Denne historien er bekreftet av de mange som var til stede da dette mirakelet skjedde.
Mrs. Dubay, fra Anchorage, Alaska,
var en overgitt kristen som levde alene i en liten hytte som
bare hadde en liten vedovn.
Da dette inntraff var hun syk og sengeliggende,
hun greide bare s� vidt � g�.
Hun var avhengi av sine venner at de kom og hogget ved
til henne hver dag,
men en morgen var det ingen som dukket opp.
Hun inns� for at om ilden sluknet, ville hun fryse ihjel.
Det var 30 minusgrader denne februardagen.
Hun begynte og be om at det m�tte komme noen og hjelpe henne.
Ingen kom og til sist sluknet ilden i ovnen og rommet
ble kaldere og kaldere.
S� ba hun en ny b�nn
- Hun overga seg helt og fortalte herren aat om det var Hans vilje,
s� var hun villig til � fryse ihjel.
Akurat da gikk d�ren opp og en ung mann kom inn b�rende
p� et fange ved.
Han la varsomt veden i vedkurven og begynte og gj�re opp varme.
Han fylte kjelen med vann og plasserte den p� ovnen.
S� gikk han ut og hentet mer ved.
Hele tiden mens han drev p� med dette holdt han sitt
ansikt skjut slik at Mrs. Dubay ikke kunne se hvem det var.
Hun ville sp�rre han om han var en engel,
men fikk seg liksom ikke til og gj�re det.
Til slutt tok hun mot til seg og spurte,
den unge manne snudde seg mot henne, smilte og nikket.
"Hans ansikt var s� vakkert at jeg forsto at han
ikke var fra denne verden," fortalte Mrs. Dubay.
"Han snudde seg og gikk, uten og si et ord.
"Var dette virkelig en engel?
- Ja svarer Mrs. Dubay,
- Jeg satt lenge som forstenet.
Til sist tenkte jeg, om dette er en engel sendt av Gud,
s� vil det ikke v�re noen spor i sn�en.
S� jeg tvang meg selv til ytterd�ren,
�pnet den og kikket p� den ur�rte sn�en utenfor.
Det var ikke et enest fotspor og se.
S� tvang jeg meg selv til og lene meg ut,
men det var ingen fotspor og se noen steder.
Da jeg lukket d�ren til min lille hytte,
visste jeg at Gud elsket meg
og at Han sendt en av sine engler
for og hjelpe meg."
Tilbake til hovedside -