En av mine venner og trosbr�dre, von Jena, som den gang var kaptein,
kommanderte luftskips�bataljonen i Berlin.
F�r f�rste verdenskrig fikk han i oppdrag � pr�ve luftskipet "Graf Zeppelin"
om det var egnet for milit�re form�l.
Derfor drog han med 30 mann til Bodensj�en,
hvor luftskipet var stasjonert i en hall ved Friedrichsliafen.

En zeppliner-ingeni�r var med p� turen med luftskipet.
Alt gikk bra. Men plutselig br�t en kraftig storm l�s.
Hovedroret gikk i stykker, luft-skipet ble som en spilleball for stormen, og drev uten styring mot Alpene.

Kapteinen kalte sine folk sammen,
og meddelte dem at skipet antagelig snart ville smelle i stykker mot fjellene,
og at de m�tte regne med at de bare hadde en ganske kort stund igjen � leve.

Men han tilf�yde :
- Der er en levende Gud, som har sagt i sittt ord :
"Kall p� meg p� n�dens dag,
s� vil jeg utfri deg,
og du skal prise meg."

S� handlet kapteinen etter dette Guds ord for alles �yne.
Deretter gikk hver stille til sin plass igjen.

Da skjedde et under.
Like foran Alpene sprang vinden om i motsatt retning, og drev skipet tilbake til Bodensj�en.
Men hvordan skulle de n� lande?
Man kunne jo ikke bare trekke i en snor slik som man gjorde med en ballong.
Likevel ble skipet trykket ned av vinden, og senket seg l ike i n�rheten av hallen, hvor bakkepersonalet ventet.
De grep landingstauene, og luftskipet ble uten vanskelighet trukket inn i hallen,
s� lettvint som dette hadde det visst aldri skjedd tidligere.

Bakke�mannskapet trodde naturligvis at skipet var styrt av et dyktig mannskap.
Hvor forbauset ble de ikke da de 32 som hadde v�rt ombord fortalte at landingen var utf�rt av en usynlig h�nd som svar p� en troendes b�nn!
De kunne jo ogs� selv se at roret var brukket i stykker,
og at luftskipet derfor ikke kunne styres av menneskeh�nd.
Guds usynlige budb�rere hadde berget skipet,
og p� en troendes b�nn reddet 32 menneskeliv.