Kronikk i Aftenposten 30. juli 2004

Dan Browns bok "Da Vinci-koden" er en stor bestselger. Samtidig er det et tankekors at flere anmeldere ikke bare synes � tro at den bygger p� fakta, men til og med lar seg imponere av forfatterens faktagransking. Det er sjelden man finner b�ker med flere faktafeil, skriver Bj�rn Are Davidsen. Han er sivilingeni�r av yrke, og har i mange �r drevet unders�kelser og holdt foredrag om falsk vitenskap.
BJ�RN ARE DAVIDSEN

MOTTAGELSEN er dermed blitt et avsl�rende eksempel p� kunnskapsl�shet.
Det er forstemmende at ingen anmeldere har etterpr�vd p�standene selv om det tidlig blir klart at boka bygger p� en konspirasjonsteori, noe som burde f�tt alarmklokkene til � ringe. I stedet er det bare � holde seg fast i m�te med anmeldelsene.

I Dagbladet kaller Kurt Hanssen boken 24. mai for "researchmessig bortimot et mesterverk".
Adresseavisen slipper Frode Singsaas til 26. mai med at "amerikanske kritikere har kalt romanen et mesterverk av faktagranskning og historikk".

Selv om Yngve Kvistad i VG 29. mai er klar over at konspirasjonsbl�ffen om Sion-ordenen som Dan Brown bygger p�, er avsl�rt for lenge siden, hindrer det ikke May Grethe Lerum i samme avis � dele med oss 8. juni at "Fortellingen byr ogs� p� spennende ny informasjon om s� vel ber�mte historiske minnesmerker som kjente kunstnere. Man f�r innblikk i eksisterende hemmelige ordener som Opus Dei og Sion-ordenen".

Turid Larsen r�per i Dagsavisen 9. juni at "Da Vinci-koden er i tillegg en roman proppfull med informasjon. Forfatteren har tydelig frydet seg over � kunne formidle en overraskende mengde kunnskaper innen kunsthistorie, kirkehistorie, arkitektur, kryptografi og hemmelige ordener."

Valerie Kubens sl�r fast i F�drelandsvennen 17. juni at "Boka stiller sp�rsm�l ved selve kjernen i de trosforestillingene v�r vestlige kultur er bygd opp rundt. Og den gj�r det p� en s� intellektuelt troverdig m�te at den n�dvendigvis m� avstedkomme forbl�ffelse og undring".

FOR � SI DET LITT DIREKTE handler b�de boken og anmeldelsene om det motsatte av noe intellektuelt troverdig.
Forbl�ffelsen og undringen er at anmelderne ikke ser dette.
Det som for flere synes � v�re "spennende ny informasjon" er i realiteten stort sett tendensi�se tabber, eller ren bl�ff. Man m� v�re veldig lite bevandret i fagfeltene for � la seg overbevise n�r Brown sl�r om seg med �rstall og detaljer. For det er unntaket at noen av faktaene stemmer.

P� mange m�ter forteller anmeldelsene ikke bare om historiel�shet i en postmoderne kultur, men antagelig ogs� om hva som skjer n�r man leser noe som st�tter egne fordommer. Og her handler mye om kaninen som konspirasjonstenkerne stadig trekker opp av hatten - den katolske kirken.
Det er ikke m�te p� hva "Vatikanet" skal ha �delagt eller skjult av hemmeligheter - uten andre bevis enn at det "er" eller "m� da v�re" slik.

Brown krysser selv grensen n�r han allerede p� f�rste tekstside presenterer en rekke direkte feil under overskriften "Fakta".
Og �rsaken er enkel: I stedet for seri�se studier baserer han seg p� konspirasjonsteorier fra 1980- og 90-tallet.
Han later til og med som om dette er verker skrevet av seri�se historikere.

En som ikke er s�rlig bevandret i feltene, blir fort overbevist. For dette dekker behov. Det er de undertryktes oppgj�r med autoritetene. Det er de "fortrengte kilder" og tradisjoner som endelig f�r sl� tilbake. Dermed er det nok ogs� i manges �yne bare naturlig at Brown m�ter motb�r. At det finnes en rekke motb�ker i USA blir en bekreftelse av at han er en trussel som noen vil stanse. Man trenger da ikke � sjekke Browns kilder - bare se hvordan han kritiseres!

DETTE ER ET KLASSISK DILEMMA.
B�r noen p�peke alle feil man kan finne i Da Vinci-koden?
Handler ikke dette om en morsom teori � kose seg med p� stranden?
Er det ikke heller slik at de som kommer med innvendinger mot "denne bl�ffen" har forst�tt enda mindre enn Brown, slik Yngve Kvistad skriver i VG 29. mai? Konspirasjonsteorier er da bare festlige?

Dessverre er det ikke bare slik.
Dypest sett handler dette om at vi ikke kan unnskylde fiksjon og feil som oppfattes som fakta.
Motb�kene argumenterer med at "Da Vinci-koden" p� uholdbart grunnlag etablerer og opprettholder myter og fiendebilder om katolisismen spesielt, og kristen tro generelt. Samtidig er boken et symptom p� den uvitenhet og til dels skepsis enkelte har overfor seri�se fagmilj�er. Brown skaper mistanke om �rlige historikeres omgang med kilder. Og norske anmeldere gj�r feilene mer troverdige. Mye i boken tar utgangspunkt i Berenger Sauni�re, en katolsk pater som if�lge flere bestselgere av konspirasjonsteorier br�tt skal ha blitt rik i 1891. Han skal ha funnet kodede dokumenter om en hemmelig orden som Leonardo skal ha v�rt leder av.

Men verken Brown eller anmelderne synes kjent med at mysteriet om Sauni�re fikk sin start p� 1950-tallet, for � trekke kunder til en nystartet lokal restaurant. Paterens inntekter stammet fra salg av sjelemesser - noe som den katolske kirken forb�d - og var langt mindre enn legenden hevdet. Fortellingen om Sauni�re ble utnyttet av den moderne grunnleggeren av Sion-ordenen (Pierre Plantard, 1920-2000), en antisemittisk orientert esoteriker med et sterkt �nske om oppmerksomhet, ikke minst som kandidat til den franske kongetronen. Han bygget videre p� fransk okkultisme fra 1800-tallet, der man s� for seg en hemmelig orden som forbandt alt fra gnostikere til tempelriddere og var i opposisjon til datidens politiske og religi�se ledere.

VED SIDEN AV � falle for denne type bl�ff, bruker Brown utdatert forskning, for eksempel om sammenhengen mellom Jesus og antikkens gudeskikkelse Mithra. Han g�r til og med s� langt som � dikte opp kilder.

Han p�st�r for eksempel at tesen om Maria Magdalenas barn med Jesus st�ttes av over femti "velkjente historikere", mange av b�kene deres skal v�re "akademiske bestselgere". Og at "utallige forskere (den engelske utgaven sier "kr�nikeskrivere") har beskrevet Maria Magdalenas tid i Frankrike" og stamtreet over hennes og Jesu etterkommere. Han presterer ogs� � si at Bibelen "er utviklet gjennom utallige oversettelser, tilf�yelser og revisjoner", uten � konkretisere dette.

Brown p�st�r at "80 evangelier" konkurrerte om � komme med i Bibelen, selvsagt uten kilder.

Man rister p� hodet over at keiser Konstantin p� 300-tallet skal ha bestemt den kristne Bibel, og at Jesus var Guds s�nn, ved "knapt flertall" p� kirkem�tet i Nikea.

Browns tendensi�se faktagransking avsl�res igjen n�r han kobler hekseprosessene til gammel gudinnedyrkelse og presterer � p�st� at fem millioner kvinner ble brent p� de tre hundre �r dette varte. At det reelle tallet nok ikke oversteg 50 000, at det blant disse ogs� var en rekke "trollmenn", og at kirken og inkvisisjonen mange steder klarte � stoppe prosessene, synes han ikke klar over. Det er i det hele tatt symbolsk at han her tar 99 prosent feil.

N� er ikke Brown eller anmelderne alene om � falle for den type myter som Brown bygger p�.
Antagelig ville opinionsunders�kelser vise at nesten alle i Norge tror at man i middelalderen ikke forsto at jorden var rund. Det var dermed ikke annet � vente enn at Kjartan Fl�gstad tidligere i �r kunne fortelle i "Levende Historie" at Magellans jordomseiling rundt �r 1520 avsannet l�ren om at jorden var flat. Fl�gstad er av mange som ikke synes klar over at dette ikke var noe tema, hverken for Magellan eller Columbus. Myten g�r i stedet tilbake til Washington Irving som p� 1800-tallet ville sprite opp sin Columbus-biografi.

HVOR DYPT slike myter sitter, ser vi n�r professor Audun Holme ved Universitetet i Bergen sl�r fast i P2-akademiet i mars 2004 at kirken med �n stemmes overvekt p� kirkem�tet i Nikea vedtok at kvinnen hadde sjel. Ogs� dette er en vandrehistorie uten grunnlag i historiske kilder. Den offentlige samtale handler i stor grad om baktepper.

N�r norske anmeldere roser et makkverk av feilinformasjon om kultur- og kirkehistorie for faktaunders�kelser, informasjon og troverdighet, er det et tegn p� at bakteppet vi har p� dette omr�det bygger mer p� fiksjon og fordommer enn p� fakta. Det er dermed vanskelig � tro at man vil gj�re en bedre jobb neste gang man m�ter mytene.