Det er ikke lett og tale om Helvete.
Men budskapet er seriøst og Helvete like virkelig som jordkloden du bor på.
Jeg kan ikke få advart nok om den skjebne som venter de som ikke omvender seg
og tar imot Jesus Kristus som sin frelser.
Helvete er mye verre enn hva et menneske kan forestille seg.

En lege forteller om en pasient som nesten døde
Fra boken, "Beyond Death's Door" av Maurice Rawlings, M.D.

"Flere og flere av mine pasienter som har kommet seg etter alvorlige sykdommer forteller meg at det er et liv etter døden. Det er en Himmel og et Helvete. Jeg tenkte alltid på døden som en smertefri tistand. Jeg var helt sikker på det.Men jeg ble tvunget til og revurdere min overbevisning, og det jeg fant ut var følgende. Jeg fant ut at det ikke er trygt og dø!

Vendepunktet for meg kom da jeg utførte noe vi kaller en "stress test" på en pasient. Vi gjør dette for og oppdage smerter i brystet hos pasienter som forteller de har det. I denne testen lot vi pasienten gå på en tredemølle som vi sakte økte farten på til jogging og så til løping. Hele tiden har han måleaparater festet til seg. På denne måten kan vi finne ut om det er noe i veien med pasientens hjerte.

Pasienten var en hvit mann på 48 år, og jobbet som postbud.
Han var mørk, gjenomsnittlig høy og hadde et vennlig vesen.

Uheldigvis, representerte denne mannen den type sjeldne mennesker som marskinen ikke bare slo fult ut på, men hjertet stoppet helt og mannen falt livløs om på gulvet.
Jeg la øret mot hjertet, men hørte ingen hjerteslag. Samtidlig følte jeg etter puls, men fant ingene. Han trakk pusten et par ganger så stoppet han helt og puste. Han hadde noen krampetrekkninger, og begynte og bli blå.

Det var 6 andre doktorer som jobbet på samme klinikk, men det var sent på ettermiddagen Så de på kveldsvakt til andre sykehus. Bare sykepleire var på jobb. Men de visste hva de skulle gjøre og deres innsats var beundringsverdig.

Mens jeg begynte med hjertemassage, ga en sykepleier munn til munn. En annen fant frem en oksigenmaske. En annen pleier gjorde klart pacemaker utstyret. Dessverre ville ikke hjertet gå av seg selv. Så det ble nødvendig og koble til pacemaker for og øke hjerteslagene fra 35 til 80 eller 100 slag pr. min.

Pasienten begynte og komme seg, men hver gang jeg sluttet med hjertemassasjen for og strekte meg ut etter instrumentene mine, mistet pasienten på ny bevistheten, han rullet med øynene, sluttet og puste og døde på nytt igjen.

Hver gang dette hendte skrek pasienten : Jeg er i Helvete!
Han var vettskremt og trygglet meg om og hjelpe han.
Jeg var også vettskremt, ja hele denne episoden gjorde meg livredd.
Skremmende nok til at jeg skrev denne boken.

Han ba meg instendig om og : 'Ikke stoppe!'
Dette fant jeg merkelig for det første de fleste sier når de kommer til seg selv er :
Ta hendene bort fra brystkassen min; det gjør vondt!"
Jeg er en stor og kraftig kar, og noen ganger kan min metode føre til at det brekker noen ribbein.
Men denne passienten sa : "Ikke stopp!"

Så la jeg merke til et faretruende uttrykk i hans ansikt.
Han så vettskremt ut, verre enn jeg noen gang har erfart ved dødsfall!
Pasienten hadde noen groteske grimaser som uttrykte ren skrekk!
Pupillene stivnet, han stirret og skalv - han så ut som om hans hår skulle falle av.
Så hendte enda noe merkelig. Han sa :
- "Forstår du ikke? Jeg er i Helvete.
Hver gang du stopper, går jeg tilbake til Helvete!
La meg ikke gå tilbake til Helvete!"

Jeg er vant med pasienter under følelsesmessige stress så jeg avviste hans beklagelser og ba han holde sitt Helvete for seg selv. Jeg husker jeg sa : "Jeg er opptatt. Forstyrr meg ikke med ditt Helvete før jeg har på plassert denne pacemakeren riktig."

Men mannen mente alvor, og det gikk plutselig opp for meg at han befant seg i store vansker.
Han hadde en slik panikke som jeg aldri har sett før.
Jeg begynte og jobbe febrilsk.
Ved dette tidspunktet hadde pasienten opplevd klinisk død en 3 - 4 ganger, dvs. uten puls, pust og hjerteslag.

Etter flere dødsopplevelser spurte han meg :
- Hvordan kommer jeg meg bort fra Helvetee?
- Jeg tror du må følge prinsippet fra sønddagsskolen, svarte jeg,
så jeg tror du må be Jesus Kristus om og frelse deg.
- Jeg vet ikke hvordan, sa han - be for meeg.
- Be for han! Aldri, tenkte jeg.
- Jeg er doktor og ikke predikant, svarte jeg.
- Be for meg! Gjentok han.

Jeg hadde ikke noe valg, det var hans siste ønske.
Så jeg ba han gjenta mine ord.
Der på gulvet, mens jeg jobbet. Sa jeg en meget enkel bønn, jeg visste ikke hvordan man skulle be. Jeg sa :

Herre Jesus, jeg ber deg om og holde meg ut av Helvete.
Tigi meg mine synder.
Jeg gir mitt liv til deg. Om jeg dør, ønsker jeg og komme til Himmelen.
Om jeg lever, skal jeg tjene deg for alltid.

Pasientens tilstand ble til slutt stabil, og vi fikk sent han til sykehuset.
Jeg dro hjem og tørket støvet av Bibelen, jeg måtte finne ut hvordan Helvete egentlig var. Jeg har behandlet døden rutinemessig i min jobb, på en medisinsk måte var jeg overbevist at det ikke var noe mer etter døden. Men nå var jeg overbevist om at det var noe i dette med "liv etter døden" alikevel.

Alt jeg hadde trodd måtte revurderes.
Jeg trengte og vite mer. Det var som og finne en brikke i et pusslespill som forteller sannheten i skriften. Jeg oppdaget at Bibelen var noe mer enn en historiebok. Det viste seg at hvert ord var sant. Jeg besluttet og studere dette nøye.

Mannen beholdt troen og er nå en brennende Kristen.
Før denne hendelsen gikk han i kirken bare sporadisk. Selv om han er for beskjeden til og tale i en forsamling, holder han på med og vittne om Jesus Kristus til enkeltmennesker.

All ære til Gud!