Hvem var Yasser Arafat

Arafat var ikke noen fredsdue

Israelerne puster lettet ut

Torsdag ble Israel fri fra en av sine mest for�deriske og barbariske fiender, innleder Uzi Benziman.
Han innleder med � liste opp hva israelerne vil huske av den avd�de palestinske lederen Yasser Arafat :

�tte m�neder etter at Yasser Arafat signerte Oslo-avtalen, avsl�rte han sin taktikk i en mosk�tale i Johannesburg. Fredsavtalen var bare en midlertidig avtale, som uansett skulle brytes - slik Mohammed br�t en fredsavtale.

To m�neder etter Camp David-samlingen sommeren 2000, gav Arafat sin velsignelse til - eller klare signaler til - utbruddet av en ny fatal runde med vold.

Arafat gav gr�nt lys til nye terrorangrep, selv i perioder da han tilsynelatende forhandlet om v�penstilstand med israelske ledere.

Israelerne �nsket at Arafat skulle d�, ikke bare fordi han har spilt s� mye blod, og spredt s� mye terror i gatene, men fordi han knuste h�pet om � n� en avtale med det palestinske folk.

En m�ned etter at Arafat mottok fredsprisen i 1994, kom et terrorangrep i Beit Lid. Arafat anklaget Israel for � ha gjennomf�rt dette terrorangrepet.

- Israel har ikke tilgitt ham, og vil ikkee tilgi ham p� hans d�dsdag, fordi han frigjorde terrorens vildyr og s�dde �deleggelse i hvert hj�rne av landet v�rt. Israel har ikke tilgitt ham for � ha brutt sine l�fter, for � ha �delagt h�p, skriver Benziman.

Palestinerne og mange i det internasjonale samfunnet ser annerledes p� Arafat, innr�mmer den israelske journalisten. Men israelerne, fra den ene siden av den politiske skala til den andre, ignorerer hva Arafat skal ha oppn�dd for det palestinske folk.

- Han var, og forble til sin d�dsdag, den slu fienden, ute av stand til � inng� kompromisser, en merkbar trussel mot det sionistiske prosjekt og j�denes rett til � etablere et liv hvor de kan bestemme over seg selv, sl�r Benziman fast.

Yasser Arafat var ikke som Egypts president Anwar Sadat.
Han vant ikke respekt hos israelerne som kong Hussein av Jordan.
Syriske utsendinger skapte f�lelser av respekt blandet med mistanke hos israelske representanter. Arafat vekket bare motvilje, avsky og forakt, p�peker Benziman.

Israelerne vil huske Arafat fordi han gav terrororganisasjonene lov til � utf�re sin blinde vold, fordi han st�ttet Saddam Hussein under invasjonen av Kuwait og fordi han ba millioner av martyrer � marsjere mot Jerusalem. Arafat lurte israelske ledere, og forklarte dem at PLOs charter ikke lenger var gyldig.

Israel puster et lettelsens sukk ved Arafats d�d.
N� vil Israel teste palestinernes evne til � starte med blanke ark i forholdet mellom de to folkene. Unnskyldningen for � fortsette � velte seg i blod har forduftet med Arafats borgang, avslutter Benziman.

REAKSJONER P� ARAFATS AVSLAG P� CAMP DAVID AVTALEN

- Det var galt av Arafat � ikke godta Campp David-forslaget, helt klart feil, og han har betalt dyrt for sin feil.
Romano Prodi, formannen i EU-kommisjonen

- Det palestinske lederskapet lot en histoorisk anledning g� fra seg ved Camp David.
Nabil Amr, tidligere medlem av Arafats regjering

- Det var et historisk feilgrep av Yasser Arafat � avsl� Camp David-l�sningen for to �r siden.
Statsminister Kjell Magne Bondevik

- Det Barak tilb�d p� Camp David var mindrre enn palestinerne ventet.
Sari Nusseibeh, Arafats mann i Jerusalem

- Camp David-forhandlingene sommeren 2000 gikk galt fordi Barak gjennomf�rte den p� en klosset m�te, det palestinske lederskapet manglet mot og den menige palestiner var sterkt frustrert.
Yossi Beilin, venstreorientert israelsk politiker

- Tusener av tidligere Arbeiderparti-velgeere innr�mmer ydmykt at de som hele tiden sa at Arafat lurte oss, hadde rett.
Amotz Asa-El, redakt�r i Jerusalem Post

BARAKS TILBUD OG ARAFATS AVSLAG
Publisert: 6. november 2004
Av Erlend Fasmer

Toppm�tet p� Camp David tok sted 11.-24. juli 2000.
Det ble etterfulgt av samtaler i Washington 19.-23. desember,
og til slutt samtaler i Taba i Egypt 22.-28. januar 2001.
Israel og Yasser Arafat klarte ikke � komme til enighet.
Hva var det som egentlig skjedde?

Sommeren 2000 virket det som om freden sto for d�ren. Terrorismen hadde avtatt noe over de siste �rene, og en ny venstreorientert israelsk regjering ledet av Ehud Barak s�kte aktivt fred. Bill Clinton, som hadde et halvt �r igjen som president i USA, var fast bestemt p� � etterlate seg en arv med fred i Midt�sten.

Israel og PLO ble enige om � m�tes, med st�tte fra USA, og det f�rste m�tet ble satt til 11. juli 2000. I l�pet av fredssamtalene, som varte frem til januar 2001, overrasket Israels statsminister Ehud Barak verden ved � tilby palestinerne mesteparten av omr�dene de var ute etter.

P� den tiden da forhandlingene gikk mot slutten, 23. desember, hadde Barak akseptert Clintons enda mer omfattende forslag, kjent som �The Clinton Peace Plan�. Denne lovet palestinerne mellom 94 og 96 prosent av Vestbredden og hele Gazastripen. I bytte for de fire til seks prosentene av Vestbredden som Israel ville beholde av sikkerhetsgrunner, ville Israel gi en til tre prosent av sitt land til palestinerne. I tillegg lovet Barak palestinerne en palestinsk stat med arabisk Jerusalem som sin hovedstad, og full kontroll over �st-Jerusalem og det arabiske kvartalet av Gamlebyen, samt hele Tempelh�yden. Dette ville tydelig ha oppfylt kravene i resolusjon 242 om � gi tilbake omr�der - ikke alle omr�der - som ble erobret i Israels forsvarskrig mot Jordan.

Videre ville Israel ta imot noen av flyktningene fra krigen i 1948 p� humanit�rt grunnlag, og noen p� grunnlag av familiegjenforening. Men mesteparten skulle m�tte bo i den palestinske staten, og en erstatning p� 30 milliarder dollar ville bli betalt til de som ikke flyttet til Israel.

Ang�ende de j�diske bosetningene, samtykket Barak � avvikle de fleste av dem og � konsentrere st�rsteparten av nybyggerne i den lille prosentdelen av Vestbredden som Israel skulle annektere.

Yasser Arafat forkastet Baraks forslag.
Han gjorde det klart at han aldri ville oppgi de over fire millioner flyktningenes rett til � vende tilbake. Til tross for Baraks forslag og l�fter fra Egypt og Saudi Arabia om st�tte, forkastet Arafat avtalen og fl�y hjem uten � komme med noen motforslag, og beordret terroristlederne � �ke terroren.

I den siste runden med forhandlinger i Taba i Egypt, kom Barak med enda flere innr�mmelser overfor Arafat, som verken den israelske offentligheten eller Knesset st�ttet. Samtalene viste at det palestinske standpunktet var blitt hardere siden forhandlingene p� Camp David sommeren 2000. Arafats anti-israelske tale p� Davos World Economic Forum i Sveits 28. januar forsterket dette inntrykket, og kl�ften mellom de to partene virket st�rre enn f�r.

Praktisk talt alle som spilte en rolle i fredsprosessen p� Camp David, plasserer n� all skylden for dens sammenbrudd p� Arafat. President Clinton var rasende p� Arafat og kalt ham en l�gner, og la all skylden p� ham. Dennis Ross, den ledende amerikanske forhandleren, sa at Arafat ikke ville godta fredsforslaget fordi en slutt p� konflikten ville bety en slutt p� Arafat. Det beste beviset p� det er at Arafat ikke kom med noe motforslag til Israel. Selv noen av Arafats mest betrodde r�dgivere og medarbeidere beklager n� avgj�relsen.

HVA VIL ARAFAT OPPN�?
Midt�sten i fokus
Publisert: 12. mai 2001

N�r man ser p� det som skjer i Midt�sten akkurat n�, og vet litt mer enn det flertallsmediene i Norge vil meddele, kan situasjonen virke helt uforst�elig: Hvorfor gj�r Arafat dette?

Han kunne ha f�tt en l�sning som oppfylte det han har f�tt verden til � tro at han �nsket: F� kontrollen over hele Gaza og nesten hele Vestbredden (med noe av selve Israel i erstatning for det han mistet), kontroll over de arabiske delene av Jerusalem, en selvstendig stat, kjempemessige erstatninger til de arabiske flyktningene fra 1948 osv. Hvorfor startet han i stedet krig, og hvorfor fortsatte han krigen selv da det ble klart at det ville f�re til at Ariel Sharon ville bli statsminister?

Lederartikkelen fra Dagen, En tale i Pretoria, og artikkelen Vi skal overta hele Palestina, gir langt p� vei svaret: M�let er at j�denes stat Israel skal bort. Arafat tror at dersom israelerne utsettes for store belastninger, vil de gi opp. De rike, europeiske j�dene vil dra f�rst. Til slutt er det vesentlig de orientalske j�dene igjen, og dem skal man nok klare � ta knekken p�.

En skikkelig fred ville �delegge hele Arafats "visjon". Israel ville kunne blomstre. Det kan ganske enkelt ikke godtas, sett fra Arafats synspunkt.

Arafats strategi bygger p� at de fattige palestinerne kan t�le langt st�rre lidelser enn de rike og noe forkj�lte j�dene. Derfor skal volden fortsette.

Det betyr at det vi ser, er en styrkepr�ve p� liv og d�d. Fred i noen rimelig betydning av ordet ser ut til � v�re utelukket i overskuelig framtid. Israelerne m� vise seg s� sterke og s� samlet at det blir klart for palestinerne at de ikke kommer noen vei. Og israelerne m� sl� s�pass sterkt til at omkostningene for palestinerne blir for store, og at deres muligheter for � stresse israelerne blir begrenset.

Gammel plan
30. juli 1981 ble Farouk Khaddoumi, leder for PLOs politiske avdeling, intervjuet i det tyske bladet Stern. Der sa han: �Jeg skal gj�re det fullstendig klart for deg. Vi vil aldri anerkjenne Israel, aldri godta utbytteren, kolonialisten, imperialisten. .. Vi vil aldri tillate Israel � leve i fred. Vi vil aldri tillate dem full sikkerhet. Hver israeler skal f�le at bak hver mur kan det ligge en geriljasoldat og sikte p� ham...�

I boka From Time Immemorial gjengir Joan Peters en "prominent palestinaarabisk strateg", AlHaytham AlAyubi (s. 15). Etter krigen i 1973 trakk han opp strategien for arabernes kamp videre. Der heter det bl. a. at fordi tap av menneskeliv er et s�rt punkt hos fienden (Israel), kan stadig geriljakrig undergrave Israels selvtillit og verdens tro p� �den israelske politimannen�. Nettopp dette er det de stadige �n�lestikk� skal oppn� i det lange l�p: Slite israelerne ut psykisk.

Og m�let er alts� ikke noe mindre enn at Israel skal bryte sammen og fjernes fullstendig. Kampen om Israels overlevelse p�g�r n�. Derfor slutter israelerne rekkene.

EN TALE I PRETORIA
PLOs leder Jasir Arafat holdt en tale i Pretoria i S�r-Afrika.
Der krevde han full kontroll over hele Jerusalem, ikke bare �st-Jerusalem.
Videre krevde han israelsk tilbaketrekning til omr�der som er langt mindre enn Israel var i de f�rste 19 �rene.
Talen har ikke vakt oppsikt i Norge og i vestlige medier.
Men det er dessverre ikke unormalt.
Mer uventet er det at talen heller ikke er blitt referert i israelske massemedier.
Derimot sjokkerte Arafat med denne talen b�de Hosni Mubarak av Egypt og kong Abdullah av Jordan.
De har faktisk begge reagert meget skarpt mot Arafats tale.

I talen krevde Arafat full palesti-naarabisk suverenitet over hele Jerusalem.
Arafat n�yer seg nemlig ikke med bare �st-Jerusalem.
Han vil ha full kontroll over b�de Tempelh�yden og Vestmuren.
Videre krevde han full kontroll over alle omr�dene som FNs delingsplan fra 1947 tilb�d statene Egypt, Jordan og Syria.
Det vil si at Arafat vil ha Israel redusert til et kn�ttlite landomr�de.

Arafats krav stanset ikke der.
I tillegg krevde han ogs� at alle j�diske bosettinger skal rives og at alle j�der som bor i dem skal forvises.
Dessuten krevde han at alle arabiske flyktninger med etterkommere skal ha rett til � bosette seg hvor som helst i rest-Israel. Det er det samme som � krevde at ogs� rest-Israel i praksis skal bli arabisk.

Det er ingen grunn til � bli overrasket over at NTB og NRK tier om denne Arafat-talen.
Til det er den altfor tydelig uttrykk for det Arafat egentlig tenker.
Det er heller ikke grunn til � bli overrasket over at andre vestlige medier tier om den.
For de har ogs� gjort seg avhengige av den nyhetsformidlingen som Arafats folk spesialautoriserer for folk i vest. Til sammenligning har vestlige medier holdt akkurat like tett om Arafats tale til Tanzim-lederne for to uker siden. Der sa han at de ikke m�tte la seg forvirre av de kommende ukenes �kende freds-snakk. For deres oppgave var � fortsette � kjempe mot Israel uansett.

Derimot sjokkerte Arafat med Pretoria-talen sin b�de president Hosni Mubarak av Egypt og kong Abdullah av Jordan.
De skulle begge ha m�tt Arafat mandag i denne uken for � dr�fte den egyptisk-jordanske fredsavtalen. Men etter at de hadde lest hva Arafat sa i Pretoria, snakket de sammen i telefonen.
Begge tolket talen likt.
Arafat er ikke reelt interessert i v�penhvile med Israel.
I stedet akter han � trappe opp utholdenhetskrigen.
F�lgelig avlyste de m�tet med Arafat som meningsl�st.
Men begge var oppr�rte og rasende p� Arafat.

Grunnen til d�t skal v�re at begge har f�tt alarmerende rapporter fra etterretningssjefene sine.
De g�r ut p� at Arafats voldspropaganda har voldsomme virkninger internt i Egypt og Jordan.
Militante islamist-bevegelser skaper n� faretruende ny uro i begge land.
Mubarak skal ha konfrontert Arafat med dette og forlangte svar p� hva Arafat �nsket.
Arafat skal ha nektet � svare.
I stedet reiste han seg og gikk fra m�tet med Mubarak.
Men b�de Mubarak og Abdullah gruer seg n� til den voldsb�lgen som Arafat planlegger � utl�se foran Arafats proklamerte �katastrofe-dag� (�Al Nakbah�) den 15. mai.

Arafats m�l, sier pressebyr�et Debka, er � skaffe seg en invitasjon til Det Hvite Hus eller � f� George W. Bush til Midt�sten. P� den m�ten vil Arafat presse i gang igjen forhandlingene med Israel, samtidig som han selv fritt f�r fortsette utholdenhetskrigen mot Israel. Det vil for det f�rste destabilisere Sjarons samlingsregjering og kanskje felle den. Og for det andre vil det vise hele verden at Arafat greier � kommandere endog b�de Bill Clinton og George Bush til � danse etter Arafats pipe.

Publisert 09.05.2001

VI SKAL OVERTA HELE PALESTINA
Midt�sten i fokus
Publisert: 12. mai 2001

If�lge meldinger som det dessverre er grunn til � feste lit til, har Arafat i februar 1996 sagt til arabiske diplomater i Stockholm at staten Israel skal fjernes og palestinerne skal overta det hele. Stoffet har st�tt i 1/96 og 2/96. Vi legger merke til at dette skjedde mens Shimon Peres var statsminister i Israel.

I februar 1996 var Yasser Arafat p� bes�k i Stockholm. Der hadde han bl. a. et m�te med 40 arabiske diplomater. Det var ikke tillatt � ta opp noe p� b�nd. Men en av de tilstedev�rende diplomatene skal ha notert det Arafat sa og gitt det til en svensk journalist. Avisen Dagen har brakt et referat. Og etter � ha holdt det tilbake ei tid, har ogs� Jerusalem Post funnet rapporten troverdig nok til � gjengi den. Siden har Ehud Ya�ari bekreftet innholdet i Jerusalem Report.

Arafats tema var Det forventede totale sammenbruddet av Israel. Noen punkter, fritt gjengitt:

Minst halvparten av de russiske innvandrerne er muslimer. De vil kjempe for en forent palestinsk stat etter at en borgerkrig bryter ut i Israel. Shimon Peres og Yossi Beilin vil st�tte en palestinsk stat s� lenge j�der blir garantert �en viss grad� av religi�s frihet. J�der forventes � forlate Israel og emigrere til USA.

Vi palestinere vil ta over alt, inklusive Jerusalem. Peres og Beilin har allerede lovt oss halve Jerusalem.

Golan-h�ydene er allerede gitt bort, bare sm� detaljer gjenst�r. Etter at Golan-h�ydene er oppgitt, vil minst en million rike j�der forlate Israel.

Palestinerne skal ha rett til � ta inn i sin stat s� mange innvandrere som de vil. Om fem �r vil det bo 6-7 millioner arabere p� Vestbredden og i Jerusalem. �N�r j�dene kan importere alle slags etiopiere, russere, uzbekere og ukrainere som j�der, kan vi importere alle slags arabere.

.. Vi planlegger � eliminere staten Israel og opprette en palestinsk stat. Vi vil gj�re livet ut�lelig for j�der ved psykologisk krigf�ring og befolkningseksplosjon. J�der vil ikke �nske � bo blant arabere.�

S� langt et referat av hva Arafat skal ha sagt til arabiske diplomater i Stockholm i februar 1996. Bakgrunnen
Det er naturligvis ikke riktig at de fleste russiske innvandrerne er muslimer, praktisk talt ingen er det. Men mange kommer fra muslimske omr�der.

I Jerusalem Report for 4. april skriver Ehud Ya�ari om dette: �Den israelske regjeringen har .. full bekreftelse p� at det stemmer at Arafat har sagt det han er sitert p� i sitt m�te med arabiske diplomater i Stockholm. Han snakker der, som rapportert, om �det psykologiske presset� og �demografiske presset� som vil f� Israel til � bryte sammen til slutt, og dets j�der l�pe i dekning. For ikke � skape problemer p� kort sikt (�For reasons of momentary convenience�), har regjeringen valgt � ikke ta opp Arafats visjon om Det nye Midt�sten. I den israelske pressen ble saken henvist til nederst p� sider langt inne i avisa.�

I Norge ble saken brakt i Dagen, latterliggjort i V�rt Land og, s� vidt jeg vet, forbig�tt i taushet i �vrige medier.

HVORFOR OSLO-AVTALEN MISLYKTES
Publisert: 3. oktober 2003
Av Odd Myrland

Israels grunnleggende m�l er � overleve og trives.
Men samme hva Yasser Arafat og hans n�rmeste sier til vestlige
tilh�rere, er deres m�l � utslette staten Israel.

Oslo-avtalen brakte Arafat p� fote da han l� nede for telling,
p� randen � bli sparket ut av Tunisia og skydd av de arabiske
lederne fordi han st�ttet Saddam Hussein under angrepet p�
Kuwait i 1990-91.

Israel overs� i en �rrekke tegnene p� at de palestinske lederne ikke �nsker ekte fred.
Men som en amerikansk general, Gordon Sullivan, har sagt :
H�p er ikke en strategi.
Oslo-avtalen var basert p� et h�p om at israelske innr�mmelser
ville gi palestinerne en stadig med liberal tankegang.
Erstatte hele Israel
MEMRI, Middle East Media Research Institute, oversetter noe av det araberne sier til hverandre p� arabisk.
2. juli 2001 framla MEMRI en oversettelse av et intervju Faisal Al-Husseini
(palestinernes "moderate" representant i Jerusalem til han d�de av sykdom) gav til en egyptisk avis.
Al-Husseini kalte Oslo-avtalen for "en trojansk hest",
skapt for � oppn� et midlertidig m�l p� veien mot det strategiske, langsiktige m�let � skape en arabisk stat fra Jordan-elva til Middelhavet, alts� ogs� i hele det som n� er Israel.

Israel har ikke f�tt noe igjen
Og i juli 2002 talte Abu Mazen, den "moderate" palestineren som m�tte gi seg som statsminister nylig p� grunn av motstand fra Arafat, til palestinske milit�re ledere i Gaza. Abu Mazen sa at Oslo-avtalen var "den st�rste tabben Israel noen gang har gjort" fordi palestinerne oppn�dde mye uten � gi noe igjen.

S� langt etter Owens. Dette siste (at palestinerne ikke har gitt israelerne noe i forhandlingene) er en grunnleggende sannhet som ikke er kommet noe s�rlig fram her i landet. Avv�pne terrorgrupper
I den f�rste runden av forhandlinger var det palestinernes viktigste "innr�mmelse": Det skulle bare v�re en v�pnet gruppe i de palestinske omr�dene, nemlig Arafats egne sikkerhetsstyrker. Israel forsynte dem selv med v�pen. Alle andre v�pnede grupper (terrorgrupper som Hamas, Islamsk Jihad osv.) skulle avv�pnes og oppl�ses.

Fra f�rste dag gjorde Arafat absolutt ingenting for � gjennomf�re dette. I hver runde av senere forhandlinger har Arafats folk gjort den samme "innr�mmelsen", og ikke gjort noe for � gjennomf�re den. Dette var ogs� det viktigste kravet som var stilt til palestinerne i forbindelse med det s�kalte "veikartet for fred" som skulle gjennomf�res n�. Men n� som f�r har palestinerne nektet � gjennomf�re dette tiltaket.

Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble ogs� umulig � f� til en palestinsk stat. Ingen seri�se stater har v�pnede organisasjoner som ut�ver vold innover og utover i samfunnet uten statens kontroll.

Arrestere terrorister
I sammenheng med dette har palestinerne gitt andre "innr�mmelser" ogs�: De som begikk terrorhandlinger mot Israel, skulle bli utlevert til israelerne. Det var ett unntak fra dette: De som allerede sonet i palestinske fengsler, skulle f�rst sone ferdig f�r de ble utlevert. S� dermed har palestinerne ordnet det p� en "grei" m�te: N�r Israel begj�rte en palestiner for terror, har de selv arrestert ham og gjennomf�rt en "rettssak" p� noen f� minutter. Der ble palestineren "d�mt" til "12 �rs fengsel" eller en annen lang straff. S� ble han "satt inn" p� et hotell eller lignende. Etter noen dager ble han l�slatt, eller "klarte � flykte". N�r USA og Israel "maste" for mye etter terror-aksjoner, ble noen av dem "arrestert" igjen under stor mediedekning, og s� frigitt stille og rolig etter kort tid (s�kalt "svingd�r-politikk").

Andre "innr�mmelser"
Andre sentrale "innr�mmelser" har v�rt � ikke oppfordre til vold i mediene og � ha en undervisning som fremmer fred mellom de to folkene. Heller ikke dette har v�rt gjennomf�rt, unntatt kanskje noe i perioder hvor man f�lte at det ville gj�re Israel mer villig til � gj�re innr�mmelser fra sin kant.

Umulig med innr�mmelser
At palestinerne har brutt de grunnleggende forutsetningene for fred, s�rlig i forhold til terrorister og terrorgrupper, har gjort det umulig for Israel � gjennomf�re sine innr�mmelser ogs�. Avtalene forutsetter en situasjon med fred og sikkerhet. I stedet ble det en situasjon med en stor terror-trussel, som krevde ganske andre forholdsregler enn dem avtalene forutsatte.

At terror-organisasjonene ikke er oppl�st, er ogs� en hovedgrunn til at h�yresiden har vunnet en rekke valg i Israel. Det tjener til � bekrefte at ekte fred ikke er mulig uten en grunnleggende holdningsendring p� arabisk side. Benjamin Netanyahu sa det rett ut da han var statsminister: Det m� v�re gjensidighet i gjennomf�ring av avtaler. Israel kan ikke holde avtalene s� lenge motparten bryter dem.

HYLLEST TIL TYRANNER
Midt�sten i fokus
Publisert: 19. januar 2001

Det kommer av og til fram i v�re medier at Yasser Arafats styre er et p�belstyre, med mange og omfattende brudd p� menneskerettigheter i forholdet til den palestinske befolkningen og med en omfattende korrupsjon. I den forbindelsen vil vi gjengi manuskriptet til et innslag i et n�rradioprogram MIFF hadde i Stavanger i januar 1990. Det var noen m�neder etter at de kinesiske lederne hadde myrdet demokratiforkjempere ned for fote p� Den himmelske freds plass, og noen uker etter at Ceaucescus diktatur ble styrtet i Romania. - Det er dessverre noen ganger det er letttere enn ellers � v�re sannsp�dd.

"Vi har vel alle v�rt forferdet over den brutale behandlingen Kinas ledere gav fredelige demonstranter p� den s�kalte himmelske freds plass i sommer, med hundrevis av drepte. De gamle tyranner har opplevd en storm av kritikk fra st�rsteparten av verden. Men de har ogs� opplevd ting som m� ha varmet deres ishjerter noe. Blant annet har de f�tt gratulasjoner lederen av PLO, Yasser Arafat. Han gav dem full st�tte i oppgj�ret med demonstrantene da han var i Kina n� i oktober. Han sa til Kinas nyinnsatte leder: "P� vegne av det palestina-arabiske folk, dets lederskap, og meg selv, vil jeg uttrykke de varmeste og hjerteligste gratulasjoner til deg, kj�re kamerat, fordi du er valgt til generalsekret�r i Kinas kommunistparti. Jeg nytter denne anledningen til � uttrykke sterk takknemlighet for at du var i stand til � gjenopprette normal orden etter de hendingene som nylig fant sted i folkets Kina." Slik kan den brutale undertrykkelsen av fredelige krav om demokrati ogs� omtales.

I julen ble vi vitne til de dramatiske og uhyggelige begivenhetene i Romania. Romania var blitt et familiedynasti av verste middelalder-merke, med en befolkning som levde i ren n�d og en regjering som sa at alt er best i verden, med et hemmelig politi som n�del�st forfulgte enhver som r�pet tvil om at tilstandene i landet var paradisiske. Vi har sett noe av blodbadet Ceaucescus menn har f�tt i stand.

I h�st var det en stor partikongress i Romania. Kongressen hyllet tyrannen i kjent stil og erkl�rte at alt var utmerket. P� TV kunne man i bakgrunnen skimte personer med de typiske PLO-plaggene. Men det ble visst ikke nevnt at blant dem som satt der, var selveste PLO-lederen, Yassir Arafat. Romanias brutale diktator fikk hans fulle st�tte.

Vi som er gamle nok, husker tida da sjahen av Iran ble kastet ut og ayatollah Khomeini fikk makten. Khomeini hadde st�tte av et stort flertall i den iranske befolkningen. Men da han hadde f�tt kontrollen, ble det innf�rt et terrorvelde som nok har f�tt mange iranere til � angre den st�tten de gav fanatikerne.

Vi tror at de palestinerne som i dag st�tter Arafat, ogs� vil oppleve kjempemessige skuffelser hvis de noen gang skulle n� sitt m�l: � bli styrt av den mannen som n� i h�st har hyllet de gamle tyrannene i Kina og Romania."

Arafats skygge ligger over hele det palestinske omr�det og hindrer framgang, b�de med hensyn til fred og p� andre felter. Ingen kommer noen vei med noe annet enn det Arafat vil.

ARAFAT VIL HELLER HA TERROR ENN STAT
Publisert: 4. desember 2003
Av Odd Myrland

Ehud Ya'ari er fast reporter i Jerusalem Report, som tilh�rer moderat venstreside i Israel. (Han er ogs� TV-reporter.) I utgaven datert 1. desember 2003 hadde han en artikkel om Arafats rolle i dag.

Arafat hindrer fred
Israel og USA har for lengst funnet ut at uansett hva Arafat sier i ulike taler, s�rger han i praksis for at terrorgrupper f�r eksistere i fred. Riktignok kan han begrense terrorangrepene i perioder n�r han tror at det kan f�re til store israelske innr�mmelser. Men terror-potensialet er der, og i normale situasjoner st�r terrorgruppene temmelig fritt til � drive sitt d�delige spill. Dessuten har Arafat ikke gitt opp kravet om en "rett til � vende tilbake" for de arabiske flyktningene fra 1948. Det er en "rett" som verken j�der (fra arabiske land og andre steder) eller andre flyktninger fra den tiden har hatt, og som ville betydd slutten p� Israel som en stat hvor j�dene kan v�re frie og styre sin egen skjebne.

Andre ledere
USA og Israel har fors�kt � f� fram andre ledere som kan inng� en ekte fred. Men det viser seg at Arafats skygge ligger over hele det palestinske omr�det og hindrer framgang, b�de med hensyn til fred og p� andre felter. Ingen kommer noen vei med noe annet enn det Arafat vil. Eksil?
Ya'ari skriver at ikke bare i Jerusalem, men ogs� i Cairo, Amman, Riyadh og Rabat tumler folk med tanker om � lokke Arafat til � pensjonere seg og g� i eksil, mot et l�fte om luksustilv�relse. Men det har strandet p� s�rdeles lite samarbeidsvilje fra hovedpersonen. Han meddeler klart og tydelig at han ikke skal dra noe sted.

S� n�r Arafat trenger en mageoperasjon, skal den foreg� i hans hovedkvarter i Ramallah, hvor han er i en slags husarrest. Hvis han reiser noe sted for behandling, frykter han at han ikke f�r komme tilbake.

Mahmoud Abbas (ogs� kalt Abu Mazen) m�tte gi opp � danne en seri�s regjering. Det har Ahmad Qurei (Abu Ala) ogs� m�ttet, selv om han fremdeles har en slags statsminister-tittel. Arafat tvang ham til ikke � utnevne en innenriksminister som virkelig kunne ta kontroll over de mange "sikkerhetsstyrkene" i Arafats rike. Arafats lojale mann er innsatt, og for �vrig styrer Arafat det meste selv. Den n�v�rende regjeringen er enda lenger borte fra � kunne gj�re noe seri�st enn Abu Mazens fors�k var.

Heller terror enn stat
Tidligere var betingelsen for en palestinsk stat at det ble enighet med Israel om en varig fredsl�sning. Det er slutt. "Veikartet for fred", som USA st�r bak sammen med EU og Russland, krever egentlig bare en ting av palestinerne: At de skal fjerne terror-infrastrukturen (ulovlige grupper, ulovlige v�pen m.m.). Hvis og n�r palestinerne gj�r det, vil USA og de andre partene godkjenne en uavhengig palestinsk stat enten Israel godkjenner det eller ikke, og uten � oppgi krav som kan legge grunnen for en framtidig krig. (Israel har fors�kt � forklare at dette ikke vil g�, men er blitt overkj�rt av USA og de andre.)

Arafat vil alts� heller beholde terrorgruppene enn � f� anerkjent en palestinsk stat.

Arafats plan
Arafat og Ahmad Qurei (Abu Ala) er gamle kamerater. De er blitt enige om den videre veien fram: F�rst skal det bli en v�penhvile mellom Israel og de ulike palestinske terror-gruppene. Det skal alts� ikke gj�res noe som helst for � oppfylle "veikartets" krav om at terror-gruppene skal avv�pnes og oppl�ses. (Dette vil nok ikke forhindre at norske og andre kommentatorer og politikere vil fortsette � si at palestinerne har godtatt "veikartet" fullt ut, mens Israel har innvendinger.) Begrensningene skal v�re at det skal v�re ulovlig � bryte v�penhvilen. Det skal v�re forbudt � b�re ulovlige v�pen �penlyst utend�rs og man skal fors�ke � hindre terroraksjoner fra det fullt ut intakte terror-nettverket.

Mens det er slik, skal det holdes valg til institusjonene i det palestinske omr�det, inkludert president. Med andre ord: Valget, som skulle finne sted etter at terrorgruppene er avv�pnet og oppl�st, skal gjennomf�res med hele terrorens infrastruktur intakt. Det skal bli en "stat" som holder seg med terror-grupper man "ikke kan kontrollere". Og v�penhvilen kan brukes til � �ke terror-kapasiteten kraftig (lager av raketter p� Vestbredden, stort lager av selvmordsbelter, oppl�ring av terrorister, opprette "sovende celler" i Israel, osv.

Dette er Arafat, fredsprisvinneren, slik han hele tiden har v�rt. Med st�tte fra Norge og det meste av verden for �vrig.