Vi så en hvit skikkelse som dalte ned mot veien
i et stort lys og stilte seg foran bilen.
Jeg måtte jo bare stoppe.
Det underlige var at "vakten" var der så lenge,
men jeg fikk etterhvert bilen i gir igjen.
Mens jeg enda seg sakte fremover, kom der en bil imot oss i stor fart.
Veien var så smal at vi berget oss med at jeg svingte i grøfta.
Litt lenger framme kom vi til ei bru der det bare var plass til en bil.
Hadde vi møtt hverandre der, kunne det ha gått skikkelig galt,
sier Ludvig, som alltid starter bilturen med bønn:
Jeg folder alltid hendene før jeg kjører av gårde.
Det er så mye rart på veiene, som vi ikke selv er herre over,
så da tenker jeg som så at vi trenger hjelp fra Herren.
Tilbake til hovedside -