Olga 19 - år ble ført til Helvetes inngang



Dette vitnesbyrdet er så kraftig, at vi fikk tårer i øynene da vi leste det.
Det er så virkelig. Les dette under bønn, kjære sjeler.
September 1996.

Olga blir ført til Helvetes inngang
Fred være med deg, kjære brødre og søstre :
Like før jeg kom hit hadde jeg en åpenbaring. Herren sa at denne kirken venter på og bli pisket.
Jeg vet ikke hvorfor denne kirken venter på det.

Før jeg forteller mitt vittnesbyrd, vil jeg lese fra Sefanja 1:14-18
Nær er Herrens dag, den store.
Den er nær og kommer med stor hast.
Hør! Det er Herrens dag!
Full av angst skriker da kjempen.
En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel,
en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm,
en dag med skyer og skodde,
en dag med basunklang og hærskrik mot de befestede byer og de høye murtinder.
Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde,
fordi de har syndet mot Herren.
Deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.
Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag.
Ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
For han vil gjøre ende, ja, brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.

Jeg ber deg om og lese dette for dine barn når du kommer hjem.
Jeg leser dette fordi Herren ba meg om og gjøre det når jeg vitnet.

Min bakgrunn.
Jeg kommer fra en kristen familie. Jeg har bodd i USA i 2 år. Men jeg ble frafallen etter at jeg kom til Amerika. I Russland gikk jeg i en god menighet som trodde på masse bønn. Det var et annerledes liv, men friheten i Amerika fristet meg til fall. I starten kunne du ikke merke at jeg var en frafallen, men etter hver ble det mer og mer synlig.
Jeg følte meg som en frafallen, men jeg gikk til kirken alikevel.
Jeg sang og ba i kirken, men jeg følte meg så tom.

Mennesker spurte meg, "hvorfor er du så tom?" Senere, litt etter litt, ledet satan meg til steder hvor det var lett og glemme Gud, så ble jeg en frafallen. Jeg bare sluttet og be og gå til kirken. Det ble enda verra da, brødre og søstre i menigheten antastet meg mye. Dette førte til at jeg falt totalt.

Jeg er nå bare 19 år. Og for fem uker siden kalte Herren meg tilbake. Men det sier jeg deg, ikke alle vil få den nåde som Herren viste meg. Noen mennesker prøver og motta en åenbaring fra Herren ved og be mye. Men jeg ba over hode ikke og jeg fornektet Herren to ganger. Andre mennesker som har fornektet Herren, har vært i Helvete lenge nå, fordi Herren tok Den Hellige Ånd fra dem. De fornektet Ham, eller klaget på Ham.

La meg fortelle hvordan jeg fornektet Gud to ganger. De gangene jeg ble antastet av kristne, sa jeg, "Herre, om du er rettferdig, la disse menneskene falle tre ganger mer enn hva jeg har gjort.
Dette holdt jeg på med lenge.
En gang på på et bønnemøte, talte Den Hellige Ånd til meg, "Om du fortsetter med dette vil Herren ta Den Hellige Ånd fra Deg". Da møtet var slutt kom en bror til meg og sa, "kanskj satan ikke vil ta imot deg heller, du er så ond". Dette ga meg mye smerte. Ja, jeg var en frafallen, men hvordan kunne en kristen si slikt til meg? Jeg gikk hjem og gråt. Jeg sa, Herren, ta Den Hellige Ånd fra meg".

Jeg forsto ikke hva jeg sa, for hadde han tatt Den Hellige Ånd i fra meg, vill jeg gått fortapt for alltid. Satan ville tatt min sjel og knust min kropp øyeblikkelig. Mine kjære venner, Om du har Den Hellige Ånd, så fortstå hvor dyrebar og verdigfull Han er. Han er en stor gave.
Når Jesus kommer for og hente sin brud, vil Den Hellige Ånd løfte deg opp i skyene. Men jeg tate mot Gud og sa, "ta Den Hellige Ånd bort fra meg". Mitt hjerte var blitt veldig hardt og jeg ville ikke tilgi. Jeg begynte og hate mine brødre og søstre. Jeg så på alle som onde. Jeg så ikke deres sanne jeg, fordi jeg ikke så mitt eget onde hjerte og hvor hard mitt hjerte var blitt. Jeg verken ba eller leste Bibelen på lenge. Tidliger ville jeg ligget på mine knær i bønn til Herren, men etter dette ga jeg opp.
Det føltes som om noe var galt hos meg, men jeg sa, "det er det samme for meg hva som skjer". Min mor og far fortalte meg, "bry deg ikke om menneskene. bare gå til kirken." men jeg greide ikke og ydmyke meg.

Hvordan besøket til Helvete startet
En dag fikk jeg besøk av en søster. Hun forsøkte alltid og oppmuntre meg i troen. Hun kom i ett tiden og vi pratet en stunde. Se ikke på alle andre, sa hun. Gå til kirken og be." Jeg ville ikke og argumenterte mot henne. Så begynte vi og diskutere hvorfor jeg var så dømmende : Pastoren er ikke bra. Den broderen og søsteren er ikke bra osv. Til slutt sa hun : Jeg drar nå men du er velkommen til dåp i morgen. Jeg sa at jeg ikke ville komme, men hun sa : Jo, la oss gå, men jeg ville ikke. Jeg fulgte henne til bilen og vi sa adjø. Da jeg kom inn i huset igjen tenkte jeg at jeg tar ett glass vann og så legger jeg meg. Jeg gikk på kjøkkenet og begynte skjenke meg et glass vann da jeg hørte noen banke på døren. Jeg tenkte det var søsteren som hadde glemt noe så jeg åpnet døren på en nonsjalant måte uten og se etter hvem det var. Da fikk jeg se at det var en mann som sto der, det var ingen jordisk mann. Han var like høy som inngangen til en kirkebyggning. Han fylte hele døren. Han var meget høy og vakker. Og ansiktet, jeg har aldri sett et slikt ansikt før!

Slik vil jeg beskrive han : Han var ung, høy og hans ansikt skinnte.
Lyset var så skarpt at jeg ble blendet da jeg så på han.
Jeg så på han en gang til men ble blendet av hans lys. Det strålte fra han. Jeg så på hans ansikt igjen og kunne se han liknet en mann. Han hadde på seg en veldig lang hvit kappe. Jeg så ikke føttene, bare henden. Kappen var fester rundt hans hals. Jeg så ikke hans hår. Lyset skinnte på hans skuldre. Kappen hadde en hvitfarve du aldri har sett på jorden før. Henden var myke og hvite. Han kom inn og sa, "fred være med deg", jeg greide ikke og si noen ting. Jeg bare stirret. Dette var ingen visjon, det var virkelig. Jeg var veldig redd. Jeg hadde aldri opplevd noe liknende før.

Han sa : "sjel, dette er din siste levedag på jorden".
Jeg kan forsikkre deg, når du hører denne røsten, da vil du ikke dø. Kanskje mange av dere har spurt om og få dø; du ønsker og dø, men når du hører denne røsten, vil du slett ikke dø. Plutselig innser du at du ikke har levd ditt liv med Gud. Da han sa dette begynte jeg og bønnfalle ham. Jeg vil ikke dø, jeg er bare 19 år." Men jeg hadde hørt ordene så jeg tenkte, nå er alt over for meg. Jeg har ikke flere sjanser til og omvende meg. Jeg ba for mitt liv, men han sa, "Nei. Kom og se hvor du skal".

Sjelen forlater kroppen.
Plutselig så jeg alt gikk rundt. Jeg så ikke huset mitt mer. Det var som om jeg rullet i et stort mørke. Jeg så ingen tunell, mens jeg rullet, var det som om årene passerte. Jeg så ingen ting. Plutselig befant jeg meg på en vei.

Den brede vei
Slik vil jeg beskrive den brede vei : Da jeg sto på veien sammen med engelen, var den meget vakker. Jeg ble overveldet av blomstene. Jeg kjente ikke navnene på dem. Jeg har aldri sett slike blomster på jorden. Alle blomstene hadde sin egen duft og de var så vakkre. Jeg viet dem en så stor oppmerksomhet at jeg glemte og se etter om engelen fortsatt var der. Jeg verken så på han eller følte noen trang til og tale med ham på grunn av alle blomstene. De hypnotiserte meg med all sin skjønnhet. De var full av aroma og luften var så fin. Jeg nøt dette.

Vi begynte og gå og engelen var stille. Vi gikk tause slik en lang stund. Langs veien var det blomster over alt, det virket som om veien var veldig lang. Som vi vandret begynte det og dukke opp mennesker rundt oss, som gikk I samme rettning som oss. Da jeg kom nærmere, Kjente jeg igjen menigheten min og ungdomsgruppen, også mange eldre mennesker.

Brødre og søstre! Jeg så andre mennesker som jeg vil huske så lenge jeg lever. Om jeg treffer dem i dette livet, vil jeg fortelle dem at jeg møtte dem på denne veien. Jeg spurte dem, "hvor skal dere, hva er I enden av veien?" Selv om de fortsatt lever på jorden, lever de i synd og vandrer på denne veien.

Mens vi vandret så jeg mange mennesker: Russere som meg; troende som kjente Gud. Jeg la merke til en pastor som leste Bibelen kapittel for kapittel, vers for vers. Mennesker vandret på veien i grupper mens de pratet sammen. Interesant, tenkte jeg; han leser Bibelen, men ingen av dem lytter. De bryr seg ikke. Han leste og leste. Han stoppet ikke. Jeg tenkte, 'det er bra at han leser Bibelen'.

Jeg så mange kjente og ukjente mennesker. Da vi kom til et viss punkt på veien, ble all min oppmerksomhet viet til enden av veien. (Selv I starten hadde jeg merket at noe var galt, for jeg hadde sett røyk stige opp i enden av den) Nå så jeg sort røyk. Jeg hørte spraking og stemmer som ropte og skrek om nåde. Brødre og søstre jeg kan ikke beskrive disse røstene. Ja selv i dag, hører jeg dem og deres gråt. Jeg kunne høre sprakingen. Det var en utrolig sterk varme. Jeg var veldig langt unna, men jeg hørte sprakingen klart og tydelig etter hvert som jeg Kom nærmere, og til slutt ved veis ende.

Denne røyken brente min kropp. Det var ikke flammer, bare røyk.
Jeg er 19 år og jeg sto ved Helvetes inngang I 3 timer.
Selv nå, en måned senere, føler jeg mye smerten, selv om jeg har mindre smerte nå.

Da jeg kom hit i dag sa Herren til meg at denne kirken venter på og bli pisket. Å brødre og søstre og dere unge: dere er så unge og vakre. Frykt for Guds pisk! Jeg ble ikke slått av pisken, men jeg sto I 3 timer ved inngangen til Helvete og røyken dekket min kropp. Selv i dag er det vanskelig og sove eller og sitte, på grunn av all smerten. Jeg føler meg bedre nå, men når Herren rører deg med en pisk, er du maktesløs?

Dere som har små barn, det er bedre og gi sitt liv frivillig til Gud. Herren sier : du venter på og bli pisket. Det betyr at du ikke lever riktig i følge Guds ord. Frykt Herren! Jeg er redd! Selv nå har jeg mange smerter. Jeg kan ikke klemme kroppen min, eller håndhilse skikkelig, Fordi kroppen min ble brent.

Da jeg kom til denne kanten, slo jeg armene rundt meg. Jeg trodde jeg ikke ville greie og holde ut på grunn av smerten. Da engelen så hvordan røyken brente meg, kom han bort til meg og la hånden på skulderen min. Med det samme fikk jeg en normal kropstempratur.
I det samme snudde jeg meg fort rundt og kikket tilbake på veien, jeg sto med ryggen til Helvetes dal. Da dukket det opp 2 personer.

Jesus og satan kommer
Jeg vet ikke om dere har sett Jesus Kristus, men jeg vil beskrive Ham slik jeg så Jesus og slik jeg så satan.
Først vil jeg beskrive satan: Han var ikke så høy, men veldig fet. Kroppen hans var dekket med korte sorte hår. Han hadde lange fingre. Hele han var dekket med hår. Han var meget skremmende. Ansiktet så ondt ut. Han så ut som om han hele tiden ville gjøre noe ondt. Han hadde ingen tennere, bare gummer. Han hadde en veldig stor munn og øynene satt så langt inn i hodet at du ikke så dem. Da jeg fikk se øynene, så de ut som katteøyne, full av ondskap. Jeg la ikke merke til føttene hans. Jeg vet han er skremmende og han er oppmerksom på meg. Jeg ville ikke se på han for han var så skremmende.
Jeg snudde meg til den andre personen.
Jeg visste ikke at dette var Jesus, Jeg hadde ikke styrke til og se Han i ansiktet. Jeg var ikke verdig til det.
Han er lys. Lyset på jorden er ingen ting sammenliknet men Ham. Han er mye lysere. Da jeg så på Ham var han bare lys. Han blendet meg. Han er det TOTALE lys!
Jeg forsøkte og se på Ham. Han hadde en lang kappe på seg. Jeg så ikke føttene. Kappen Hans var annerledes en den englene hadde. Jesus' kappe skinte som skiftende farver i et speil, mens engelens var helt hvite. Jeg følte meg ikke verdig til og se på Hans ansikt. Jeg lurte på : Hvem er dette? da jeg så Hans hender, så jeg at det var hull i dem; begge hendene hadde hull. Disse vil Han ha for alltid. Når du kommer til Himmelen, Vet jeg at Jesus vil vise deg sine hender og si, "Barn, jeg anerkjenner deg, men hvordan har du benyttet tiden på jorden?"

Jeg vet ikke søstre : Jeg ser mange ungdommer her I kveld. Jeg hadde ingen make up på meg, men jeg vet ikke hvordan det ville virket om jeg sto for Jesus med make up på. Jeg sto foran Jesus med bukser, ikke i kjole, og jeg kunne ikke se Han i ansiktet. Jeg var så skammfull. Jeg følte meg helt hjelpeløs. Jeg visste jeg hadde muligheten til og tjene Gud og jeg kunne ha levd for Gud. Da jeg innså dette sank mitt hode i skam. Jeg var så skammfull.

Jeg så på satan igjen og så mange ulike ting på hans kropp.
Du vet at Amerikanerne tar mange hull i ørene sine, noen ganger åtte?
Slik så satan ut; masse øreringer. Han hadde mange smykker, makeup og neggelakker festet på seg. Jeg hadde de samme tingene også. Jeg hadde alt du kunne tenke deg. Da jeg så dette tenkte jeg, 'Jeg greier det ikke'. Jeg kunne aldri tenke meg at satan hadde de samme tingene. Jeg var livredd fordi jeg hadde de samme tingene som han. Satan har disse tingene og jeg har flere bokser med dette hjemme. Jeg har brukt flere hundre dollar på de samme tingene som satan har.

Jeg trodde ikke Herren ville gi meg nåde på grunn av dette.
Jeg tenkte, 'min ende blir i Helvete. Jeg er verdig for Helvete.
Jeg tjente ikke Gud og satan har alle disse greiene'.
Han sto der så stolt, som om han pønsket på noe riktig ondskapsfullt. Han vandret på veien blandt menneskene. Alle på denne veien tok noe fra satan. De bare plukket ting fra han og festet det på seg selv. Jeg husker jeg tenkte at han umulig kan ha nok til alle, fordi alle ville ha så mye, men han hadde nok.

Min små søste og brødre: Hver dag tilbyr satan deg disse ting.
Han sier, "ta det. Det er ikke synd".
Men senere vil du innse at dette får stor betydning i ditt åndelige liv.
Da jeg så de plukket fra ham, ville jeg skrike, "hvordan kan dette skje?!" Jeg var livredd for at han ville se meg. Jeg så til og med noen søstre som var profeter, gå bort og plukke ting fra satan. Ja til og med disse søstre, med Åndens gaver, kjempet over disse tingene fra satan (den ene opp på den andre). Etterhvert som han kom til dem, banket han dem på skulderen og de nikket anerkjennende tilbake. Uansett, han ville bare ha deres sjeler. Jeg vet ikke hvorfor de ikke kjente han igjen.

Den smale sti
Det var så smertefullt og se dette at jeg begynte og gråte. Jeg følte slik medfølelse for alle disse menneskene. De vandret sagte til kanten av Helvete. Noen var ved starten på veien, andre var ved enden. Da jeg vandret på denne veien, la jeg ikke merke til de smale stiene som gikk fra veien. Stien var så smal at det bare var plass til en person på den. På begge sider av veien dukket det opp noe som liknet tåke. Da satan kom nær 2 søstre, vendte de seg fra han og gikk inn på den smale stien. De var 2 søstre fra en kirke i Buffalo. Da de vandret på den smale stien, ropte ungdommene på dem for og få dem tilbake, men de fortsatte vandringen på den smale veien. Den var for smal til og gå to og to. Mange som gikk videre så ikke den smale sti noe mer.

Det tok satan lang tid og dele ut alle disse fristelsene til alle menneskene. Da han kom tilbake la han merke til meg. Jeg sto på kanten til Helvete sammen to engelen og Jesus. Engelen sto nære meg med hånden på min skulder. Satan kom nære og så hardt og ondt på meg. Jeg var vettskremt da han kom til meg. Han forsøkte og klappe meg på skulderen, men han greide det ikke fordi engelen hadde sin hånd på meg. Han kom helt nære og sa stolt, "uhu, i lang tid har jeg ønsket din sjel."
Jeg begynte og gråte og sa, "Nei! Du får aldri min sjel."
Engelen var stille. Jeg skrek, "Nei! Jeg gir deg aldri min sjel!"
Satan åpnet sin munn og sa, "Guds ord sier : any kind of man's clothing on a woman is an abomination to God."

Hva kunne jeg svare når han siterte Guds ord. Jeg har hørt dette mange ganger fra eldre brødre og søstre. Men jeg hadde hørt på de andre røster på jorden som sa, "det er ikke synd. Det er ikke synd og ha adornments. Bruk bukser. Pastorens kone gjør det også. Er det ok for andre, så er det ok for deg også. Det er en søster i koret som også bruker bukser, så det er ikke synd."

Satan tibyr deg dette, men sener vil han si, "Guds Ord sier slik og slik."
Jeg kunne ikke slippe unna dette. Jeg visste jeg var fortapt. Jeg viste jeg var skyldig. På dette stedet kan man ikke si, "Jeg skal finne den pastoren som villedet meg, eller den bror og søster som villedet meg". Her og nå var det bare meg og mitt liv. Now this voice (satan) rebuked me. Jeg hadde hørt denne advarende stemmen mange ganger før, men jeg ville ikke lytte eller adlyde Guds ord. Mine foreldre ba meg mange ganger om og gjøre det som var riktig. Min far var en veldig god og snill mann. Han ba meg mange ganger om og ikke bruke make up og bukser. Han ba meg om og gå anstendig kledd når jeg gikk til kirken.

Henvendelse til ungdommen
Ungdommer jeg henvender meg til dere, Jeg ber dere om og hedre deres foreldre. Jeg vet jeg er ung, men jeg hedret ikke min mor og far. Ja, jeg respekterte dem, men jeg hedret dem ikke og Bibelen sier "hedre din mor og din far". Om du vil ha et godt liv må du hedre din far og din mor. Bibelen sier, selv om dine blir senile så skal du fortsatt hedre dem. Men brødre og søstre, våre foreldre er ikke senile, alikevel så hedrer dere dem ikke. Jeg ville gi hva som helst for og få tilbake årene da jeg ikke hedret dem. Da ville jeg vist omsorg for min mor, om jeg kunne lev om igjen. Min mor advarte meg, men jeg lyttet ikke til henne. Resten av mitt liv vil jeg angre på at jeg ikke lyttet. Da jeg hadde muligheten til og hedre mine foreldre, gjorde jeg det ikke. Istede hevet jeg min røst til dem og noen ganger skrek jeg til dem, men Bibelen sier det er synd.
Jeg ser ofte eldre brødre som taler, mens alle de unge bare sitter der. Unge menn, du trenger og frykte Herren! Om der unge brødre bare sitter der, mens eldre brødre som nesten ikke kan stå på bena, går ut og preker, da bør du være i frykt, unge brødre. Gud ber deg om og preke! Reis deg! Kom og ta Guds ord og forkynn! Når du er i faste og bønn, vil du aldri heve stemmen mot dine foreldre.

Det som hendte videre.
Da jeg sto på veien, på kanten av Helvete, trodde jeg at jeg aldri mer ville komme tilbake til jorden. Å som ilden spraket! Jeg var skjelven og redd da Satan sa dette til meg. Her sto jeg, hjelpeløs, men da jeg var på jorden var jeg stolt. Brødre og søstre, når du befinner deg her, forsvinner din stolthet. Når satan ser på deg og tårene flommer, vil du sørge over hvert minutt I ditt liv som du ikke viet til Gud. Jeg vil be dere alle om og gi deres liv til Herren. Jeg hørte det samme kallet om og gi mitt liv til Herren mange ganger, but I heard another voice crying to the Lord to always give mercy to me. It asked "give mercy", men Herren sa, "Jeg er Hellig. Det finnes intet mørke i Meg".

Åtte sjeler ble løftet ut av Helvete for og tale med Olga
Jeg sier deg, Jeg så de åtte sjene som Gud løftet ut av Helvetel. Jeg var ikke i Helvete, så legg ikke noe til og skriv ikke at jeg var I Helvete er du snill. Jeg var på kanten, Jeg var ikke i Helvete. Jeg så åtte sjeler bli løftet ut av Helvete. Disse sjelene forklarte meg hvorfor de var i Helvete.
Jeg kan fortelle deg om fire av dem, men jeg kan ikke fortelle om de andre fire.
Herren vil vise meg Dybden av Helvete. Etter det kan jeg fortelle deg om de andre fire sjelene.

Den første sjelen fra Helvete
Jeg sto der og gråt. Av natur har jeg en kald personlighet, men nå gråt jeg. Da jeg hørte disse stemmene fra Helvete, følte jeg en stor smerte. Den første sjelen som kom opp fra Helvete, var en ung broder. Jeg kjente han personlig i Russland. Han var 25 år da han døde I en bilulykke. Etter hans død, var det mennesker som profeterte eller hadde visjoner om at han gikk til Himmelen, men han gjorde ikke det. Han var I Helvete I stede. Han begynte og fortelle meg hvorfor han havnet I Helvete.
Jeg tror dette vil bli en stor tankevekker til dere unge brødre.
Jeg vil advare alle dere unge. Om dere gir et løfte til hverandre, så er du nødt til og holde det. Om du gir et løfte og ikke holder det, vil du bli skyldig; Da vil Herren kreve det fra din hånd slik han krevde det fra denne broderen. Han var ung og prekte I Sibir. Han reiste rundt og bygget tre kirker I Sibir. Han var veldig sterk I troen. En gang han kom tilbake til Ukraina fra Sibir, begynte han og arbeide med ungdommene der.
Han reiste rundt og hadde en evangelisk tjeneste. I denne perioden hadde han et sterkt ønske om og bli gift. Han ønsket og finne en kristen jente han kunne gifte seg med, så han dro til byen og fant en søster. Han begynte og gjøre kur til henne. Han fortalte meg her I Helvete at de syndet sammen. Og søsteren ble med barn, og av en eller annen grunn, giftet de seg ikke. Etter hvert kunne det vises på henne. Og de eldste i menigheten begynte og undersøke saken. De prøvde og finne ut hvem faren var. Da søsteren fortalte hvem det var, fikk alle et sjokk og ville ikke tro henne. De mente han var en sterk troende. Han selv nektet på dette og sa at hun løy. Da de ba over dette ble det kom en profetisk åpenbaring som fortalte at hun løy og at broderen var uskyldig.
Så ekskluderte de søsteren, mens han kunne fortsette og forkynne. Han reiste rundt og sang. Nå sto han i Helvete og vitnet for meg. Han sa at han visste han levde i synd på det tidspunktet. Men han ville ikke føre skam over sin far, som også var pastor og en elstebror. Han sa at dette plaget han og gjorde han trist.
"Herren ba meg pm og omvende meg og gå tilbake til søsteren og ekte henne. For jeg hadde syndet med henne, Jeg hadde lovet henne at jeg skulle ta henne til ekte på forhånd. Jeg holdt aldri dette løftet. Jeg ville ikke skjemme meg ut for de andre. Etter dette gikk en kort tif og søsterens tårer gjorde en ende på mitt liv."
Han havnet I Helvete fordi han ikke ville omvende seg.
Dette var den første sjelen jeg traff. Han var 25 år.
Da han talte var det med mye frykt, han sa, "Jeg tror Gud vil ta meg vekk her I fra. Da vil jeg gå og preke og fortelle sannheten og bli en god mann. Jeg skal finne denne søsteren..."
Slik talte han. Mennesker i Helvete er fulle av falske forhåpninger.
Han visste hva jeg het, men kalte meg "sjel" og sa "hvorfor kom du hit? Du hadde større sjanse til og omvende deg en jeg. Hvorfor kom du hit?"

I Helvete er det ingen som hykkler.
De smisker ikke for hverandre.
De sier alltid det som er sant. Dette var den første jeg fikk møte.

Den andre sjelen fra Helvete.
Den andre persjonen jeg møtte var en søster. Jeg kjente denne søsteren personlig fra Russland.
Hun var en profet. Hun var en søster i Herren, men jeg så henne i Helvete. Jeg skal forklare hvorfor hun havnet i Helvete.
Jeg vet ikke hvordan profetier og åpenbaringer opererer her, men om du er en utvalgt med nådegaver og har hørt Herrens ord tidligere, om Herren taler et ord, legg da aldri til to ord. Jeg ber dere brødre og søstre : vær forsiktig når du sier "thus saith the Lord", for du må stå til ansvar hos Gud for dette,
Lik denne søsteren som mistet hele evigheten sammen med Gud.
Hun var utvalgt av Gud til og være en profet og hun hørte Guds røst, men hun ville ha mer fra Gud, så hun begynte og legge til på Guds ord.
For eksempel: Herren talte til henne om en peson som hun skulle dele dette til. Men hun la til sine egne ting. Herren talte til henne om dette og sa : "sjel" du kan ikke gjøre slik. For når du holder på slik, synder du. Dette er ikke Min vilje". Uansett, "sjel" du kan ikke gjøre dette. Etter en stund ønsket hun nådegaven til og kaste ut demoner eller og vekke døde til live og helbrede. Gud sa til henne, "Jeg ga deg gaven til og jobbe med mitt folk og ba deg om og ikke legge noe til mitt ord". Men hun ville ikke lytte til dette. Hun elsket all ære til seg selv og fortsatte med og legge til ord. Hun elsket at mennesker hyllet henne. Hun elsket at det skjedde mirakler gjennom henne, for da ville folk si, "dette er en fantastisk søster". Hun var populær. Hun var over 50 år og jeg husker jeg var på et møte hjemme hos henne i Ukraina. Jeg kom sammen med flere andre hjem til henne for og holde møte. Og der fant vi henne død. Ingen kunne forstå dette, men nå møtte jeg henne I Helvete. Hun forklarte meg hvorfor. Brødre og søstre, Jeg kjente denne søsteren! Da hun forklarte dette for meg var hun så full av anger. Hun sa : "sjel, Jeg kommer tilbake til jorden. Jeg tror Herren vil sende meg tilbake til jorden. Da skal jeg fortelle sannheten og vitne. Jeg skal aldri legge noe til mer. Jeg kjente Gud. Hvorfor gjorde jeg dette?!"

Disse var I flammer, ikke innhyllet I røyk som jeg var.
De var inne i flammene! Hun gråt så sårt. Jeg følte synd på henne. Jeg trodde mitt hjerte ville briste. Hun vitnet for meg hvorfor hun havnet i Helvete. Hun hadde hørt røsten mange ganger om og ikke legge til ord, men hun adlød ikke. Derfor var hun i Helvete.

Da hun begynte og be om flere manifestasjoner, sa Gud, "bare be". Men hun adlød ikke.
Tiden før hun døde, knelte hun for og be for møte som skulle være i hennes hjem.
Hun knelte og sa, "Herre jeg tror satan har mer kraft enn deg". Hun fortsatte, "for satan gir alt til sine tjenere med en gang : kraft og manifestasjoner, men du har mindre kraft enn satan". Da sa Den Hellige Ånd, "ta meg bort fra denne sjelen". Så tok Gud brått sin Hellige Ånd fra henne. Strak drepte Satan henne og tok hennes sjel. Hun kunne bare reise seg og legge seg på sengen og dø.
Brødre og søstre : tal aldri mot Gud. Denne søsteren talte imot Gud bare en gang, og havnet I Helvete.
Jeg sier deg igjen, når Gud taler gjennom deg, og han bare sier et ord, tal da aldri to ord.

Den tredje sjelen fra Helvete
Den tredje personen fra Helvete var også en søster.
Hun gjorde mange gode gjerninger i sitt liv. Dette er hva hun forklarte meg.
Da hun var i live, ga hun alltid bort det hun hadde, selv om det var det siste hun hadde. Selv om hun måtte gå sulten i tre dager, ville hun gi uten og angre, og dette behaget Gud. Jeg så en liste over alle hennes gode gjerninger. Hun var full av gode gjerninger, men på en av sidene, så jeg at alle de gode gjerningene var krysset ut. Jeg forsto ikke hvorfor, men hun forklarte meg hvorfor. Da hun gjorde disse gode gjerningene, gikk hun og fortalte det til andre mennesker, hun vittnet alle sine gode gjerninger. Hun ønsket at mennesker skulle hylle henne. Da hun delete dem med andre, strøk Herren hennes gode gjerninger ut. Hun kom frem for Gud uten frukt. Hun var ikke en voksen og hadde ikke gjort noen store synder. Hun bar bare ikke frukt; hun hadde ikke båret frukt. Da hun kom frem for Gud uten frukt, visste hun at hun ville havne i Helvete. Herren hadde advart henne om og ikke gjøre dette. Han fortalte henne, "make sure your right hand doesn't know what your left is doing. Also that the left hand doesn't know what the right hand is doing."
Hun visste det var galt. Hun hørte Guds stemme, men hun adlød ikke. Hun ble tilfreds når andre talte godt om henne. Alle hennes gode gjerninger var bortkastet. Jeg sier deg, hun hadde ingen andre synder. Hun bare kom uten og ha båret frukt. Jeg formaner deg min venn til og arbeide og bære frukt. Det er veldig viktig, for selv om du er en god kristen og ikke gjør noen ondt, men bare sitter i bakgrunnen uten og være fruktbar, da skal du vite at du ender i Helvete.
I Himmelen er det ingen som ikke har båret frukt.

Den fjerde sjelen I Helvete
Den fjerde personen jeg møtte var en bror.
Han hadde vært en elstebror og pastor, på den tidenble han påkjørt og drept av en bil. Han var 38 år. Jeg bryr meg ikke om hva du tror. Jeg vil formiddle til deg hva denne sjel forklarte meg da jeg møtte han. Jeg vil fortelle det til deg. Det er opp til deg hvordan du tar imot dette.

Han var en eldste i en kirke som Herren elsket. Det var ingen stor kirke. Herren sendte en profet til dem og sa til den eldste, "Jeg vil at denne kirken skal bli fullkommen i undervisningen". Den elste forsto ikke hva dett betydde og Herren sendte profeten på nytt og sa , "Jeg vil at du skal ha fellesskap på den rette måten". Jeg har aldri vært i en kirke som praktiserte vasking av benene og jeg trodde ikke det var viktig, men da Herren åpenbarte dette for meg, angret jeg på min fortid.

Den elste praktiserte ikke vasking av føttene I sin kirke.
Han var mot det fordi han far hadde sagt at det ikke var viktig.
Da hans far døde og han selv ble en elste, tenkte han at dette ikke var viktig.
Men herren sendte profeten og sa, du må gjøre dette, det er en forpliktelse".
Den elste begynte og argumentere med profeten.
Profeten sa, "bror, Herren har sagt dette".
Mange ganger kom profeten og advarte han.
Den elste svarte, "I min kirke er det jeg som bestemmer".
Profeten sa, "bror, tal ikke slik, Herren har sagt dette".
Den elste svarte, "Jeg sier deg igjen : Jeg er sjefen I min kirke", og forsvarte seg selv.

Herren sendte profeten en gang til for og advare mannen,
men han var sta og svarte, "slik lærte min far og jeg er av samme oppfattning".
Han begynte og misslike profeten,
men Herren hadde gitt han en sjanse til og omvende seg, men han ville ikke. En dag han var ute og gikk. Ble han påkjørt og drept av en bil.
Han havnet I Helvete fordi han sa : Dette er min kirke. Jeg er sjefen".

Brødre og søstre: vær oppmerksom når Gud taler; og til det han taler I ditt hjerte. Det er ikke min oppgave og undervise deg, men jeg forteller deg at denne sjelen er I Helvete, fordi han sa han var sjefen. Når Herren ber deg om og gjøre noe, så gjør det med en gang. Om du ikke gjør det Han ber deg om, vil Han kreve det fra din hånd.

Minst tre sjanser til og omvende seg
Alle disse sjelene i Helvete fortalte meg at de fikk minst tre muligheter til og omvende seg.
Da stemmene deres forsvant, kunne jeg høre i det fjerne at de sa,
"Nei. vi hadde mer enn tre sjanser til og omvende oss."

Final Exhortations
Det er bare noen få timer igjen av denne dagen. Hvordan startet du dagen? Ba du? Herren åpenbarte dette for meg : noen av dere kom hit bare av nyfikenhet. Jeg ser ansiktene deres, og jeg synes synd på dere, fordi så mange av dere ikke en gang ber lenger.

Brødre og søstre dere trenger og vite at bønn er kraft.
Jeg vil ikke se på når Herren begynner og piske dere.

Visjonen hun fikk
For to uker siden fikk jeg en visjon : jeg så en vei og jeg så mennesker stå på linje. Jeg så Jesus og satan.

1. Jesus talte, "de som er tyver, gå bort her I fra", da så jeg mange mennesker som begynte og bevege seg bort.
2. "de som er mordere? Gå bort her i fra", og mange begynte og gå bort fra linjen. Jeg kjente igjen fjesene til disse. De var troende men de beveget seg bort fra linjen!
3. "De som ikke har fred I hjertet, gå bort her I fra". Flere og flere mennesker begynte og bevege seg bort.

Å brødre og søstre: det var bare ca. 25 mennesker igjen på linjen!

Visjon nr.2
Da visjonen forsvant så jeg en ny visjon.
Jeg så a sifter and hands that held this sifter.
Inside the sifter, I saw a mound of wheat. It was heaped up above the rim of the sifter. When saw this I thought, 'oi, dette er bra. Det er masse hvete." But then I saw the sifter start to shake, and I noticed that all the wheat fell to the earth together with the chaff. They fell because they were empty inside. When I looked inside the sifter, there were only about 25 kernels left. These kernels were full. They didn't fall through the screen because they were big enough to stay.
Jeg hørte disse ord : "det er fullført. Høsten har kommet."
Mine kjære venner, vi vet at høsten er endetiden. La oss legge det på minnet.

Exhortations
Det er hardt for meg og tale nå. Jeg har mye smerte I kroppen. Jeg ser meg rundt og ser unge menn her. Dette er deres sted for og undervise, ikke søstrene. Det er for DEG! Dette er ditt sted for og holde Bibelundervisning. Dine foreldre vil bli fylt av glede når de ser at deres barn arbeider for Herren. Det behager ikke Gud at vi kommer før møtet og taler om våre jordiske problemer før møtet starter. Dette behager ikke Gud.

Hvorfor sa Gud at du ikke ber?
Vet du ikke at vi MÅ be? Herrens dag er nær.

Ødeleggelse av byer
Herren fortalte meg noe for ikke så lenge siden, og jeg ønsker og dele det med deg. Byer vil bli brent med ild og det vil begynne ved midnatt. Herren sa til meg, "Jeg vil ta deg med I ånden til et annet land. Byen hvor du er i vil bli brent med flammer".
Dette Ord sa også, "Jeg vil gjenomsøke husene til mitt folk. Jeg vil sjekke deres dørstolper.
De hus som ikke har blod på seg, vil bli ødelagt.

Brødre og søstre : Jeg har ingen ting med det, men jeg vil spørre dere, hva har dere I hjemmene deres?" Det ble åpenbart for meg at dere har satt satans prioriteringer på første plass. Det er ingen plass for Herren i deres hus. Mine kjære brødre og søstre: det er ikke min jobb og undervise, men jeg sier deg om du har brukt flere tusen kroner på og kjøpe noe som er satans eiendom, så kast det ut av ditt hjem. Guds dag er nær og han vil gjennomsøke ditt hjem. Jeg spør deg. Jeg forsøker ikke og være frekk. Vær snill og forstå. Jeg hadde en TV før. Den kostet 500 dollars. Jeg føler sorg over all den tid jeg tilbrakte foran den og alle pengene jeg brukte. Den gangen følte jeg ingen sorg over kjøpet eller bruken, men jeg kunne gitt disse pengene til noen som trengte dem. Du tror kanskje ikke at det er fattige mennesker i Amerika, men Herren åpenbarte for meg at det er mange fattige mennesker her. Du kan oppsøke dem og gi pengene til dem.

Brødre og søstre: se etter hva du har I hjemme ditt, fordi du vil stå ansvarlig ovenfor Gud for dette. Ikk unskyld deg selv og si, "Jeg ser bare kristne programmer". Unskyd deg ikke. Dette er privat eiendom for satan I ditt hjem. Herren vik komme for og dømme denne jord og ditt hus vil bli ødelagt fordi du har ting som er forbannet I ditt hjem.

Det blir som da kong Saul tok bytte fra Amalekittene og mistet all sin velsignelse. Han hadde hørt Guds ord tidligere, men han kunne ikke høre det mer på grunn av dette. Så han gikk for og lytte til andre røster; til røsten fra en heks. Han var redd, fordi han ikke hørte Herrens stemme mer. Å mine kjære sjeler, I dag blir du urolig fordi Herren ikke taler til deg, men hvem av dere tenker på tiden? Jeg vet ikke, men kanskje vil Herren ta meg bort snart. Jeg sier deg at før ødeleggelsen kommer over dette stedet, vil alt være fint. Det vil være varmt og solfylt.

Men alikevel, om natten, vil det komme flammer og alle disse byene vil stå I brann. Kanskje husker du det jeg forteller deg og våkner en natt, fordi du hører spraking utenfor. Da vil du innse at du vil omkomme. Men det vil bli for sent og be om tilgivelse da. Det vil vil en ødeleggelse fordi Herren straffer i denne tiden, det vil ikke bli noen tilgivelse for noen noe mer. Men om du forblir på dine knær i bønn, så vil Herren komme til deg og si, "sjel reis deg og følg meg. Jeg vil lede deg ut, men denne byen vil bli ødelagt av flammer". NEI! Tenk ikke at du kan sove I din en gode seng og at Herren vil komme og vekke deg. Nei, det vil ikke bli slik! Herren åpenbarte for meg at du ikke ber. Hvor mange ganger våkner du om natten for og be?

Be for dine barn
Fedre og mødre: be for deres barn. Du tror at de kristne, men du kjenner dem ikke. Hvor mange er voksne i din menighet? Du skal ikke tro at de er kristne bare fordi de er med på møte. De vil omkomme! Herren åpenbarte dette for meg. Gå i faste og bønn for dem; for ungdommen omkommer.

Mine kjære søstre, jeg vil ikke peke deg ut. Men, når du kommer frem for herren, ver snill og dekk til ditt hode. Hvordan kan du stå i Guds nærvær med udekket hode? Og du er ikke en gang skamfull? Forsvar deg ikke og si, 'Herren sier dette bare til de som er gift. Det er ikke ment for meg." Søster, når du kommer frem for Herren må du dekke til ditt hode.

Karismatiske menigheter
Da jeg var en frafallen, gikk jeg til en karismatisk kirke som het "Chapel eller Church of Praise". Da jeg var der, hoppet de og sang. Jeg angrer over den tiden jeg var der. Brødre og søstre, om du har sunget sangen 'satan, er under dine føtter', syng den aldri mer, det er stolthet. Du vet ikke hva du gjør. Selv ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa : Må Herren straffe deg! Herren straffet meg for og synge denne sangen I New York. Tenk over hva du sier når du synger og hva som kommer fra dine lepper? Virkeligheten er at VI er i synd og at VI er under satans føtter. Alikevel synger vi, "satan, du er under mine føtter" alltid. Da jeg var frisk kunne jeg hoppe og klappe og alt dette, men da Herren rørte meg, kan jeg knapt gå gjennom denne byggningen. Da Herren rørte meg, fikk jeg ikke lyst til og hoppe og klappe og gjøre slike ting. Da jeg kom til kanten av Helvete hadde jeg ingen ønsker om og hoppe. Jeg har mye smerte når det gjelder min fortid, fordi jeg levde uten Gud og jeg ble reddet fra de omkommne.

Brødre og søstre: tro ikke at du kan synde, og så gå i kirken og synge "hallelujah", når du synker i synd. Jeg vet ikke, men kanskje du vet om en annen vei til evigheten? Kanskje din vei sier at du kan sitte rolig og fortsatt komme til Himmelen? Men jeg var ikke på vei til Himmelen. Da jeg gikk min egen vei, stoppet veien i Helvete.

Mangel på Bønn
Derfor formaner jeg der min kjære søstre, før dere kommer frem for Gud, kle dere på en Gudfryktig måte. Ikke kle dere slik verden gjør. Jeg vil ikke å være harde mot dere. Jeg formaner dere for viss Herren kom og gransket ditt hjerte, da vet du at det vil bli funnet tomt. Før du kom til møte, ba du da. Istede, brukte du lang tid foran speilet. Så kommer du til kirken som dette og vil bli velsignet?
omvend deg i dag!

En siste formaning
Akurat nå, mens jeg taler, kan jeg se hjertene til de som ønsker og omvende seg I dag og be Herren om tilgivelse. Jeg formaner dere kjære venner. Vi har veldig kort tid. Jeg vet ikke om du forstår men, men jeg ønsker og gi meg helt og fullt over til Herren. Jeg ba Herren, "la disse menneskene se himmelens herlighet og måtte dem gi hele sitt liv til deg og leve sitt liv til din ære". Jeg ønsker ikke at du skal se Helvete slik jeg gjorde.

Etter min erfaring på kanten av Helvete, måtte jeg faste og be for min helse på grunn av alle smertene. Jeg kan ikke arbeide på grunn av smerten. Hvem vil ansette meg når jeg er ubrukelig på grunn av dette? Brødre og søstre, ingen trenger deg om du blir ubrukelig når Herren rører deg. Men, da du hadde en god helse, ga du ikke ditt liv til Herren.

Formaning til de unge
Jeg ber dere ungdommer: min bønn går til dere unge fordi jeg er ung. Jeg ønsker at du gir hele ditt liv til Herren. Da vil ting kanskje bli annerledes i kirken. På arbeidsplassen vil folk begynne og si, dere er annerledes". Nå er du som verden. Herren sa, "vær adskilt".

Hva ønsker sjelene i Helvete seg.
Nå vil jeg fortelle om de sjelene som kom til meg fra Helvete.
Jeg gråt og mitt hjerte var ikke en gang rett. Jeg ønsket og dra tilbake til jorden og be alle om tilgivelse. Jeg ønsket og tilgi alle. Om noen hadde såret meg, så ønsket jeg og tilgi dem også, for disse menneskene I Helvete følte mye sorg over sin fortid. De ba om tilgivelse, men de fikk ingen, for da de var på jorden tilga ikke de :
Matt 6:14 - 15
For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.

Dere trenger og elske hverandre, for i dag gjør dere ikke det. Dere overser hverandre. Om du går til Helvete, så vil du angre mye over dette. I Helvete er alle i sorg over det de har gjort og alle spør hverandre, "sjel, du hadde større mulighet til og omvende deg enn hva jeg hadde. Hvorfor omvendet du deg ikke? Hvorfor kom du hit?"

Den andre veien
Etter dette, merket jeg at engelen og jeg sto på en annen vei. Den var annerledes en den første. Da vi vandret på veien, så jeg også blomster. Jeg så en port. Det var en stor port. Jeg bare visste at vi måtte gå gjennom denne porten. Før vi kom frem til porten, stilte engelen seg foran meg, ansikt til ansikt og sa, "rett din finger mot meg". Jeg var for skammfull til og gjøre dette, men engelen gjenntok, rett din finger mot meg. Jeg gjorde som han sa, "se hvor mange fingre peket tilbake på deg? Tre. Før du begynner og dømme noen andre, se hvor mange fringre som peker mot deg selv". Så vandret vi gjennom porten. Da engelen strakte hånden ut, åpnet porten av seg selv og jeg så to mennesker som sto ved porten. De hadde den samme høyde som engelen som sto ved min side; den samme høyde som Kristus. En av de to brødrene ved porten var Ivan Antonovich Levchuik, fra Ukraina. Kanskje du kjenner han? Da jeg så han kjente jeg i gjen ansiktet, men kroppen var som hos en ung mann; høy og fin, men ansiktet var som hos en eldre mann. Han sto der I en lang hvit kappe. Den andre mannen hadde også en lang hvit kappe. De sto nær porten. Ivan hadde døpt meg. Jeg ønsket og rope av glede da jeg så han. Jeg ville rope ut hans navn, men jeg kunne ikke rope. Han ganske enkelt nikket på hode og sa, "sjel, gi ditt liv til Herren". Jeg greide ikke og svare han. Jeg følte jge måtte gå, så vi gikk. Porten lukket seg bak oss. Da porten lukket seg igjen, befant jeg meg tilbake i mitt hus. Jeg befant meg på kne. Jeg forsøkte og reise meg, men jeg greide det ikke, jeg hadde så store smerter. Jeg hadde aldri følt det slik tidligere. Jeg krøp bort til Tvapparatet og heiste meg opp. Da jeg så meg rundt så jeg engelen stå med hånden på dørhåndtaket. Han så på meg og sa, "mitt folk, om du ikke fjerner idolene fra ditt hus, så vil du bære dine barn ut".

OM DU VIL VIDEREFORMIDDLE DISSE ORD, SÅ LEGG INGEN TING TIL DE ORD ENGELEN FORTALTE MEG.

Mine venner, Jeg kom tilbake til mitt hus ved fire tiden. Jeg satte meg ikke ned før klokken seks, da hadde jeg fjernet alle ugudelige ting bort fra mitt hjem. Alt som ikke behaget Gud, kastet jeg ut. Jeg trodde det ville ta et par minutter, men jeg brukte 2 timer. Jeg fjernet alt og følte ingen sorg over dette.

Jeg ringte mine foreldre og fortalte dem alt. De adlød Herrens ord. Jeg føtle meg velsignet. Jeg begynye og be og brøt sammen. Jeg ringte alle jeg hadde grieved, hatet også de som visste at jeg hatet dem. Jeg ba dem alle om tilgivelse. Vi ba sammen og jeg følte meg velsignet. Men smerten i kroppen er der fortsatt.

Å ungdom! Du har en fri vilje til og gi ditt liv til Herren,
fordi mange av de jeg så på veien er fortsatt I live I dag. I dag er dagen. Kanskje du ikke har mer tid igjen.

For to dager siden i Rochester, New York fellowship, hadde vi begravelse. En gutt døde i en ulykke. Han var 24 år. Hvor dro han? Du vet ikke når ditt liv er over, selv om du er ung. Om du ikke har gitt ditt liv til Herren hvor vil du havne da? Tenk og mediter over hele ditt liv. Hvor vil du havne om Herren tok deg bort fra dette livet? Om Han sa, "dette er din siste dag"? Selv gamle mennesker vil beholde livet når de hører dette kallet. Du vil begynne og gråte og be for ditt liv. Du vil ikke ønske og dø, fordi ditt liv var ikke riktig I forhold til Guds Ord.

Mine kjære venner. Det er opp til deg hvordan du vil motta mitt vitnesbyrd i dag. Jeg vil gi hele mitt liv til Herren, og jeg vil gjerne at dere ber for meg. Jeg trenger det. Jeg vet Herren vil gi meg frykt til og vandre med Han hele mitt liv, fordi det er veldig kort tid igjen her på jorden.
"La oss be"

All ære til Gud!

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"


Tilbake til hovedside - I de siste dager - Oppdatert 19/09/04
Hosted by www.Geocities.ws

1