kriminalromanen Da Vinci-koden av Dan Brown.
Leserne rives med i en intens handling, spennende koder og
tilsynelatende l�rerike opplysninger om historie og kultur,
om Jesus og om kirkens utvikling.
Da Vinci-kodens handling er bygd opp rundt den s�kalte
Sion-ordenen og hemmelighetene som den angivelig er i besittelse
av.
P� en "Fakta"-side erkl�rer forfatteren at den hemmelige
Sion-ordenen virkelig eksisterer (s. 11).
Han skriver p� samme side at det i 1975 ble funnet dokumenter
i Nasjonalbiblioteket i Paris som "identifiserte en rekke
medlemmer av Sion-ordenen, deriblant sir Isaac Newton,
Boticelli, Victor Hugo og Leonardo da Vinci."
Sannheten er imidlertid at Sion-ordenen er et storstilt
falskneri av en franskmann ved navn Pierre Plantard.
I 1956 dannet han en liten privat forening som han kalte
Sion-ordenen.
Han utviklet noen spekulative teorier om 1100-tallets
tempelriddere hvor han hevdet at den oppdiktede Sion-ordenen
var en del av Middelalderens ridderbevegelse og at ordenen
eksisterer i all hemmelighet ogs� i v�r tid.
Midt p� 1960-tallet produserte Plantard falske dokumenter som
inneholdt navn p� alle lederne av hans oppdiktede Sion-orden.
Han brukte navnene p� en lang rekke kjente historiske personer,
deriblant Leonardo da Vinci. Han greide � plassere dokumentene
i Nasjonalbiblioteket i Paris, men p� 1980-tallet ble svindelen
avsl�rt.
Pierre Plantard d�de i �r 2000, og noen �r tidligere hadde han
tilst�tt overfor fransk politi at det hele var en kreativ
svindel. I 1996 viste BBC et dokumentarprogram der Plantards
falsknerier ble grundig avsl�rt.
Nettstedet www.priory-of-sion.com inneholder en rekke
artikler og solid dokumentasjon om Plantard og hans lyssky
bedrifter. At Dan Brown n� viderebringer denne svindelen
som sannhet, er nedsl�ende, men typisk for bokas omgang med
historiske "fakta".
N�r man blir klar over at det aldri har eksistert noen
historisk Sion-orden, faller hele budskapet i Da Vinci-koden
som et korthus. De utallige historiske "sannheter" som
Da Vinci-koden formidler, er for det meste kreativt
(men usant) tankespinn.
Her er noen f� eksempler blant tallrike andre usannheter :
Det finnes overbevisende historiske belegg for at Jesus var
gift med Maria Magdalena og at de hadde barn sammen.
Historikere har p�vist at Jesu etterkommere ble inngiftet i den
franske kongeslekten.
Keiser Konstantin omskrev Bibelen og gav ut en revidert
utgave omkring �r 325.
Det eksisterer dusinvis av alternative evangelier som er
eldre og mer troverdige enn Bibelens.
Hemmelige ordener besitter kunnskap om Jesus som kirken er
livredd for.
Da Vincis kunst er full av hemmelige koder.
Europas kirkearkitektur er gjennomsyret av feminin
kj�nnssymbolikk.
Alt dette, og mye mer, er renspikket t�v og mangler historisk
bakkekontakt.
Men fordi de f�rreste sjekker i p�litelige historieb�ker,
lykkes Brown i � lure mange lesere.
Det er ogs� tydelig at teoriene og p�standene faller i god
jord hos mange lesere fordi de f�r bekreftet sine fordommer,
misforst�elser og skepsis ang�ende kirke og kristendom.
De siste m�nedene er det utgitt flere b�ker som dokumenterer
Da Vinci-kodens tallrike feil og historieforfalskninger.
Den beste hittil er trolig The Da Vinci Hoax.
P� norsk finnes det en informativ artikkel p� www.forskning.no
av religionshistorikeren Asbj�rn Dyrendal :
"Br�ket om Da Vinci-koden".
Hvis en seri�s historiker hadde kommet med en br�kdel av de
p�standene Brown serverer i boka si, ville han ha mistet all
troverdighet.
At mange bokanmeldere likevel roser boka for
"mesterlig research", er tankevekkende.
N�r det gjelder kristen tro og historie er det visst ikke s�
viktig med kunnskap og saklighet. Det skal bli spennende � se
hva anmelderne sier n�r boka til neste �r blir lansert
som film.
Som kreativ fiksjon kan man godt kalle Da Vinci-koden for
et mesterverk.
Som formidler av historisk kunnskap er den dessverre et makkverk.
�ivind Benestad, Kristiansand
Kilde : Norge i dag