Felles trekk ved all reinkarnasjonslære
Læren om reinkarnasjonen går ut på at den menneskelige sjel
etter døden går over i en ny kropp. Det samme gjentar seg når
også denne kroppen går støvets gang, og slik fortsetter det om
og om igjen inntil sjelen har nådd en tilstand av åndelig
fullkommenhet.
Tilhengerne av denne læren ser på den åndelige sjel som det
egentlige menneske.
Kroppen er bare et hylster som sjelen bor i. Når døden
inntreffer, kaster mennesket hylsteret av seg og går inn i
et nytt hylster, en ny kropp.
Hva du vil komme til å oppleve av gleder og lidelser i ditt
neste liv er avhengig av hvor godt og ondt du har levd i dette
livet.
Denne sammenhengen mellom gjerninger og livsskjebne blir kalt
"karma".
Stort mer har ikke tilhengerne av reinkarnasjonslæren felles.
Ut over dette er det store forskjeller.
Reinkarnasjonen i Østen
I hinduismen, ser man på sjelevandringen som en forbannelse.
Hinduen tror at mennesket i sitt indre er guddommelig.
Så lenge vi ikke har en overbevist erkjennelse av dette,
må vi vandre fra kropp til kropp.
Har vi levd riktig ondt, må vi i neste liv "brenne vårt karma"
i en plante eller en dyrekropp.
Når vi så - kanskje gjennom
titusener av reinkarnasjoner
har oppnådd full bevissthet om at vi er en del av guddommen,
er vi forløst.
Karma er utbrent. Lidelsen tar slutt. Motsetningene forsvinner.
All tale om "meg og mitt" forstummer. Sjelevandringens fengsel
er sprengt.
Jeg'ets lille vanndråpe flyter sammen med sitt guddommelige
opphav.
Reinkarnasjonen i Vesten
Mens Østens guruer betrakter sjelevandringen som en forbannelse,
blir den i Vesten tatt imot med åpne armer - som en velsignelse.
Årsaken til denne optimismen skyldes at man hos oss ser på
reinkarnasjonen som en forlengelse av fremtidstroen :
Verden går fremover.Vi opplever en stadig vekst i produksjon og
levestandard.
Denne utviklingen kan ikke fortsette i det uendelige.
Det skal vi ikke ta så tungt, for veien oppover fortsetter på
det åndelige plan.
Gjennom stadig nye reinkarnasjoner får menneskene sjanse til
å utvikle seg til stadig høyere fullkommenhet.
I Vesten står ikke folk som i Calcutta og mater rottene for å
slippe å bli reinkarnert i dem.
Hos oss går utviklingen - med midlertidige tilbakefall
- bare oppover og oppover mot stadig høyerre
bevissthetstilstander.
Reinkarnasjonen og Bibelen
Reinkarnasjonen står i krass motsetning til den bibelske
åpenbaring.
Dette kan ikke gjentas ofte nok.
En helt avgjørende setning mot denne teorien finner vi i
Hebreerbrevet (9,27) :
"Og like så visst som det er menneskets lodd å dø en eneste
gang og deretter bli dømt, så er også Kristus blitt ofret en
gang for alle ...
" Teksten levner ingen tvil. På samme måte som Kristus ofret
seg en gang for alle, slik skal også mennesket dø en eneste gang.
Vi skal altså ikke leve og dø en rekke ganger.
Vi har bare dette ene jordiske livet, som vi skal dø fra
"en eneste gang."
Reinkarnasjonen og ur- og oldkirken
I en ordbok for New Age (en meget utbredt nyreligiøs bevegelse)
leser vi at reinkarnasjonslæren var utbredt blant de kristne i
ur- og oldkirken.
Det dreier seg her om en vandreløgn som ved gjentagelse blir
godtatt som en uimotsigelig sannhet.
Sannheten er tvert imot at ur- og oldkirken aldri gikk god
for reinkarnasjonen.
De apostoliske fedre - som var de første kristne forfattere
etter de bibelske
- nevner ikke reinkarnasjonen med et ord.
Forsøk på erfaringsbevis
I det 1900 århundre er det blitt samlet en mengde beretninger
om mennesker som angivelig skal ha opplevd ett eller flere
av sine "tidligere liv."
Her er mye humbug ute og går.
I en undersøkelser Dunglas Home gjorde, fant han at
12 personer samtidig gjorde krav på å være den franske dronning
Marie Antoinette,
likeså at 20 personer samtidig påstod at de var reinkarnasjoner
av Alexander den Store.
Da Gud skapte sjelen, "formet" han den slik at den passet
nettopp for denne ene kroppen.
Mellom sjel og kropp hersker en intim forbindelse.
Så lenge sjelen bor i kroppen, kan den verken tenke eller
handle uavhengig av den.
Derfor tror og håper vi på kjødets, dvs. kroppens, oppstandelse.
Det vil da dreie seg om min egen, helt individuelle kropp
med alle de historiske erfaringer, gleder og sorger som har
preget den.
Et slikt menneskesyn gir ikke rom for sjelevandring.
Reinkarnasjon og frelse
En helt vesentlig forskjell mellom reinkarnasjonslæren og
kristendommen ligger i synet på frelsen.
Tilhengerne av sjelevandringen tror at mennesket kan frelse
seg selv.
Gjennom tusener av reinkarnasjoner skal det takle sitt "karma"
så virkningsfullt at fullkommenhetens frelse inntrer.
Kristendommen lærer at mennesket aldri formår å frelse seg selv.
Mellom det syndige mennesket og den hellige Gud gaper et
sluk,
som vi med egne krefter ikke makter å bygge bro over.
Selv ikke milliarder av reinkarnasjoner ville være i stand
til det.
Det er troen på Jesus Kristi' død og oppstandelse,
som frelser og gir oss et evig liv i Himmelen.