FALSKE PROFETER

Friedrich Nietzsche tragiske liv

En gang kommer mitt navn til å settes i forbindelse med minnet av noe uhyggelig, skrev den tyske filosofen Friedrich Nietzsche kort tid før han ble sinnsyk. Han fikk rett. Hans tanker om "overmennesket" ble til inspirasjon for Hitler og nazismen. Nietzsche`s syke ideer ødela han selv og millioner av andre mennesker.

Forkast moralen
Friedrich Nietzsche ble født i 1844 i en prestefamilie. Nietzsche far var prest. Som barn leste han mye i Bibelen. Han ble kalt "lillepresten" og ble beskrevet som "Jesus i tempelet"

Men ved slutten av tenårene mistet han troen på Gud. Han begynte nå å søke etter en ny gud, som han trodde han fant i det såkalte "overmennesket" Han begynte å studere filologi, dvs. språk og litteraturvitenskap og ble, bare 25 år gammel, professor i dette emnet i Basel, den sveitsiske byen ved grensen til Tyskland og Frankrike.

Ifølge Nietzsches filosofi er det slektens oppgave å skape sterke og kloke adelsmennesker, "overmennesker" hvis handlinger blir bestemt av vilje til makt. Massen, "slavemenneskene" med sin "hordemoral" derimot handlet under påvirkning av den "altødleggende kristendommen"
For å frambringe disse overmenneskene (superrasen) og utfra denne superrase, selve overmennesket (super-mannen), lærte Nietzsche at all moral og alle verdinormer måtte forkastes, og at det måtte stilles spørsmål om alt og alle ting når det gjaldt etiske verdier, bortsett fra viljen til makt, og den sterkeste rett.

To tanker hos Nietzsche er hovedpunktene i hans livsforherligelse; tanken om alle tings evige tilbakevendelse og tanken om overmennesket. Ifølge gammel gresk filosofi er verdensprosessen et endeløst kretsløp mellom verdensskapelse og verdensoppløsning. Alle ting må komme tilbake, gjentas. Nietzsche så i denne tanke en oppdragende kraft.

Tanken på at vi må leve dette liv, slik som vi nå lever det, utallige ganger, og at det ikke kommer til å finnes noe nytt i det, men at det kommer tilbake i samme rekkefølge. Dette skulle ifølge han gi livet et evighetens stempel. Nietzsche mente at moral så vel som teologi, må bli rasert og forkastet, og deretter rekonstruert ut fra evolusjonens prinsipper om makt, der den sterkeste overlever. Livets funksjon er ikke å føde fram forbedringer for majoriteten og massene, som individuelt bare består av verdiløse typer. Knut Hamsun var påvirket av Nietzsche. I "Vor Verden" (side 107) skriver Hamsun:
"Ingen har i mine yngre dager gjort det inntrykk på meg som Dostojevski, Nietzsche og Strindberg"

Jeg fordømmer kristendommen
Men livets mål er "å skape genier" dvs. utvikling og opphøyelse av overmennesker (superrasen), og til sist supermann (overmennesket). Nietzsche så med forakt på demokratiet. Hans ideal var å skape en ny herskerklasse, "Jordens herrer", hos hvem livet kan nå full utvikling. Massen er bare et middel til dette. Denne herskeklassen skulle med god samvittighet se på at andre mennesker ble ofret, mennesker som for deres skyld måtte holdes nede som ufullstendige, slaver, som verktøy.

Han mente at livet i sitt vesen var utvidelse, å overvinne det som er svakt, undertrykkelse, utnyttelse, hardhet, kort sagt vilje til makt. Han kalte alle typer krig for noe godt. Selv en revolusjon var god, fordi den lokker frem det sterke hos mennesket. Han mente at alle menn skulle oppdras til krig, og kvinnene til å føde soldater. Det hører med til historien at han selv var en svekling, som måtte sendes hjem fra fronten fordi han ikke tålte å se blod. Alle disse uhyggelige tankene fant godt jordsmonn hos Hitler og nazistene og hos fascister og kommunister.

Bjørnstjerne Bjørnson var også påvirket av Nietzsche.
Også Bjørnssons diktning ble til slutt preget av nihilismen I "over ævne, andet stykke" (1895) står klassekampen i sentrum. Arbeidsgiverne og arbeiderne står steilt mot hverandre. På den ene siden hører vi gjenklang av Nietzsches "herremoral" på den andre anarkistiske ideer.

Lenge før Freud, la Ibesen grunnlaget for det samfunnet som tillater alt. Henrik Ibsen hadde, lenge før han kjente til Nietzsche, framholdt samme ideer som Nietzsche i sine skrifter. Ibsen så også på kristendommen og dens verdinormer som ødeleggende. August Strindberg, Sveriges store dikter, brevvekslet med Nietzsche, beundret ham enormt og spredte nihilismens ideer til Sverige og Norden.

Det er Antikristens ånd som taler med intens kraft gjennom alle Nietzsches skrifter. Hva Hitler angikk, fantes det ikke behov for å evaluere kristendommens verdi. Dette fordi Nietzsche allerede hadde gjort det."Kristendommen var for slaver, sveklinger, og det uttørkede avfallet av rase-avskum"
Dette utdraget er fra boken: "The Anti-Christ", av Nietzsche:
Det som tidligere var bare sykt er i dag usømmelig - det er usømmelig å være kristen i dag. Og her begynner min vemmelse...Jeg proklamere min dom. Jeg fordømmer kristendommen. Jeg kommer med den mest forferdelige av alle anklager som noen anklager noensinne har kommet med, og den retter jeg mot den kristne menighet. For meg er den den størst tenkelige korrupsjon med dens ideal av anemi, av hellighet, tapping av alt blod, all kjærlighet, alt håp om liv.

Jeg vil skrive ned denne evige anklage mot kristendommen på alle vegger, overalt der det finnes vegger...Jeg kaller kristendommen den ene umoralske flekk på menneskeheten.
Signert, "Antikrist : Friedrich Nietzsche".

Nietzsche hatet jødene. Han hatet kristendommen. Det gjorde også Adolf Hitler. Nietzsche lærer at Gud er død og at kristendommen er roten til alt ondt. Han kaller "kristendommen og alkohol for Europas to store narkotiske stoffer, som har ødelagt Tyskland og Europa".

Han kaller kristendommen "menneskehetens største ulykke" Han forakter demokratiet som flokkmentalitetens forråtnelse, og gir Jesus og kristendommen skylden for demokratiet som brøt ned aristokratiets og overmenneskenes herredømme. Nietzsche filosofi fikk ingen særlig oppmerksomhet i hans levetid, uten hos noen få diktere. Men etter hans død, som sinnsyk i 1900, hadde Europas intellektuelle oppdaget han, og proklamerte ham som århundrets og fremtidens lysende geni.

Ble sinnsyk
Nietzsche blir nå mer og mer plaget av sykdom, særlig hodesmerter. I 1879 må han slutte på universitetet i Basel, på grunn av sykdom. Han bryter sammen både fysisk og mentalt. Så friskner han litt til. Mellom 1882 - 1885 skriver han "Slik talte Zarathustra", i fire deler, som regnes for noe av hans hovedverk. Hans siste småskrifter kommer nå med stadig kortere mellomrom, og alle er merket av hans sinnsykdom. Hans latter er nevrotisk. Han blir mer og mer overveldet av paranoide forvirringer som stadig skifter fra veldige storhets tanker til forfølgesesmani. 3. Januar 1889 i Torino, får han hjerneslag.

Han skriver flere brev i galskap. Han skriver et brev til Georg Brandes i Danmark og undertegner det med "Den korsfestede". Nietzsche blir nå funnet hjemme av noen av hans lærerkollegaer, sittende foran pianoet, hvor han sang og ropte som en besatt. De tok han med til et asyl i Basel. Moren pleiet Nietzsche i ca. 7 år til hun døde i 1897. Deretter overtok hans søster, Elisabeth, hun pleiet sin sinnsyke bror til hans død i 1900.

Will Durant sier om Nietzsches siste dager: "Den fred og ro han aldri hadde når han hadde sin forstand, fant han nå. Naturen hadde miskunnet seg over ham da den tok fra ham forstanden" Nietzsche betalte en høy pris for sin rasende kamp mot moralnormene, i det hans "galskap" ble til sinnsykdom. H.Ellis sier det slik: "Det har alltid blitt åpenbart som en forferdelig sak å føre krig mot det moralske system for sin tid, det vil alltid føre med seg sin hevn....både fra innsiden og utsiden.

I Nietzsches 10 siste leveår som sinnsyk, og de to påfølgende generasjoner var det bare de såkalte intellektuelle som bet på Nietzsches nihilistiske filosofi. Forfattere, kunstnere, kulturpersonligheter, og den såkalte "intellektuelle elite" fant i Nietzsches filosofi et forsvar for det normløse og umoralske liv som de fleste av dem allerede levde.

Nå stod det 20.århundre for døren og disse "intellektuelle" begynte nå å bombardere folkemassene, hvor kristen moral fremdeles stod sterkt, med sin ofte fordekte og innpakkede nihilisme. Kunsten bestod i å stille spørsmål ved alt og alle ting. Nihilismens filosofi raserer alle verdinormer, og lærer at intet er absolutt, det finnes intet klart svar på noe, når det gjelder moral, etikk og verdier.

Onde frukter
Nietzsches nihilisme skulle, på samme måte som Karl Marx ideer, få forferdelige konsekvenser for vårt moderne samfunn, etterat hans ideer om rasering og forkastelse av verdinormer og moral hadde infiltrert gjennom diktere, kunstnere og intellektuelle som kom etter ham, ned til grassroten. Marx ideer skulle ruinere nasjonene i øst, mens Nietzsches ideer skulle ruinere mest i Vestens sivilisasjon.

Hele Vesten, og store deler av den moderne verden, holder nå på å gå i moralsk oppløsning, med familiesplittelse, kriminalitet, kjønnssykdommer, alkoholisme, narkotika, myrderier av millioner av uskyldige barn i mors liv, og utallige livsstilssykdommer, fordi Nietzsches nihilisme, med forkastelse av moral og verdinormer, tilslutt trengte igjennom på grunnplanet, dvs. til folkesjelen. Dette skjedde for alvor i den såkalte "1968-generasjonen" og deretter.

Hvorfor tok Nietzsche så grundig feil, når han tok opp kampen for å rasere moral og verdinormer? Hvorfor ble hans himmelstormende angrep på den kristne moral og de bibelske livsprinsipper til en slik tragedie, både for ham personlig, og for folk, byer og nasjoner som etter hvert praktiserte hans nihilisme?

Svaret er at Nietzsches angrep og forsøkte å fjerne selve det moralkodeks av beskyttende og livsbejaende lover, som Gud har lagt inn i hvert menneskets indre, for at vi alle skal fungere harmonisk og normalt som individer og samfunn. Intet individ og intet samfunn kan fungere normalt uten at denne moralkodeks får fungere og blir respektert.

Bibelen forteller at "endog naturen lærer oss" dette minimum av beskyttende lover, og at vårt indre sier med glede "ja til Guds lov" til tross for at "jeg merker en annen lov (synden) i mine lemmer". Denne syndens lov "kjemper mot loven i mitt sinn, og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. Hvem skal fri meg fra dette..? Gud være takk ved Jesus Kristus vår Herre.

Bibelen lærer at endog de mennesker som aldri har hørt Guds Ord og Guds bud; har denne moralkodeks av lover og bud lagt ned i sitt indre. Hør bare: For når hedningene (egentlig folkeslagene) som ikke har (hørt) loven (de 10 bud), av naturen gjør det den sier; er de sin egen lov, enda de ikke har (hørt) loven. De viser med dette at lovens krav (De 10 buds moralkodeks) står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus skal dømme det som skjuler seg i menneskene... ved mitt evangelium.
Rom. 2:14-16.

Den store tragedien
Mange har misforstått Guds lover og bud opp gjennom historien, både kristne og ikke-kristne, ikke minst mange av de såkalte "intellektuelle". De trodde i sitt hat mot Gud at hans bud var våre fiender. Endog skarer av kristne, både leg og lærd har misforstått Guds bud, og laget "kirkelige og religiøse" ekstrabud i fleng. Jeg bruker å si det slik: Gud gav oss bare 10 bud gjennom Moses, men den norske kristenheten gav oss hundrevis av bud. Dette er egentlig den store tragedien.

Gud gav oss bare 10 bud - ikke som strenge krav som skulle gjøre livet surt for oss. Nei, Guds bud ble gitt for å beskytte oss og våre familier. De ble gitt oss av Gud i kjærlighet som livsbejaende bud, for å bevare oss i selve livet og livsstrømmen, i selve urkraften og skaperkraften, med vår ånd, sjel og legeme. Dette er formelig vevd inn i vår psyke, vårt nervesystem, "vårt blod og våre årer" Dersom vi følger disse livsbejaende bud, løftes både individ og samfunn. Dersom vi bryter ett eller flere av disse bud, slår naturen tilbake med "sand i kulelagrene våre", og utvikler livsstilssykdommer. Naturen er derfor egentlig den beste og kraftigste predikant. Dette forstod ikke Friedrich Nietzsche og hans etterfølgere.

Men dette begynner flere og flere å forstå i dag, når vi ser hvordan "naturen" slår tilbake med samfunnsoppløsning og livsstilssykdommer i det normløse samfunn. Livet har grenser - hvis man ikke forstår dette, er man ennåå på et intellektuelt barnestadium. Samfunnet må ha grenser - alt kan ikke være tillatt, så som mord, voldtekt, maktovertagelse, tyveri, bedrageri, utroskap, etc. Intet samfunn klarer seg uten politi og rettsvesen - på grunn av menneskets synd og ondskap.

Samfunnet er ikke ondt, fordi mennesket er godt. Men samfunnet blir ondt fordi menneskene er onde og bryter Guds beskyttende bud ved å synde. Samfunnet blir ikke ondt fordi menneskene er gode, slik sekulære humanister så idiotisk hevder at menneskene er. Det er heller ikke den sosiale urettferdigheten i samfunnet som er årsaken til det onde, som enkelte venstrevridde har hevdet. Det er det onde i menneskene, som er årsak til sosial urettferdighet, og som gjør samfunnet ondt, fordi menneskene bryter Guds beskyttende lover.

Hovedkilde :
Falne guder og den nye verdensordning,
av Aril Edvarsen.
Utgitt på Logos Forlag 1992