Da Vinci-kodens handling er bygd opp rundt den s�kalte Sion-ordenen og hemmelighetene den angivelig er i besittelse av. "Fakta"-siden p� side 11 i romanen erkl�rer h�ytidelig at "Sion-ordenen er en europeisk hemmelig orden som ble grunnlagt i 1099. Denne organisasjonen eksisterer virkelig." P� samme side forsikrer Dan Brown at det i 1975 ble funnet dokumenter i Nasjonalbiblioteket i Paris som "identifiserte en rekke medlemmer av Sion-ordenen, deriblant sir Isaac Newton, Boticelli, Victor Hugo og Leonardo da Vinci."
Sannheten er at Sion-ordenen er et storstilt falskneri av en franskmann ved navn Pierre Plantard. I 1956 dannet han en liten privat forening som han kalte Sion-ordenen. Navnet ble valgt p� grunn av et lite fjell i n�rheten som het Sion. Han utviklet noen spekulative teorier om tempelridderne fra 1100-tallet der han p�stod at den oppdiktede Sion-ordenen var en del av Middelalderens ridderbevegelse og at ordenen eksisterer i all hemmelighet i v�r tid.
Midt p� 1960-tallet produserte Plantard falske dokumenter som inneholdt navn p� alle lederne av hans oppdiktede Sion-orden. Han brukte navnene p� en lang rekke kjente historiske personer, deriblant Leonardo da Vinci. Han greide � plassere dokumentene i Nasjonalbiblioteket i Paris, men p� 1980-tallet ble svindelen avsl�rt.
Plantard d�de i �r 2000, og noen �r tidligere hadde han tilst�tt overfor fransk politi at det hele var en kreativ svindel. Nettstedet www.priory-of-sion.com inneholder en rekke artikler og solid dokumentasjon (ogs� bilder) om Pierre Plantard og hans lyssky bedrifter. At Dan Brown viderebringer denne svindelen som sannhet, er nedsl�ende, men typisk for bokas behandling av historiske fakta.
N�r man kjenner bakgrunnen for Sion-ordenen, faller hele budskapet
i Da Vinci-koden som et korthus.
De utallige historiske "sannheter" som Da Vinci-koden formidler,
er for det meste kreativt (men usant) tankespinn.
Her er noen f� eksempler blant tallrike andre usannheter:
Alt dette, og mye mer, er t�v og mangler enhver kontakt med
historiske realiteter.
Men fordi de f�rreste sjekker
i p�litelige historieb�ker, lykkes Brown i � lure mange lesere.
(Artikkelen er skrevet av �ivind Benestad og stod i en rekke aviser h�sten 2004.)