Jeg la tilfeldigvis merke til at klokken var noen minutter på tolv.
Enten du tror det som nå skjedde eller ikke, spiller ingen rolle.
Det skjedde uansett.
Jeg så opp. Ved fotenden av sengen stod den største skapningen
jeg hadde sett i hele mitt liv.
Jeg hadde ikke hørt noen komme inn i rommet.
Han bare stod der og så på meg.
Det var en Herrens engel!
Han var kjempesvær.
Han så ut til å være omkring to meter og ti,
og hadde lyst hår som var lengre enn mitt.
Han glødet.
Det var et slikt sjokk å se ham stå der at jeg
kunne ha blåst hull i veggen for å komme meg ut derfra,
hadde jeg bare klart å bevege meg.
Han sa: "Jeg er blitt sendt av Herren.
Du er under mye stress,
og Herren sendte meg for å si at du måtte sove."
Jeg hadde ikke tenkt å diskutere med en lyshåret engel
på over to meter og ti!
Jeg bare tok imot de ordene som om de kom fra Herren.
I neste øyeblikk var han borte.
Jeg hadde holdt Bibelen i hånden,
så jeg la den bare ned på brystet og sovnet.
Jeg sover gjennomsnittlig fire-fem
eller kanskje seks timer hver natt.
Men den natten sov jeg i tolv stive timer!
Da jeg våknet, var klokken rundt tolv på formidagen.
Jeg hadde ikke beveget meg hele natten.
Jeg lå der i samme stillingen som før.
Bibelen lå fremdeles på brystet mitt.
Jeg følte meg fantastisk opplagt.