To kristne kvinner var sammen opptatt av evangelisk arbeid et
sted i Nord-Norge.
En gang etter et møte måtte de gå over en lengre øde veistrekning
for å komme hjem.
Det var temmelig mørkt ute, og svært kjølig.
Omsider fikk de øye på lysene fra noen få spredte hus.
Ettersom de kom nærmere, ble de med ett vitne til et merkelig syn.
De ble stående som naglet fast.
Det hele skjedde i 2 etasje i et av husene, ca hundre meter borte.
Begge så det klart: Et slags skinnende vesen svingte seg
suverent ut av vinduet
- med noe tilsynelatende verdifullt innhylllet i sine armer.
På noen øyeblikk forsvant det hele opp mot natthimmelen.
De to ble stående å se forundret på hverandre.
Men da den første reaksjon hadde lagt seg, ble de enige om å gå bort til huset for å prøve å finne en forklaring på fenomenet. Fra det spesielle vinduet i 2 etasje kunne de se at rommet var svakt opplyst. Men ellers virket alt stille og rolig. Da de forøvrig nådde fram til husets ytterdør, kunne de høre svak gråt innefra. Og det virket som om lyden kom fra rommet ovenpå. De gikk inn og opp trappen, og banket forsiktig på. Etter et svakt "kom inn", åpnet de døren. På et enkelt lite kammers lå en mor og en far oppløst i tårer rundt en seng, hvor et lite barn lå urørlig - med lukkede øyne. "Hun døde for et øyebliikk siden", sa moren.
De to Herrens tjenerinner ble nå klar over sammenhengen :
Det de hadde sett var barnets sjel,
som var blitt båret bort av en engel!