Eiendommer konfiskeres, kvinner voldtas og kristne blir avskåret fra sosialhjelp på grunn av sin religion. Det foregår utstrakt forfølgelse og diskriminering av kristne under PLOs regime.
Forfølgelse i Det hellige land
De kristnes situasjon i Det hellige land er vanskelig. Tusenvis av kristne forlater området og drar til den vestlige verden eller Sør-Amerika. Tendensen har pågått i mange år, kristne i Vesten søker svar på hva som er årsaken - og hva som kan gjøres for å motvirke den.
I desember ble det gitt flere "svar", både i Dagen og andre medier. Og svarene var de samme som forrige gang saken var debattert, og gangen før der: Mens israelsvenner legger ansvaret på de palestina-arabiske myndighetene, mener palestinavenner Israel må ta skylden.
Konkrete tilfeller
Nylig møtte Dagen flere kristne i Det hellige land som kunne
fortelle om konkret forfølgelse.
Vi har også intervjuet en forsker som har studert de kristnes
situasjon i PA-styrte områder de siste 6-7 årene. Arbeidet hans er nå klart for publisering. En kortversjon av forskningsrapporten vil bli publisert i neste nummer av Mediterranean Journal of Human Rights, som kommer ut på Malta. Dagen har fått et eksemplar av denne. Den fullstendige rapporten vil bli utgitt i løpet av et års tid.
Frykt for represalier
Inntrykket etter intervjuer og samtaler kan oppsummeres slik:
Kristenforfølgelsen i PA-styrte områder er reell og svært grov.
Noen arabiske kristne avviser forfølgelse av frykt for represalier mot seg selv (se bl. a. intervjuet med Abdullah), sin familie eller det kristne samfunnet som sådan.
Noen arabiske kristne føler at kritikk av Arafat eller PA er ydmykende i den forstand at det skapes et negativt bilde av arabere generelt - et bilde de føler er urettferdig. Dette kan føre til de tar avstand fra slik kritikk.
Forfølgelsen går verst ut over de som evangeliserer aktivt eller har konvertert fra Islam til kristendom. Dagen kjenner til tilfeller hvor konvertitter enten nektes å være med i en menighet eller må delta i egne samlinger separat fra medlemmer som har tilhørt kristne kirkesamfunn i generasjoner. Slike holdninger skyldes både frykt for represalier og en generell mistenksomhet overfor konvertittene.
Det foregår nå en Jihad - hellig krig - hvor fundamentalistiske muslimer prøver å "befri" landet fra kristne og kristendom.
Justus Weiner gir en rekke eksempler på hvordan kristenforfølgelsen gjennomføres i praksis.
Menneske-rettighetsforskeren
Tusenvis av kristne arabere har forlatt PA-styrte områder de siste årene. - Dette skyldes PAs handlinger og unnlatelsessynder, sier Justus Weiner.
De siste 6-7 årene har Justus Weiner forsket på kristnes situasjon i PA-styrte (de palestina-arabiske myndighetene) områder. I løpet av denne tiden har han og medarbeiderne hans ved The Jerusalem Center For Public Affairs intervjuet en rekke forfulgte kristne arabere. En kortversjon av resultatene skal publiseres i neste utgave av Mediterranean Journal of Human Rights. Den fullstendige rapporten vil publiseres i løpet av et års tid.
Frykt for represalier
Weiner anslår antallet intervjuobjekter til mellom 50 og 100. Årsaken til at differansen mellom disse angivelsene er så stor, er at en rekke personer som har fortalt om sin situasjon ikke våger å la den offentliggjøres.
- Mange nekter å la seg intervjue. Selv om jeg lover at informasjonen skal publiseres langt borte og at jeg vil endre deres navn, yrke og bosted, er mange redde for å vise hva de går igjennom. Ofte må det en rekke samtaler til før folk går med på å intervjues. I PA-styrte områder er det ikke slik som i Norge eller Tel Aviv, hvor du bare kan spørre og få ærlige svar. Det må bygges opp tillit over tid, sier Weiner. Dette er noe av forklaringen på at teamet hans har brukt så lang tid på prosjektet.
Rosenrødt bilde
- Noe som også har komplisert arbeidet eer at mange kristne ledere gir et feilaktig og rosenrødt bilde av situasjonen. Hvis du spør dem forteller de gjerne om hvordan kristne og muslimer lever sammen i fred og fordragelighet uten politiske eller religiøse uenigheter. De hevder at det er utelukkende den israelske okkupasjonen som skaper problemer, sier Weiner.
- Sammenligner vi slike utsagn med dagliiglivet til vanlige kristne, er det som natt og dag. Det finnes ikke noe politi som beskytter kristne mot overgrep. Tvert imot brukes PAs rettssaler og fengsler til utpressing av de kristne.
Konfiskering av eiendom
Weiner gir en rekke eksempler på hvordan kristenforfølgelsen gjennomføres i praksis. Ett eksempel er konfiskering av eiendom. Land eid av kristne blir noen ganger konfiskert og stjålet av kriminelle gjenger som betaler Arafats sikkerhetsstyrker for å se en annen vei. Når kristne flytter ut av landet vil gjerne en muslimsk entreprenør ta over landområdet deres og bygge boligenheter, som han leier ut for en rimelig pris siden han ikke har betalt for tomten. Om de kristne vender tilbake behøver de ikke å tenke på å gå til rettssak, for det vil ikke hjelpe.
Økonomiske fordeler til muslimer
Muslimer får en rekke økonomiske fordeler som kristne ikke får.
- Arafat legger ikke skjul på årsaken tiil dette.
De kristne skal betale for at de ikke deltar i Intifadaen.
Det finnes ikke noe sosialtrygd i disse områdene, økonomisk
bistand deles gjerne ut i moskeene slik at kristne utelukkes.
Matvarehjelp fra for eksempel Saudi Arabia er også utelukkende
for muslimer. Og mens muslimer som er syke kan søke om støtte
til sykehusopphold i Jordan, har ikke kristne den muligheten.
Alternativet for dem blir da å dra til israelske sykehus og
betale av egen lomme.
Voldtekter
Det verste er likevel ikke de økonomiske vanskelighetene men det
stadig økende antallet voldtekter av kristne kvinner.
I følge Weiners kvinnelige intervjuobjekter har slik kriminalitet
gått fra å være unntak da Israel styrte området til å bli utført
systematisk og å bli sosialt akseptert etter at PA overtok kontrollen. Årsaken til at slike voldtekter har økt i antall er at kristne menn sjelden gifter seg med voldtatte kvinner da de blir ansett som urene. Dermed blir ofte resultatet at den kristne kvinnen presses til å gifte seg med voldtektsmannen. Slike voldtekter er dermed en del av den demografiske (befolkningssammensetning) krigføringen.
Intifadaen
- Fra muslimsk hold er det gjort aktive forsøk på å involvere
de kristne i intifadaen, da kristne stort sett er negative til denne, sier Weiner.
- Det er for eksempel ikke tilfeldig at den kristne landsbyen Beit Jalla ble brukt til å skyte på den jødiske bydelen Gilo i Jerusalem. Formålet var både å skape inntrykk av at palestinerne står sammen i kampen mot Israel og å straffe de kristne som ikke ville engasjere seg i kampen. Planen var å tiltrekke seg returild som skulle ødelegge kristne hus. På ett tidspunkt under den pågående intifadaen organiserte den kristne Al Atrash-familien sin egen milits for å beskytte seg mot muslimske terrorister.
Konvertitten
Det har ikke vært enkelt for forfulgte kristne palestina-arabere å
bli trodd i Vesten.
Historien til Abdullah viser dette.
Vi treffer Abdullah langs hovedveien like ved en olivenlund.
I bilen sitter misjonæren David Ortiz, en besøkende fra Puerto Rico
og undertegnede.
Snart seks år er gått siden Abdullah slapp ut av fengslet.
Men fortsatt våger han ikke å slappe helt av.
Hjemme er alltid noen familiemedlemmer våkne og på vakt, 24 timer
i døgnet.
Og da han skulle treffe oss snek han seg opp til hovedveien gjennom
en olivenlund - han torde ikke gå langs veien.
Frimodig vitnetjeneste
Det hele begynte i 1991. Abdullah møtte David Ortiz og ble kjent
med Jesus.
Nyfrelst og full av glede vitnet ham om sin nye tro for muslimske
ledere og andre, han delte ut bibler og inviterte med seg billass
av muslimer til kristne samlinger. Ikke alle satte like stor pris på
dette, og i 1997 ble han arrestert og fengslet. I forhørene ble han spurt ut om sin kristne tro, men tiltalen gikk ut på at han hadde solgt jord til jøder. Det fantes ikke beviser for tiltalen, likevel varte fengslingen i åtte måneder.
Tortur i fengslet
Etter at Abdullah er på plass i bilen, kjører vi noen kilometer
og parkerer i veikanten.
Bilen har gardiner på sidene, og Abdullah ber oss om å trekke disse
for. Etter at han har fått forklart formålet med intervjuet,
gir han tillatelse til at historien hans kan formidles videre.
Han forteller om tortur og drapstrusler. Men noe av det som ser ut til å ha skuffet ham mest er et intervju en kristen journalist hadde med ham i fengslet.
- Politiet bandt hendene mine på ryggen og lot meg henge i taket etter det samme tauet nærmest sammenhengende i 13 dager. Jeg fikk bare noen få timers pause for døgnet, slik at jeg kunne gå på badet. Dette skjedde i forkant av intervjuet med journalisten. Politiet fortalte meg også at de ville drepe meg om jeg sa til henne at jeg er en kristen. Under intervjuet var det hele åtte offiserer til stede, de var ikke menige, men offiserer! Journalisten burde insistert på å få snakke med meg på tomannshånd, slik Røde Kors gjør.
Abdullah gjentar ordet "sjmone" (tallet åtte på hebraisk) flere ganger og peker på skuldrene sine for å indikere at offiserene hadde distinksjoner.
I den pressede situasjonen svarte Abdullah "nei" på spørsmål om han var kristen. - Jeg var ikke mentalt tilstede, sier haan.
Vil tilgi
Etter intervjuet var ikke journalisten overbevist om at Abdullah
var kristen, og slik hun så det fantes det ikke beviser for at
PA drev kristenforfølgelse. Derfor valgte hun å ikke skrive om saken.
Abdullahs advokat derimot, forstod tegningen. Tidligere visste han ikke at Abdullah var kristen, han forsvarte Abdullah siden han trodde dette var nok et tilfelle av tilfeldige og ubegrunnede arrestasjoner. Men da han nå skjønte at Abdullah var kristen, nektet han å forsvare ham lenger.
- Om du kommer i kontakt med journalisteen, kan du fortelle henne at jeg tilgir henne, sier Abdullah, og legger til at hun gjerne må ta kontakt med ham nå når han ikke er i fengsel. - Jeg skammer meg ikke for min kristne ttro. Det ønsker jeg å fortelle henne.
- Ikke nok bevis
Dagen har vært i kontakt med den aktuelle journalisten.
Hun skriver at hun ikke mente det var tilstrekkelig bevist at
Abdullah var en forfulgt kristen.
I et forsøk på å finne ut av saken, bestemte hun seg for å
spørre Abdullah direkte. Årsaken til at hun spurte ham ut mens
så mange offiserer var til stede, var at fengselsledelsen ikke
ville la henne snakke med ham på tomannshånd. Hun syntes også at
det var problematisk at den viktigste kilden hennes, misjonæren
David Ortiz, bor i en israelsk bosetning. Hun fryktet dermed at Ortiz overdrev og ville sverte de palestina-arabiske myndighetene. I tillegg reagerte hun på at advokaten til Abdullah ikke kjente til at han hadde konvertert.
Statistikk og teorier
Det finnes få gode statistikker som viser utflyttingen av kristne fra områder styrt av PA, men det er gjort en del anslag. Justus Weiners forskningsrapport inneholder tall fra en av Arafats rådgivere, Ibrahim Kandelaft. I følge ham sank antall kristne på Vestbredden fra 35.000 i 1997 til 25.000 i 2002. I Gaza sank tallet fra 2.500 til 2.000.
Betlehem er blant de områdene med størst prosentvis nedgang i kristne. Under den britiske mandatperioden skal de kristne ha utgjort 80% av innbyggerne i byen. En israelsk regjeringsrapport fra 1997 hevdet at antallet kristne da var redusert til 20%. Det samme tallet ble brukt i en palestina-arabisk menneskerettighetsrapport fra 1998, utarbeidet av The Palestinian Human Rights Monitoring Group (PHRMG). Weiner forklarer noe av nedgangen med at Arafat endret på kommunegrensene da PA overtok styret av Betlehem i 1995, slik at flere muslimer ble inkludert. I tillegg ble innflytting fra Hebron oppmuntret. Hovedforklaringen hans er likevel at de kristne flytter ut som følge av forfølgelse. Størst har utflyttingen vært under de to intifadaene.
PHRMGs rapport avviser at utflyttingen skyldes forfølgelse.
I stedet peker den på følgende forklaringer:
Flere kristne enn muslimer lever i byer og tilhører middelklassen. Dette gjør dem mer mobile.
Kristne har gjennomsnittlig høyere utdannelse enn muslimer, mens mulighetene for økonomisk sikkerhet og å klatre på samfunnsstigen er små i områder styrt av PA, særlig i urolige tider.
Kristne arabere vil lettere finne seg til rette i det kristne Vesten enn muslimer.
Den samme rapporten viser også til at befolkningssammensetningen i Betlehem ble sterkt endret som følge av krigen i 1948. Da var det en stor tilflytting til området av arabiske flyktninger fra Israel, og disse flyktningene var stort sett sunnimuslimer.
Taxisjåføren - Kristne forlater området på grunn av dden vanskelige situasjonen vi har hatt de siste årene, sier taxisjåføren. Selv er han kristen araber med israelsk statsborgerskap, men han har slekt på Vestbredden. - Men hvorfor er det så få muslimer som forlater området, er ikke situasjonen like vanskelig for dem? - Vel, muslimene har gjerne kontakter i Den palestinske autoriteten, i tillegg til at de kan få støtte fra Hamas og lignende. Det er ingen som støtter de kristne. - Det går rykter om at muslimer har ønskket at kristne skal dø i intifadaen, slik at denne blir en felles palestinsk kamp og ikke utelukkende muslimsk? - Det er klart at vi havner imellom på een måte vi ikke ønsker. Dette oppleves som et press på oss. Det vi ønsker er å leve i fred og ro og tjene penger så vi kan forsørge familiene våre.
Håp om fred i Turan
- Det stemmer at det var noen episoder hher for noen år tilbake, men det går bedre nå, sier kirkegjengeren.
Det er julaften 2003. Den katolske kirken i Turan, et stykke nord for Nasaret, er pyntet til fest. En kirkegjenger bekrefter overfor Dagen at det var denne kirken som var mest utsatt under urolighetene for noen år tilbake. De urolighetene han sikter til startet med at muslimske ungdommer forstyrret gudstjenesten i denne kirken påsken 1997. I månedene som fulgte tiltok urolighetene i styrke, og ved en anledning ble en kristen ung mann skutt og drept.
"Turan Islamiyah"
I desember 1997 samtalte undertegnede med en kristen araber som forsøkte å megle i konflikten. Da han ønsket å være anonym kan vi kalle ham Joseph. Han fortalte om demonstrasjonstog i gatene, hvor mobben ropte: "Miyeh, miyeh, Turan Islamiyeh" ("Turan skal være 100% islamsk"). Disse demonstrasjonstogene ble samme året omtalt i det israelske tidsskriftet The Jerusalem Report.
- En lørdag ble en bil brent, fortsatte han. Da eierne så dette stormet de ut av huset sitt, men da ble de beskutt. Heldigvis ble ingen truffet.
Revolusjonen i Iran
Joseph forklarte urolighetene med revolusjonen i Iran i 1979.
- Inntil for få år siden kjente kristne arabere seg trygge i Israel, fordi mange israelsk-arabiske ledere gjennom historien har vært kristne. Dette gav oss en viss anerkjennelse. Men etter den iranske revolusjonen blomstret den islamske fundamentalismen opp. Den spredte seg til den arabiske verden og Israel. Islamister i flere arabiske land, på Vestbredden og i Gaza skaffet seg våpen som de brukte i kampen mot myndighetene, i den hensikt å innføre islamsk lov. Inne i staten Israel kunne de derimot ikke bruke våpen mot myndighetene, så i første omgang bestemte de seg for å rette skytset utelukkende mot de kristne. Det er dette vi nå ser i Turan, og på Vestbredden har det foregått i mange år.
Han la til at han vanskelig kunne bebreide kristne som valgte å forlate Turan, men at han oppfordret dem til å bli værende.
Sameksistens mulig?
Tilbake i 2003 nærmer det seg tiden for å forlate Turan. Men før vi kommer så langt
poengterer kirkegjengeren at kirken deres ga ly til arabiske opposisjonelle som flyktet fra britene under mandatperioden. En ødelagt stein i murveggen vitner om skudd fra en britisk tanks. Mellom linjene leser vi et budskap - eller håp - om at sameksistens mellom kristne og muslimske arabere fortsatt er mulig.
Pastoren
- Dere kristne i Vesten må vise at dere bryr dere om arabere,
sier den palestina-arabiske pastoren til Dagen.
Han er pastor i en evangelisk menighet på Vestbredden.
Dagen møtte ham i romjulen og spurte hvilket budskap han har til
kristne i Norge.
Islam og 11. september
Pastoren ber oss tenke oss godt om med tanke på hvordan vi reagerer på 11. september og terror.
- Selv muslimer ser at det er galt å utfføre slike terrorhandlinger, og mange føler seg skitne. De ønsker ikke å være en del av noe slikt. Forleden dag fortalte en muslim meg at han hater Islam. Men om kristne i Vesten står frem på fjernsynet og taler nedsettende om arabere generelt, virker dette mot sin hensikt.
Han viser til at lederen for Sørstatsbaptistene i USA har kommet med noen uheldige uttalelser på TV.
- Sørstatsbaptistene har en misjonær i RRamallah. Kan du tenke deg hvilke problemer dette skaper for ham? Det finnes mange dårlige amerikanere også, men jeg står ikke frem på TV og sier at alle amerikanere er dårlige mennesker av den grunn.
Ved en annen anledning skal en amerikansk TV-pastor ha sagt at Gud vil ødelegge de arabiske nasjonene på overnaturlig vis.
Pastoren har derimot ingen illusjoner om Islam.
- Islam er den mest demoniske religionenn jeg kjenner til. Det er i orden at du skriver det. Om jeg formulerer meg mildere blir det for enkelt. Jeg ser med bekymring på at enkelte sier at kristendom og Islam i bunn og grunn er samme religion.
Han legger til at han ikke synes det er problematisk å kritisere Islam så lenge man samtidig klarer å vise at man bryr seg om arabere og ser dem som verdifulle.
Kristenforfølgelse
Når det gjelder kristenforfølgelse blir pastoren mer uklar.
- Du har hørt folk nevne at Den palestinnske autoriteten (PA) utfører kristenforfølgelse. Men det er ikke bare kristne som opplever forfølgelse av PA, PA er harde mot alle slags mennesker. Og det er ikke helt enkelt for kristne i Israel heller.
Han viser til at det blir stadig vanskeligere for folk i kristne organisasjoner og kirkesamfunn å få visum til Israel.
Men etter en stund innrømmer han at menigheten hans har opplevd konkret forfølgelse.
- Dette skyldtes derimot feil vi gjorde,, at vi evangeliserte åpenlyst. Det er viktig å handle på den måten som er akseptert, sier han og legger til at åpenlys evangelisering også er forbudt i Israel.
- Men tro ikke at PA har tid til å tenkee på hvem som er blitt kristne til enhver tid. Som oftest er det den nyfrelstes egen familie som starter forfølgelsen.
Pastoren forteller så om en person som ble forfulgt av slektninger som var medlemmer av en av PAs sikkerhetsorganisasjoner.
Etter hvert beveger samtalen seg mot saken til Abdullah (se egen artikkel). Pastoren vedgår da at problemene Israel skaper for kristne er av en helt annen karakter enn den torturen PA har utsatt enkelte kristne for.
- Om jeg skulle velge en av disse formenne for diskriminering, er valget enkelt, sier han.
Bønnesvar
På tross av den vanskelige situasjonen nevner pastoren at menigheten hans har opplevd flere bønnesvar.
- Jeg kan nevne småting som at det er myye glede blant de troende. Det er jo ikke mye i omstendighetene som kan forklare det. I tillegg er ingen av de troende skadet i Intifadaen. Dette skyldes nok også at de ikke er aktive i denne, men de ser at naboer blir skadet og takker Gud for at de selv er friske.
Kilde: Avisen Dagen