Av Per Ole Aalberg

Allerede i forbindelse med opptak i Den norske frimurerorden gjennomg�r kandidaten flere ritualer.
Ritualene er knyttet til avansement i grads-systemet.
Nye medlemmer blir stilt f�lgende sp�rsm�l :
Er du villig til � forsake din kristne tro til fordel for v�r religion. For vi har ogs� v�r religion?"

- Jeg stod der med bind for �ynene menns taankene raste gjennom holdet.
M�tte jeg virkelig avsi meg min barnetro?
Det er det verste jeg har v�rt med p� i hele mitt liv, fortalte tidligere frimurer Knut Renslemo til Magazinet for syv �r siden.
I 15 �r var han med i frimurerordenen, og kom til syvende grad, f�r han meldte seg ut i 1996.
Den dag i dag er han b�de takknemlig og lettet over at han forlot Frimurerordenen.
- Jeg har ogs� f�tt v�re til hjelp forr anddre mennesker som har slitt p� grunn av frimureriet, sier Renslemo til Magazinet i dag.
Han understreker at han ikke forteller sin historie for � skade frimurerne.
- Jeg vil f�rst og fremst vitne om mittt foorhold til Gud, sier han.

Ramme alvor
Den aktuelle seansen der han ble spurt om � avsi seg troen, foregikk i losjens hovedkvarter i Nedre Vollsgate i Oslo.
Med bind foran �ynene svarte Renslemo omsider et spinkelt "ja" p� sp�rsm�let fra den ukjente losjemesteren.
Han opplevde situasjonen som skremmende.
- For meg var dette ramme alvor. Jeg frasa meg virkelig troen under seremonien, og gr�t mang en gang i fortvilelse over dette etterp�, sier Renslemo.
Han mener det blir for lettvint n�r frimurerne hevder at sp�rsm�let kun er ment som en karaktertest, eller at det er et luresp�rsm�l.
- I det �yeblikk jeg sa "ja" til � avsi megg troen skjedde det virkelig.
Da hjelper det ikke � komme etterp� � si at det var en pr�ve.
Jeg m�tte g� veldig grundig til verks da jeg ville ha tilbake troen igjen, sier Renslemo.
Gjennom b�nn og sjelesorg flere �r senere ble han l�st fra de b�ndene som frimureriet hadde p�f�rt ham, og han kjente at trosvissheten kom tilbake.

Likkiste og hodeskaller
Det Renslemo husker best av alle ritualer han var med p� var opptagelsen til tredje grad.
- Jeg ble dyttet ned i en likkiste. S� ble det ropt : "Det er fullbrakt" samtidig som det ble spilt s�rgemusikk.
Dette skjedde i losjen i Oslo. I kjelleren p� samme sted vandret vi i m�rke ganger der det var b�de hodeskaller og d�dningeben p� veggene. Det var b�de sykt og makabert.
- Egentlig s�kte jeg etter Jesus, men kom alts� helt til syvende grad uten � ha h�rt om ham, sier Renslemo, som mener frimureriet er en vrangl�re.
- N�r losjebr�drene omtaler Gud, sier de iikke Gud, Jesus eller Den Hellige �nd.
De snakker om Verdens Trefolds Store Byggmester. De tar litt her og litt der fra Bibelen for at det skal se bibelsk ut, men det hele er en vrangl�re, sier han.

Groteske trusler
Sterke troskapsl�fter og taushetsl�fter er noe av det man sverger det nye fellesskapet.
Det er blant annet en kjent sak at taushetsl�ftet inneb�rer at den nyinnvidde ordensbroderen samtykker i � f� halsen avhugget, tungen og hjertet revet ut og kroppen brent dersom man skulle bryte dette.
- Jeg kan bekrefte at det er snakk om grotteske trusler dersom man bryter l�ftet, sier Renslemo. Ut over det �nsker han ikke � kommentere detaljene i hva disse l�ftene inneholder.
Kilede : Magazinet

- Prester som er frimurere
v�ger ikke � melde seg ut av losjen i frykt for hva som kan komme til � skje med dem,
sier tidligere frimurer til Magazinet.

Magazinet skriver at hele 160 prester og kirkelige ansatte i Den norske kirke er medlemmer i Frimurerordenen.
- Hva er grunnen til at s� mange fra Den noorske kirke er frimuerere?
- En tempelridder sa en gang til meg at de pr�vde "p� alle m�ter" � f� med prester og andre troende for � bidra til � legitimere frimurernes l�re.
Hans poeng var at om prester er med, s� tenker folk at da kan det ikke v�re s� farlig for dem heller,
sier Knut Renslemo til Magazinet.
Han var selv frimurer i 15 �r, men meldte seg ut av losjen for syv �r siden.

Frykter truslene
-Hvorfor melder de seg s� ikke ut n�r de sst�ter p� vrangl�re?
- N�r de f�rst er kommet inn, eller er blittt lurt inn, s� henger alvorlige trusler over hodet p� dem dersom de sier noe eller melder seg ut. Jeg vet om en prest som ligger v�ken om nettene p� grunn av det han har sagt ja til. Men han t�r ikke � melde seg ut.
- En prost sa til meg at han og andre presster visste det var feil � v�re frimurere, men at "de bad om tilgivelse". Men det holder ikke, sier Renslemo.

Etterlyser bispeoppgj�r
Renslemo etterlyser n� at biskopene i Den norske kirke tar et grundig oppgj�r med frimureriet:
- Det er unnfallende av biskopene � ikke beer prestene melde seg ut av frimureriet. Ingen prester burde v�re med i dette fellesskapet, sier Knut Renslemo.
Magazinet har fors�kt � f� kommentarer b�de fra biskopenes leder Finn Wagle i Nidaros bisped�mme og flere andre biskoper uten � lykkes.
Kilde : Magazinet 2003

Blander blod i skjult grad
"Er De rede til � blande Deres blod med br�drenes", sp�rres alle nye frimurere under opptagelsesritualet.
Det er ingen tom frase.
Det s�kalte svenske gradssystemet, som benyttes av frimurerlosjene i hele Norden og deler av Tyskland, har brukt en lang rekke inspirasjonskilder i utformingen av de forskjellige ritualene. Man har hentet elementer fra ulike mysteriekulter, kabbala, gnostisisme, nyplatonisme og ulike tradisjoner og legender.

Den hellige gral
Til sistnevnte kategori h�rer den s�kalte gralslegenden som g�r som en r�d tr�d fra innvielsen og oppover i gradshierarkiet. Denne fortellingen skriver seg tilbake til tiden for Jesu korsfestelse og d�d.
Den bibelske personen Josef fra Arimatea spiller en sentral rolle.
I f�lge Det Nye Testamentet fikk han tillatelse til � ta ned Jesu legeme fra korset.
Men legenden sier at den samme Josef tok vare p� begeret fra nattverdsm�ltidet og samlet blod fra det s�ret Jesus fikk da lansen ble stukket inn i siden Hans for � sjekke om Han var d�d.
Dette begeret og dets innhold har senere blitt kalt Den hellige gral.

I f�lge legenden skal Josef fra Arimatea ha tatt med seg gralen til England. Kirken i England regner for�vrig Josef fra Arimatea som sin grunnlegger.
Gralslegenden har opp gjennom �rhundrene spilt en viktig rolle i europeisk magi og mystikk av ulike avskygninger. Derfra har den ogs� funnet veien inn i frimureriet.
Det har v�rt et sentralt punkt i Frimurerlosjens l�resystem at ordenen skal ha blitt overrakt noen dr�per av blodet fra gralen i Middelalderen. Losjen skal ha oppbevart dette blodet p� en krystallflaske har opp gjennom �rene s�rget for � blande dette med blod tappet fra h�ygradsfrimurere.
Ordenen tror at den derfor forvalter en slags indre forening med Kristus og dette skal v�re losjens innerste hemmelighet som bare �penbares for de frimurerne som n�r helt til topps i gradshierarkiet.

"Fri og mandig gjerning"
Men det snakkes om blod og blodriter i flere av gradsritualene i Den Norske Frimurerordenen.
Allerede ved innvielsen blir alle nye frimurere spurt om de er villig til � blande sitt blod med br�drene. Den Ordf�rende Mester sp�r kandidaten :
"Min herre! N� m� De besegle Deres forpliktelse med en fri og mandig gjerning.
Er de rede til � blande Deres blod med br�drenes, innen vi fullender Deres antagelse til frimurer og omfatter Dem som en kj�r broder?"

I f�rstegraden skjer det imidlertid ingen form for blodblanding.
St�rsteparten av norske frimurere er heller ikke med p� noen form for blodtapping eller blanding.
Selve blodsritualet foreg�r nemlig i den tidligere skjulte X : 2 - graden.
Dette er en ekstragrad bakenfor den ordin�re tiende graden.

Hemmelig grad
I sin anerkjente og grundige bok "Frimureri - Mysterier, felleskat, personlighetsdannelse"
skriver professor Sverre Dag Mogstad ved Meninghetsfakultetet at den hemmelige graden ble kjent f�rst rundt 1990 :
- Kun et f�tall hadde f�tt graden. Og knappt flere enn de som hadde f�tt den, kjente til den. Men graden skapte en viss uro blant frimurerne. Noen mente at det var galt � holde hemmelig at den fantes, og etter hvert ble den ogs� kjent blant frimurere som ikke hadde f�tt den.
Dette f�rte til at Stormesteren i Norge, Bernhard Paus, vedtok at den skulle gj�res kjent, forklarer Mogstad i boken sin.

Han forklarer ogs� inng�ende hvordan ritualet i X:2-graden foreg�r.
Ritualet utf�res av Ordenens H�yeste Prelat, som er den ordinerte presten med det h�yeste embetet innen Frimurerordenen. For �yeblikket er domprost Per-Otto Gullaksen H�yeste Prelat i Den Norske Frimurerordenen.

Risse i fingeren
- Presten griper ordenskalken med vin og ooppfordrer den som skal antas, til � risse seg i tommelfingeren p� h�yre h�nd. For � minne ham om blodet som en gang fl�t p� Golgata, skal han blande sitt blod med det blod som br�dre har utgytt til korsets forsvar. Presten lar tre dr�per fra krystallflasken dryppe i den samme kalken som den som skal antas har latt noen dr�per med sitt blod dryppe i. I kalken heller han ogs� r�dvin, skriver Mogstad.
Deretter skal kandidaten drikke av kalken.
Etter ham drikker presten, og s� sendes kalken rundt til br�drene slik at alle f�r drukket.
Av det som blir tilbake i begeret, heller presten tre dr�per tilbake i krystallflasken. Slik blir den nyantattes blod blandet med br�drenes og med Kristi blod.

Ritualet avsluttes i f�lge Mogstad slik :
- Med de siste dr�pene i kalken bestennker presten med sine fingre krusifikset, idet han sier :
"I ditt hellige og store navn, du treenige Gud, bringer jeg dette offer til din �re, v�r tr�st og til et verdig minne om det forbund, som vi i dag for evig har sluttet med deg.
Det er fullbrakt! Amen!"

Den konkrete blodblandingen skal v�re avskaffet i dag av frykt sykdommer som overf�res gjennom blod. I stedet blir det gjennomf�rt en symbolsk blodtapping der kandidaten risses i fingeren uten at det blir et �pnet s�r.
Vebj�rn K. Selbekk

Flere prester blir frimurere
Antallet prester �ker i de h�yeste gradene i Den Norske Frimurerorden. Losjens spesielle avdeling for ordinerte prester som innehar frimurergrader fra 8. ti1 11. grad, det s�kalte clericiet, har vokst med 20 prosent i l�pet av 90-tallet.

Frimurerordenens mystikk tiltrekker i �kende grad presteskapet i Den Norske Kirke.
Frimurerordenens h�yeste prelat Per-Otto Gullaksen som er domprost i Fredrikstad, har gjort rask karriere innen frimureriet og n�dd 11. grad med rekordfart etter at han gikk inn i losjen i 1983.
Men Gullaksen er langt fra alene blant prestene om � klatre raskt i gradshierarkiet i det hemmelige brorskapet.

Ordenen er opptatt av � rekruttere prester til frimureriet.
Losjen har sin egen spesielle gruppe for ordinerte prester som kalles clericiet.
For � bli med i denne eksklusive prestegruppen m� man ha n�dd minst 8. grad i frimureriet.
I 1992/93 bestod clericiet av 69 prester og pastorer.
I 2001 har dette tallet vokst til 83, noe som utgj�r en �kning p� 20 prosent.
Tallene er hentet fra Den Norske Frimurerordens egne medlemsmatrikler.

Clerici-listen vitner ogs� om et presteskap som kommer stadig lengre opp i gradishierarkiet.
I 92/93 var det bare 13 prester i de to �verste gradene i frimureriet, som er ellevte grad og den tidlgiere hemmeligholdte ti-to graden.
I den sistnevnte graden inneholder opptaksritualet blant annet en blodrite der frimureren drikker noe som hevdes � v�re en blanding av Jesu blod og blodet til tidligere tiders frimurere.
Men Frimurerodrdenens ferskest matrikkel avsl�rer at det i �r er hele 39 prester som har n�dd disse to �verste gradene.

Vebj�rn K. Selbekk