I sitt andre år som kristen ble fingrene hans brukket av folk i landsbyen - i et forsøk på å få ham til å oppgi sin tro. Dette er en av hans mange erfaringer med forfølgelse etter at han begynte å tro på Jesus.
Abrah, som er 48 år, tok imot evangeliet i 2002. I samme øyeblikk startet presset fra naboer og det muslimske presteskapet om at han måtte vende tilbake til islam. I en av konfrontasjone, proklamerte Abrah: "Jeg kan ikke vende tilbake til islam, for Jesus er den eneste vei. Han er min Frelser. Dere kan gjøre hva dere vil, men jeg vil ikke forlate min tro, for dette er sannheten." Landsbyboerne ble rasende da de hørte det. De brøt seg inn i huset hans og ramponerte det. Utpressing
Abrah drev en liten skreddervirksomhet i en leid butikk. Husverten trodde at Abrah var blitt bestukket for å bli en kristen. Bestemt på å presse litt penger ut av ham, krevde verten et depositum for den plassen han leide. Abrah fortalte butikkeieren: "Da jeg tok imot Jesus, fikk jeg bare evig liv, ikke en haug med penger." Da ble verten sint og kastet ham ut. Abrah mistet sin eneste inntekt. Han og familien begynte å lete etter et nytt sted.
Til og med i en ny landsby ble imidlertid Asrah og familien fortsatt presset fra alle kanter. Da han ville bygge et nytt lite hus til familien sin, prøvde naboer å hindre arbeidet. Tenåringsdatteren hans ble utestengt fra å gå på landsbyskolen. Hun ble tvunget til å dra tilbake til sin gamle skole, fire kilometer fra det nye hjemmet. Tap, tro og håp Nå er det fem år siden Abrah mistet hus og levebrød. Men disse tapene gjorde at Abrah fikk en sterkere tro og et himmelsk håp. På samme måte som apostelen Paulus vil Abrah også en gang motta seierskransen. Men inntil da ønsker han å stå oppreist for sin Frelser, også midt i lidelsen.
Av sikkerhetshensyn er navnet forandret.
Bønneemner:
Kilde: Open Doors International