Falske Profeter

Hinduisme

Historiesyn og virkelighetsoppfatning

Hinduenes historiesyn er syklisk: Verden går rundt i en evig sirkelgang. Den skapes og går under igjen og igjen i det uendelige. Til grunn for alt ligger en "urmaterie" som verden oppstår av. Sentrum i verden er fjellet Meru i Himalaya. Rundt Meru ligger jordskiva, og over jorda er det 6 himler. Nedenfor er det 7 underverdener og 7 helveter. Disse 21 lagene utgjør til sammen "verdensegget", "Brahmas egg".

I den verdenen som oppstår, er guden Brahma skaperen, den som skaper guder, ånder, mennesker, dyr og planter. Men Brahma er ikke den evige Gud, som i jødedommen, kristendommen og islam. Brahmas liv varer i en ufattelig lang periode. Så ødelegges verdensegget, og alt går tilbake til urmaterien, som etter en tid blir til et nytt verdensegg.

Hinduene tolker denne evige sirkelen som en påminnelse om hvor kort menneskelivet er, og hvor lite mennesker og guder kan endre verdens gang.

Hinduismen gir ikke en klar og enkel oppfatning av det guddommelige. Et mylder av guder i menneskeskikkelse og dyreskikkelse blir dyrket i templene, samtidig som noen filosofiske hinduer tror på et abstrakt verdensprinsipp og avviser gudenes eksistens.

Menneskesyn
Sentralt i indisk filosofi står læren om at mennesket har en udødelig sjel. Sjelen, menneskets innerste jeg, kalles på sanskrit atman, og mange filosofer tenker seg at den er helt eller delvis identisk med selve verdenssjelen, braman. At sjelen er udødelig, betyr at den ikke er avhengig av hva som skjer med menneskekroppen: "Den eldes ikke når du selv eldes, den drepes ikke når du selv drepes."

En hindu tror at menneskets sjel etter døden blir gjenfødt i et nytt levende vesen. Den kan bli gjenfødt i en høyere kaste eller i en lavere kaste, men sjelen kan også ta bolig i et dyr. "Slik som en mann legger av seg sine gamle klær og tar andre, nye på, slik legger sjelen av seg sine gamle legemer og går inn i nye."

Det er en ubønnhørlig lovmessighet i dette kretsløpet fra eksistens til eksistens. Drivkraften i lovmessigheten, eller det som holder den i gang, er menneskets karma, et sanskritord som betyr "gjerning". Med gjerninger siktes ikke bare til konkrete handlinger. Også tanker, ord og følelser er karma.

At alle handlinger har konsekvenser, og at de også får konsekvenser etter døden, er på ingen måte spesielt for hinduismen. Det spesielle er forestillingen om at alle de handlingene du utfører i ett liv, av egen kraft danner grunnlaget for din neste tilværelse. Her er det altså ikke tale om straff for de onde handlingene og belønning for de gode. Karmaloven er en upersonlig lovmessighet - som en naturlov.

Det du opplever i dette livet av rikdom og fattigdom, glede og sorg, god eller dårlig helse, er med andre ord resultatet av gjerningene dine i et tidligere liv. På denne måten forklarer hinduene forskjellene mellom mennesker. Karmalæren medvirker derfor til å opprettholde sosiale forhold som kastevesenet.

Selv om mennesket må bøye seg for den karma det bærer på fra et tidligere liv, har det fri vilje innenfor rammen det er født inn i. Et menneske kan derfor alltid forbedre karmaen sin og dermed legge grunnlaget for en bedre tilværelse ved neste gjenfødelse.

Menneskets endelige mål er å slippe unna de evige gjenfødelsene, gå ut av kretsløpet. Denne frelsen, eller befrielsen, tenker noen hinduer seg som en tilværelse i en himmel med en personlig gud, mens andre ser målet i en total enhet med universets grunnprinsipp.

Frelseslære - tre veier

Frelse i hinduismen er å frigjøres fra det evige kretsløpet. Denne frelsen eller frigjøringen kan skje ved meditasjon eller ved askese. Mange av de filosofisk innstilte hinduene trakk seg tilbake fra verden for å løsrive seg fra alt begjær og på den måten oppnå den endelige frigjøring. Det kalles visdommens vei til frelse.

En annen vei til frelse kalles gjerningenes vei. I gammel tid betydde gjerningene ofringene som prestene utførte, men etter hvert gjaldt gjerningene både den personlige gudsdyrkingen og oppfyllelsen av samfunnspliktene.

Det er også en tredje vei til frelse, hengivelsens vei, som den kalles i diktverket Bhagavadgita.

Hinduismen kom ca. 2500 år f.Kr, og er mest utbredt i India og nabolandene der den oppstod. Den er hele tiden under forandring, og har ingen bestemt religionsstifter eller et felles religiøst overhode. Den er ikke organisert som kirke. Den har heller ingen teologi, og mangler dogme og trosbekjennelser.

viktige guder :
moder gudinnen.
offergud.
ildgud
himmelgud
stormgud
værgud
gud for kvegene
jordgudinne
solgud
herre over vannene
og en plante guddom

Kastesystemet & Sjelevandring
En kaste er en rang som er gitt et menneske allerede fra det er født.
D.v.s at det er bestemt på forhånd hvilken kaste du blir å tilhøre.
Noen tilhører finere kaster andre er kasteløse.
Folk av finere kaste skal ikke hjelpe folk av lav kaste, fordi de tror at det er deres egen skyld at de er havnet i den kasten de har havnet i.
At en har havnet i en fattig kaste skyldes at personen har gjort noe galt i det forrige liv, tror de.

At en av høy rang gifter seg med en av lav rang er en katastrofe!

Hvis man gjør noe ulovlig blir man kastet ut av sin kaste. Man ble kaste løs, (paria)
Kastesystemet ble avskaffet i 1947, men diskriminering holder fortsatt stand på den indiske landsbygda, hvor 70% av befolkningen bor.

Ved århundreskiftet fantes det 3000 forskjellige kaster i India.

En persons kastestatus kan ikke endres, de tror man kan flytte til en annen kaste i det neste liv.
Hvor man havner avgjøres av individets handlinger.

For millioner av hinduer er den høyeste guddom et kvinnelig vesen.
Likevel hevdes det at det eksisterer 33 millioner forskjellige guder. For hinduene er pilegrimsreisen en viktig del gudsdyrkelsen.
Hinduenes hellige steder befinner seg vanligvis på en elvebredd, ved kysten, ved bredden av en sjø, eller oppe i fjellene.

Meditasjon er en del av Hinduismen. Meningen med meditasjon eller yoga er å bli i ett med verdenssjelen.
Målet med dette er å miste ting som f.eks savn og ønsker.

Kua har alltid hatt en spesiell posisjon bland dyra, fordi den er så nyttig.
Det er forbudt å drepe eller skade en ku.
De fleste «ekstremt religiøse» har kua som forbilde og spiser vegetarkost.
og ærer dermed Kua som lever av gress og vann.