OMSTRIDTE BØKER:
Da Vinci-koden
Dan Brown
En kriminalroman utgitt i 2003. På norsk har den det siste året
solgt 200.000 eksemplarer.
Internasjonalt er den solgt i 12 millioner eksemplarer.
Jacques Saunière blir drept i Louvre.
Før han dør klarer han imidlertid å etterlate seg et hemmelig
budskap til sitt barnebarn Sophie Neveu og professor
Robert Langdon. Politiet mistenker dem for mordet, og med
politiet i hælene løser de trinn for trinn det hemmelige
budskapet.
Dette handler om Sionsordenen som har bevart sannheten om at
Jesus giftet seg med Maria Magdalena og fikk barn.
Deres etterkommere finnes blant annet i den franske
merovingerdynastiet. Jesus var slett ikke guddommelig, og
han representerte egentlig en opprinnelig dyrkelse av den
feminine guddomskraften. Den katolske kirke er livredd for at
dette skal bli kjent, og gjør alt de kan for å hindre det.
Hellig blod, hellig gral
Michael Baigent, Richard Leigh & Henry Lincoln
Dette er boka som gir seg ut for å avsløre den hemmelige
sannheten om Jesus, Maria Magdalena, deres etterkommere og
Sionsordenen. Utgitt første gang i 1982. Nyutgitt i 1996. På
norsk i 2004. Forfatterne anklager Dan Brown for å ha stjålet
deres teorier, og forlanger derfor sin del av inntektene fra
Da Vinci koden.
Boka har fått hard kritikk av faghistorikere og teologer,
men er likevel blitt en internasjonal bestselger.
- Historiefaglig naivt og teorier som faller på sin egen
urimelighet.
Det er kirkehistorie-professor Oskar Skarsaunes dom over de
litterære bestselgerne Da Vinci-koden og Hellig blod,
hellig gral.
Kirken formidler et usant bilde av Jesus.
Egentlig giftet Jesus seg med Maria Magdalena og fikk barn.
Deres etterkommere har spilt en viktig rolle i europeisk
historie.
Dette budskapet formidles i bestselgerne Da Vinci-koden og
Hellig blod, hellig gral.
Som historisk arbeid karakteriserer Oskar Skarsaune bøkene som
fullstendig amatørmessige.
Oskar Skarsaune er professor i kirkehistorie ved
Menighetsfakultetet og ekspert på oldkirken.
Han har selv førstehånds kjennskap til kildematerialet som det
blant annet refereres til i Da Vinci-koden og Hellig blod,
hellig gral. Han mener teoriene som presenteres i de to bøkene
på ingen måte holder mål.
- Historiefaglig er dette naivt.
Bøkene vrimler av folkelige legender og rykter.
Jo mer sær en påstått hemmelig tradisjon er, og dess lenger
fra hendelsen den befinner seg i tid, dess mer verdifull synes
forfatterne den er. Luftige hypoteser omtales som om de var
fakta, sier han.
Bøkene hevder blant annet at samlingen av de nytestamentlige
skriftene er resultat av maktelitens undertrykkelse av annerledes
tenkende i oldkirken. Dette er grunnen til at fortellingene
om Jesu ekteskap med Maria Magdalena og deres barn er totalt
ukjent. Forklaringen er at alle kildene som inneholdt denne
historien ble utslettet av keiser Konstantin og hans makt-elite
under kirkemøtet i Nikea 325 e. Kr.
Uten kildegrunnlag.
- Det forfatterne gjør er å finne opp to hhistoriske "fakta" som
gjensidig forutsetter hverandre, men som begge er totalt uten
kildegrunnlag i oldkirken. Først hevder de at det fantes
fortellinger om Jesu etterkommere. Så hevder de at når dette
ikke kan bekreftes i kilder fra oldtiden, er det fordi kildene
som fortalte denne historien ble utslettet av Konstantins kirke.
Ingen av disse påstandene har noe som helst kildegrunnlag. Det
faktiske forhold er at verken Konstantin eller kirkemøtet i
Nikea hadde noe som helst med avgrensningen av nytestamentlige
skrifter å gjøre.
Skarsaune forteller at hvilke skrifter som kom med i Den nye
testamente aldri er blitt vedtatt av noe kirkemøte eller
enkeltpersoner. Det nye testamente er resultat av en lang
prosess der mange menigheter i alle deler av kirken var
involvert. I denne prosessen var skriftenes alder og
forbindelse med apostlene avgjørende.
- Denne prosessen var i hovedsak avsluttett lenge før Konstantin.
Det var martyrkirken, ikke maktkirken, som ga oss Det nye
testamente.
Og martyrkirken hadde ingen maktinstans som kunne utrydde og
undertrykke alternative skrifter.
Hvilke alternative skrifter som fantes i det andre og tredje
århundre har vi faktisk ganske god kunnskap om. Ingen av dem
inneholder noe om Jesu angivelige kjødelige etterkommere.
Utrenskning og sensur?
Forfatterne Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln som
står bak Hellig blod, hellig gral hevder at det foregikk en
storstilt utrenskning av alternative skrifter, og at det vi
nå har i Det nye testamente var gjenstand for en like omfattende
sensur og omskrivning.
- De synes ukjente med det elementære fakttum at så godt som alle
nytestamentlige skrifter er bevart til denne dag i håndskrifter
som er skrevet flere tiår før år 300, altså lenge før den
påståtte konstantinske sensur. Det er disse skriftene som
ligger til grunn for moderne bibeloversettelser.
I Hellig blod, hellig gral og i Da Vinci-koden hevdes det at de
gnostiske og alternative skriftene har et mer positivt syn på
seksualitet, og at Jesus framstilles som et menneske og ikke
som Gud. Faktum er stikk motsatt.
- De gnostiske skriftene er skrevet i det andre århundre
eller senere.
Et grunntrekk er at de avviser det materielle skaperverket
som ondt.
Gnostikerne avviste ekteskapet og forplantning, de mente dette
var den onde skapergudens felle.
Det er i disse skriftene - av alle - at forfatterne mener
vi finner de beste historiske belegg for at Jesus giftet seg og
fikk barn. Er det noe som ville fylt de gnostiske forfatterne
med avsky, så var det tanken om at Jesus skulle ha giftet seg
og fått barn. I de gnostiske skriftene er det Jesu
menneskelighet, ikke hans guddommelighet, som er problemet.
Enkel test.
Skarsaune kan også fortelle at forskerne vet mye om hvilke
alternative syn som var på markedet i oldkirken. Grunnen er at
kirkens menn var i heftig debatt med dem som argumenterte for
andre forståelser av hvem Jesus var. Kirken hadde nemlig ingen
andre maktmidler enn argumentasjon de kunne bruke mot tilhengerne
av slike avvikende syn. De prøvde på ingen måte å tie i hjel
sine motstandere. Epifanus, biskop på Kypros, laget til og
med en oversikt over 80 vranglærer som han framstilte og
argumenterte mot. Men ingen steder i kirkefedrenes samlede
skrifter refereres det til folk som hevder at Jesus giftet
seg og fikk barn.
Oskar Skarsaune inviterer til en helt enkel test av hovedtesen
i Hellig blod, hellig gral og Da Vinci koden :
- Sett at forfatterne har rett; at Jesus ooverlevde
korsfestelsen, fikk barn, og vandret rundt med Maria Magdalena
i mange år. Hvordan kan det da forklares at det fra år 30 ble
forkynt og trodd, i Jerusalem, i Judea, og i alle de store
byene omkring Middelhavet, at Jesus døde, sto opp igjen og
ble tatt opp til himmelen? Det er et historisk faktum at dette
ble forkynt og trodd over alt.
Hvordan ville det være mulig om noen kjente både Jesus og
kona og ungene? Jesus med kone og barn ville vært en vandrende
dementi av hovedpoenget i kristendommen. Hvordan dette henger
sammen må forfatterne forklare meg.
Nonsens.
- Hvordan vurderer du forfatternes påstandd om at den katolske
kirke leder en stor konspirasjon som i vår tid vil skjule
sannheten om Jesus og Maria
Magdalena og deres etterkommere?
- Da må de hevde at ikke bare katolske forrskere, men også
protestantiske, jødiske og ateistiske, er med i en stor
katolsk konspirasjon. De skriver jo selv at alle faghistorikere,
uansett trosposisjon, avviser deres påstander som uhistoriske.
En påstand om at hele det internasjonale forskerlauget er
offer for en katolsk konspirasjon, faller på sin egen urimelighet.
Vettuge mennesker forstår at dette er nonsens.
Da Vinci-koden skaper tvil på Jesus
Av Espen Ottosen
Kilde : Utsyn
I suksessromanen Da Vinci-koden blir det hevdet at Jesus
hadde barn med Maria Magdalena. Mange nordmenn tror på teorien.
Utsyn har gjennomført en undersøkelse for å finne ut hvor mange
som tror Jesus hadde barn med Maria Magdalena.
I undersøkelsen kommer det fram at
bare 30 prosent av befolkningen helt avviser denne teorien.
Omkring 57 prosent har ikke noen mening,
mens 13 prosent svarer at de tror at Jesus hadde barn med
Maria Magdalena.
I noen miljøer er det fristende å tenke at kirken har skjult
viktige sannheter.
Hvis det fortsetter å komme slike bøker i tiden framover,
vil antagelig enda flere tro dette om ti år,
sier Øivind Benestad som er ansatt i Åpne Dører og har
engasjert seg i debatten om Da Vinci-koden.
Er du overrasket over Utsyns tall?
Nei, egentlig ikke.
Boken er både markedsført og presentert
som om den presenterer fakta.
Da er det ikke helt uventet at mange tror på det som står,
sier Benestad.
Spenningsromanen Da Vinci-koden er blitt solgt i nesten
200 000 eksemplarer i Norge.
Bjørn Are Davidsen har deltatt i tv-debatter om Da Vinci-koden.
Han har avslørt bokens tallrike feil i artikler både i
Aftenposten og Dagbladet.
Men fortsatt møter han mange som tror på Dan Brown.
Mitt inntrykk er at de fleste leserne som ikke er kristne,
og som ikke kjenner stoffet,
tror at det er "noe" rett i boka, sier Davidsen.
Han mener likevel å merke en økende skepsis til boka i de
allmenne medier.