(Debatt):
Ordet "Allah" kommer fra det sammensatte arabiske ordet "alilah".
"Al" er den bestemte artikkelen og "ilah" er et arabisk ord for
"guddom".
Opprinnelsen til Allah går tilbake til før-islamske tider som kan sammenlignes med den babylonske avguden Bel eller Baal. Allah var kjent for de før-islamske araberne som en av de 360 opprinnelige guddommene (jinn) i Kabah i Mekka. Allah-tilbedelsen var i likhet med Baal-tilbedelsen en stjerne-religion, hvor de blant annet tilba månen som en mannlig gud.
Arkeologiske funn fra store deler av Midtøsten beviser at tilbedelse av måne-guden Allah var utbredt både lenge før og mens Muhammed levde.
I følge mangfoldige inskripsjoner var tittelen på måne-guden "alilah", og som ble forkortet til "Allah" i før-islamske tider. Selv om navnet Allah i utgangspunktet er upersonlig fordi det kun betyr "guddomen" så ble det etter hvert brukt som et personlig navn på måne-guden, noe som er årsaken til at vi finner (halv)månesymboler på moskeer.
Bare av dette forstår vi at Allah ikke er Bibelens Gud, men avgudsdyrkelse i monoteistisk form.
Benytter vi oss av etymologi, som er læren om ordenes avstamning og opprinnelige mening, så forekommer et ord for Gud første gang i Bibelen i 1. Mosebok 1:1 hvor man brukte det hebraiske ordet "Elohim". "Elohim" er en flertallsform som stammer fra det mer opprinnelige hebraiske ordet "El". Mye senere ble ordet "Eloah"; som er en entallsform, avledet fra "Elohim". "Eloi" som Jesus ropte da han hang på korset (Markus 15:34) er et arameisk ord for "Min Gud!", og er avledet fra det opprinnelige hebraiske "El".
Når det gjelder det arabiske ordet "Allah" så stammer ikke dette fra det hebraiske ordet "El"; eller et tilsvarende avledet ord som "Elohim", "Eloah", "Eloh" og "Elah" (et arameisk ord).
Selv om det hebraiske ordet for Gud "Eloh" i uttale kan synes å ligne på det arabiske ordet "Alah" eller "Allah", så betyr altså ikke dette at de to ordene er synonymer for den samme gud.
"Elah" som kan sies å tilsvare det hebraiske "Eloah" er heller ikke beslektet med det arabiske ordet "Allah".
"Allah" stammer utelukkende fra det sammensatte arabiske ordet "alilah". "Al" er den bestemte artikkelen og "ilah" er et arabisk ord for "guddom".
Det arabiske ordet "ilah" har ingenting å gjøre med det hebraiske ordet "El".
"Allah" betyr kun "guddommen", et ord som ble brukt i den før-islamske tid som et personlig navn på måne-guden. Muhammed selv bekreftet dette når han sa: "Se, dere tror alt at måne-guden Allah er den største av alle guder. Alt jeg ønsker å gjøre er å akseptere ideen om at han er den eneste guden. Jeg fjerner ikke den Allah dere allerede tilber. Jeg fjerner bare hans kone og døtre og alle de andre gudene.".
Gud i Bibelen er derfor ikke Allah.
Gud var nok oppmerksom på forvirringen rundt bruken av alle gudsnavnene som Elohim, Eloah, El etc. Han sa til Moses (2. Mosebok 3): "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud", dvs. Israels Gud, så sa Han til Moses: "Dette skal du si til Israels barn: JEG LEVER (YAHWEH) har sendt meg til dere.". Gud understreket betydningen av sitt navn ved å si til Moses: "Dette er Mitt navn til evig tid, og generasjon etter generasjon skal kalle Meg ved dette navnet", nemlig Yahweh.
Å skrive i den arabiske Bibel at Jesus er sønn av Allah er fullstendig feil! I stedet skal man skrive at Jesus er Sønn av Yahweh; som er vår himmelske Far. Jesus selv lærte oss å bruke "Yahweh" som et personlig navn på Gud vår Far. Forkortelsen for Yahweh eller det mer vanlige norske ordet Jahve (Jehova er en falskt uttalelse) er Jah, jfr. "hallelu-jah" som betyr "lovpris Jah", dvs. Jahve eller Yahweh.