Da jeg var nesten fem år, dro min familie på gebursdagsselskap
til min bestefar.
Selskapet var hos min onkel,
og han hadde et svømmebaseng i hagen.
Jeg husker jeg holdt
meg fast i bassenkanten mens jeg så på min søster som svømte.
Jeg hadde også lyst til og svømme og slapp taket i bassenkanten.
Jeg kunne ikke svømme, så jeg begynte og synke med det samme.
Jeg husker jeg svelget mye vann og at jeg fikk panikk.
Jeg forsøkte og rope på hjelp, men da svelget jeg enda mer vann.
Plutselig kom en følelse av ro over meg.
Jeg husker jeg tenkte "dør jeg nå".
Kanskje en voksen tanke for en fire åreing,
men jeg husker jeg tenkte det, og følte bare fred over det.
Det neste jeg husker var at jeg så noe som liknet på en engel
som hoppet ut i bassenget.
Så ble alt svart.
Det neste jeg så var at alle sammen sto rundt en liten jente som lå ved bassengkanten.
Det neste jeg husker var at jeg lå ved bassenkante.
Jeg hørte stemmer på alle kanter, også mine foreldre.
Jeg åpnet øynene, men jeg kunne ikke se.
Jeg begynte og rope "jeg kan ikke se! Jeg kan ikke se!"
jeg var veldig redd, og alt rundt meg var kaos.
Så ble jeg løfte opp av min mor.
Hun sa, "Cara. Si, 'I Jesu' navn, kan jeg se'.
Si det nå, Cara. 'I Jesu' navn, jeg kan se"
Så jeg gjentok "I Jesu' navn, jeg kan se, jeg kan se.
Jeg husker jeg sa det mange ganger, men min mor oppmuntret meg,
og plutselig begynte jeg og se skygger og lys.
Og så kom synet tilbake.
Mine foreldre kjørte i all hast til sykehuset hvor jeg ble
lagt inn til obervasjon.
De var overrasket over at jeg ikke hadde noen tegn til
hjerneskade o.l.
Mine foreldre var ikke helt sikkre på hvor lenge jeg var under vann,
men det var mellom 5 -7 minutter sist min mor hadde
sett meg ved bassengkanten.
Om kvelden, da min mor kom til sykehuset for og si god natt til meg,
fortalte jeg henne hva jeg hadde sett.
(senere skrev hun skrev det ned.)
Jeg ville svømme bort til min søster Lori,
men at jeg ikke greide det.
Jeg var redd, men engelen hoppet ut i vannet sammen med meg,
og da var jeg ikke redd mer.
Cara.
Alberta, Canada"