Dette å dø, gå inn i en ukjent evighet og stilles fram for Gud som den evige dommer, blir da i alminnelighet levende for den enkelte.
En oktoberaften ble jeg syk, og jeg forsto godt at dette kunne bli min livskveld. Jeg begynte å lese Fadervår for derved å sikre meg og slippe å gå fortapt. men etter en stund var jeg bevisstløs
og var bevisstløs i åtte dager.
Legen sa til far og mor at det ikke var noen sjanse for at jeg kunne leve. Da var det alvor i hjemmet som det alltid blir når døden kommer. Den kommer snart til hytten, snart til kongens borg.
Det går an å leve og slenge gjennom livet, men å stå foran evigheten med en ufrelst sjel, det er så alvorlig at en forstår det ikke før en opplever det.

Den lønn som synden gir er døden.
Sykdommen tiltok, og de forsto nok det hjemme at det snart ville være slutt. Det var da noen som stod ved min seng, og jeg hørte det de sa : Nå dør han."
Jeg strakte ut mine ben, og idet de sa jeg var død, så jeg Satan kom for å hente meg.
Jeg så Satan og hans engler, og den atmosfære som fulgte med ham og hans følge var noe ganske forskrekkelig. Det kan i det hele tatt ikke beskrives med ord hva en får føle og kjenne ved en slik opplevelse.
I sin hånd hadde Satan en gloende lenke og min ånd ble festet til den i det samme den forlot legemet. Jeg skulle da føres ut av mitt jordiske hjem, til evig fortapelse, ble det sagt av de andre ånder. Da ropte jeg med all kraft : Hvis det ikke er en sterkere makt som vil redde meg, går jeg evig fortapt.

Satan og hans følge dro nå avsted med meg og med ett revnet jorden. Jeg så en port som åpnet seg, og der holdt onde engler vakt. Det som da gjennomstrømmet meg av smerte var den største kval som et menneske kan oppleve. Jeg bebreidet meg for min tåpelighet å være så dum og forkaste den eneste redning som er gitt til menneskenes frelse : Guds enbårne Sønn, som kom til jorden for å gjøre syndere salige.

De onde makter hånflirte av meg i stor forakt,
O, evighet, O, evighet,
sjel. hvor skal du bo i evighet?
Innenfor porten hørte jeg en eneste sus av stemmer som ropte hjerteskjærende Evig for sent! Evig for sent!
Du som leser disse linjer, la ikke noen få innbille deg at det ikke er noen evig fortapelse.

Med ett fikk jeg se langt borte noe hvitt, og da det i voldsom hastighet kom nærmere, viste det seg å være en rytter på en hvit hest.
Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest og en som satt på den heter trofast og sanndru. Åp.9 : 11-14
Da rytteren nærmet seg, bevet Satan av redsel. Den hvite hest hadde et bånd av gull om manken, og dette var så langt at det rakk helt ned til meg der jeg var fastbundet. I den nederste enden var det et håndtak og rytteren ba meg ta fatt i det.
I det samme min hånd tok fatt i håndtaket, smalt alle Satans lenker og jeg var fri. Satan og hans engler flyktet i stor redsel for mannen på hesten idet han steg ned og tok meg opp med stor ømhet og kjærlighet.
Han satte meg opp på sin hest, steg selv opp, og så bar det oppover gjennom lysregionene. Det åpnet seg porter av edelsten og gull, og det var så betagende at jeg kjente all himmel-luften. Da jeg kom inn i den himmelske sal, ble jeg mottatt av himmelske vesener med englesang og jubel.
Her er ikke ord i vårt språk sterke nok. Selv de som har kunnet finne de beste uttrykk i det norske språk vil forstå at det kan ikke uttrykkes i ord. Det eneste jeg synes ikke var som det skulle være var at alle mine ikke var der.
Jeg tenkte på far, mor, søster og bror. Jeg ser mannen på den hvite hest samtaler med to andre guddoms personer, og så kommer han bort til meg og setter et hvitt stempel på min panne.

Etter dette slo jeg mine øyne opp i mitt hjem på jorden og begynte å prate med de som var hos meg.

Av Sigurd Bratlien
Kilde : Bladet "Vekteren" nr.5, 1994

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"