Forskjellige definisjoner :
MEDIA, Cappelen forlag : "Astrologien kommer fra Babylonerne.
De trodde at begivenheter her på jorden var bestemt av
himmellegemenes stilling i fødselsøyeblikket.
Allerede på 1600-tallet tok astronomene avstand fra astrologien.
ETT-BINDS-LEKSIKON, Aschehoug og Gyldendal forlag :
Kunsten å tyde fremtiden av planetenes stilling blant stjernene.
I antikken og begynnelsen av den nyere tid en ansett vitenskap,
bygd opp av overtro og matematisk-astronomiske kunnskaper.
Den tidligste historie
Med tanke på hvor fantastisk stjernehimmelen er, enorm og
facinerende, er det ikke rart at mange har knyttet tanker til
hva dette er. Moderne forskning bruker jo milliarder av kroner
på å forske i universet.
I tidligere tider har man kun hatt øyet og fantasien å bruke
til dette. For folk som levde i naturen på en annen måte en vi
gjør i vårt samfunn i dag, vil naturen som helhet ha en større
del av livet. Naturen i form av skiftende årstider, vær og vind,
grep mye mer direkte inn i deres liv enn det gjør i vårt.
Allerede de første menneskene må ha lagt merke til forandringene
som skjer på himmelen i løpet av dager, måneder og år. Månen
som ble stadig mindre, for siden å vokse igjen. Stjerner som
sto i et festlig forhold til hverandre, det vi kaller
stjernebilder. Med litt fantasi kan man se figurer, mennesker
og dyr. Stjernenes forflytning i løpet av lengre tid, osv.
Man oppdaget etter hvert at man kunne bruke bevegelsene på
himmelen for å oppgi tid (kalender).
Det ble en hjelp til å holde rede på dager og skifting av
årstider.
De eldste arkeologiske funn man har gjort viser at menneskene
hadde kalendere med seg i form av enkle utskjæringer i tre eller
stein. Dyrenes adferd er ikke lik hele året, og kalenderen
ble derfor et nyttig redskap for jegeren. Det samme gjelder
for innsankingen av planteføde. Kalenderen hjalp til med å
tidfeste når man kunne samle inn plantene, bær og frukt. Alt
dette utfra stjernenes posisjoner.
Dette skjedde lenge før mennesket flyttet sammen i samfunn,
altså mens man var nomader.
Kalenderen hadde gjerne bilde av de viktigste dyrene, noe som
fortalte når man kunne regne med å treffe disse dyrene,
nyttig opplysning for jegeren. Forskjellige merker ble hugget
inn i kalenderen. Kanskje hadde jegeren etter hvert flere staver
liggende. Når han så på disse kunne han fortelle om hendelser i
fortiden, men også fortelle om fremtiden (når kommer hjorten,
når kan vi høste epler, når kommer snøen).
Ved hjelp av stjernene/planetene, dvs. kalenderen, kunne han
fortelle om fortid og framtid. Ved en sterk forenkling av
astrologien kan dette høres ut som den spede begynnelse, men det
er likevel bare en observasjon av at to ting skjer samtidig.
Når stjernene står slik, da kommer snart snøen.
Etter hvert flyttet man sammen i større samfunn.
Noen levde videre som nomader, mens andre ble "by-mennesker".
Man antar da at disse kalenderne har med sine streker og enkle
bilder vært med å forme de første skriftspråk; kileskrift og
hieroglyfer.
Den videre utvikling
Etter hvert som isbreene smeltet og trakk seg tilbake, endret
mange mennesker livsstil.
Jordbruk begynte å bli en mulig levevei, og bondestanden oppstod.
Da menneskene begynte å dyrke maten i stedet for å samle den,
ble mye av de tidligere kunnskaper om økologi og årstider
avleggs. Mye måtte læres på nytt. Dette var noe annet enn
nomadelivet. Mye av de gamle og tradisjonelle måter å lære og
huske på, ble helt sikkert brukt for å gi nye svar på nye
problemer. Nå ble også været adskillig viktigere enn det hadde
vært. Tidligere var været bare en del av det hele. Ørreten ville
vandre og bærene modnes uansett vær. Men for den nye bonden
ble været nesten livsviktig. Hvis ikke regnet kom i tide, kunne
hele avlingen gå tapt. Stormer kunne feie bort hele avlingen osv.
Derfor fikk man behov for å forstå og beregne været.
Noen begynte da å undersøke de gamle tradisjoner for å få nye
holdepunkter.
Etter som man ved å iaktta himmelen kunne finne ut når de
forskjellige bær var modne o.l. var det naturlig også å se
på himmelen for å forutsi været. Men det nye samfunnet av
fastboende mennesker hadde flere problemer enn bare været.
For første gang levde folk i grupper som var større enn familien.
Man kunne ikke lenger bare arbeide for familiens beste, man
måtte gjøre noe for hele fellesskapet. Lederne trengte nå en
metode for å overbevise folk om at det var nødvendig å arbeide
for en større enhet, for "staten". Vi vet lite om hvordan
overgangen til det vi kaller sivilisasjonen skjedde. Men
man regner området ved Eufrat og Tigris og ved Nilen som
de første slike "byer". Hver familie hadde sin leder, og det
er vanskelig å tenke seg at overgangen fra det familiære
nomadelivet til bylivet gikk helt fredelig for seg. Hvilken
leder skulle man nå lytte til? Hvem skulle lede hele samfunnet?
Man måtte nå forholde seg på en eller annen måte til hverandre,
og noen måtte lede og ha autoritet. Et ledd i dette var den
religiøse tro og magi. Å bruke magi i alle dens former krevde
spesialister, prester. I områdene rundt Eufrat, Tigris
og Nilen ble magien brukt til å utøve autoritet og opprette
det hierarki som holdt statsdannelsen sammen.
Husk at språket gav makt i langt større grad da enn nå.
Språket var nærmest magisk. Skriftspråket var helt nytt, og
det bygget på tegnene på de tidligste kalenderne - tegn fra
stjernehimmelen. Når noen ba om brød, så fikk man brød fra en
i gruppen - dette var nesten magisk. Når noen sa brød så skapte
det ordet noe. Dette ble enda mer forsterket ved skriftspråket.
For de aller fleste var skrift noe ukjent og fremmed, det var
de få som mestret skrivekunsten. For et enkelt sinn ble dette
magisk. Men magi er ikke noe uten ritualer. Lederne/prestene
utviklet videre det som allerede lå der, med bilder på stein
og på tre.
Astrologiens begynnelse
Fra rundt 4.000 f.kr. har man nedtegnet materiale fra den
babylonske sivilisasjon (dvs. rundt Eurfrat og Tigris).
Her får vi se et samfunn som på mange måter er likt vårt.
På toppen hadde man en konge og hans familie med en slags
regjering. Ved siden hadde man et hierarki av prester.
Alle disse opptrådte på vegne av kongen. Babylonerne var et
praktisk folk, opptatt av været og rikets tilstand. Prestene
utviklet rituelle teknikker som "forutså" dette. Prestenes
"værvarsling" skapte en veldig frykt for kongens uunnværlige
verdi og innflytelse. Det skulle være unødvendig å si at
prestene gjennom dette fikk stor makt og innflytelse. De var
på en måte arkitekter for den nye samfunnsbyggingen.
Prestene ble svært dyktige til å lese varsler.
De forutså både været og kongens skjebne ved hjelp av
naturfenomener, men også ved å spå i innvoller fra dyr.
Prestene i det tidlige babylonske samfunn hadde to metoder
for å spå framtiden :
Man hadde undersøkelser på leveren til offerdyr.
Undersøkelsen ble utført av sannsigere.
Astrologer (lesere av himmeltegn).
I utgangspunktet hadde sannsigeren mest innflytelse, mens
astrologene overtok mer og mer etter hvert. Begge disse
spådomsformene ble utført av presteskapet, og det var nært
knyttet til magien. Når presten spådde framtiden utfra fersk
dyrelever, så var det etter strenge regler om vekt, størrelse,
form og farge. En lever med vridning mot høyre f.eks. betydde
lykke osv. Man lagde altså forbindelser mellom leveren og den
ytre verden. På denne tiden var det dette som gjorde mest
inntrykk på folk, innvoller av dyr og stjernehimmelen.
På samme måte som nå, lå fortolkningens begrensninger
bare i fortolkerens fantasi. Prestene mente for eksempel at
formørkelser var farlig fordi guden/varslet ble spist opp.
Det er klart at dersom månen, eller særlig solen forsvant fra
himmelen, ville dette få katastrofale følger. Sett på denne
måten er det forsåvidt rett. De hadde imidlertid ingen
forståelse av at formørkelser ikke var måne/sol som forsvant,
men bare skygger. For dem representerte en sol - eller
måneformørkelse rett og slett en fare for at disse kunne
forsvinne, og dermed også gudene som disse representerte.
Denne spede begynnelse til astrologien, har selvfølgelig lite
å gjøre med den form for astrologi som utviklet seg først
i det sjette århundre før Kristus. Men det var et skritt i
den retningen.
I løpet av flere årtusen utviklet man astrologien videre.
Fortolkningsregler ble fastsatt og kodifisert.
I det siste årtusen av babylonerriket ble det brukt en mer
avansert og strukturert form for disse magiske
fortolkningsregler i horoskop-astrologien.
Det var en mer sofistikert form for lesing av varsler,
lik den astrologien som praktiseres i dag. Babylonerne
fulgte nøye med på himmelen og noterte når stjerner kom og
forsvant, det samme gjorde man med planetene
(som man kalte vandrere), formørkelser, kometer. Med andre
ord den form for astonomi som jegerne/nomadene hadde benyttet
da de observerte de skiftende månefaser fortsatte å utvikle
seg side om side med magien.
Etter som stjernekulten ble viktigere ble det også bygget
observasjonstempler for prestene.
Dette var brede flate pyramider, kalt ziggurater.
På toppen av disse templene kunne man se hele stjernehimmelen
for å tolke og profetere.
På dette tidspunkt ble også kalenderen forbedret, svært lik
den vi har i dag.
Den kunnskap babylonerne hadde om stjernehimmelen skapte et
så stort inntrykk på grekerne og egypterne at man raskt
adopterte babylonernes tanker. Astrologien eller babylonernes
stjernetro og observasjoner var datidens beste kunnskaper
om stjernehimmelen.
Egypterne hadde sine drømmetydere (som parallell til
levertolkningen), man hadde også åndemaning, ildprøver m.m.
Også her var det prestenes oppgave å lese og tolke, og de
fikk dermed stor politisk makt. Tolkningene var innhyllet i
magi og ritualer. Etter hvert fikk stjernehimmelen større plass,
i først som værvarsling og ikke minst varsling av når Nilen
ville flø osv. Senere ble det også brukt for å hjelpe sjelene
opp gjennom himmelsfærene, og fikk dermed en religiøs betydning.
Grekerne hadde sine egne historier, myter og tradisjoner.
Også de hadde sine måter å lese varsler på.
De var glad i orakler og profetier gitt av spesielt begavede
(gjerne stoffpåvirkede) prester og prestinner.
Den greske politiske struktur var mer lokalt preget enn både
den babylonske og den egyptiske. Dette gjorde grekerne friere
og mer åpne for nye ideer. Deres kunnskap om magi hadde helt
tydelig forberedt dem for at astrologien kunne få fotfeste i
det sjette århundre f.kr.
Horoskoper
Da den babylonske astrologien ankom Hellas ble den straks
omgjort til å passe inn i den greske gudeverden.
De fleste av gudene ble overført til stjernehimmelen.
På denne måten ble mange av gudenes egenskaper overført til
planeter og stjernebilder.
Dette ble koblet sammen med babylonernes oppfatning av hvordan
himmellegemene formet livet på jorden.
I den okkulte litteratur, som de mente den greske guden Hermes
hadde gitt dem, sies det :
"Som der oppe, så her nede" Med andre ord kan vi si at
planet-gudenes egenskaper formet hendelser her nede på jorden.
Dette kunne avdekkes ved hjelp av horoskopets matematikk.
Horoskop var noe som lenge var forbeholdt kongelige.
Men tidlig i overføringen av astrologien til grekerne, ble
den også åpnet for menigmann.
Det var sannsynligvis dette som gjorde at astrologien så fort
kunne få så stor innflytelse. Nå kunne alle bli spådd.
Det som hadde vært forbeholdt kongelige, kunne nå enhver
borger få del i.
En ny astrologisk variant
Dette at hele folket fikk del i horoskop-astrologien, gjorde
også astrologien tilgjengelig for de store tenkerne.
Og de fikk et stort problem med astrologien, fordi den kolliderte
med det store filosofiske begrepet viljens frihet.
Så lenge de astrologiske forutsigelser bare gjaldt
de kongelige kom ikke viljens frihet inn i bildet. Men når
de overførte sin astrologiske "kunst" til vanlige hellenere,
oppdaget de demokratiske grekerne en paradoksal feil i
astrologien. Dersom skjebnen og hele livet avgjøres av
stjernene, hvordan kan jeg da ta avgjørelser?
Disse avgjørelsene ville jo allerede være avgjort av
stjernenes posisjoner. Hvis astrologien er sann,
har menneskene ingen fri vilje.
De løste dette problemet ved å endre den fatalistiske
babylonske astrologien til noe som ble kalt katarkisk
astrologi. Man begrenset da astrologien til visse livsområder.
De bestemte seg for at astrologien bare kunne antyde gunstige
perioder og tidspunkter da man kunne ta avgjørelser og
starte prosjekter o.l. Med andre ord en meget utvannet
utgave av den opprinnelige astrologien. Men samtidig
adskillig mer lik dagens moderne astrologi. Det
interessante med dette er at dagens form for astrologi,
som ligger nær denne greske varianten, ikke er endret som et
resultat av observasjoner på stjernehimmelen - men som et
resultat av en kollisjon mellom filosofisk tenkning i to
kulturer (den babylonske og den greske).
Astrologien spredte seg videre fra grekerne til romerne, og
ble gjort tilgjengelig for folket i Roma så sent som i 156 f.kr.
I Roma ble astrologien et sterkt politisk våpen, som avgjorde
skjebnen til flere keisere.
3. Astrologiens magi
Vi har ved flere anledninger nevnt magien som en del av
astrologien.
Ingen av de såkalte okkulte "vitenskapene" virker så
vitenskapelig som astrologien.
Først har man horoskopene som bygger på stjernene og planetenes
posisjoner.
Så har man omfattende utregninger. Videre bruker man en rekke
tabeller o.l. Alt ser vitenskapelig ut, i så måte ikke ulikt
Scientologi kirken. På samme måte som tryllekunstneren avleder
oppmerksomheten bort fra det som virkelig skjer ved hjelp av
bevegelser og ritualer, skjuler astrologien sin magi bak
horoskopets fasade. Magien opptrer når astrologen skal
fortolke kartet, etter at horoskopet er stilt.
Samsvarsprinsippet
Samsvarsprinsippet kalles ofte analogiloven av astrologene.
Dette prinsippet er den grunnleggende antagelse bak all magi,
enten det er hvit, svart, woodoo, eller astrologi.
Samsvarsprinsippet er den enkle og grunnleggende ide om
analogier.
Et enkelt eksempel på dette er at planeten Mars har et rødlig
skjær.
For astrologiens prester betydde dette at Mars ble koblet
sammen med blod, krig og aggressiv adferd.
Når krigsguden nå var koblet til Mars, via rødfargen, kunne
man bygge videre med å overføre krigsgudens øvrige symboler
og egenskaper til planeten Mars. Når planetene ble assosiert
med guder kunne man bruke hele mytologien omkring en gud til
å lage magisk samsvar mellom planeten og hendelser her på
jorden. Når kjærlighetsgudinnen ble knyttet til planeten
Venus, kunne all hennes skjønnhet, følsomhet og moderskap
knyttes til folk under hennes "innflytelse".
Når man skulle velge eller peke ut hvilke guder og hvilke
planeter som hørte sammen, har man benyttet assosiasjoner
ved å knytte en planets utseende eller plass i vårt solsystem
til egenskaper hos gudene. F.eks. Merkur er den planeten som
beveger seg hurtigst og vanskelig å få øye på for det
menneskelige øyet. Denne planten er derfor knyttet til den
uforutsigbare budbringer for gudene, han var klok og kjapp.
Jupiter som beveger seg langsomt og majestetisk over himmelen,
ble gudenes overhode både hos babylonerne og grekerne.
Gudenes magiske egenskaper ble på denne måten knyttet til de
enkelte planetene, og det er de samme som benyttes i dag.
På denne måten, utfra samsvarsprinsippet, gir Mars aggressivitet,
Venus tar seg av hjertets anliggende og Saturn gir punktlighet.
Med andre ord, ren magi.
Dyrekretsen
På samme måte spiller dyrekretsens tegn en magisk rolle.
Den som er født i Væren er hodesterk og impulsiv.
Skorpionens tegn gir en hemmelighetsfull, vanskelig og aggressiv
personlighet.
Med andre ord assosieres disse dyrs antatte egenskaper med et
gitt stjernebilde, som igjen påvirker dine egenskaper.
Nedenfor finnes et skjema hvor de enkelte tegn i dyrekretsen
er satt opp med karakteristikk (egenskaper som man da har fra
disse dyrene), slik det brukes av astrologer i dag :
Dyrekretsens tegn og deres magiske karakteristika :
Aries Væren Hodesterk, impulsiv, hissig
Taurus Tyren Treg, tålmodig, sta
Gemini Tvillingene Svingende, splittet personlighet
Cancer Krepsen Uselvstendig, beskytter seg bak et skall
Leo Løven Stolt, kraftfull, fødte leder
Virgo Jomfruen Tilbakeholdende, beskjeden
Libra Vekten Rettferdig, harmonisk, balansert
Scorpius Skorpionen Hemmelighetsfull, vanskelig, aggressiv
Sagittarius Skytten Aktiv, streber etter å nå mål
Capricornus Steinbukken Velholdende
Aquarius Vannmannen Menneskevennlig, tjener menneskeheten
Pisces Fiskene Tiltrukket av sjø og alkohol
Magien er altså grunnleggende i astrologien.
Da det tidlige mennesket begynte å studere stjernehimmelen for
å få oversikt over årstider og for å vite når det var lettest å
jakte, var dette ikke magi. Men da man etter hvert forklarte
hendelsene her på jorden med stjernenes posisjoner gikk man
over til det magiske. Da var det ikke lengre parallelle
fenomener, men hendelsene var forårsaket av
stjernehimmelens/himmelgudenes kraft og makt.
Gjennom en snedig forkledning har man klart å gjemme
astrologiens magi, slik at man ikke forbinder magi med
astrologien, men når man tar av forkledningen stiger det
magiske frem. Astrologien har spilt en hovedrolle i alle
de såkalte magiske vitenskapene; Alkymi, svart magi, åndemaning,
spåing, spiritisme, og enklere magi som talismaner o.l.
I renessansen var det nesten ikke en lege som ville tenke på
å operere når månen var i ny, eller røre ved en kroppsdel dersom
planeten eller tegnet hadde dårlig "aspekt".
Hva gir magien makt
Når vi sier at astrologien avgjorde mange keiseres skjebne i Rom,
så er dette knyttet til magien. Og når man forutsier ting som
vitterlig skjer, hvilke mekanismer er det da som trer i kraft?
Er det da astrologien som er sann, eller er det astrologiens
magi som virker på samme måte som annen magi? Viljen til å tro
og til å bli suggerert er vanligvis svært utviklet hos dem som
driver forskjellige typer av det som har blitt kalt
"svartekunster".
Moderne astrologer vil gjerne ikke høre om at det finnes
astrologiske talismaner (en gjenstand eller bilde som skal
gi eieren magiske evner eller verne mot sykdom og onde makter).
Magi kan fungere gjennom troens suggesjon, som påvirker
sinnstilstand og personlige valg. På samme måte som det i
dagens medisinske forsøk gjøres vellykkede behandlinger av
enkelte syke gjennom "sukker-piller" (dvs. uvirksomme tabletter,
placebo), vil magien ofte virke for en "troende". Dette har å
gjøre med menneskets evne til selvsuggesjon.
Astrologiens doble magi
Astrologien benytter magien på to måter.
Det første er gjennom samsvarsprinsippet eller analogiloven.
Det andre er også det midlet den bruker for å virke på det
fysiske plan.
Stjernenes virkning er ikke annet enn suggesjonens virkning.
Henry Howard, jarl av Northampton skrev :
Hvis planetene har noen virkning, er det sannsynligvis mest
gjennom sinnet til den som observerer.
Kirkefedrene hadde rett da de omtalte astrologien som magi,
en demonisk kunst.
Man mente at astrologien var hovmodig og selvsentrert, i
motsetning til den ydmykhet som kristentroen krevde.
Magi før og nå
I vårt samfunn er ordet magi et negativt ord.
Astrologien vil derfor helst ikke bli forbundet med magi.
Babylonerne derimot satte aldri spørsmålstegn ved astrologiens
magi. Grekerne med sin magi, gjorde heller ikke det,
de bare brakte inn sin egen gudeverden i astrologien.
Man betraktet dette som en selvfølge. Men etter som tiden gikk,
prøvde man å bortforklare den magiske siden, for å gi
astrologien skinn av vitenskap. Det var kristne forkynnere som
igjen avslørte den magiske siden ved astrologien.
Augustin uttalte: Astrologi er en form for ond magi. Den er en
fristelse fra djevelen som kan føre mennesket vill og fange
dets sjel. I middelalderen fikk astrologien igjen betegnelsen
magi. Senere åpnet faktisk deler av den katolske kirke for
astrologien, og snakket om stjernene som tegn fra Gud, og
fjernet dermed betegnelsen magi fra astrologien.
4. Sammendrag
Dagens astrologi har på mange måter fraskrevet seg muligheten
til kontroll, fordi den har blitt så bred at mye nødvendigvis
må være riktig. Man snakker ikke lengre om konkrete
forutsigelser, men mer om disposisjoner. Vi har utfra stjernenes
og planetenes posisjoner en del muligheter som det er opp til
oss å benytte oss av. Samtidig som dette vanner ut hele
astrologiens "teologi" gjør det også astrologien uangripelig
for kritikk. Dersom du ikke opplever at den såkalte "seriøse"
astrologens forutsigelser går i oppfyllelse, kan man lett
forklare det med at du ikke har benyttet de muligheter som lå
foran deg på et bestemt område.
5. Hva sier Bibelen om Astrologi?
Bibelen er ikke ukjent med astrologien. Bibelen advarer klart
mot forskjellig type okkultisme og religion.
Astrologien både i gammel og nyere drakt stemples i både Det
Gamle Testamente og Det Nye Testamente som avskyelig i
Herrens øyne, som avgudsdyrkelse. Nedenfor finner du noen
eksempler på dette.
Daniel m/venner i Babylon
Som vi allerede har nevnt har astrologien sitt utgangspunkt
hos babylonerne (eller Kaldeerne, som Bibelen ofte kaller
det samme folket). Ved to anledninger ble jødene tatt til
fange av babylonerne, og ført til Babylon. Daniel ble sammen
med sine venner; Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, bortført til
Babylon rundt år 600 f.kr. Her møter de den stadig mer
utviklede babylonske tro og religion, Astrologien. Det er
derfor ikke unaturlig at man finner denne omtalt flere steder
i nettopp Daniels bok i Bibelen.
I det første kapitlet blir det poengtert at Gud gav disse
fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom.
Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer (Daniel 1:17).
Dette var en gudegitt gave til disse unge guttene.
I dag ville vi kalle de gavene for kunnskapsord, visdomsord og
profetisk gave. I andre kapittel av Daniels bok ser vi
hvordan kong Nebukaneser har en drøm som han vil ha tydet.
Det mest naturlige for kongen i Babylon er da å tilkalle seg
de han setter sin lit til i slike spørsmål, nemlig :
spåmennene, åndemanerne, trollmennene og stjernetyderne
(Daniel 2:2 se og 2:10).
Stjernetyderne var navnet på datidens astrologer. Disse var
også "prester" og hadde innflytelsesrike stillinger i riket.
De klarte imidlertid ikke å hjelpe Nebukanesar denne gangen,
derfor ble profeten Daniel tilkalt. Vi ser da en demonstrasjon
fra Guds side på hvordan han er større enn kongens prester og
avguder. Daniels profetiske tjeneste kunne hjelpe kongen
(se gjerne også Daniel 4:7 og 5:7).
Hele tiden i Daniels bok ser vi hvordan den gudfryktige Daniel
ikke vil legge seg under babylonsk religion, som omfattet
både stjernetroen (astrologien) og persondyrkelse. Dette ble
betraktet som å dyrke andre guder enn Jahve - Herren. De ville
ikke følge dette rikets guder og tradisjoner, og ble rikt
velsignet av Gud for sin "renhet" på dette området. Daniels
trofasthet førte til at kongen til slutt befaler folket å ha
respekt for Daniels Gud (Daniel 6:27).
Profeten Amos
Også profeten Amos har noe på hjerte i forbindelse med
Astrologien.
Gjennom profeten Amos refser Gud jødene fordi de hadde gitt
etter for stjernetroen.
Og budskapet er veldig klart; Dyrkelsen av stjernene/astrologien
fører til fangenskap.
I Amos 5:26ff står det : "Bar dere Sakkut, deres konge, og
Kevan, deres guds stjerne, bildene som dere har laget?
Jeg fører dere som fanger til landet bortenfor Damaskus,
sier Herren - Allhærs Gud er hans navn".
Les gjerne sammenhengen med versene tidligere i kapitlet.
Vi forstår da at Gud Herren er sint på sitt folk, jødene,
fordi de isteden for å dyrke ham (som hjalp dem gjennom ørkenen,
og som har vist seg for dem på mange måter) hadde begynt å
dyrke astrologien. Sakkut og Kevan er guder med tilknytning
til planeten Saturn.
Akkurat dette tar Stefanus opp i sitt siste vitnesbyrd før
han blir steinet i Apostlenes gjerninger 7. Der sier han i
vers 43; "Nei, Moloks telt bar dere på og guden Romfas
stjerne..."
Molok var himmel og solguden. Romfas/Remfan var også knyttet
til Saturn. Nok en gang refses jødene for den samme
avgudsdyrkelsen - stjernetroen. Molok nevnes mange ganger i
Bibelen i forbindelse med avgudsdyrkelsen, det samme gjelder
Astarte.
Stjernegudinnen Astarte
I 2. Kongebok omtales Israels konge Manasse i kapitel 21.
Hans far, som var konge før ham, hadde avskaffet alle
tempelplassene som var bygget til andre guder (inkludert
stjernegudene). Men Manasse gjorde det som var ondt i Herrens
øyne, fordi han bygget opp igjen Asjera-pælene. Asjera er det
hebraiske navnet på Astarte som er stjernegudinnen. Videre i
vers 2 i kapitel 21 står det at man dyrket hele himmelhæren.
Det er to måter å forstå dette siste på.
Det ene er at det dreier seg om engledyrkelse (i skrifter som
er skrevet senere omtales englene av og til som stjerner).
Dette er lite sannsynlig fordi omtalen og troen på engler var
lite utbredt på denne tiden. Dette med engledyrkelse blir
først et problem adskillige år senere. Det som da gjenstår er
forståelsen av lysene på himmelen (solen, månen, planetene og
stjernene) som guder som grep direkte inn i livet her på jorden.
Dette var himmelhæren som man måtte ta hensyn til. Nok en
gang omtales dette som ondt i Herrens øyne. Det er tydelig
at dette er noe Gud ikke ønsker at vi skal ha med å gjøre.
Vismennene og stjernen
Ved flere anledninger har man brukt beretningen om vismennene
i juleevangeliet som en bekreftelse på astrologiens ekthet.
Man mener da at Bibelen bekrefter astrologien, og tar den i
bruk. Men det er ikke riktig. For å få til dette, må man lese
Bibelen med "astrologiens briller". La oss se litt på beretningen
om de tre vise menn (Matt 2:1-18).
Det er svært få opplysninger som gis om disse tre mennene.
Det står bare at de kom fra Østen, og at de var vise. Så
langt østfra kunne de ikke ha kommet, for de hadde sett
stjernen gå opp ved morgengry, og hadde nådd fram til Jerusalem
samme dagen. Tradisjonen har ofte gjort disse mennene til konger,
noe Bibelen ikke gir holdepunkter for. Å være vis i bibelsk
forstand handler om å følge Gud og leve etter Hans rettledning.
Det er mer sannsynlig at det var gudfryktige menn,
enn astrologer.
Når vi ser hvordan Bibelen ellers omtaler stjernetydere,
ser vi umuligheten i at Gud skulle lede astrologer til Jesu
fødsel på denne måten. Samtidig var de ikke særlig godt kjent
med de gamle profetiene om Messias (men der sviktet kunnskapen
hos mange jøder også). Når det gjelder stjernen, ser vi også
at dette ikke dreier seg om en vanlig stjerne. For det lot
seg altså gjøre å føle etter stjernen, fra Østen til Israel,
og videre til stallen hvor Jesus var. Ingen vanlige stjerner
leder så direkte, at man bare kan følge den. For det dreide seg
ikke om utregninger av posisjoner o.l. for å finne stedet. Da
de gikk etter sine egne tanker og visdom, gikk de feil.
Men når stjernen igjen var synlig for dem, gikk den foran dem
inntil den ble stående over stedet der barnet var (vers 9).
Dette dreier seg altså om et annet fenomen enn en stor
stjerne på stjernehimmelen. Dette ligner mer på det fenomenet
som jødene opplevde under vandringen i ørkenen, hvor en
ildstøtte ledet folket om natten og en røykstøtte om dagen
(2. Mos 13:21). Disse "støttene" ledet folket på en slik måte
at de bare kunne følge etter. På samme måte som vismennene
fulgte "stjernen", fulgte israelsfolket "ildstøtten". Den
var satt der av Gud som en veiviser.
Hvorfor advarer Bibelen?
Når Bibelen flere ganger advarer både mot astrologi,
tegntydere, spåmenn, gjenferd, spiritisme, m.m. og kaller
dette for avskyelig for Herren, så gir det oss absolutt god
grunn til å holde oss borte fra det. Men hvorfor advarer Gud
oss? Hvis det ikke var noe i dette, var det da noen grunn til
at man skulle advare? Hvis alt var ufarlig lek, var det da noe
poeng i å gjenta denne advarslen i flere av Bibelens bøker?
Bibelen advarer bl.a. mot trolldom, samtidig ser vi hvordan
trolldom fungerer i Egypt gjennom Faraos trollmenn,
2. Mos 7:8-13.
Trolldommen virket, men likevel advarer Gud oss mot trolldom.
Når Gud advarer mot noe, så er ikke det først og fremst fordi
dette er ting som ikke virker, kanskje heller tvert imot.
Det virker, og det på en slik måte at det fører oss bort fra Gud.
Dessuten må vi også se hva som står bak trolldommen,
spiritismen, astrologien osv. Hva er det som gjør at dette
kan virke? Da må jeg først si at her finnes det også mye
bløff, fanteri og lureri - som ikke virker. Men der hvor
noe skjer, hva er det?
Bibelen viser oss veldig klart hvordan det er en kamp mellom
det gode (Gud) og det onde (Satan) om hvert eneste menneske
på denne jorden. Det finnes ikke flere enn disse to maktene,
utover mennesker selv. Paulus sier i Efeserbrevet 6:11f
"For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod (altså ikke mot
mennesker) men mot makter og myndigheter, mot verdens
herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."
Bibelen viser oss til stadighet hvordan forskjellige ånder
og demoner vil føre oss bort fra ham, gjerne over i "tilbedelse"
av skaperverket. Oppmerksomheten føres bort fra Han
som skaper og over på alt det skapte. Vi ser dette i primitive
religioner i form av troen på makten i trær og stein, i
astrologien i form av troen på stjernenes makt til å
påvirke vårt liv på jorden, osv. Uansett om en stein har
makt eller er helt nøytral, ber Gud oss om å være opptatt
av Han - ikke alt det andre. Han ber oss om å tilbe Han,
om å være i Hans nærhet. Da tror jeg også vi vil oppleve
hvordan han viser oss en rekke andre ting, bl.a. hvem som
har makt over våre liv.
Det vi er, er vi fordi Gud har gjort oss til det
- ikke på grunn av stjernenes og planetenes posisjoner.
Gud formet oss i mors liv, og gav oss av sine gaver. Disse
kan vi bruke eller misbruke. Dersom vi gjennom livet har
utviklet en negativ personlighet, vil Gud med letthet
kunne forandre hele vår personlighet gjennom frelsen i Jesus
Kristus - uansett hvordan stjernene stod da vi ble født.
I 5. Mosebok 13:1-4 står det at dersom det komme en til deg
og forutsier tegn og under, eller hva det måtte være, og dette
skjer - skal man ikke uten videre lytte til denne profeten.
Hvis han leder til å følge andre guder (himmelguder eller hva
det måtte være), skal du ikke høre på ham eller følge ham.
Uansett om det går i oppfyllelse eller ikke - følg ikke
noen som leder oppmerksomheter fra Gud over til noe annet.
I vers 4 står det: "Herren deres Gud skal dere følge,
og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde, og hans
ord skal dere lyde; ham skal dere tjene og holde fast ved."
Kilder:
Bibelen, 78-oversettelsen
Illustrert Bibelleksikon
Media, Cappelen Forlag
Ett-Binds-Leksikon, Aschehoug og Gyldendal Forlag
lan Oken: ASTROLOGI for vår egen tid, vannmannens tidsalder,
bind 1-2 (Dreyer)
Lawrence E. Jerome: Astrologi - en bløff? (Universitetsforlaget)
Mye av denne leksjonen er hentet fra denne boken uten at dette
er spesielt oppgitt. Sidene 2-9