Frimurerne selv mener ja.
De bruker Bibelen og kristne symboler, men er innholdet er ikke helt
det samme.
Deres religion er en religionsblanding med elementer av
j�disk mystikk (kabbala), kristen gnostissme, alkymi og
oldtidens mysteriereligioner.
Frimurernes egen forklaring er overfladisk og lite dypg�ende.
Innen frimurerordenen er det stor spredning, noen er meget iteressert
i okultissme mens andre legger vekt p� den kristne religionen.
Frimurerbevegelsen oppstod i England p� 1700'tallet.
Bakgrunnen var
noen murerlaug, som hadde bygget kirker. Disse murerlaug hadde
noen innvielsesseremonier, som fikk en religi�s overtone. Dette
tiltrakk folk, som ikke hadde noe med murerh�ndv�rket og gj�re.
Disse ble kaldt for frie eller antagne murere.
Selv hevder frimurerne at de videref�re traditisjoner fra Tubal-Kain (Kains barnebarn, som if�lge 1 Mosebok 4:22 var stamfar til smedene og dermed den f�rste h�ndv�rker i historien) og de murere, som bygget templet i Jerusalem, fra Tempelridderordenen, som ble undertrykt av den franske konge Filip IV og som flyktet til Skotland og fikk asyl hos Stuart-kongerne.
Tempelridderne ble bl.a. beskylt for og tilbe Baphomet (en middelalderlig forvregning av navnet Muhammed), og frimurerne har noen legender om denne merkelige ambivalente skikkelse, Baphomet. Det er naturligvis alt sammen myter uten noen historisk kjerne.
Det er vanskelig og f� overblikk over legendene, fordi det er s� mange
motstridende berettninger.
Historierne om, at murerlaugene g�r tilbake til folket som er
nevnt i 1 Mosebok, er mulig den opprinnelige forklaringen,
mens id�en om en tilknytningen til Tempelridderne og diverse
gnostiske forestillinger trolig er lagt til senere.
Det er nyligt kommet frem, at ca. 60 danske prester er frimurere. (ca. 170 norske prester er frimurere) Sp�rsm�let er om disse prestene utf�rer rituelle oppgaver, f.eks. nattverdutdeling. dette funksjonersom er underlagt biskoppens kontrol, noe som er kirkelig problem etter som man ikke kan fortelle biskoppen hva som foreg�r i deres ritualer (om ikke biskoppen ogs� er frimurer av samme grad som dem selv).
Frimurerne legger stor vekt p� selvforbedring og moralsk dyd, noe som strider mot luthersk teologi, hvor frelsen gis uforskyldt av n�de alene og til alle, som ber om det. Lutherdommen er naturligvis ikke modstander av helligg�relse, tv�rtimod inng�r det i inngangsb�nnen hver s�ndag, men det m� ikke bli slik, at det kristne fellesskap blir elit�rt og selvrettferdig.
Frimureriet er ikke "et barn av huset", hva dette punkt ang�r, men minner mer om "kristen" gnostissme og oplysningstidens og mysteriereligionens tankegang. Dette kan ikke forenes med Bibelsk l�re og tankegang.
Frimurerfellesskapet er en del av den kristne kirke, s�fremt
logebr�drene tilh�rer den kristne religion.
Men alle andre kristne br�dre og s�stre er utelukket fra og
deltage i deres selskap.
Dette strider imot Bibelens l�re om det kristne f�llesskap, der bl.a.
g�r ut p�, at alle er like: der m� ikke gj�res forskjell p� rik
og fattig, mann og kvinne, j�de og greker.
Det er mange ulike tolkninger blandt frimurerne
(noen bygger p� kristen tro, andre er meget okkulte og
new age-inspirerede,
se f.eks. Nyt Aspekt nr. 5, nov. 2003, s. 16-19),
Der er mange elementer i frimureriet, som motstrider
den kristne tro og l�re.
Hvor bliver evangeliet f.eks. av, n�r det handler om selvforbedring
og moralisme?
Og broder-kjerlight mellom kristne, gjelder kun br�drene i logen, alle
andre blir holdt utenfor.
Dersom Herren ikke bygger huset, er bygmesterens m�je forg�ves.
Frimurerne bygger ikke alene p� evangeliet, men ogs� p� alle
mulige mystiske legender og okkulte traditioner
(som formentlig ikke er ret gamle).
Et hus, som er bygget dels p� leire og dels p� fjell,
er ikke mere sikkert enn �t hus bugget p� leire.
Nedtoning av okkultisme
At frimurerne engang har betraktet seg som b�rere av en hemmelig,
esoterisk og gnostisk viten er ubetvilsomt, det er godt dokumentert
i deres tekster og ritualer.
Noe annet er, hvordan dagens frimurer utl�gger det.
Det tyder p�, at der er foreg�et en form for "avmytologisering"
innen for det etablerede frimureri.
M�ske skyldes det den almindelige rationalisme i samfundet eller
m�ske, at den t�tte kontakt til kongehuset og kirken har f�et
murerne til at rense ut i tankegodset for at fjerne eventuelle
anst�dssten og ikke risikere at tabe for meget p� gulvet.
C.N. Starcke sier det slik : "Der var ganske vist en Tid,
da man forstod det kongelige i den frimureriske Kunst som
�penbaringen av en Viten, som ikke var tilgjengelig for andre
Mennesker. Man mente, at Frimureriets Betydning l� i, at det
satt inne med en hemmelig Viten om Naturen og dens Love eller en
historisk Tradisjon, som ga br�drene en renere Forestillinger om
Viljens Foredling og sterkere Tilskyndelser til og sette seg
edle Form�l. Ut fra den Tro skulle det v�re Br�drenes Plikt og
vokte over disse viktige Hemmeligheter.
Men i v�re dager er denne tro forsvunnet eller d�ende, dels fordi
en slik Hemmelighet ikke finnes, dels fordi mann i v�re Dager har
forst�tt, at det virkelige v�rdigfulle aldri kan trives lukket
inde bak Hemmelighetens L�s og Sl�, fordi Forst�elsen og
Tilegnelsen alltid krever fri og �pen debatt og belysning av
uklare og usikre Punkter."
(Starcke: Frimureriet. Dets oprindelse og utvikling. Kbh. 1923.)
Starckes bok gir inntrykk av, at det undertiden har v�ret en indbyrdes kamp i logene mellom en kritikl�s, mystisk, rosenkreuzerisk str�mning og en mere rationalistisk, "liberalteologisk" holdning, der lagde vekten p� plikter, sosialt samv�r og godg�renhed. I Danmark synes de sidste at have sejret. De som �nsket en mere okkult og anti-kristelig linje, dannet sine egne loger, som er den historiske bakgrund for den moderne satanisme og heksereligion (OTO og Wicca).