ENGLER I OPPDRAG



Elizabeth ble beskyttet av engler


Tre �r gammle Elizabeth avsluttet sin aftenb�nn og kr�p opp i sengen.
Jeg puttet dynen godt rundt henne.
"kan vi leke i sn�en i morgen mamma?"
spurte hun, mens hun kikket p� sn�en som dalte utenfor vinduet.
- vi f�r se, svarte jeg.
Jeg s� p� de store tr�rne som omkranset v�rt hus,
de ble kraftig gynget i stormen, de hang tungt p� grunn av
all sn�en som l� p� dem.

Jeg kysset henne god natt og lukket d�ren.
Det bl�ste mye og jeg h�rte hvordan det knaket i tr�rne utenfor.
Helt siden vi kj�pte dette huset hadde jeg vert urolig for tr�rne.
Naboen fikk et av sine tr�r bl�st over ende i ettermiddag.
Jeg var redd for at stormen skulle bl�se ned flere tr�r.
F�r min mann gikk til en venn for og se en basketball kamp,
ba jeg han om og be for disse tr�rne. "Gud bevar oss i natt."

Jeg begynte og plukke opp leker da jeg h�rte et forferdelig brak ovenp�.
Hele huset ristet. Til og med gulvet ristet.
Jeg slapp lekene og sprang opp trappen.
gode Gud, la det ikke v�re et av tr�rne utenfor rommet til Elizabeth!
hva om hun ligger begravet under all sn�en p� tr�rne....
Hjertet hammret, jeg slengte d�ren opp.
En kald vind slo imot meg.
Vinduet n�rmest sengen hennes var borte.
Toppen av treet hadde sl�tt det i stykker og etterlatt seg grener og sn�.

Jeg kjente glass som knuste under mine f�tter.
� min Gud, Elizabeth m� v�re vettskremt.
Jeg slo p� lyset og sprang til sengen hennes for og l�fte henne ut.
Men til min store overraskelse l� hun fortsatt og sov.
Det var ikke spor av glass, verken p� henne eller i sengen.

Da fikk jeg se dem, de omkranset henne.
Lag p� lag med dannet et fj�r-liknende teppe som beskyttet den sovende kroppen.
Lysende engler b�yde sine hoder og spredde ut sine vinger over henne,
de beskyttet Elizabeth fra � bli skadet.
Hun var senteret for englenes beskyttende vinger, varm og trygg.

Mens jeg sto der, forsvant de lysende englene.
Jeg tok Elizabeth i armene, hun mummlet i s�vne,
jeg bar henne ut av det �delakte og iskalde rommet.

Dagen etter gikk Elizabeth og jeg for og se p� rommet hennes.
Jeg holdt henne i h�nden da vi gikk inn d�ren.
Min mann holdt p� med og tape plastikk over vinduet.
Hans �yne var fulle av t�rer, se p� dette sa han
Det l� tusenvis av knivskarpe glassplinter over hele gulvet,
de skinte i morgensolen.
De dekket gulvet rundt hele sengen.
Min mann str�k h�nden over dyna og puten hennes.
Det var ikke en eneste glassplint i Elizabeth sin seng.

- Da jeg kom inn p� ditt rom i g�r kveld, sa jeg til Elizabeth,
"s� jeg engler som beskyttet deg med vingenesine,
de beskyttet deg og ........"
- "men manna," avbr�t hun, " jeg vet om ennglene.
- Den ene av dem klappet meg p� hodet da hhan gikk!"
Tilbake til hovedside -


- i de siste dager - Oppdatert 04,03,06
Hosted by www.Geocities.ws

1