Det tyske flyv�pnet hadde brukt de siste m�nedene etter Dunkirk
for � pr�ve � �delegge s� mye av den Britiske flyv�penet R.A.F.
som mulig.
N�r de s� til slutt satte i gang med sitt aller st�rste angrep
den 15. september 1940
var det fortsatt ingen hvile � f�
for det engelske Royal Air Force's piloter,
ikke minst fordi Nazi- bakkestyrker gjorde seg klar til
� invadere England over kanalen.
Engelske flyvere hadde s� vidt tid til � lande og fylle
tanken f�r de ble kommandert til � sl� til mot
Nazi- invasjonsfl�ten p� den andre siden av den Engelske kanalen.
Der ble tusener av tyske tropper lastet ombord i landgangs
b�ter klare for England.
I kamp mot stormvinder som plutselig kom,
fl�y det Britiske R.A.F. over kanalen,
hvor de slapp et ukjent antall bomber for � stoppe de findtlige
aktiviteter.
Plutselig merket de britiske pilotene at stormvindene kjempet
sammen med dem.
Vindene bl�ste opp ilden i de brennende skipene nedenunder
og slo imot og senket transportskipene.
Disse vindene multipliserte nazistenes tap ved brann og
drukning til 60 000 mann.
Og aller viktigst, de var med p� � for�ke et fl�tetap
som ble s� stort at det var uerstattelig.
Tapene var s� store at planene om � invadere England ikke
lenger var praktisk mulig � gjennomf�re.
Hitler pr�vde aldri et fullstendig invasjonsfors�k
mot britene igjen.
Hva som virket totalt uforst�elig i dette nederlaget
for nazi-invasjonsstyrkene,
f�r de i det hele tatt hadde forlatt de franske havnene,
er det at, til tross for stormvindene og nazistenes luftforsvar,
ble ikke ett av de engelske flyene skutt ned eller tapt.
I offentlige uttalelser ga engelske ledere uttrykk for troen
p� en overnaturlig beskyttelse og hjelp som f�rte til
den desperat n�dvendige seieren ved Dunkirk og n�
mot nazistenes invasjonens styrker.
Mannen i gata proklamerte at den guddommelige hjelpen
med v�ret uten tvil var et svar p� folkets b�nn.
Tilbake til hovedside -