- Feminismen har kostet flere menneskeliv enn nazismen og
kommunismen til sammen,
sier pater Kjell Arild Pollestad.
Det er til db.no Kjell Arild Pollestad synger ut om hjertesaker
for kristne.
Han holder fanen h�yt i sp�rsm�l som er under stort mediepress.
- Ingen framtidige paver vil noensinne goddta abort,
kvinnelige prester, skilsmisse eller sex utenfor ekteskapet,
sier Pollestad.
- Heller ikke abort etter voldtekt, sp�r DDagbladet.
- Nei. Abort er en alvorlig synd p� linje med drap.
Hvis en kvinne tror p� Gud, m� hun skrifte og angre.
Da f�r hun tilgivelse.
Feminismen har gjennom tretti �r kostet flere menneskeliv enn
nazismen og kommunismen til sammen.
Siden selvbestemt abort ble innf�rt i 1975, har det kostet oss
minst to tsunamier.
Systematisk er en firedel av �rskullet fjernet.
I et 37 sider langt brev som har f�tt overskriften "Om
samarbeidet mellom menn og kvinner i Kirken og i verden",
heter det ogs� at feminismen skaper et klima hvor homofile
ekteskap blir akseptert.
Den katolske kirken har markert seg som en sterk motstander av
homofilt samliv.
Forbudet mot kvinnelige prester fastholdes, men det skal p�
ingen m�te hindre kvinner i � delta i det kirkelige livet.
Kvinner m� imidlertid ikke bare bli bed�mt ut fra sin rolle
i reproduksjonen,
og b�r ha full adgang til arbeidsliv og maktposisjoner, blir
det p�pekt.
Brevet er skrevet av den tyske kardinalen Joseph Ratzinger
og er ment som begynnelsen p� en videre dialog om temaet.
Noen bibelord om den rollen Gud har gitt kvinnen :
1 Mosebok 2:18
S� sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket � v�re alene.
Jeg vil gj�re ham en medhjelp som er hans like.
1 Mosebok 3:16
Til kvinnen sa han: Jeg vil gj�re din m�ye stor i ditt svangerskap.
Med smerte skal du f�de dine barn.
Til din mann skal din attr� st�, og han skal r�de over deg.
1 Korinter 11:3
Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode,
og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.
Efeserne 5:22-24
Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som
under Herren.
For mannen er kvinnens hode, likesom ogs� Kristus er
menighetens hode - han som er sitt legemes frelser.
Men likesom menigheten underordner seg under Kristus,
s� skal ogs� hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.
Kolosserne 3:18
Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som
det s�mmer seg i Herren.
1Tim. 2:11-15
En kvinne skal ta imot l�ren i stillhet, hun skal underordne seg.
Jeg tillater ikke en kvinne � opptre som l�rer eller � v�re
mannens herre, hun skal v�re i stillhet.
For Adam ble skapt f�rst, deretter Eva.
Og Adam ble ikke d�ret, men kvinnen ble d�ret og falt i overtredelse.
Men hun skal bli frelst gjennom sin barnef�dsel,
s� sant de holder ved i tro og kj�rlighet og helliggj�relse,
med s�mmelighet.
1 Tim 5 : 14 - 15
Jeg vil derfor at de yngre enker skal gifte seg, f� barn,
og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen
anledning til baktalelse.
For det er allerede noen som har vendt seg bort og f�lger Satan.
1 Peter 3:1-6
Likes� skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn.
S� kan de menn som st�r Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord,
men ved hustruens livsf�rsel, n�r de ser hvordan dere lever i
renhet og gudsfrykt. La ikke ytre stas, frisyrer, gullkjeder
og fine kl�r v�re det som pryder dere. Deres smykke skal v�re
det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som
er uforgjengelig og dyrebart for Gud.
For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider,
de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn,
likesom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre.
Hennes barn er dere n� blitt, dersom dere gj�r hva godt er,
og ikke lar dere skremme av noe.
* * * * * * *
Kvinnen er en vakker og begavet skapning.
Det er derfor trist og se kvinner som lar seg fornedre av
feminissmen.
Spesielt blant kristne har kvinnens rolle gjennom historiens gang
varit Den V�lsignade Moderns, hon som med stolthet og gl�dje
og k�rlek tar v�l hand om man og barn og hush�ll. �dmjukt har
kvinnan underordnat sig mannen og respekterat honom. Hon har
gjort det med ett milt og stilla sinnelag. Detta har ansetts vara
hennes gudagivna uppgifter i livet.
Bibelns v�rderingar har s�rskilt de kristna aktat h�gt.
Bibelen l�rer at det er mannen som er kvinnens overhode og at
mannen er Guds avbild og �ra. Og kvinnan �r mannens �ra
1 Korinter 11:7.
Og s�rskilt den kristna f�rsamlingen har ansvaret att ocks� i
handling se till att detta �terspeglas i livets alla situationer
og f�rh�llanden. Kvinnan ska alltid vandra ett steg efter mannen
og vara honom behj�lplig.
Og i tidig �lder b�r flickor tr�nas att i ord og handling visa
st�rsta respekt og undergivelse f�r det andra k�net.
Og pojkar b�r fostras s� tidigt som m�jligt till att ta ansvar
f�r sin roll som ledare og "huvud" i sitt f�rh�llande till det
andra k�net.
Det handlar naturligtvis inte om att kvinnan skulle vara mindre
v�rd �n mannen. Det handlar om olika roller. �msesidiga roller
som �r av lika stor betydelse f�r familjens og samh�llets
harmoni og v�lg�ng.
All tale om feminisme og likestilling mellom kj�nnene utgj�r en
direkte konfrontasjon mot Bibelen og Guds vilje.
En s�dan konfrontation har nu speciellt i v�stv�rlden
manifesterat sig s�rskilt tydligt og omfattande sedan en bit
in p� 1900-talet. Kvinner har gjort oppr�r mot den gudegitte
rolle som de ble tildelt ved skapelsen og krever n� full likhet
med mannen.
Gjennom massive innsatser forgiftes samfunnet med feministenes
ideologi. I radio, TV, debattprogram, filmer, s�poperor, aviser
og b�ker s� h�rs og syns nu �verallt den nya arrogante og
oppnosiga kvinnan som tar ton mot mannen.
Og p� detta s�tt f�rlorar kvinnan sin �ra og sk�nhet og blir
ful og fr�nst�tande. Som en fallen �ngel.
Og den f�rv�rldsligade kyrkan har i vanlig ordning f�ljt
v�rldsandan og �ppnat d�rren f�r feminismens og j�mst�lldhetens
f�rf�relse. Kvinnan f�r nu t.ex. predika, undervisa og leda
og till�ts i f�rsamlingen g�ra allt det som enligt evighetens
gudomliga ordning tillh�r mannen.
Vi bevittnar ett samh�lle og en kyrka som i praktiken knyter
n�ven �t Skaparen og ropar: Vi v�grar att lyda dig og dina
or�ttvisa og oj�mlika ordningar!
Dette er til kvinnans f�rd�rv. I m�nniskors �gon m� feminismen
vara av godo. Men i Guds �gon er detta en vidrighet som betyder
att eviga lagar satts ur spel og att den kosmiska ordningen
rubbats. Og f�r de som bryter eviga ordningar og lagar g�r det
aldrig v�l.
Allting i universum er uppbyggt av ordningar. Treenigheten
best�r av en ordning. �nglarna har en ordning. Galaxerna,
planeterna, stj�rnorna og allt i naturen best�r av ordningar.
Familjen, relationen mellan man og kvinna og barn �r grundad
p� en gudomlig ordning.
Rubba en evig ordning og kaos og f�rst�relse intr�der.
En grundf�ruts�ttning f�r harmoni, helhet, sundhet, fred og frid,
gl�dje og lycka i jordiska samh�llen er att mannen og
kvinnan med uppriktiga og villiga hj�rtan g�r in i de
ordningar og roller som Skaparen sen v�rldens begynnelse
fastst�llt f�r m�nniskosl�ktet.
D� blir kvinnan den vackra �delsten hon er �mnad att vara.
D� lyser hon av h�rlighet. D� kan vi se Guds avbild i henne.
D� jublar �nglarna. Da er Gud glad.
Det sker n�got vackert og sk�nt p� jorden varje g�ng en kvinna med
gl�dje og stolthet g�r inn i den gudagivna roll som hon har
tilldelats av Skaparen: Att vara mannen till hj�lp og behag med
ett �dmjukt og underordnande sinnelag. Og at som moder v�rda,
uppfostra og ta hand om barn og hush�ll.
I Guds familie r�der ikke et demokratisk j�mst�lldhet.
D�r r�der v�lsignat underordnade p� k�rlekens grund.
Mannen ska �lska sin hustru vilket utest�nger despotism og
f�rtryck i ett �ktenskap (Efes 5:25-28).
En man som �lskar sin hustru, og en hustru som i respekt
underordnar sig sin man, d�r finner vi Guds vackra ideal
som m�nniskan �r kallad att str�va efter.
Det finns en liten skara trogna kristna som fortfarande vil
h�lla fast ved de bibelske principerna r�rande man og kvinna og
som vil k�mpa f�r kvinnans v�l, heder og uppr�ttelse. H�r nedan
ges n�gra l�nkar som g�r til webbplatser som i texter og artiklar
undervisar om Guds vilja i dette.
Ordspr�kene 31:10-31
10 Den gode kone - hvem finner henne?
Mer enn perler er hun verd.
11 Mannen har full tillit til henne,
og det skorter ikke p� vinning.
12 Hun gj�r bare godt imot ham,
aldri noe vondt, s� lenge hun lever.
13 Hun s�rger b�de for ull og lin,
hennes hender arbeider med liv og lyst.
14 Hun er som en kj�pmanns skip,
langt bortefra henter hun mat.
15 F�r dagen gryr er hun oppe,
gir husfolket mat og setter jentene i arbeid.
16 Vil hun ha en �ker, f�r hun tak i den;
hun planter en ving�rd for det hun har tjent.
17 Styrke er beltet hun har om livet,
hun legger kraft i armene.
18 Hun merker at hennes arbeid lykkes,
hennes lampe slokner ikke om natten.
19 Hun legger hendene p� rokken,
og fingrene griper om teinen.
20 Hun �pner h�nden for dem som lider n�d,
rekker armene ut til fattigfolk.
21 Kommer det sn�, er hun ikke redd for huset,
for hele hennes hus er dobbelt kledd.
22 Tepper lager hun selv,
hun har kl�r av lin og purpurfarget ull.
23 Hennes mann er kjent der folket samles,
han sitter sammen med landets eldste.
24 Hun lager skjorter som hun selger,
og leverer belter til kj�pmannen.
25 Kraft og verdighet er hennes drakt,
og hun ler mot kommende dager.
26 Hun taler klokt n�r hun �pner munnen,
og vennlig rettledning har hun p� tungen.
27 Hun ser etter hvordan det g�r i huset,
og spiser ikke br�d hun har vunnet i latskap.
28 Hennes s�nner st�r fram og priser henne lykkelig,
og mannen gir henne ros:
29 �Det finnes mange dyktige kvinner,
men du overg�r dem alle.�
30 Ynde svikter, og skj�nnhet forg�r;
en kvinne som frykter Herren, skal prises.
31 La henne nyte frukten av sitt arbeid;
der menneskene m�tes,
f�r hun ros for sine gjerninger.
H�r nedan ska ges ett skr�mmande og mycket avsl�jande exempel
p� hur samh�llet anstr�nger sig f�r att f�rst�ra den goda
relation mellan man og kvinna som Gud har fastst�llt.
Det �r fr�n barn og ungdoms chefen p� SVT. Hon erk�nner helt
�ppet att man mycket aktivt og medvetet f�rs�ker hj�rntv�tta
svenska folket till att anamma en s�rskild j�mst�lldhetspolitik.
En politik som �r ljus�r fr�n den ordning som Gud har kallat
m�nskligheten till.
Artikeln sto i Svenska Dagbladet, og rubriken l�d :
"Ja, vi har en k�nspolitik p� SVT"
"Vi arbetar mycket aktivt med j�mst�lldhet!
Vi har j�mst�lldhetsseminarier, vi l�ter j�mst�lldhetsforskare
utv�rdera v�ra program ur ett k�nsperspektiv og vi bjuder
in pedagoger som arbetar med j�mst�lldhet i f�rskolan.
Vi har samarbetat med RFSU som har klockat "pojktid" og
"flicktid" i tv-rutan og framf�r allt f�r vi en mycket aktiv
diskussion i hur vi portr�tterar flickor og pojkar i
SVT. Som offer, f�r�vare, �ventyrare etc. De fem senaste drama
serierna f�r barn har alla flickor i huvudrollerna og n�sta
�rs serier, som vi ska spela in, har �ven de flickor
i huvudrollerna. Vi �r mycket noga med att ha en j�mn
representation k�nsm�ssigt i programledark�ren og vi f�rs�ker
nyansera bilden av b�de pojkar og flickor, speciellt n�r det
g�ller karakt�rsegenskaper. Kossan Doris �r otroligt best�md
og chefig og Henrik i Bolibompa sjunger sm�ktande k�nslofyllda
ballader.
En annan k�nsrollsbrytare i SVT �r Grynet (Elin Ek),
som utn�mnts till �rets kaxigaste kvinna i DV.
Vi kan inte
p�verka internationella produktioner p� annat s�tt �n att
l�ta bli att k�pa dem og vi tackar ofta nej ur ett k�nsperspektiv.
Vi kompenserar ocks� �vervikten av manliga karakt�rer i
utl�ndska animationer genom v�ra egna produktioner. Og
unders�kningar visar att egenproduktion har mycket st�rre
genomslagskraft!"
Johanna Frelin chef,
SVT Barn & Ungdom. SVD, 20/4 2003