Falske Profeter


Satanisme

er en skjult, destruktiv og samfunnsfiendtlig form midt i blant oss.
Tre ting særpreger denne såkalte satanismen :
- Den er hemmelig, kun åpenbar for de innvvidde.
- Den er rituelt preget, med grusomme handdlinger som går mot de tradisjonelle verdier som vi holder hellig i samfunnet.
- Den er nedbrytende i sin intensjon.
>

Informasjon om satanismen kommer fra Individer som forteller at de har vært med i en slik satankult og unnsluppet fra den. Disse individenes historier har stort sett kommet frem som enkeltepisoder i pressen. Men i enkelte tilfeller har disse fortellingene blitt utdypet og gitt ut i bokform som biografier.

Vårt Land skriver den 14 oktober 1992,
"Rituell satanisme kaller vi den satanisme hvor mennesker går inn i en pakt med Satan, hvor de forplikter seg til rituelle satanistiske handlinger, som for eksempel den svarte messe som med nødvendighet fører til kriminelle handlinger."
dyrkningen av "flere hemmelige ritualer - perversiteter som overgår den villeste fantasi".
"Barn blir urinert på og ekskrementer smøres ut over kroppen, hodet og ansiktet.
Urin og ekskrementer blandes med blod og sæd til en grøt som barnet tvinges til å spise...
Dyresex, sex med andre barn og med døde forekommer også. ..
Ofringen er likevel det mest ekstreme.
Satanister ofrer alt fra levende foster til voksne mennesker.
Blodet blir drukket og kroppen spist."

Satanisme er altså ritualer som involverer koprofagi, barnemishandling, dyresex, barnesex, pedofili, nekrofili, menneskeofring, kannibalisme og bloddrikking.

Vårt Land 10 oktober 1992, blir satanisme presentert som :
"Satan kultus i hemmelige sirkler : svarte messer og ritualer med misbruk av barn. Ofringer av aborterte fostre. Psykisk betinging og personlighetsnedbryting av barn og voksne."

Satanistiske ritualer preges av å være perverse motsatser til den kristne gudstjeneste.
Satanistene synes å være svært fiksert av nattverden.
Den feires som et grotesk livsfiendtlig måltid, med rituelle sex-orgier, samt seremoniell bruk av blod og andre kroppsvæsker."

Slik har satanisme blitt presentert i tabloidform :
som en ekstrem kult med groteske ritualer og med ytterst mistenkelige motiver.

DEMONOLOGI
Demonologi betyr læren om demoner (djevler) eller ondskapslære.
Europeisk kultur, har en lang tradisjon med røtter helt tilbake til antikken.

SATANISMEN
"er fiendtlig overfor Gud og arbeider for å ødelegge Guds hensikter."

"Det Nye Testamentets vitnemål er da klart. Satan er en ondskapsfull realitet, bestandig fiendtlig overfor Gud og overfor Guds folk. Men han har allerede blitt overvunnet i Kristus liv og død og oppstandelse, og dette nederlaget vil bli tydeliggjort og fullendt ved tidsalderens ende."

I Frankrike hevdes det at satanisme ble praktisert både skjult og åpenlyst.
Eugen Vintras og hans katolske sekt ble lyst i bann av pave Gregor XVI, anklaget for å praktisere satanisme i sine messer, noe magikeren Eliphas Levi som senere besøkte sekten, ga sin bekreftelse på. Vintras døde og sekten ble overtatt av Abbé Boulan som tok sektens ritualer noen steg lengre. Dette førte ytterlige til at også Rosenkreutzersamfunnet i Paris anklaget dem for satanisme.

J.K. Huysmans roman "La-Bas" som kom ut i 1891 og som forfatteren selv hevdet å ha delvis røtter i virkeligheten, er en fortelling om sorte messer, ekstreme blodritualer og hinter til en indre satanistisk organisert religiøsitet.
Den franske avisen Le Matin presenterte f.eks. i 1889 en anonym artikkelforfatter og hans opplevelse med en sort satanistisk messe, og Westminster Gazette skrev 17 desember 1895 at "Huysman forteller at det eksisterte et satanistisk samfunn i Amerika for noen år siden."

Beskyldningene om satanisme rammet også frimurerne.
I 1892 hevdet Dr. Bataille i sin bok "The Devil in the 19th Century"
at frimurerne egentlig var satanister.
Boken hevdet at frimurerne praktiserte ekstreme blodritualer med ofringer, hadde et satanistisk fadervår o.l.

I 1895, ga Diana Vaughan ut boken "Memoirs of an Ex-Palladist"
Der forteller hun om sine opplevelser med satanistene i Charleston - den frimureriske satanistkonspirasjonen.

J.McCabe sier i boken "Twelve Years in Monastery" at
"det antas at frafalne prester ofte holder messer for satanistene og frimurerne".

Mrs. Lynn Linton uttalte i 1901 :
"Det eksisterer to sekter, satanistene og lusiferanerne - og de tilber disse navnene som guder."

Videre opptrer satanismebegrepet med ritualmagikerordenen Ordo Templi Orientis.
OTO ble startet av Karl Kellner rundt århundreskiftet, og hevdet å etterfølge en hemmelig lære som gikk tilbake til tempelridderordenen.
Beskyldningene om satanisme er ofte knyttet til Aleister Crowley som fikk innpass i ordenen og utvidet deres ritualmagilære.
Satanisme har også vært brukt om flere andre okkulte losjer og ritualmagiske samfunn fra begynnelsen av dette århundret opp til første verdenskrig.
Påstander om tildekket satanisme har vært rettet mot Jorg Lanz von Liebenfels "Der Neue Templer Orden", Guido von Lists "Armanenschaft" og Rudolf von Sebottendorfs "Der Thule Gesellschaft" hvor flere prominente nazister var medlemmer. (bl.a. Adolf Hitler, Rudolf Hess og Alfred Rosenberg) Forfatteren William Seabrook hevdet på 1920-tallet at det eksisterte satanistsekter flere steder omkring i Europa og USA, og påsto også å ha hatt personlig kontakt med noen av dem.
I Det Tredje Riket gikk det rykter om at det fantes en Svart Orden bestående av satanister blant toppene i den nazistiske eliten. Inspirasjonen skulle antageligvis være hentet fra tyske skrekkfilmer (schauerfilmen) fra mellomkrigstiden.

Satanismebegrepet dukker opp igjen etter andre verdenskrig med den gnostisk-inspirerte sekten Our Lady of Endor Coven, The Ophite Cultus Satanus som ble startet i Ohio, USA i 1948.
På begynnelsen av 60-tallet gikk rykter om satanisme høyt i England.
Dette hadde sine røtter i handlinger som vandalisering av kirker, gravskjending, spor etter dyreofringer og merkelige symboler malt på kirkevegger.
I mars 1963 ble graver i Bedfordshire åpnet, lik skjendet og dyr ofret.
I august 1964 fant man i en nedlagt kirke i Guildford to sauehjerter gjennomboret med trestaker sammen med smeltete stearinlys og inskripsjoner.
I Warwickshire mai 1968 fant man svarte stearinlys, omvendt kors og to knuste dyrehjerter på et improvisert alter laget av parkbenker i Malvern Park.

30 april,valborgsnatt, 1966 ble Anton LaVeys Church Of Satan startet i San Francisco.
Siden ble det startet opp flere satankirker og satanistsekter på slutten av 60-tallet og utover 70-tallet. Vi kan nevne navn som Shrine of the Little Mother (med klare nazi-sympatier)
Thee Orthodox Satanic Church of Nethilium Rite,
Ordo Templi Satanas pluss ca. 15-20 andre satanistsamfunn.
Felles for mange av disse organisasjonene var deres marginaliserte eksistens, lave medlemstall og en paradoksal apologetisk preken om uforbeholden individualisme som ofte førte til en hurtig oppløsning.

På 80-tallet var situasjonen mer konstant med periodisk oppdukking av nye satanistsamfunn som Temple of Nephtys, The Abraxas Foundation, Order of Fenris m.fl.
Mange amerikanske satanistsamfunn som har overlevd og eksisterer idag har forgreninger over hele verden, og er godt konsentrert i Europa. Dette er godt kjent på grunn av at disse kirkenes og sektenes åpne og apologetiske orientering har ført til at mange av dem har vært i medias lys.

Samtidig med etableringen av de åpne satanistsamfunnene på slutten av 60-tallet begynte man å høre om individuelle satanister uten noen tilknytning til en organisert satankirke eller satanistsekt. Disse begikk på egen hånd ekstreme forbrytelser som involverte ritualmord, kannibalisme, nekrofili m.m.
Stanley Dean Baker og Harry Stroop, begge satanister og kannibaler kan være et godt eksempel.
Andre seriemordere har også vært omgitt med spekulasjoner om tilknytning til satanisme.
Dette gjelder både David Berkowitz (Son of Sam) og Henry Lee Lucas.

På begynnelsen av 80-tallet begynte så påstandene om en skjult undergrunnssatanisme å dukke opp igjen, nå med påstander om "satanic cult ritual abuse" - menneskeofring, kannibalisme og rituelle seksuelle overgrep mot barn som ledd i en doktrine. Disse opplysninger kom fra psykiatriske pasienter til terapeut/lege som tok disse historiene videre til politi som ga dem videre til media. Disse ekstreme blodritualene skulle visstnok være foretatt av én eller flere subversive satanistsekter, hvis historikk skulle spenne generasjoner og gå århundrer og årtusener tilbake. De skulle danne en verdensomspennende konspirasjon, en ondskap konsentrert over tid og rom.

DEN ORGANISERTE SATANISMEN
Den organiserte satanismen er representert ved offisielle satankirker og satanistsekter som f.eks. Church of Satan og Temple of Set. Disse samfunnene er "åpne" (hvem som helst kan søke om medlemskap).

Journalisten og forfatteren Burton H. Wolfe sier om denne type samtidssatanisme :

"Det finnes ingen påbudt som elsk-din-neste konsept i denne religionen.
Satanisme er en høyrøstet egenkjærlig brutal filosofi.
Den er basert på troen at mennesker er iboende egenkjærlige, voldsomme skapninger, at livet er en darwinistisk kamp for den best skikkedes overlevelsesmuligheter, at bare de sterke overlever og jorden vil bli styrt av de som kjemper for å vinne den endeløse konkurranse som eksisterer i alle jungler - inkludert de av det urbane samfunnet."

Wolfe forteller at man finner mennesker som er utdannet :
doktorer, advokater, ingeniører, lærere, forfattere, aksjemeglere, eiendomsmeglere, skuespillere, mediafolk."

Satanisme er her som i Church of Satans tilfelle en sosialdarwinistisk filosofi hvor mennesket er gud, og hvor Satan står som symbolverdi for de undertrykte instinktene og impulsene hos mennesket, der vekten legges på hedonisme og sex i tillegg til en ritualmagilære som som tiltrekker seg folk primært fra den øvre middelklassen. Lignende trekk kan man nok finne ved også de andre av de nevnte samfunnene i samtidssatanismen. Denne form for satanisme har på grunn av sin åpenhet og sin ytre sosiale form i apologetiske vendinger vært gjenstand for akademiske og populære analyser, og har med hensyn til kriminalitet blitt ansett for å være ufarlig.

DEN INDIVIDUELLE SATANISMEN
Den individuelle satanismen er annerledes.
Denne type satanisme er den organiserte satanismes motpart.
Den er hardt kriminelt belastet, uorganisert i form ettersom den løst har knyttet seg til bare ett individ eller flere løse forbindelser. Som satanisme er den symptomatisk uttrykt i ekstreme forbrytelser.

Vi kan ta for oss noen tilfeller her : Richard Ramirez var en selvbekjennende satanist og seriemorder. Før han ble tatt av politiet spredde han sommeren 1985 skrekk og gru i California gjennom en serie med tolv mord. Ramirez var en ivrig tilhenger av heavy metal musikk og brukte å spraymale satanistpentagrammer i hjemmene til ofrene sine.

Richard Kasso og James Triano ble arrestert av New York politiet i 1984 for mordet på Gary Lauwers. Disse tre hadde vært med i en løst organisert satanistgruppe ved navn Knights of the Black Circle. Deres form for satanisme engasjerte dem i ting som bloddrikking, narkotikabruk, dyreofringer og heavy metal musikk. Om Lauwers ble utsatt for en intern strid over narkotikasalg er uvisst, ettersom Kasso hengte seg i fengselet under rettssaken.

I juni 1970 ble Steven Hurd og fire andre arrestert i California for å ha myrdet og under et kannibalistisk ritual spist offeret sitt, en tilfeldig utvalgt lærerinne. Hurd var en selvbekjennede satanist og barbituratavhengig som ble diagnostisert som schizofren og sperret inne på mentalsykehus.

I 1982 ble det britiske ekteparet Malcolm og Susan Smith dømt til tilsammen 19 års fengsel for satanistisk rituelle overgrep på en rekke barn sammen med Albert og Carol Hickman som også ble idømt en lang fengselsstraff. De rituelle overgrepene som de hadde utsatt barna for ble bevist i detalj medisinsk og forensisk under rettssaken.

Et lignende tilfelle kan vi finne ved å studere britiske Vic Norris, overbevist satanist og nazist, som er dømt for en rekke seksuelle overgrep mot egne og andres barn.

Ved denne gjennomgangen av individuelle satanisters forbrytelser kan vi knytte noen av deres handlinger til fenomener som seriemord, heavy metal, menneskeofring, bloddrikking, narkotikabruk, dyreofringer, kannibalisme, barnemishandling, rituelt sex-misbruk, tortur av barn og nazisme. Men disse individuelle satanistenes kriminelle handlinger, er de et direkte resultat av eller ledd i en satanistisk religion.

I Dagbladet 11 august 1990 sier én satanistjeger :
"Etter to års granskning av det okkulte har jeg oppdaget at satanistene - djevledyrkerne - er i ferd med å spre sin onde kultur over hele verden."

I Dagbladet lørdag 3 august 1991 sier en politimann :
"Politiet har fått styrket sine mistanker om at satandyrkelsen i Norge er organisert og landsomfattende."

I Aftenposten 5 september 1993 blir det sagt om denne typen satanismes tilhengere at:

"De mener at Satan eksisterer som en kosmisk realitet og vender opp-ned på begrepene om rett og galt. Hvis Gud representerer liv, så representerer Satan død. De tilber Satan, ikke fordi han er "cool", men fordi han etter deres mening er sterkere enn Gud.
De tror at dersom de tilber ham så får de del i den samme makten."

SATANISTOFFER NR. 1 - DAGBLADET 11 AUGUST 1990
Den 11 august 1990 kunne Dagbladet presentere en historie som var en importert artikkel fra den engelske freelance-journalisten og satanjegeren Fred Harrison. Her møter vi en kvinne ved navn Sarah som går i terapi hos en psykiater ved navn Victor Harris. Ifølge artikkelen er kvinnen iferd med å bryte ut av en satanistsekt hvor hun har blitt utsatt for gruppevoldtekt, hjernevask, seksuelle overgrep fra barnestadiet, og vært vitne til blodritualer hvori dyr og mennesker har blitt ofret. Hun skal også ha blitt tvunget til kannibalisme samt til å drikke urin og menneskeblod. Ifølge "Sarah" praktiserer satanistsekten spesielt ofring av spebarn, uregistrerte babyer som blir født av sektmedlemmer med kun ofringen for øye. I artikkelen blir det hevdet at denne type ekstreme og skjulte satanisme også finnes i Norge. I norsk sammenheng var dette det første tabloid-møte med et satanistoffer.

SATANISTOFFER NR. 2 - DAGBLADET 11 JUNI 1991
Det første norske satanistofferet møtte vi i Dagbladet 11 juni 1991.
Overskriften var : "Sex-misbrukt av Satan-sekt.
" Historien er påfallende lik den som ble presentert ti måneder tidligere. En kvinne under psykiatrisk behandling forteller at hun har blitt seksuelt misbrukt i et satanistisk miljø. Artikkelen forteller at "flere som har tilhørt de satanistiske miljøene i Norge har blitt innlagt på psykiatriske sykehus."

SATANISTOFFER NR. 3 - DAGBLADET 20 OKTOBER 1991
Den 20 oktober skriver Dagbladet under overskriften "NATO-Offiserer I Satanist-Ring."
Nok en gang er det en kvinne som etter å ha vært hos psykolog hevder å ha blitt rituelt misbrukt av satanister, som denne gang påstås å være NATO-offiserer ved NATO-hovedkvarteret ved Kolsås i Bærum. Artikkelen forteller at under politietterforskning stakk to av de antatte satanistene av til henholdsvis Nederland og USA.

SATANISTOFFER NR. 4 - VÅRT LAND 10 OKTOBER 1992
Den 10 oktober 1992 kunne den kristne avisen Vårt Land presentere den foreløpig siste historien i norsk sammenheng om et satanistoffers lidelser: "Astrid" forteller, støttet av sin psykolog, at hun under oppveksten ble seksuelt misbrukt av en nabo til foreldrene. Disse overgrepene skulle ha ført til graviditet i fjortenårs alderen, hvorpå naboen skal ha tatt henne med på tur til Oslo. Denne Oslo-turen skal så ha kulminert i at "Astrid" ble utsatt for en abort utført "av medisinsk kyndige kultmedlemmer."
"Astrid" sier : " De sa at barnet skulle ofres til Satan."
Etterpå ble hun innvidd i sekten ved voldtekt "alt mens de truet meg til å erklære at Satan var herre i livet mitt." Etter denne nattlige opplevelsens i satanistenes favntak brøt hun med nabovennen og tilbragte de neste årene med et liv på skråplanet med utstrakt rusmisbruk. Hun ble så reddet ved at hun som 17-åring møtte "han som idag er mannen min. ... kjærligheten til ham hjalp meg å bryte opp."

Vårt Land 19 juni 1991 :
"Satanritualene foregår i små, lukkede celler. Antallet på innviede voksne medlemmer ligger gjerne på mellom ni og 13 personer. .. Medlemmene vier seg til Satan-cellen for livstid. De avlegger et løfte om taushet, koste hva det koste vil, via et mystisk rituale." (1)

Vårt Land 12 oktober 1992 :
"... regelrett satanistisk kult som systematisk dyrker ondskapen med det formål å utbre den til ære for Satan."

Vårt Land 14 oktober 1992 :
"dødskult, ubegrensede lystutfoldelse, seksuelt misbruk, maktufoldelse på bekostning av andre og ubegrenset viljedominans." (3)

Satanistsamfunn er altså lukkede enheter bestående av hemmelige innvidde, med lisvarig taushetspliktige som dyrker døden, lyst, sex, makt og vilje.

Vårt Land 19 juni 1991 :
"'Råmaterialet' for kultusen er barn, fra nyfødte eller aborterte spebarn .. Groteske ofringer av barn med påfølgende kannibalisme. .. Hemningsløs seksuell utfoldelse med sterke innslag av sadisme og vold er en viktig og gjennomgående del av ritualene." "De gjenkjenner hverandre ved hemmelige tegn, de møtes om natten, de har samleie med hverandre i fleng, de dyrker hodet til et esel og genitaliene til deres yppersteprest, og til slutt, de spiser barn."

Sistnevnte fenomen blir beskrevet slik av Caecilius:
"Historien om initieringen av unge noviser er så mye til å bli avskydd som det er velkjent. Et barn dekket av mel, slik at det kan lure de ubekjente, blir plassert foran ham som skal bli vanæret med deres ritus; barnet blir drept av den unge eleven .. De slikker i seg blodet; ivrig river de lemmene fra det. Ved dette offeret er de forpliktet sammen. Etter mye festlighet når fellesskapet har vokst seg varmt .. og således det sjenerende lyset har blitt veltet og slukket i det skamløse mørket, forbindelsen med avskyelig lyst involverer dem alle."

Gould : "Når jeg begynte med denne virksomheten, trodde jeg at det fremste motivet, var sex og penger, at det handlet om pedofile, men etter ti års virksomhet har jeg kommet frem til at motivene er mye verre...formålene med overgrepene er å utstyre sekten med menneskelige ressurser og få frem barn som utsettes for overgrep og hjernevask i en slik omfatning at de kan tjene sekten på en hel rekke områder." Intervjuer: "Men hva skulle målet være?"
Gould: "Deres mål er å få så stor makt som mulig som mulig over dette landet og andre land."
Det Dr. Gould prøver å si er at de såkalte satanistiske rituelle overgrepene mot barn er ledd i utdannelsen av en barnehær av satanister, som ved hjernevask og indoktrinering, i voksen alder vil være like alvorlig som en ytre millitær trusel - bare her som en indre fiende.
Satanister er en nasjonal og en global trussel som representerer en fare for de styrende organer, ettersom de er ute for å velte den nåværende samfunnorden ved infiltrasjon.

"Satanistene kommer ikke fra en viss samfunnsgruppe, de fins overalt. Advokater, leger, psykologer, politikere, politifolk og journalister."

Karl Marxs kommunistiske ideologi kunne bruke blodritual til sin egen propaganda.
I 1917 ble Russland kommunistisk, Kina i 1948.
Sterkt anti-kristne som disse to bevegelsene var gikk de hardt til angrep mot de kristne i sine hjemland og sine kommunistiske kolonier. Av kristne i dette århundre ble derfor kommunisme sett på som en stor trussel, av noen kristne som den rene satanisme. Vi må spørre oss: var Karl Marx en satanist? Og var kommunismen en frontbevegelse for en satanistisk konspirasjon?
I følge den kristne pastoren Richard Wurmbrand var dette tilfellet:
"Der findes en satanistisk kirke. En af dens ritualer er den sorte messe, som en satanistisk præst læser ved midnat. Sorte kærter er sat i den omvendte lysestage. Præsten er klædt i sin ornat, men på vrangen. Han siger alt, der er foreskrevet i messebogen men læser det bagfra. Guds, Jesus og Marias hellige navne læses bagvendt. Et krucifiks hænges omvendt op, eller der trampes på det. En nøgen kvindekrop tjener som alter. En hostie, der er stjålet fra en eller anden kirke bærer påskriften 'satan' og benyttes ved en efterabet altergang. Under den sorte messe brændes en bibel. Alle tilstedeværende lover at begå samtlige syv dødssynder, som de står opregnet i den katolske katekisme, og aldrig at gøre nogen god gerning."

Ifølge Wurmbrand var Marx med i denne satanistiske kirke.
"Marx' fræmtoning var karakteristisk for Joanna Southcotts diciple. Hun var en satanisk præstinde, som troede at stå i forbindelse med djævlen Siloh... Omkring 60 år efter hendes død i 1814 skete det besynderlige, at der til Southcott-menigheden i Chatham sluttede sig en soldat, James White, der efter tjeneste i Indien var vendt hjæm, og som overtok den lokale ledelse, og (sic)utviklede Joannas lære videre...med et kommunistisk islæt' ".

Ifølge Wurmbrand er dette et av bevisene for at Marx var satanist og kommunismen en satanistisk trusel. Wurmbrand sier : "Eftersom satanistene er en meget hemmelig sekt, ejer vi kun antydninger om muligheten af Marx forbindelse med den." Og hvorfor ikke, ifølge Wurmbrand:
"Således har vi drøftet flere antydninger, der kunne føre til den konklusion at Marx var satanist."

"En anglikansk undersøgelseskommisjon af det okkulte, der var nedsat i Australien, udsendte sin beretning 13. august 1975. Man opdagede, at halvdelen af skolebørnene i Sydney havde forbindelse med det okkulte og satanisme. I andre australske byer nåede man til samme resultat. Halvdelen av ungdommen var innblandet i hekseri og sorte messer. Situationen er måske ikke slet så alvorlig i andre lande i den frie verden. Men marxismens indtrængen i ungdommen går jævnsides med satanismens fremtrængen, selvom man ikke på overfladen kan se nogen sammenhæng."

Disse demonologiske tankene angående marxisme som satanisme var ikke uvanlige. Et annet sted hos en annen forfatter kan vi lese: "...gjennom det gudløse dogma til kommunismen, så søker allerede Ondskapens Fyrste å subvertere de mindre avanserte massene av alle de fjernt-spredte fargede folk... Sannelig slåss Satan for Russland i den siste oppiskede uro av hans eldgamle konflikt med Kongeriket."

Marx skrev også flere dikt som hyller satan.


Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 10.10.04
Hosted by www.Geocities.ws

1