Min mor vokste opp i et hjem hvor religion var en meget
viktig del av dagliglivet.
Hennes mor var predikant...min familie er pinsevenner.
Min mor vokste opp sammen med en annen familie som delte
den samme tro
og de hadde mye sossial omgang.
Hennes bardomsvenn het Junior, det var iallefall det de kalte han.
For omtrent 7 år siden døde Junior av hjerteslag.
Hennes mor var veldig religiøs og de gikk regelmessig i kirken.
Da junior ble eldre vendte han ryggen til kirken...
det var ikke det at han ikke trodde, at han døde,
han ville bare ikke vere med lenger.
Da han fikk hjerteslag, døde han.
På sykehuset ble det gjort mange forsøk på å vekke han,
til sist greide de det, men ikke før han hadde opplevet
noe alldeles forferdelig.
Han fortalte min mor at han så sin ånd gå ut av kroppen,
og plutselig grep noe sort tak i hans sjel.
Plutselig sto han på toppen av et fjell.
Det var mørk og veldig varmt rundt han.
Rett over han var det et annet fjell, og på begge sider av
han var det fjell,
midt mellom disse fjellene var det et stort hull som det kom
flammer opp av.
Han sa, alt jeg kunne høre var de fryktelige, grusomme og
skremmende skrikene til millioner av mennesker.
Han hadde aldri hørt noe så grusomt og skremmende i hele sitt liv.
Da han så gjennom flammene og på fjellene, var alt han kunne se,
hundrevis på hundrevis av mennesker som sto rundt,
de hylte og skrek.
Han så gammle, middelaldrende, og veldig unge...tenåringer.
plutselig forsto han at disse menneskene var akurat som han,
de hadde netopp død og sto ved Helvetes port.
Så plutselig kom disse sorte tingene opp og ut av flammene og
han så at de fløy bort til menneskene som sto på fjellet og
puffet dem inn i flammene, en etter en.
Han ble hysterisk og falt på sine knær og gråt og ropte til Gud,
"vær så snill og tilgi meg, hva har jeg gjort?
Da var det noe som rørte ved hans skulder og han trodde det
var en av de disse tingene som skulle puffe han ned i flammene.
Da snakket en røst til han og sa, "det er ikke din tur enda".
Plutselig følte han en voldsom smerte i brystet og han så
et skarpt lys.
Han åpnet øynene og skjønte at legene hadde greid og bringe
han tilbake til livet.
Han ble så lettet, det finnes ikke ord som kan beskrive
hvordan det føltes og bli tatt bort fra dette fryktelige stedet.
Han fortalte min mor dette, dagen etter at det skjedde.
Verken han eller jeg kan beskrive den smerte og pine disse
menneskene hadde.
Han var heldig, de var det ikke.
Junior fikk en ny sjanse.
Han fikk et glimt av Helvete, som ikke mange kjenner,
og dette har forandret hans liv for alltid.
Han fortalte min mor at han ville bli frelst og leve et
liv som det var ment han skulle gjøre.
Omtrent 3 år senere, lå Junior døende på sykehuset av kreft.
Min mor besøkte han den siste dagen.
Hun spurte om han hadde bed og var klar til og dra.
Han var veldig svak og kunne nesten ikke snakke,
men han greide og nikke og si ja, det kan du være sikker på!
Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"
Les Romerbrevet kap. 10, vers 9 og 10.