Falske Profeter

På de fødte menneskenes egne premisser blir rundt 14 000 barn hvert år sortert vekk.
Når jeg diskuterer med forkjempere for fri- abort, hører jeg de sier at "barnet er bare en del av kvinnens kropp".
Men alle medisinske grunner taler imot dette argumentet.
Et barn kan både ha ulik blodtype som moren og være frisk selv om moren har aids.
Et liv leves inne i moren, og er i store deler av graviditeten avhengig av mor, men er allikevel et eget og fullverdig liv.
Jeg spør stadig om hvordan vi kan gi oss selv retten til å
bestemme hvem som skal få leve og hvem som ikke skal få leve.
Hvordan kan man la være å skille mellom et helt nytt individs legeme og kvinnens kropp?

En avgjørelse om abort er sjelden lett, og bør heller ikke være lett.
De fleste skjønner alvoret og tar en gjennomtenkt beslutning.
Men dessverre må barnet ofte vike for foreldres ønske, familiens situasjon og det "dårlige tidspunktet".
Jeg har et håp om at vi i fremtiden vil klare å se verdien i et menneskeliv og vil klare å skape et samfunn som beskytter det ufødte liv og strekker ut en hjelpende hånd til foreldre og mødre som står alene.

• Flere mødrehjem,
• sosial,
• økonomisk
• praktiskhjelp
• og trygghet må være lett tilgjengelig i hele landet.

Dagens debatt går ut på å utvide abortgrensen til 16 uke.
Dette er ett skritt frem for kvinnesaksforkjemperne, men et hardt nederlag for det ufødte liv.
Jeg syntes det er skremmende og frustrerende at mennesker ikke forstår at de tar fra et menneskeliv rettsvernet og en fremtid.

Grensen er nådd!
Utviklingen i teknologi og vitenskap, kombinert med utvidet abortgrense,
vil gjøre veien mot sorteringssamfunnet bredere.
Faren ved denne kombisjonen er et samfunn der de som er litt annerledes sorteres bort under svangerskapet.
Mangfoldet og forskjellene tråkkes ned, og det som liksom er "normalen" løftes opp som idealet.
Men hva er det normale?
Jeg syntes kampen for kvinners selvbestemmelsesrett i den 16 uke, viser lite til likestilling.
Likestilling og likeverd mellom barn og mor nevnes ikke i denne saken.
Det å sette mor og barn opp mot hverandre, er ikke likestilling.
Basert på den likeverden som de fleste både politikere og ideologier er enige i,
bør abort være en krenkelse av menneskeverdet for de aller fleste.
Jeg vil at vi skal legge alt til rette for at det ufødte barnet skal få rett til å leve og være like mye verdt som meg og deg.
Therese Idsøe, nestl. VestAgder KrFU
Kilde : Norge I dag, 08.04.2005

Uansvarlig abort

Jeg mener, uansett hva andre folk mener og tenker, at det er drap å ta abort.
Et uskyldig barn i mors liv kan vel ikke noe for at "mamma" har hatt sex uten å tenke på konsekvensene?
Betyr dette likevel at dette barnet bør fjernes?
Nei, jeg mener at det ikke gjør det.
Ved abort tar man fra et uskyldig individs rett til å leve, selv om det er uønsket eller ikke.
Er barnet uønsket går det faktisk an å adoptere det bort.
Jeg grøsser bare på tanken på hvordan legene utfører abort og jeg personlig vil ikke stå til ansvar for en slik handling senere i mitt liv.
Jeg vil ikke ha samvittighetskvaler, jeg vil heller stå til ansvar for mine egne handlinger hvis en graviditet skulle oppstå. Og jeg mener at det er den mest voksne og ansvarsfulle handlingen man kan gjøre i et slikt tilfelle.
Jente 17 år fra Oslo
Kilde : Aftenposten.no

Abort er å ta liv!

I Norge kan man ta selvbestemtabort innen 12. uke!
Man kan også få spesiell tillatelse til å ta abort så sent som i 20. uke

Og så, det etiske ved abort:
Abort er generelt å ta et liv, noe mennesker ikke bør gjøre.
Som sagt over er fosteret omtrent ferdig utviklet rundt den tiden de fleste tar abort.
Fosteret trenger kun å vokse når grensene går ut.
Diskuterer du abort med en som er for det,
vil han selvfølgelig slenge "den stakkars jenta som ble voldtatt" mot deg, men det er ikke denne jenta som tar abort,
det er kvinner som skal studere og ikke har tid til barn eller kvinner som har født to eller tre barn fra før og ikke har tenkt til å ha flere.
Jeg fikk høre om et foredrag en gang hvor foredragsholderen sa:
"Det var en gang en jente som ble voldtatt, og ble gravid.
Selvfølgelig vurderte hun abort, men valgte å bære barnet frem.
Det er jeg veldig takknemlig for, for den jenta var nemlig moren min!"

Der har man argumentet!
Skal ikke barna ha en sjanse for å leve?
Selv om barnet kanskje har en feil, har det ikke rett til å se livet?

Dette kommer fantastisk frem i artikkelen som sto i A-magasinet 8. desember "Mot alle odds".
Her valgte moren å bære frem barnet selv om hun fikk vite at det hadde Edwards syndrom og var legene var sikre på at ungen skulle dø. Ungen, som ifølge legene ville dø i løpet av fem døgn, levde nesten et år.
Slik kunne familien bli kjent med krabaten.
Det er noe å tenke på, selv dødsdømte har rett til et siste måltid.
Péter, 15
Kilde : Aftenposten.no

"Men jordmødrene fryktet Gud"

Tenk om det kunne reise seg en skare av leger, jordmødre, sykepleiere med de mange foreldre, etc. ,
som ville ta kampen opp mot forsterdrapsloven her i landet.
Det ufødte barnet er ikke en del av mors kropp, som det marxistiske og sosialistiske menneskesynet hevder.
Det er et menneske fra unnfangelsen av.
Vi må få ordninger som gjør det mulig å adoptere de barn som foreldrene ikke vil ha.
Lovene skal bevare liv, ikke gi anledning til å drepe på private forutsetninger.
Mange lider fordi det gikk med på dette, det gjelder foreldre, det gjelder helsepersonale.
Gud er nådens og tilgivelsens Gud i Jesus Kristus.
Men læren om en nådig Gud skal ikke brukes i en rettsstat til å fortsette med det store barnemordet.
Et land som dreper sine egne barn kan ikke kalles en velferdsstat.
Jordmødrene i Israel ble særlig velsignet fordi de fryktet Gud og lot guttebarna leve.
Helsepersonale ved norske sykehus, samle dere og vis at dere frykter Gud mer enn en hedensk lov og et maktapparat som brukes imot de hjelpeløse små i mors liv.
Norvald Yri, forsker
Kilde : Norge I dag, 19.04.2005

Abortloven - en kriminell praksis

Helt uavhengig av religion og kirke slår altså Grunnloven fast at den ufødte er et menneske med menneskerettigheter og har krav på rettsbeskyttelse.
Dette er selvsagt ingen overraskelse for den som har litt innsikt i biologi.
Abortloven er altså en blodtørstig gjøkunge i det norske lovverket.
Den strider mot Guds bud, mot Grunnloven, mot menneskerettighetene, mot naturlige menneskelige følelser og all menneskevennlig etikk, ja, den strider faktisk mot all sunn fornuft.

Da den i sin tid ble vedtatt, var det da også ved hjelp av løgnaktig og fordummende propaganda.
Abortloven i Norge og tilsvarende lover i andre land truer nå faktisk hele den vestlige sivilisasjonen.
Den etiske siden av saken er selvsagt katastrofal, da det ikke er tvil om at Gud vil straffe barnedrapene før eller siden, hvis vi ikke omvender oss.

Men den befolkningsmessige virkningen er også meget alvorlig, da den undergraver landenes økonomi, forsvarsevne, pensjonsordninger og kultur.
Mest iøynefallende er at de barn som drepes må erstattes ved innvandring, uten at vi dermed har sagt noe negativt om innvandrere.

Partiene på stortinget, inklusive KrF, regner tydeligvis med at Abortloven er kommet for å bli.
KrF er riktignok nødt til å si at de ønsker å oppheve loven, men dette er mest spill for galleriet.
Det var daværende kirkeminister og nåværende statsminister Kjell Magne Bondevik fra KrF som sørget for at sokneprest Børre Knudsen ble avsatt fra sin soknepreststilling i Balsfjord på grunn av Knudsens utrettelige og lovlydige kamp mot abortloven. På denne måten sørget Bondevik for at abortmotstanderhøvdingen Knudsen urettmessig ble stemplet som en lovbryter og mistet oppslutning, også blant bekjennende kristne og kristne organisasjoner og menigheter. Den uro som Knudsen og andre rettmessig hadde skapt omkring den ulovlige abortloven, og som burde ha vært opprettholdt for å skape en opinion mot loven og for å advare mot så grov synd - den uroen bidro Bondevik sterkt til å fjerne. Selv om Bondevik og KrF sier at de er abortmotstandere, skåret de med vilje det selvmålet som førte til at abortmotstanderne tapte kampen om opinionen. Abortmotstanderne som stiller stortingsliste vil nå ha omkamp som vi med Guds hjelp skal vinne. Så får vi se hvilken side KrF stiller seg på. Kjell Magne Bondevik kalte så sent som den 31/1-2005 Norge et velferdssamfunn på radio.
Hva mener mannen egentlig?
Er han ikke klar over at han som statsminister har det utøvende ansvaret for drapet på et antall ufødte barn som hvert år tilsvarer innbyggertallet i en norsk by?
(For eksempel en av byene Mandal, Egersund eller Grimstad).
En teolog og prest som bekjenner seg som en kristen og leder et parti med kristennavnet kaller drapssamfunnet et velferdssamfunn! Da er det nødvendig å få noe helt nytt inn i politikken! Børre Knudsen og Ludvig Nessa har ofret det meste av sine egne goder for å redde barna. Slike menn kan vi stole på. Derfor vil vi ha dem inn på Stortinget. Ivar Kristianslund
Kilde : Norge I dag, 19.04.2005

Det ufødte barnets rettigheter må styrkes

Nå har arbeiderkvinnene, på tross av at de ble nedstemt av eget parti, klart å starte denne ødeleggende kampen igjen.
Og hva ligger til grunn?
Ikke lenger retten til å ta eller bevare liv, eller retten til å bestemme over egen kropp.
Nei da, nå er det misnøyen med nemdsystemet som gjør at vi skal få en helt annen, og helt ny lov om abort.
Misnøyen dreier seg om nemdene som skal bestemme om det er tungveiende grunner nok til at kvinnen får ta abort etter 12 uke.
Det viser seg nå at disse nemdene fungerer ulikt i ulike deler av landet.
Da er jeg enig med arbeiderkvinnene, at slik verken vil vi eller kan vi ha det!
Men det er jo et faktum at de fleste kvinner som søker, får ta abort innen 16 uke.
Men altså, i stedet for å angripe det faktiske problemet velger arbeiderkvinnene å komme med et forslag om å utvide abortgrensen.
Venstresidas sorteringssamfunn Utspillet fra arbeiderkvinnene og SV fører nødvendig med seg at jeg må stille et annet spørsmål.

Hva er motivet i denne saken?
Er det virkelig slik at karrierekvinnene i Arbeiderpartiet og SV vil starte sorteringssamfunnet allerede kort tid etter unnfangelsen. I dagens sorteringssamfunn er det jo lett å tenke seg at kvinnen også skal ha rett til å ta abort hvis hun ikke er fornøyd med barnets kjønn, blant annet.
Og i kampen for retten til å bestemme over egen kropp er det lett å glemme at når vi først er blitt befrukta så bestemmer vi ikke lenger kun over egen kropp, men også over et ufødt liv. Et tankekors for noen og enhver. Kystpartiet mener vi som alternativ til abort må sette inn mer midler til forbygging av uønska svangerskap.
Dette og et mye bedre hjelpeapparat for kvinner som er blitt gravide og trenger et apparat rundt seg for å tørre å velge et alternativ til abort, er helt nødvendig.
Vi må våkne og få fokus på det menneskeverdet og det underet et nytt liv er.

Vi i Kystpartiet mener det i vårt moderne samfunn er mye viktigere å satse på livet og dets verdighet, enn å satse på stadig å utvide grensene for å fjerne ufødt liv!
Hildur Larsen, Kystpartiet, Hordaland
Kilde : Norge I dag, 18.04.2005

Hvorfor dreper vi barna?

Frafallet fra den levende Gud er årsaken og dyrking av avguder
- fostredrapet og mye mer er konsekvenser av frafallet.
Og det første som disse totalitære krefter ødelegger nå sann kristentro forsvinner er Guds ordning i samfunnet fra Paradisets dager: familien.

Det er det første riket med lovgivende , dømmende og utøvende makt innenfor Gudgitt rammer for familien
- og det er de rammer som ideologiene settter for å rive foreldrene fra hverandre og barna ut av deres omsorg og oppdragelse.
Dette så Hans Nielsen Hauge fra bibelsk basis og mye av hans gjenreisningsarbeid av Norge gikk ut på å bygge gode trygge ekteskap og familier som hadde overskudd av bærekraft for barn og næringsliv.

Nå svikter det meste.
Før det kommer en forkynner som med hellig alvor taler om frafallet og ødeleggelsen av familien som likestillingslovens introduserer med "det nye kjønnsrollemønster" (ca. 1976)
- vil intet snu med alle de andre tiltak mot fosterdrap, sodomi etc. etc..
Som Wisløff sa en gang :
De kristne hjem har betydd mer for kristenlivet i Norge enn alle våre møter og arrangementer til sammen.

Det er korrekt vurdert!
Før vi slutter med å snakke om ordningsspørsmål i nesten alle sammenhenger
- og igjen begynner å forkynne Gud som oggså Skaper og opprettholder som han presenterer seg i Ordet
- og ikke som den forkvaklede vitenskap og teologi doserer den - vil intet snu.
Gud venter på at Hans hellig Ord sant og klart blir satt på denne grunnleggende nød
- og Han venter bare på at nødskriket skal vende seg til Han i ydmyk bønn om nåde og nytt liv for land og folk
- ellers går misjonsbasen Norge under!
Jørgen Høgetveit
Kilde : Norge I dag, 10.05.2005

Livsvern er viktigst

Alle mennesker har rett til liv.
Abortloven må erstattes med en lov som sikrer rettsvern også for ufødt liv.
Samfunnet må intensivere innsatsen for forebygging av uønsket graviditet og å motvirke årsakene til at kvinner velger abort.
Landsmøtet er glad for at regjeringen har iverksatt en handlingsplan mot uønskede svangerskap og abort.
Satsing på holdningsskapende arbeid, kunnskap og tilgjengelighet på prevensjonsmidler må styrkes.
Samfunnets økonomiske og praktiske støtteordninger for kvinner som blir gravide i en vanskelig livssituasjon må bedres ytterligere.
Det er et livslangt ansvar for foreldrene å få barn.
Noen ganger medfører dette vanskeligheter.
Foreldrene må da møtes med gode støtteordninger fra samfunnets side.

KrF vil jobbe for at det skal opprettes en spesialist-tjeneste for vanskeligstilte gravide, som skal kunne gi informasjon om økonomiske støtteordninger og støtteapparat, gi råd om utdanning og yrkesmuligheter og som kan tilby hjelp i en vanskelig situasjon.
Vanskeligstilte gravide må få den oppfølgingen de trenger.

KrF vil være en forkjemper for en best mulig hverdag for alle.
Foreldre som får funksjonshemmede barn skal oppleve at samfunnet støtter dem med gode ordninger for å møte de ekstra utfordringene de står overfor. Landsmøtet har store forventninger til en ny samlet strategiplan for denne gruppen familier.

Utviklingen av medisinsk teknologi gjør at vi stadig tidligere i svangerskapet kan få vite mer om det ufødte barnet.
Kunnskap er i utgangspunktet positivt og kan i en del tilfeller føre til at for eksempel behandling av sykdom kan iverksettes tidlig. KrF vil imidlertid kjempe mot et sorteringssamfunn, der mennesker med for eksempel Downs syndrom sorteres bort. Vi aksepterer ikke et samfunn som sorterer bort mennesker med funksjonshemminger. Derfor vil KrF kjempe for en lovgivning som verner mot forskning på ufødt liv, mot gentesting av ufødt liv og mot alle former for kloning.

KrFs landsmøte håper på en ny livsrettdebatt i Norge med fokus på ufødte menneskers rett til liv.
Samtidig gjør landsmøtet det klart at partiet tar avstand fra virkemidler i abortkampen som ikke viser respekt for menneskene som er involvert i en abortsituasjon. Resolusjon vedtatt på KrF landsmøtet
Kilde : Norge I dag, 25.04.2005

Angstreaksjoner etter abort

Kvinner som har opplevd en abort kan slite med mentale ettervirkninger i årevis etterpå.
Fem år etter aborten har kvinner som har gjennomført en fremprovosert abort høyere nivåer av angst enn befolkningen for øvrig, viser en ny norsk undersøkelse.

Psykiater Anne Nordal Broen og kolleger fra Universitetet i Oslo har, i samarbeid med Buskerud Sykehus, undersøkt den psykiske helsen hos kvinner som har opplevd aborter.
Undersøkelsen fulgte 40 kvinner som har gjennomgått en spontanabort
og 80 kvinner som hadde gjennomgått en fremprovosert abort.
Etter et innledende intervju ble kvinnene bedt om å fylle ut psykologiske tester og spørreskjemaer ved fire forskjellige tidspunkter etter aborten: Ti dager, seks måneder, to og fem år.

- Denne undersøkelsen er temmelig spesielll ved at vi har fulgt kvinnene så lenge som fem år.
At noen følges lenger enn et halvt år er sjeldent i slike sammenhenger, forteller Anne Nordal Broen.

Spørreskjemaer
Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hvordan kvinnene hadde det, og hvordan de opplevde aborten i ettertid.
Spørreskjemaene målte faktorer som psykologiske traumereaksjoner, følelser i forhold til aborten, depresjon, angst og livskvalitet.
- Vi har brukt en psykologisk traumetest som spør hvor mye kvinnene i løpet av siste uke har hatt av tanker og følelser, eller skjøvet unna tanker og følelser, om den aktuelle hendelsen. Enten aborten var spontan eller provosert. - Den andre delen av undersøkelsen gikk ppå livskvalitet, og er den samme som brukes i andre sammenhenger for å finne ut om folk har angst og depresjoner, og hvordan livskvaliteten er. Så disse spørsmålene er ikke knyttet opp mot aborten som sådan, forteller Broen.

Plaget av aborten
Resultatene av undersøkelsen viser at kvinner som har hatt en spontan abort, lider mer av psykiske plager de første seks månedene enn kvinner som har valgt sin abort selv.
Men ettersom tiden gikk, var det kvinnene som valgte selv som hadde sterkest plager.
Undersøkelsen viser at disse i større grad enn kvinner med spontan abort led av skyld og skam.
Mange måtte unngå å tenke på det de hadde opplevd, og de nektet seg selv å snakke om eller ha følelser i forhold til aborten.
Det var klare forskjeller på hvordan de med spontanabort og fremprovosert abort reagerte.
- Vi ser at de med spontanabort har høyerre score på både angst og depresjon enn resten av befolkningen ti dager etter aborten, men ikke etter det.

Men hos dem med fremprovosert abort henger depresjon i et halvt år etterpå, mens angst er forhøyet på alle fire tidspunkt - altså fem år etterpå.
Ikke entydig Anne Nordal Broen Advarer mot å trekke for tydelige og entydige konklusjoner av tallmaterialet.
- Vi kan ikke si at angsten og depresjoneen har med aborten å gjøre.
Slike problemer kan skyldes andre faktorer, som at de som valgte en abort hadde noe dårligere psykisk helse på forhånd.
Likevel er det spesielt at angstnivået holder seg så høyt.
Vår studie kan ikke gi spesifikke svar på hvorfor, understreker Broen, som gjerne vil forske videre på dette.
Broen har tidligere publisert to artikler med bakgrunn i det samme materialet.
Der viste det seg at kvinner som ble presset til abort av venner eller av barnefaren, hadde det vanskeligere de første to årene enn de som valgte friere.

ABORT

Abortmotstanderne i Norge mobiliserte fram til komitéinnstillingen forelå i mai 1935.
Deres opprop fra Det frivillige kirkelige landsmøtet om Livets Hellighet, der det het at en ny lov ville innebære "et angrep på det norske folk mer drepende enn krig".
Både moralen og loven var på abortmotstandernes side.

Mange kristne forsvarte det gudegitte livet mot de morderiske mødrene. Da innstillingen forelå i 1935, var slaget allerede tapt.
Da den første abortloven kom i 1959, var abort på sosiale indikasjoner utelatt.
Abortnemnder ble innført.
Antallet aborter som slapp inn i helsevesenet steg raskt: fra 3500 i 1964 til 16 000 i 1974.
Det illegale abortmarkedet ble mindre. Innvilgelsesprosent i nemndene steg til nærmere 100 prosent.
Selv om få fikk avslag, opplevde mange kvinner behandlingen de fikk i nemndene som nedverdigende.

Abortsaken ble viktig for den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene.
Kvinnene ville ikke tie lenger om det de opplevde i abortnemndene.
For kvinnebevegelsen var spørsmålet hvem som skulle ta avgjørelsen: legen eller kvinnen.

I et hefte fra Folkeaksjonen mot selvbestemt abort advarer en lege mot å gi kvinnen, den sterke part,
rett til å bestemme om den svakere part, fosteret, skal miste livet.
Hun skrev: "Denne tankegangen er farlig.
Det har jo også historien vist.
Det var jo nettopp slik nazistene fjernet rettsvernet om de uønskede jødene og lot dem miste livet."

610 000 skrev under på Folkeaksjonens opprop mot selvbestemt abort.
Lovforslaget ble nedstemt.

Først i mai 1978 vedtok Stortinget loven om rett til selvbestemt abort
som gir kvinner innen 12. svangerskapsuke rett til selv å bestemme om hun vil bære fram fosteret eller ikke.
Prinsippet om selv å bestemme kan virke noe ufullstendig.
Kvinnen bestemmer over flere enn seg selv.
Hun bestemmer også over fosteret og over barnefaren

Mange kan nok tenke seg å være dette valget foruten. Noen kan aldri tenke seg å ta abort.

Abortfundamentalister og andre har lansert ideen om at kvinnen skal nektes abort,
dersom barnefaren ønsker å oppdra barnet alene.

Samlet aborttall utført i norge fra 1979 til 2002

1979	1980	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1988	1989	1990	1991	1992	1993
14 456	13 531	13 845	13 496	13 646	14 070	14 599	15 474	15 422	15 852	16 208	15 551	15 528	15 164	14 909

1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002
14 533	13 762	14 311	13 985	14 028	14 279	14 655	13 887	13 557

* For 1994 og 1995 finnes bare tall for svangerskapsavbrudd etter kvinnens fødselsår.
Svangerskapsavbrudd for kvinner i 5-årsaldersgrupper er beregnet ved interpolasjon mellom fødselsår
Kilde for statistikk, Statistisk Sentralbyrå

Lenker :

Alternativ til abort

ADVARSEL! Disse sidene inneholder sterke bilder.
www.abort.no -Her kan du se videofilm av en abort.
The Abortion Gallery - Denne siden viser bilder av abort i all sin grusomhet.
abortionfacts.com
Missionaries to the UNBORN
Abort 73

Abortpille svekker kvinnenes helse

Dette skriver Ralph Miech, amerikansk professor emeritus i farmakologi og fysiologi,
i tidsskriftet Annals of Pharamacotherapy.

Den aktuelle bakterien heter clostridium sordellii,
og er forbundet med minst fire dødsfall blant aborterende kvinner i USA.

Den "skyldige" kan være abortpillen som inneholder antiprogesteron,
det samme virkestoffet som brukes ved kjemiske svangerskapsavbrudd i Norge.
Stoffet skal stanse oksygen- og næringstilførselen til det ufødte barnet.

Miech argumenterer i to ledd:
- Abortpillen "svekker kroppens mulighet til å bekjempe C. sordellii,
og kan hjelpe til med å spre bakteriens giftige biprodukter,
en kombinasjon som noen ganger fører til større infeksjonssjokk".

Råtnende vev
- Pillen forårsaker endringer i livmorhallsen.
Disse endringene gjør at den aktuelle bakterien, som er vanlig i vagina, kan komme inn i livmoren.
Der skaper den lave mengden oksygen og det råtnende fostervevet ideelle forhold for bakterievekst og produksjon av gift som kan bli dødelig for kvinnen.
I Norge forsøker man å forebygge et slikt utfall ved å sjekke om graviditeten virkelig er avbrutt og om "svangerskapsproduktene" har forlatt kvinnekroppen gjennom en "minifødsel".

I USA har legemiddeltilsynet FDA føyd en advarsel til pillens følgeskriv.
Der heter det at pillen kan forårsake dødelige bakterieinfeksjoner.

Amerikanerne er også vitne til en kamp om å få gjort preparatet reseptfritt,
mens andre vil ha enda flere begrensninger på omsetningen av det.
Den republikanske senatoren Jim DeMint har gjengitt samtaler med FDA-ansatte som skal ha sagt at slike begrensninger kan bli aktuelle hvis det viser seg at flere kvinner har dødd av å bruke pillen.

Kraftig blødning
Ved sju tilfeller av alvorlig infeksjon har leger klart å berge kvinnenes liv, opplyser FDA om pillebruken i USA.
I 17 andre tilfeller skal kvinner ha dødd av svangerskap i egglederne, som det også advares mot i pillens følgeskriv.
I ytterligere 72 tilfeller har kvinner blødd så kraftig - i inntil én måned
- at det er blitt nødvendig med blodoverfføring, ifølge det amerikanske tilsynet.

Alvoret
Sist torsdag gikk pave Benedikt XVI hardt ut mot abortpillen,
som er gjenstand for heftig politisk debatt i Italia før valget 9. april.
I fjor stanset helseminister Francesco Storace fra høyrepartiet
Nasjonalalliansen forsøk som sykehus gjorde med pillen.

- Politikere bør ikke introdusere farmasøøytiske produkter
som skjuler alvoret ved abort, sa paven.
Dagen, 18.01.2006

Tilbake til hovedside -