Venstrekreftene med deres gjennomførte negative holdninger til
Israel og jødene
- har nå kjørt seg godt fast politisk medd sine mange utspill.
Og alle kverner de videre på
"det palestinske folk" som de vet er et falsum.
"Palestinere" er arabere.
Så kommer "okkupert" land" som er et like stort falsum.
Landet ble tatt da de ble angrepet og de har full forvaltningsrett
over det etter Internasjonal lov.
Dessuten er dette gammelt jødisk land som heter Judea og Samaria.
Så sies det å være brudd på FN-resolusjoner som også er noe godt tøv.
Politisk sett - opprettet FN dette landet og burde ha en soleklar
plikt til å påse at deres vedtak ble opprettholdt.
Det synet, den over 60% store totalitære forsamling som FN utgjør,
synes å ha glemt dette ansvaret med sin monomane resolusjonskvern
mot Israel.
Og de antisemittiske krefter rundt om i verden synes å fatte
stadig større mot i sin infame propaganda mot jødestaten.
Arafats langvarige utmattelseskamp mot jødene godt bakket av
Egypt m.fl. og som delvis har ført til en viss grad av
ettergivenhet
- synes å gjøre venstrekreftene mer og meer frimodige.
Og nå blomstrer de riktig i Norge
- som innbiller seg at de skal være den sstore fredskaper med sin
"Oslo-avtale" som jødene kaller "Oslokrigen".
Nå skal endog Bondevik og Jagland danne et fredssenter nede på
Vestbanen
- godt supplert av næringslivstopper
- bli fredsskaper i verden - tydeligvis uuten Fredfyrsten?
Jagland var i sin tid den som i nattens mulm og mørke snek
seg over Libanongrensen til et ulovelig møte med Arafat.
Og Ap og AUF har - så vidt en husker
- utstedt sterke resolusjoner mot jødestaaten.
Og nå tror man seg til å skulle være fredsskaper i verden
på basis av en stor pengesekk, ideologier og en masse illusjoner.
Hvor de tenker seg hen - ser man jo bl.a. i disse dager med
venstrekreftenes fullstendige utblåsing - ref. over
- hvor det meste av deres listende forsikktighet er
lagt totalt til side.
Men nå gikk de for langt. De sitter i skårfeste.
Etter en første opprydning med Halvorsen som Stoltenberg og
Støre foretok
- og Halvorsen etter sigende la seg flat
- går hun tilbake til SV-sentralstyre
- som tydeligvis ikke har tenkt å gi seg..
Det vil ikke Halvorsen heller som stemmer for full støtte
for boikott av Israel som hun altså hadde beklaget i Regjeringen.
Så er uroen og usikkerheten på plass igjen
- og endelig samler de borgerlige seg till å tvinge Regjeringen
på banen i Stortinget med forslag til vedtak som er tatt inn under.
Det lyder som følgende:
"En samlet opposisjon i Stortinget vil nå fjerne all tvil
og uklarhet om Norges holdning til boikott av Israel.
I morgen fremmer Frp, Høyre, KrF og Venstre følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en boikott
mot Israel vil kunne ramme israelerne og palestinerne økonomisk,
ødelegge Norges nære forhold til Israel, ramme internasjonale
fredsbestrebelser, basert på folkeretten og veikartet for fred
og stå i veien for fremtidige norske fredsbidrag.
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at norsk politikk
overfor Israel må bygge på tett samarbeid, dialog og vilje
til å bidra til politisk til en fredsløsning med palestinerne
basert på folkeretten og veikartet for fred.
Boikott av Israel er ikke og bør heller ikke bli norsk politikk
overfor Israel."
Der sitter Regjeringen i klemme.
Avfeier de Stortinget mindretall med
at det ikke er nødvendig å behandle saken fordi den er
avklart i Regjeringen,
så vitner det om liten respekt for Stortinget
- den lovgivende forsamling og et misbrukk av flertallsmakten.
Det er en dårlig start på disse fire årene
- samtidig sett på bakgrunn av alle de anndre - etter min mening
- totalitære innspill som denne Regjeringgen har kommet med.
Og går de inn på debatt og votering
- så vil en tro at SV selvsagt ikke kan sstemme for dette.
Dermed er splittelsen blottlagt for hele verden og SV står
igjen som opponent til Norges faste linje i utenrikspolitikken.
Går resten av Regjeringen med for å holde en samlet Regjering,
sitter de skikkelig i klisteret i forhold til verdensopinionen.
Dette er de fullt klar over - derfor denne noe bagatelliserende
holdning til opposisjons krav om votering,
men da vil de for fremtiden få problemer i forhold til det
som kan oppfattes som manglende respekt for den folkevalgte
nasjonalforsamling.
Saken er selvsagt ikke oppklart i o.m. SVs styrets provokative
utspill etter at Halvorsen hadde lagt seg "flat".
Og vinner de fram med slike provokative holdninger i avgjørende
store nasjonale spørsmål
- kan en bare frykte for hva de videre kaan presse Regjeringen til
i de resterende 3,5 år som gjenstår av deres regjeringstid
- om Regjeringen ikke sprekke før da.