Røde Kors (ICRC, The International Committee of the Red Cross)
skal sørge for humanitær hjelp uavhengig av rase, tro, hudfarge
og nasjonalitet. Den er et symbol på enhet blant menneskene
og på at menneskeliv er hellig.
176 stater er fulle medlemmer av Røde Kors.
Land som ikke har kristen tradisjon, kan bruke sine egne
symboler i stedet.
For eksempel bruker muslimene Røde Halvmåne,
og Iran brukte i en årrekke Rød løve og sol.
Israel søkte om medlemskap i 1949, men er fremdeles ikke godtatt,
55 år etterpå.
Israelerne søkte om å få bruke sitt eget symbol,
en rød davidsstjerne, Magen David Adom (MDA).
Det er ikke blitt godtatt.
ICRC krever ikke av noen andre at de skal arbeide under andres
emblem.
Cornelio Sommaruga var leder av ICRC fra 1987 til 1999.
Like etter, i mars 2000, sa han at dersom ICRC skulle godta
davidsstjernen som symbol,
hvorfor da ikke også hakekorset?
Vi merker oss at dette var mens statsminister Ehud Barak fra
Arbeiderpartiet styrte, og mens situasjonen var forholdsvis rolig.
Det var som svar på en tale av lederen av det amerikanske
Røde Kors, Bernadine Healy, som forsvarte at Israel skulle
godtas med sitt emblem. Det ble ikke godtatt.
Ren politikk
Ledere i ICRC har nylig fortalt MDA at Israel kan ha håp om
adgang til ICRC hvis det blir "framgang i fredsprosessen".
Da kan man kanskje overtale medlemsstatene til å slippe
Israel inn. Med andre ord, skriver Jerusalem Post: Israels
fiender har nøkkelen. De driver og støtter terror mot Israel,
og klager samtidig over "dårlig atmosfære". ICRC driver politikk.
Hvis hensikten er å innynde seg hos araberne og muslimske
ekstremister, har ICRC tydeligvis mislykkes: Vi husker at
Røde Kors ble angrepet i Irak. Det er her som ellers: Å bøye
seg for anti-israelsk politikk fører ikke til at man blir
immun mot angrep, men til at man blir utsatt for utpressing
med stadig større krav.
Etter 55 år er Israel ennå ikke godtatt av det som skulle være
for hele menneskeheten.
For israelerne er det enda et bevis på at de ikke kan vente noen
rettferdighet i internasjonale fora.
Det er den samme diskrimineringen Israel møter på andre
tilsynelatende apolitiske saker, som kunst, sport og vitenskap.
Og dersom Røde Kors tror at denne klare diskrimineringen
styrker organisasjonens troverdighet blant israelere,
jøder ellers og Israels venner, må de nok tro om igjen.
Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 11. februar 2004.