- Laos er nummer fire på listen over land som forfølger kristne.
Det er et svært lukket land, hvor få nyheter kommer ut.
En medarbeider fra Open Doors har besøkt de kristne i
undergrunnskirken i Laos.
Dette er utdrag av rapporten hans. Alle navn er blitt endret
av sikkerhetshensyn.
Lenket Pastor Soubanh hadde allerede opplevd mer lidelse enn de fleste av oss opplever i løpet av et helt liv. I 1999 ble hans nære venn og kristne bror, Khantay, arrestert av kommunistiske embetsmenn fordi han ledet en undergrunns husmenighet. Khamtay ble slept vekk og satt i fengsel. Soubanh besøkte ham kort tid etter. Få minutter senere var han selv lenket til en betongvegg i en enecelle og med håndjern på. Hvor ukomfortabelt det enn var, hadde han det mye bedre enn sin venn Khamtay. Hans armer og hender var utstrakte som på et kors, og han hang på en vegg i nesten to uker. Soubanh selv satt lenket til veggen, uten fast føde i 17 dager. Likesom Khamtay måtte han gjøre sitt fornødne der hvor han satt. Fluer plaget ham hele døgnet, og svettet rant i den ekstreme varmen i cellen som var uten vinduer.
Til sist fikk den etterhvert meget svekkede presten lov til å dele celle med sin venn. De gråt og omfavnet hverandre, og sammen lovpriste de Gud, styrket av hverandres tro. Khamtay ble løslatt to år senere, men Soubanh hadde vitnet for to fengselsvakter. Som straff måtte han sitte seks måneder til i fengsel.
Da de ble løslatt, fortsatte begge to med sin tjeneste for Herren. Sammen med andre tilba de Gud og bygget hans kirke.
Nye forfølgelser Embetsmenn besøkte Khamtay i august 2003. Noen få måneder senere ble liket hans funnet halvt begravet i skogen. Noen få uker etter Khamtay's død begynte troende fra den nærliggende provinsen i det sydlige Laos å dukke opp ved Soubanhs dør. De flyktet, siden embetsmenn hadde satt i gang en massiv forfølgelse av de kristne. I de første månedene av 2004 begynte myndighetene i det sydlige Laos å kalle sammen de kristne fra landsbyene. De ble truet på livet hvis de ikke forkastet sin kristne tro.
Ny taktikk
Soubanh forklarte at myndighetene nå har endret sine metoder.
Tidligere ble kristne tvunget til å skrive under på et dokument
hvor de tok avstand fra sin tro.
De som nektet, blev fengslet eller tvunget vekk fra jorda si.
Noen familier flyktet og søkte sikkerhet i jungelen i månedsvis,
inntil de avmagrede og avkreftede måtte gi opp og overgi
seg til myndighetene. Etter et ramaskrik fra forskjellige
menneskerettighetsgrupper, dempet myndighedene sin strategi. Man ga de lokale myndigheder og ledere mandat til at stanse all kristen aktivitet i området. Soubanh fortalte at nye menigheter var deres hovedmål. "Regjeringen tror at de kan presse nye kristne, og at de hurtig vil være villige til å oppgi sin nyvunne tro. Noen ganger får de rett", fortalte han.
Jeg spurte Soubanh om hvordan kristne rundt omkring i verden
kunne arbeide for større religionsfrihet i Laos.
Soubanh understreket at bønn er livsviktig.
Internasjonalt press hjelper også. F.eks. er fengselsstraffer blitt redusert de siste årene pga innsatsen fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner - men det er kun bønn som kan endre embetsmennenes hjerter.
Hva ville du ha gjort?
I ukene før vi møtte Soubanh, hadde han gitt husly, mat og lyttet til den stadige strøm av forfulgte troende, der kom til hjemmet hans. Da han ikke hadde flere penger å kjøpe mat for og ikke kunne gi dem flere råd, sendte han dem hjem igjen. "Hva skulle jeg gjøre?", spurte han. "Hva ville du ha gjort?" Vi hadde ikke noe svar. Alle i rommet ble helt stille, og en etter en begynte å gråte. Vi følte hans smerte, men kunne ikke hjelpe ham. Den morgenen forsto jeg hvilken byrde disse forfulgte kristne må bære alene. Men mens vi satt i ring rundt Soubanh og ba for ham, viste Gud oss en annen virkelighet: Alle de bønner som troende ber rundt omkring i verden, deler og løfter de forfulgtes sorg, og de vil aldri bli glemt. Når vi forplikter oss til å be for den lidende kirke, gjør vi som Kristus, idet vi er med på å bære våre brødres og søstres lidelser.
Kilde: Åpne Dører