Tor Oljemark og hans kone, Signe er forkynnere.
De reiser ofte fra sted til sted.
N� �nsket de � bygge seg et hus som de kunne kalle sitt eget.
Men inntekten de hadde er kun forkynnerl�nn.
De lurte p� om de vil klare de �konomiske forpliktelsene,
hvis de bygget huset. De ber over saken.
Neste dag gikk jeg som vanlig til mitt arbeid ved Regionssykehuset
i Trondheim.
Klokken var 8 : 30 da jeg passerte hovedinngangen.
Fra den store vestibylen g�r det lange korridorer til h�yre
og venstre - og mange folk var allerede p� farten.
Jeg gikk imidlertid rett mot d�rene til heisen.
Der stod det noen fra f�r og venter.
Spesielt legger jeg merke til en
- en mann � se til...med et vennlig ansikt..
Straks heisen kommer, g�r vi alle inn. Jeg trykker p� 3. etasje.
Andre trykket p� etasjer h�yere oppe.
Og den spesielle personen la jeg merke til, trykket p� 11.etasje
- den h�yeste i bygget.
Men jeg gikk alts� av i 3.
Her skulle jeg bare fjerne en plakat p� korridorveggen
- noe som var gjort p� et �yeblikk.
Umiddelbart l�p jeg trappen ned, gikk raskt gjennom
en korridor og ut p� g�rdsplassen og g�r videre rett
mot kontorfl�yen, der jeg hadde mitt kontor.
Da jeg n�rmet meg kontorfl�yen, oppdager jeg at det st�r en
der fra f�r og venter p� heisen.
Det var jo ikke s� uvanlig.
Men etter som jeg n�rmer meg, ser jeg til min aller st�rste
undring - at det er den samme mannen som for et �yeblikk
siden trykket p� 11. etasje i hovedbygningen.
Menneskelig sett hadde det ikke v�rt mulig for ham � n�
denne bygningen f�r meg!
Allikevel alts�, der st�r den samme personen - og likesom bare
venter uten � v�re andpusten engang!
Bare noen �yeblikk fikk jeg anledning til � betrakte ham
Helt overrumplet - og ute av stand til � reagere,
merker jeg at heisen stopper i min etasje,
og jeg m�tte jo bare g� ut.
Straks gikk d�ra igjen bak meg, og mannen i heisen fortsatte
oppover til 4. etasje.
Et par sekunder ble jeg st�ende mildt sagt b�de forskrekket
og grepet.
Fra boken : Krigen, Korset, Kallet
- uten � f� sagt et ord f�r heisen kom.
Straks d�ren lukker seg og heisen begynner � g�, sier han :
" Ja, her har jeg ikke v�rt f�r"
...S� ser han p� meg med et vennlig smil og sier f�lgende :
"Det som du og din hustru fryktet for,
det skal dere ikke frykte for, for det kommer til � g� s� bra!
Men i neste nu tenkte jeg : - Den personen m� jeg f� snakke mer med!
Dermed l�p jeg opp trappen - og rekker akkurat opp til 4.
i det heisen stanser og d�ra �pner seg.
Men da er heisen tom. Mannen var borte.
I ca.12 �r har vi n� bodd i v�rt nye hus og hjem.
Og det ble slik som den himmelske utsendingen hadde sagt.
Alt har g�tt bra.
av Tor Oljemark,
utgitt p� ES Grafiske 1995
Tilbake til hovedside
- i de siste dager - Oppdatert 06.10.04