Vinteren 1887 - 1888 jobbet han i en kullgruve.
Stedet han jobbet på virket farlig, så han rapportete dette til en av vaktene som undersøkte stedet. Vakten fastslo stedet som trygt og sendte han tilbake i arbeid. Lenox hadde ikke jobbet lenge før taket raste sammen og han lå begravet under steinmassene i to timer.

Da han ikke dukket opp til middag, begynte de og lete etter han, og da de fant han så det ut som om livet rant ut. Han ble ført ut av gruven og undersøkt av fengselslegen som erklærte han død. De bar han til sykehuset, hvor de vaket og kledde han og gjorde han klar til sin begravelse. Kappelanen ble tilkalt og et par medfanger fikk beskjed og og legge la han i en kiste. Den ene fangen tok tak ved hodet og den andre i føttene, halveis over rommet snubblet den ene fangen og mistet grepet. Den døde dunket hode i gulvet, og til deres forbløffelse hørte de et stønn fra liket og han åpnet øynene.

De sendte bud på legen som ankom ca. 30 minutter senere,
den døde hadde spurt om et glass med vann og var i ferd med og drikke da legen kom.
Kisten og lokklærne ble fjernet og legen undersøkte han på nytt. De fant at han hadde brukket benet på to steder men eller uten men. Han ble på sykehuset i 6 måneder og ble så sendt tilbake på jobb igjen.

Senere fortalte Lenox hva han opplevde mens han var død.

DETTE ER HISTORIEN :
Han var en ung mann i 30 årene. Han var en kriminell på tross av at han hadde en meget god utdannelse og av natur veldig inteligent.

Han sa : " Jeg hadde følelsen hele den dagen at noe fryktelig ville skje. Jeg var så urolig over dette at jeg gikk til sjefen Mr. Grason, og ba han om og undersøke stedet jeg jobbet. Han undersøkte grunven, men beordret meg tilbake igjen. Jeg begynte og grave og etter en times tid var jeg kommet ganske dypt. Plutselig var det som om en stor jerndør åpnet seg og jeg gikk inn gjennom den. Jeg tenkte at jeg var død og var kommet til en annen verden. Jeg så ingen, eller hørte noen lyd av noe slag. Av en eller annen grunn begynte jeg og bevege meg bort fra døren og etter og ha reist et stykke kom jeg til en bredden av en bred elv. Det var verken mørkt eller lyst der. Det var omtrent som en lys stjernenatt.
Jeg hadde ikke oppholdt meg lenge ved elvebredden før jeg hørte lyden av årer i vannet. Ganske snart dukket en båt med en person i opp der jeg sto.

"Det hele var uvirkelig. Han kikket på meg en stund, så sa han at han hadde kommet for og hente meg, og ba meg om og sette meg i båten og ro over til den andre siden.
Jeg adlød. Det ble ikke sagt et ord, men jeg ønsket og spørre hvem han var, og hvor jeg var. Men det virket som om tungen satt fast i ganen. Jeg fikk ikke frem et ord. Til sist var vi på den andre bredden. Jeg gikk ut av båten og båtmanne forsvant ut av syne.

"Jeg var helt alene, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg kikket meg rundt og fikk se to veier som gikk gjennom en mørk dal. Den ene var en bred vei og så ut som om den var godt brukt. Den andre var en smal sti som gikk i den andre rettningen. Av instinkt fulgte jeg den brede veien. Jeg hadde ikke gått langt før det virket som om det ble enda mørkere. Av og til så jeg et lysglimt langt borte og på den måten navigerte jeg min reisen.

"Rett etterpå møtte jeg et vesen det er helt umulig for meg og beskrive. Jeg kan bare gi en vag beskrivelse av dette reddselsfulle vesen. Han minnet om en mann på en måte, men var mye større enn et menneske. Han var kanskje 5 meter høy og hadde store vinger på ryggen. Han var like sort som kullet jeg hadde gravd, og helt naken. Han hadde et spyd i hånden, som kanskje var 7 - 8 meter langt. Øynene lyste flammekuler. Tennene var hvite som perler og minst en tomme lang. Nesen, om man kan kalle det nese, var veldig stor, bred og flat. Håret var bustete, tungt og langt. Det hang nedover hans kraftige skuldre. Hans røst var mer som brølet fra en løve og mer grusomt enn noe anet jeg kan huske.

"Det var under et av lysglimtene at jeg fikk øye på han. Jeg skalv som et aspeløv av synet. Han hadde spydet løfte som om han var klar til og kaste det på meg. Plutselig stoppet jeg. Med en fryktelig stemme hørte jeg han si at jeg skulle følge han; for han var sendt for og lede meg på min reise. Jeg fulgte etter. Hva ellers kunne jeg gjøre? Etter og ha gått et stykke, dukket et stort fjell opp. Det så ut som om fjellet var loddrett, som det var kuttet i to med en kniv og den andre delen var fjernet. På den lodrette veggen sto ordene,
'Dette er Helvete.'

Min guide gikk bort til veggen og slo med spydet tre ganger på det,
det ga en høy lyd da han slo. En massiv dør åpnet seg og vi gikk inn. Jeg ble så ledet gjennom noe som liknet en passasje gjennom fjellet.

En stund reiste vi gjennom noe som minnet om Egypts mørke. Jeg hørte de tunge skrittene til min guide og var tvunget til og følge han. Hele veien kunne jeg høre dype stønn, som om noen lå for døden. Senere forsvant disse stønnene og på avstand hørte jeg gråt etter vann, vann, vann.
Vi kom nå til en annen port, og da vi passerte den, hørte jeg millioner av røster i det fjerne som ropte og skrek vann, vann.
Plutselig åpnet en annen stor port seg, ved et bank av min guide, og jeg oppdaget at vi hadde gått gjennom fjellet, og nå lå en vidstrakt flate foran meg. Her forlot min guide meg for og lede andre sjeler I samme rettning.

Jeg befant meg i dette åpne landskapet en stund, så kom et vesen som likned det første til meg. I stede for et spyd, hadde han et stort sverd i hånden. Han kom for og fortelle meg min fremtidige dom. Han talte med en røst som fylte min sjel med skrekk. 'Du er i Helvete,' sa han; 'for alt håp ble borte da du gikk gjennom fjellet og hit ned, på avstand hørtes stønn og skrik fra fortape sjeler, som skrek etter vann til og styrke sin tørre tunge med. Langs den passasjen er en dør som går inn til Ildsjøen. Dette vil snart bli din dom.

Før du blir ledet til dette stede av tortur, for så aldri og vende tilbake - det er intet håp for de som kommer hit - skal du tillates og oppholde deg på dette åpne sted, som er forbeholdt alle de fortapte så de kan se hva de kunne ha fått i stede for all den lidelse de nå må lide.'

"Med det ble jeg overlatt til meg selv.
Jeg vet ikke om det var på grunn av den utrolige frykten jeg hadde etter alt jeg hadde opplevd, men nå ble jeg helt apatisk. En overveldende sløvhet fylte hele meg. All min styrke forsvant. Mine ben nektet og bære meg. Og jeg sank sammen i håpløshet. Døsigheten tok nå overhånd. Halvt våken, halvt i søvn, det virket som en drøm.

Høyt over meg, på lang avstand, så jeg den vakkre byen som man kan lese om i Bibelen. Å hvor uenderlig skjønn den var med vegger av jasper. Som strakte seg ut i det fjerne, Jeg så mange plan dekket med skjønne blomster. Jeg så også livets elv og glasshavet som Bibelen beskriver. Det var talløse engler som gikk inn og ut og gjennom gatene i byen. Syngende, de sang så vakkre sanger. Blant dem så jeg min kjære gammle mor, som døde for noen år siden med et sønderknust hjerte på grunn av meg. Hun så mot meg og det virket som om hun vinket meg til seg, men jeg kunne ikke røre meg. Det var som om det lå en tung vekt på meg, som holdt meg nede. Så kom en mild vind med duften av de vakkre blomstene til meg, og jeg kunne høre mer enn noen gang, englenes vakkre sang, og jeg sa, 'Å tenk om jeg kunne ha vært en av dem.'

"Som jeg drakk av denne kopp med intense lykke, ble den plutselig slått bort fra mine lepper.
Jeg ble revet ut av min slummring. Jeg ble revet bort fra dette lykkelige drømmeland av et mørkt vesen, som sa det ikke var tid for og tenke over min tidligere karriære. Han ba meg følge ham. Jeg gikk tilbake samme vei jeg kom, gjennom den mørke passasjen, jeg fulgte min guide en stund, til vi kom til en dør i passasjen, den åpnet seg, vi gikk inn der og gjennom en annen dør og under oss så jeg Ildsjøen.

"Like foran meg, så langt jeg kunne se, var det en sjø av flammer fylt til randen.
Store ildluer rullet seg over hverandre, og enorme bølger av ild slo mot hverandre og flammetunger kastet seg høyt I luften som havets bølger under en storm. Jeg så mennesker som ble kastet opp og ned av bølgene og trukket ned i dypet av disse grusomme bølger av flammer.
Da de var på toppen av disse grusomme bølger. Kun man høre forbannelser og appeller til den eneste Gud, og deres hjerteskjærende skrik etter vann.

Dette var de fortaptes region, og flammen kastet ekko sammen med klageskrikene fra disse fortapte sjeler.

"Så ble mine øyne vendt mot døren jeg neopp hadde kommet inn, og jeg leste disse fryktelige ord :
DETTE ER DOMMEN; Evigheten tar aldri slutt.

' Med et begynte jorden og gi etter under føttene mine, og jeg merket jeg begynte og synke ned i Ildsjøen. Og en utrolig tørst og behov for vann kom over meg. Da slo jeg øynene opp i fengselssykehuset.

Jeg har ikke fortalt dette til noen før, jeg var redd de ville sende meg på galehuset. Jeg opplevde alt dette og jeg er glad jeg er i live, og jeg vet det er et Helvete og en Himmel. Et ekte gammeldags helvete, av det slaget Bibelen forteller om. Og en ting er sikkert, Jeg drar aldri til dette steded igjen.

"Med en gang jeg slo opp øynene I fengselssykehuset, ga jeg mitt hjerte til Gud, og jeg skal leve og dø som en kristen. De grusomheter jeg opplevde i Helvete vil aldri bli visket ut fra mitt minne. Heller ikke den skjønnhet jeg så av Himmelen, jeg kommer til og møte min kjære gamle mor etter hvert. Vi vil få tillatelse til og sitte ved den vakkre elven, og vandre sammen englene gjennom Himmelens plan, over sletter og åser dekket av vakkre blomster, mend en skjønnhet så stor og ubeskrivelig som ingen kan tenke seg; mens vil lytter til de frelste sjelers vakkre sang - alt dette er mer enn nokk til at jeg vil leve mitt liv som en kristen her på jorden, selv om jeg må forsake mange lyster og begjær som jeg hadde før jeg kom i fengsel. Jeg har avsluttet min forbryterbane, og jeg skal ta kontakt med gode mennesker når jeg blir løslatt."

Slik slutter vitnesbyrdet til George Lennox.
May Gud velsigne dette budskapet slik at det kan vekke mange fortapte sjeler.

Oh, kjære leser Det finnes et brennende Helvete
Det står opp til deg om du vil unfly dette forferdelige sted.

EVIG PINE BLIR DIN SKJEBNE OM DU IKKE OMVENDER DEG
OG TAR I MOT JESUS KRISTUS SOM DIN FRELSER.
DEN STØRSTE SYND ET MENNESKE KAN BEGÅ ER OG FORNEKTE
GUDS SØNN, JESUS KRISTUS.

BE JESUS OM OG TILGI ALLE DINE SYNDER,
INNVITER HAN I DITT HJERTE,
BE HAN OM OG KOMME INN I DITT LIV
OG DU VIL MOTTA EVIG FRELSE.

VENT IKKE! GJØR DET NÅ!
DET STÅR OM DITT LIV, DIN SKJEBNE I ALL EVIGHET.
DET TAR ALDRI SLUTT!

All ære til Gud!