F�rste gang vi h�rte om Roland Buck var en gang vi snakket
om at Gud hadde plassert en spesiell skytsengel ved v�r side.
Den skal vokte oss mot djevelens brennende piler inntil Jesus
kommer igjen. Et ektepar spurte oss da : "Har dere h�rt om den
presten i Boise, Idaho, som har hatt bes�k av engler? De har
snakket med ham og brakt ham budskap fra Gud."
N� til dags er vi vitne til mer av Guds overnaturlige
kraft enn noen gang tidligere. Likevel ble vi rystet da vi h�rte
dette, s�rlig da Doug og Ruth fortalte oss at en av englene
som kom med buskapene, var Gabriel! Det var den mest
usedvanlige beretning vi noen gang hadde h�rt, men p� en
eller annen m�te l�d det s� ekte at v�re hjerter hungret etter
� f� h�re mer om dette!
En fulltegnet timeplan hindret oss i � opps�ke denne
pastoren for � f� h�re n�rmere detaljer, men Gud har alltid
en fullkommen plan. Han fortsatte � dytte og puffe oss til �
ta kontakt med Roland Buck for om mulig � skrive en bok om hans
opplevelser. Vi var imidlertid s� neddynget i annet arbeid at vi
gjorde det ikke, men mens vi fortsatte med � v�re altfor
opptatte, fikk Gud det virkelig travelt. Han sendte et
ektepar ned fra Sitka, Alaska, til Houston. P� turen
stoppet de i Eugene, Oregon, og der hadde de f�tt tak i
en serie med "englekassetter", som de �nsket vi skulle h�re.
Deres begeistring var overstr�mmende. De hadde lyttet til
kassettene hele veien fra Oregon til Texas. Alt de n� kunne si,
var: "Dere M� h�re dem! - Dere M� h�re dem!"
Og s� gjorde vi det. Hver gang vi satt oss i bilen,
spilte vi en "engle-kassett". Om kvelden n�r vi gikk til
sengs, sovnet vi inn mens vi lyttet til en "engle-kassett".
Dette p�gikk helt til Charles en fredag ettermiddag sa: "Jeg er
ganske enkelt n�dt til � ringe til pastor Roland Buck for
� snakke med ham om muligheten for � skrive en bok om dette.
Disse budskapene fra englene er s� fantastiske at hele verden
b�r f� h�re dem!" Frances var like betatt av dette at engler
kan tale til enkeltmennesker, s� vi gikk begge til telefonen
for � ringe.
Pastor Buck inviterte oss �yeblikkelig til � komme til
kveldsgudstjenesten i hans kirke. Han sa ogs� at han mer
enn gjerne ville samtale og samarbeide med oss. Han forsikret
oss imidlertid om at kjernen i budskapene fra englene var �
finne p� de kassettene vi allerede hadde lyttet til, men at
det kunne hende det var noen detaljer vi ville ha interesse av
� h�re. Vi skulle mer enn gjerne dratt av g�rde med en eneste
gang!
Vi ankom en s�ndag aften noen minutter f�r gudstjenesten
tok til. Etterp� dro til ut for � spise litt sammen med Roland
og Charmian Buck. Hadde det v�rt noen tvil i hjertene v�re
f�r, s� forsvant den fort da pastor Buck tok til � snakke om
de vidunderlige sannhetene englene hadde brakt ham direkte
fra Gud.
Denne kvelden ble etterfulgt av to dager med samtaler.
Disse samv�r lot oss f� se inn i hjertet til en mann som sa:
"Jeg �nsker at Gud skal v�re i fokus og ha all �re! Jeg �nsker
ingen �re for meg selv!" Vi stilte ham alle de sp�rsm�lene
som du kan tenke deg: "Var det en helt ekstraordin�r dag f�rste
gang du opplevde dette?" Han svarte: "Nei, helt til jeg
gikk til sengs om kvelden, hadde det v�rt en ganske alminnelig
tredem�lle-dag. Det siste som var i mine tanker da jeg reiste
meg opp i sengen, var engler."
Vi ble begge fascinert av hans bibel-kunnskap, men
like mye av hans kunnskap om de bibelske skriftkilder. De
var som om alt han sa, var direkte fra Guds ord. Vi spurte om
han alltid hadde hatt like god hukommelse som etter at han kom
tilbake fra Tronsalen. Han sa: "Til det m� jeg nok svare nei.
F�r denne opplevelsen m�tte jeg alltid bruke skriftsteder
jeg kjente, s� jeg studerte og leste Bibelen om og om igjen.
Jeg har v�rt prest i mange, mange �r. Alltid har jeg v�rt n�dt
til � bruke bibelordbok for � finne de skriftstedene jeg
trengte, men de 2000 versene som Gud ga meg, beh�ver jeg
ikke � lete etter. Jeg beh�ver ikke lese dem fra Bibelen n�r
jeg taler, jeg bare ganske enkelt KAN dem!"
Noe av det som overbeviste v�re hjerter om ektheten i
disse opplevelsene, var det faktum at de alle hadde
tilknytning til Bibelen.
En kveld sa Charles: "Kan du tenke deg at folk ville
tro p� s�nnen til en j�disk snekker som sto fram og sa:
"Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen
uten ved meg!" (Joh. 14, 6).
Vi synes det er lettere � tro p� englebes�k i det
tyvende �rhundre enn det m�tte ha v�rt for disse menneskene
� tro at denne alminnelige unge mannen var Jesus, Guds S�nn!
Noen mennesker trodde, mens andre trodde ikke p� det han sa.
P� samme vis vil det v�re i dag. Noen vil tro p� denne
fortellingen, andre ikke. Vi tror! Om du tror eller ikke,
vil denne boken hjelpe deg til � se mer av Guds kj�rlighet
enn du har sett f�r, og den vil gj�re Jesus levende for deg.
Den vil gi deg en f�lelse av � leve i evighetens endel�se
dimensjon allerede n�!
Charles og Frances Hunter - www.cfhunter.org
EN KOMMENTAR AV ROLAND BUCKS HUSTRU
Det er vidunderlig � f� leve i disse tider! Selv om vi er omgitt
av ondskapens m�rke, har vi Guds forsikring om at han har
omsorg for oss, ved den store, overnaturlige fornyelsen vi
opplever n�.
En �ndelig oppv�kning karakteriseres alltid ved
mirakul�se helbredelser, mange omvendelser og fornyelse
i manges liv.
En del av det spesielle arbeid som Gud er i ferd med �
utf�re, er en st�rre �penbaring av seg selv gjennom buskapene
englene har brakt oss.
At v�r familie og kirke skulle f� ta del i dette
uttrykk for hans kj�rlighet, er mer enn jeg kan fatte.
N�r noen f�r vite at min kj�re mann har m�tt engler
flere ganger, kommer de alltid med to sp�rsm�l: "Har du
sett en engel?" og "Hvorfor valgte Gud nettopp din mann?"
Jeg har hittil aldri sett engler, men av og til n�r
jeg har lagt meg, her jeg merket Guds n�rhet s� sterkt at
jeg har v�rt n�dt til � st� opp og g� ned for � prise og
tilbe ham. Jeg er tilfreds med � vite at Gud gj�r det riktige
i alle ting. Det er min mann som er leder og som forkynner
for mennesker, derfor har Gud spesielt lagt sin h�nd p� ham.
Hvem er jeg at jeg skulle sp�rre Gud: "Hvorfor?" Min mann og
jeg st�r hverandre meget n�r i kj�rlighet og deltar sammen
i tjenesten for Gud. Selv om jeg ikke har sett en engel, er
jeg blitt rikt velsignet n�r min mann deler med meg de
sannhetene som Gud har vist ham.
Som svar p� det andre sp�rsm�let: "Hvorfor valgte Gud ham?"
m� dere ta i betraktning at mine vurderinger er rent
menneskelige. Vi kan ikke utgrunne eller begrense Gud.
For det f�rste: Min mann lar seg ikke s� lett rokke.
Han har v�rt pastor i Boise, Idaho, i 29 �r.
Gjennom �rene har jeg sett i ham en slik tillit og
fortr�stning til Gud, at han har v�rt lik klippen ved Gibraltar.
Han har alltid hatt en fast, klar forkynnelse p� tross
av mange s�kalte "nykker" i religi�se sirkler. Han har ikke
latt seg "kaste hit og dit og drevet med vinden av enhver
l�re", men omhyggelig studert og unders�kt tvilsomme
oppfatninger.
Han har alltid studert Guds ord grundig, og i sin
pastortjeneste har han v�rt en brobygger for den
ikke-troende som ville inn i Guds rike, og ikke hindret dem.
M�tet med englene er ikke det f�rste han har opplevd
som Guds tale p� en spesiell m�te. Mang en morgenstund har
han g�tt til sengs etter at Gud i nattetimene hadde talt til
ham om sannheter i sitt ord og gitt ham skriftsteder som
forklarte det spesielle budskapet han �nsket � gi ham.
Hans trofasthet og stabilitet har skapt en urokkelig
tillit til Gud i meg og v�re fire barn. Han har lidd av
hjertesvikt og har hatt tre hjerteanfall, men i alt dette
har hele v�r familie v�rt fylt av Guds fred. Gud har gitt
oss en vidunderlig arv.
Selv om min mann har meditert mye over Ordet,
er han p� ingen m�te en mystiker. Han er meget menneskelig,
og han er en person som jeg har l�rt � elske og stole p�.
Gud kan gj�re det han selv �nsker. Bes�kte han ikke
mange personer b�de i Det gamle testamente og i Det nye
testamente? Han er i stand til � gj�re det samme i v�re
dager. Gud er det overnaturliges Gud. Hvem kan benekte det?
Charmian Buck
Kapittel 1:
BES�K AV ENGLER
Det mest bemerkelsesverdige og spennende som noensinne har skjedd i mitt liv, er disse bes�kene av engler i l�pet av de siste to �r. (1978-1980)
Gud har tydeligvis vist meg at dette er noe jeg skal fortelle om. Jeg gir derfor videre det jeg har sett, de opplevelsene jeg har hatt og de budskapene jeg har f�tt.
N� f�r Jesu gjenkomst kaster Gud lys over Bibelens sannheter p� en enest�ende m�te. �penbaringer blir gitt i all tjeneste som er fylt at �nden. I forbindelse med dette gjorde Gud ordene i Joh. 16, 12-15 levende for min �nd: "Jeg har enn� mye � si dere, men dere kan ikke b�re det n�. Men n�r Han, sannhetens �nd, kommer, skal Han lede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra Seg Selv, men det Han h�rer, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggj�re Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere." Det var Jesus selv som sa disse ordene.
Jeg har skrevet om disse bes�kene og budskapene med den begrensning som min menneskelige forstand gir. Jeg har gitt flere henvisninger til hva englene har sagt uten � sitere dem ordrett, utenom de stedene hvor jeg har understreket at det er direkte sitat. N�r dere h�rer at samtalene med englene til sammen har vart omkring 50 timer, skj�nner dere sikkert ogs� at jeg har v�rt n�dt til � stole p� min menneskelige evne til � fatte dette, uttrykke det med mine egne ord, og sammentrenge det i denne ene boken. Jeg har ikke lagt noe til eller tatt noe fra Guds ord, men �nden har �pnet �ynene mine for ting som jeg ikke har sett f�r, p� samme m�te som han �penbarer sannheter for enhver troende som leter i Ordet.
�nden rettleder oss ved hjelp av mange ting, for eksempel Bibelen, omstendigheter, andre troende og engler. Han taler direkte til oss p� mange m�ter, gjennom dr�mmer, syner og �ndens gaver, men det er alltid den samme Hellige �nd som taler til oss. "�vi taler Guds visdom i hemmelighet . . . Gud har �penbart det for oss ved Sin �nd. For �nden ransaker alle ting, ja, ogs� Guds dybder." (1. Kor. 2, 7 og 10).
Paulus henviste ogs� til � motta budskap fra Gud, da Han sa: "Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som tilh�rer denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som g�r til grunne." (1. Kor. 2, 6). Priset v�re Gud! Han taler til oss ogs� i dag!
Jeg vet at det er forbundet med en viss risiko � snakke om uvanlige og ualminnelige opplevelser som disse. Min f�rste reaksjon var derfor � fors�ke og slippe og bringe englenes budskap videre til andre. Jeg satte pris p� den troverdighet jeg hadde, og jeg f�lte at dette ville kaste skygge over den. Dere vil se at det jeg har skrevet, hvordan Gud hjalp meg til � ombestemme meg.
Noen har spurt meg om disse budskapene har resultert i noe. Det skulle v�re un�dvendig � si at jeg ikke har noen mulighet til � m�le den totale virkningen, men det er mange bevis for at Den Hellige �nd har v�rt sine l�fter tro. Han har gitt budskapene vinger og de har vandret rundt jordkloden p� kassetter. Overalt p� jorden har mennesker blitt frigjort av disse ferske sannhetene fra Guds hjerte. Tusener har tatt i mot Kristus. Tusener som hadde gitt opp, er blitt fornyet. Flere prester som jeg kjenner personlig, hadde mistet motet og forlatt sitt prestekall. I dag har de vendt tilbake til prestetjenesten, fordi de er blitt fylt av nytt h�p. En ny troens d�r er blitt sl�tt opp p� vidt gap for troende overalt. �nden fulgte budskapene og gjorde ordene levende for dem som h�rte.
N�r dette skrives, har jeg hatt 16 forskjellige bes�k av engler. Selv om de kommer ofte, hver 2. eller 3. uke, klarer jeg ikke � venne meg til det. Hvert bes�k er omgitt av en slik levende hellighet og �refrykt at hver gang jeg ser dem, blir jeg minnet om den evige og uforanderlige Gud som har sendt dem, om hans n�rhet og hans dype interesse og kj�rlige omsorg for familiene v�re.
Hver gang englene har v�rt her, har de brakt med seg et budskap fra Gud til verden. Skulle jeg pr�ve � forme innholdet i budskapene i en eneste setning, m�tte det v�re: "JEG HAR OMSORG!".
N�r dere leser, vil jeg oppmuntre dere til � se forbi selve englebes�ket og heller merke dere innholdet i budskapene. De m� v�re meget viktige for Gud siden han sender dem med slike budbringere. De budskapene dere finner i denne boken, har jeg gitt videre til min menighet etter hvert bes�k. De er ikke direkte sitater, men jeg deler med dere de sannhetene de inneholdt.
Det vil kanskje interessere dere � vite at englene aldri har sitert et eneste skriftsted, enda bes�kene har vart fra to til fire timer. Det har i stedet v�rt som et levende panorama som har f�tt sannhetene til bokstavelig talt � bli levende for meg. Noen ganger var det som om jeg selv opplevde det jeg s�. Ikke en eneste gang forlot de meg uten � gi meg henvisning til hvor i Bibelen jeg kunne finne budskapet.
Noen vil kan hende lete etter en unnskyldning for � nekte � godta denne boken. Det er rimelig p� grunn av dens natur, men en burde heller sp�rre hvorfor Gud har sendt oss disse budskapene. For andre kommer den muligens i konflikt med hva som er akseptert som troverdig. Ogs� det er forst�elig. Gud slo ganske enkelt fast hvordan det virkelig er. Han st�tter verken den ene eller den andre oppfatning eller teologi. Han avsl�rte bare sin dype kj�rlighet til en verden som var kommet p� avveie, og som er blitt funnet igjen p� grunn av Jesu offer.
Det sp�rsm�let som oftest blir stilt, er: "Hvorfor utvalgte Gud akkurat deg?" "Var det p� grunn av at du hadde en dyp lengsel etter noe slikt?" "Var det ved b�nn og faste?" Skal jeg v�re �rlig, m� jeg si: "Jeg vet ikke hvorfor. P� alle disse omr�dene kommer jeg til kort."
Englenes virksomhet vil kanskje gj�re deg nysgjerrig, men Gud lot Gabriel bringe et advarende ord: "S�k ikke engler. S�k Jesus! Han er mye st�rre enn noen engel er!"
Kapittel 2:
GODT NYTT FOR DEG OG DIN FAMILIE
Den 18. juni 1978 gikk jeg til sengs om kvelden til vanlig tid uten � ane at det skulle skje noe som kom til � forandre hele livet mitt!
Ca. kl. 03.00 om morgenen ble jeg br�tt vekket av at en eller annen grep meg i armene og reiste meg rett opp i sengen! Rommet var m�rkt, for gardinene var trukket for, men det sivet inn akkurat s� mye lys at jeg kunne skimte omrisset av et digert vesen.
Jeg ble redd - mildt sagt - for han var s� sterk at jeg ikke kunne komme meg l�s fra grepet hans. Min frykt varte imidlertid ikke lenge, for jeg ble meg snart bevisst at dette var noe overnaturlig, og jeg forsto at dette himmelske vesen var en engel fra Gud. Han bekreftet dette, slapp taket om skuldrene mine og ba meg ikke v�re redd! Han fortalte at Gud hadde sendt ham, fordi Guds folks b�nner var blitt h�rt. N� var han kommet for � bringe det budskapet at b�nnene ikke bare var blitt h�rt, men de var blitt besvart! Halleluja! Jeg dr�mte ikke, det var ikke et syn, det var noe meget, meget virkelig!
Vi fortsatte � prate sammen, og han snakket s� h�yt at jeg var sikker p� at han kom til � vekke min kone som l� og sov ved siden av meg. Det gjorde han ikke, men, �, hvor jeg �nsker at han hadde gjort det!
Av og til n�r hunden min, Queenie, f�ler seg ensom, kommer den inn til oss og sover ved siden av sengen v�r. Den var der n� ogs�, og den var meget interessert i alt engelen sa. Den satt ved siden av meg, og jeg kunne kjenne hodet dens mot foten min. N�r engelen snakket, snudde hunden hodet mot ham, for s� � vende seg mot meg, n�r jeg svarte. Det var et meget uvanlig bes�k!
Det h�res rart ut, og jeg kan tenke meg at noen vil tvile p� min troverdighet. Det betyr ikke noe, men det gj�r imidlertid budskapet fra Gud. Han hadde noe � si som han �nsket jeg skulle fortelle verden!
Denne enest�ende samtalen varte i to stive timer, og engelen viste meg herlige sannheter i Guds ord.
Han snakket om Guds plan for hele verden, og det gjorde meg varm av glede � h�re om den omsorg for menneskene som Guds hjerte er fylt av. Hans kj�rlighet til menneskene er s� stor at han er mer interessert i dem enn i noen bestemt fremgangsm�te.
Han ELSKER menneskene!
De informasjonene engelen ga meg, gikk i mange ulike retninger, men en grunntone gikk igjen i dem alle, og den ble understreket av Herren. F�rst visste jeg ikke hvordan jeg skulle binde dem sammen, men en natt tre uker senere kom han tilbake og ga meg flere herlige sannheter fra Gud ang�ende samme tema. Jeg �nsket jeg kunne se hvordan han s� ut, men igjen kunne jeg bare se omrisset av denne himmelske skapningen, for det var m�rkt i sovev�relset.
Morgenen etter det andre bes�ket spurte min kone om vi hadde hatt englebes�k om natten, for hun kunne merke at varmen fra Guds n�rv�r fylte rommet.
At Gud sender disse spesielle budbringere fra himmelen, er s� �refryktinngytende at jeg f�ler det som et voldsomt ansvar � fortelle om det. Vi lever i en vidunderlig tid, og det skjer store vekkelser overalt p� jorden. Men samtidig med Den Hellige �nds virksomhet, g�r ogs� fienden til nye angrep mot Guds verk.
I fors�k p� � n� Gud og s�re ham, g�r sataniske krefter til angrep p� hjemmene, for de st�r Guds hjerte n�rmest av alt p� jord. Hjem lider, og ofte vet de ikke hvorfor, men dette er mer enn bare et angrep p� hjemmet. Hver gang et nytt kapittel i Guds plan skal fullbyrdes, �ker den sataniske virksomhet. Guds fiender f�lger samme praksis som de begynte med for lenge siden.
Mens engelen snakket om disse djevelske angrepene, minnet han meg om hvordan fienden hadde kjempet f�r. Da Moses ble f�dt, begynte Guds plan om � f�re Israel ut av Egypt, � oppfylles. Gud ga et lite barn til en mor og hun ans� ham for � v�re noe helt spesielt
- og Satan pr�vde � forhindre Guds plan.
Satan visste ikke hvem Gud hadde utvalgt. For � bli kvitt dette ene barnet som var en avgj�rende del av Guds plan, la Satan den tanke ned i kongens hjerte at alle barn under en viss alder skulle drepes.
En annen gang ble det sendt ut et skriv i Susa. Fienden visste at tiden snart var inne for en utfrielse av Israel, og derfor arbeidet han gjennom en mann som het Haman. I skrivet ble det sagt at alle j�der skulle sl�s i hjel. Atter pr�vde fienden � stoppe Guds plan, men han mislyktes.
Da Jesus ble f�dt, begynte alle tiders viktigste kapittel .
Atter en gang sa Satan: "Vi m� stoppe ham! Han er Guds egen S�nn. Vi m� stoppe denne Frelseren, men vi vet ikke hvor han er." S� spurte de seg for: "Hvor er han? Hvor er det han skal f�des?"
Dersom Satan hadde kunnet lese tanker, kunne han bare ha vendt seg til hyrdene eller vismennene, men de fortalte ikke noe. Han oppdaget hvor dette skulle skje, og de samme sataniske kreftene tr�dte i virksomhet. Atter ble alle sm�barna drept. Men Jesus var ikke der!
I v�re dager folder et nytt kapittel seg ut. Gud bringer jordens familier i fokus. Han lar dem f� vite at hans frelsesplan som tok til for mange, mange �r siden, ikke bare er en plan for enkeltpersoner. Han reserverer en plass for hele familien, men hvert medlem m� hver for seg bli f�dt p� ny.
Jeg tenkte : "Det der er en merkelig teologi. Det h�res ikke riktig ut." Men jeg oppdaget at det var Gud selv som hadde startet dette. Det var med i den vidunderlige planen han ga til Moses om tabernaklet. Engelen gjorde meg oppmerksom p� det faktum av Gud �nsket navnet p� hver husfar og familien hans innsmeltet i porten til tabernaklet. S�lvstengene som holdt forhenget i templet, skulle lages av det s�lvet som var innbetalt som l�sepenger. Alle skulle gi som offer et halvt sekel s�lv. Det var l�sepenger for deres liv overfor Herren. Seklene skulle smeltes, og portene skulle hvile p� det faktum at Gud hadde inkludert ALLE i sin plan.
Planen om familiens forl�sning var s� viktig for Gud at han forlangte at hver familie skulle gi et halvt sekel hvert �r som minneoffer, s� de ikke skulle glemme dette. Dette er det skrevet om i 2. Mos. 30, 12-16 og 38, 25-28.
Husker du da Rahab reddet speiderne som gikk inn i Jeriko? Inspirert av Gud sa de til henne: "Rahab, kall sammen familien din her i dette huset, s� skal alle bli reddet." Gud handlet gjennom den ene personen som han hadde kontakt med i dette hjemmet. Rahab samlet hele familien i huset sitt. Alle ble reddet, for Gud hadde omsorg for hele familien.
Guds plan er en familieplan. Alle de vakre b�nd i hjem og familie er evige, og n�r du kommer til himmelen, vil du oppleve en glede som du aldri har kunnet dr�mme om. Gabriel fortalte meg om og om igjen hvor viktig familiene er for Gud. Vi kan stole p� ham, selv om vi ikke kan fatte hvordan han skal f� til familieforhold i himmelen. "Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!" (Rom. 11,33).
Fienden �nsker � �delegge Guds plan. Derfor retter han tungt skyts mot hjemmene. Han f�r ektemenn til � slutte � v�re glad i sine koner, han for�rsaker rastl�shet og oppl�sning, og han f�r barn og foreldre til � hate hverandre. Men Gud sier at Satan ikke skal lykkes i dette!
Det gjorde veldig inntrykk p� meg da engelen sa at Gud alltid har en st�tteplan. Gud sier at Hans verk vil bli gjort, selv om han m� kalle en annen til � gj�re det - eller gj�re det selv!
Dette beskrives s� vakkert i fortellingen om Ester, da Mordekai kom til henne og profeterte at Gud hadde satt henne akkurat der og p� det bestemte tidspunkt for at hun skulle utf�re en gjerning for ham. Hvis hun ville, kunne hun velge � gj�re dette og bli rikt velsignet av Gud, men hun kunne ogs� v�re trygg for at hans utfrielse ikke skulle svikte, selv om hun valgte � nekte � gj�re det. Guds plan blir fullf�rt, selv om han m� g� andre veier. Han svikter ikke!
Gut lot meg se at det han har bestemt, M� SKJE! En uomst�telig kraft settes i bevegelse n�r han bestemmer noe. Ingen kan stoppe den. DET M� SKJE! Mennesker som han har regnet med i sin plan, m� ikke ta del i den uten at de selv �nsker det. Gud har forutbestemt selve hendelsen, men ikke individene. Han sa: "Dersom du vil g� h�nd i h�nd med meg, vil du finne glede og lykke. Jeg har FORUTBESTEMT deg til � ta del i det store verket som jeg gj�r, men jeg vil ikke tvinge deg til det."
Gud arbeider! Fienden arbeider! Dette er de to kreftene som st�r mot hverandre, men Gud har allerede kunngjort at han er seierherren!
Mange kristne ber for de ufrelste i sin familie. Da engelen brakte meg budskapet om at deres b�nner allerede er besvart, tenkte jeg: "Betyr det at ALLE er frelst allerede?" "Nei, Gud vil ikke ta fra dem deres frihet og rett til � velge, men det betyr at han kommer til � gj�re alt som er n�dvendig for � bringe dem til et punkt der det er lett for dem � velge � tjene ham."
Jeg har h�rt noen si: "Det er riktig � gj�re det vanskelig for menneskene � komme til Gud, for da vil de sette st�rre pris p� Ham!" Dette er ikke Guds m�te � gj�re det p�. Han �nsker � gj�re det lette for menneskene � komme til ham og s� vanskelig som mulig � komme seg unna! Han har bare ett �nske: Deg! Han elsker deg! Han leter ikke etter et eller annet p�skudd til � forkaste deg! Han leter etter en grunn til � holde fast p� deg!
Siden Gud har sagt at deres b�nner er besvart, kan alle som har lagt sine kj�re fram for ham i tro, med en gang slutte � be om dette. Engelen sa at de skulle begynne � prise Gud. Han arbeider, og har sluppet l�s de kreftene som skal skape grunnlag for � gj�re det vanskelig for disse menneskene � motst� GUD.
Engelen sa s�: "Akkurat n� er jeg her for � lede en stor flokk engler som skal rydde veien, spre fiendene, fjerne veisperringer og gj�re det kjent for menneskene at Guds hjerte sl�r for dem."
Han fortalte meg s� mye vidunderlig, og da han snakket til meg denne spesielle gangen, skj�nte jeg at han var den samme som �penbarte seg for Sakarja med det samme budskap: ". . . Gud har h�rt din b�nn!" (Luk. 1,13).
Dette budskapet som Gud sendte meg gjennom sin engel, viste meg litt av Guds store hjerte og av hva han holder p� � utrette i dag. Engelen fortalte meg at Gud er interessert i � helbrede hjemmene, slik at de kan v�re en enhet som behager ham og som han kan velsigne. Han �nsker � gjenopprette samfunnet mellom foreldre og barn, � bryte ned barrierer av hat, slik at de kan v�re venner og ha et godt familieforhold.
Sin interesse for familien viste Gud ved at han formet den f�r han formet kirken. Han �nsker at den samme vidunderlige enhet og erkjennelse av ham som menneskene bare venter � finne i kirken, ogs� skal finnes i hjemmene.
Han sa: "Jeg vil at fedrene skal kjenne til det n�r familien lider, og at barna skal vite at de kan finne styrke i hjemmet, n�r fienden angriper. Jeg vil at m�drenes hjerter skal v�re �pne og fylt med omsorg for barna." Jeg var nok klar over at Gud var interessert i familiene, men � f� det fortalt av en engel, gjorde det enda mer virkelig for meg.
Han sa at Guds hensikt, hans �nske, og noe av det han lengter etter, er � n� de oppr�rske barna. Han �nsker � vende fedrenes og m�drenes hjerter til sine barn. Han sa: "Jeg �nsker � ta disse barna som er i oppr�r og f�re dem dit hvor de kan kjenne hvor total min tilgivelse virkelig er. Jeg vil at de skal vite at n�r de adlyder meg, finnes det ikke en eneste ting fra deres fortid som er nedskrevet i himmelen. N�r jeg tilgir, s� glemmer jeg ikke bare det jeg har tilgitt, men jeg glemmer ogs� at jeg tilga!"
Kanskje du kommer til Gud og sier: "Gud, jeg liker ikke � komme igjen, for jeg vet at dette er den 20. gangen du tilgir meg, men vil du tilgi meg enda en gang?" Da vil han se p� deg og si: "Hva er det du snakker om? Jeg har ikke skrevet det opp, og jeg han ikke huske noe om det. Hva meg ang�r, er dette f�rste gang du kommer!" Visste du at det er slik Guds tilgivelse er?
Jeg har h�rt mange budskap om hvor herlig det er at Gud rettferdiggj�r den gudfryktige. Gud g�r et skritt videre og sier: "Jeg vil at du skal b�re ut budskapet om at jeg er rede til � rettferdiggj�re den ugudelige!" (Rom. 4, 5).
Ordet rettferdiggj�re betyr: "Som om det aldri hadde hendt". Gud sa: "P� grunn av djevelens snarer og angrep, vil jeg at mitt folk skal vite hvor fullkommen min rettferdiggj�relse er. Jeg �nsker � gjennomsyre deres sinn, deres hjerter og deres tilv�relse. Jeg vil at de skal vite at de ikke beh�ver � henge skamfulle med hodet. N�r jeg ser dem, ser jeg f�rsteklasses medlemmer at min familie."
Han fortalte meg at jeg kunne finne et sammendrag av dette i Luk. 1, 17. N� var tiden inne til � virkeliggj�re et nytt kapittel i hans plan. Jeg grep fatt i Bibelen min for � forvisse meg om at det virkelig sto skrevet slik, og - der sto det virkelig! Lukas skriver om Johannes D�peren, om �ndens salvelse og om hvordan Johannes skulle g� ut og gj�re Guds gjerning. "Han skal ogs� g� foran Ham i Elias �nd og kraft, for � vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for � gj�re rede et forberedt folk for Herren." Han ville at de skulle erfare hva rettferdiggj�relse virkelig betyr. Guds vilje er at du skal vite at han ikke er din fiende, han er din venn! Han vil ikke skade deg, men hjelpe deg!
S� minnet han meg om hva som hendte da Paulus led skipbrudd (Ap.gj. 27, 20). Da jeg leste det, ble jeg virkelig oppr�mt! Det bl�ste en fryktelig storm og alt h�p var ute. Mannskapet ga seg over i fortvilelse, for de trodde ikke det var mulig � bli berget. I vers 22 sier s� Paulus: " . . . n� ber jeg dere v�re ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet g�r tapt." Hvordan visste Paulus dette? - "For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilh�rer og tjener, og han sa: Frykt ikke, Paulus, du kommer til � st� for keiseren, (Guds plan skulle virkeliggj�res, og han lot seg ikke stoppe av et uv�r) og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg."
Gud sier til dere foreldre: "Jeg gir dere alle dem som seiler sammen med dere."
Deretter sa Paulus: "V�r derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil g� slik som det er sagt til meg."
Det skal skje akkurat slik som engelen sa!
Paulus ba dem holde ut, men mange av mennene trodde ikke p� ham. Jeg er sikker p� at noen av dem tenkte: "Denne fyren har sannelig sett syner! Vi har v�rt i dette uv�ret altfor lenge!" De hadde mange ganger sett menn miste forstanden p� grunn av stormv�r. De sa: "Vi har loddet dybden og kan kjenne havbunnen under skipet." De lot som om de ville fire ned noen anker, men satte i stedet en b�t p� vannet for � komme seg bort, men Paulus sa: "Det er best for dere om dere adlyder. Gud har planlagt � frelse dere, men dere m� selv velge." Soldatene kuttet repet av, og b�ten falt ned p� vannet.
Gud handlet etter sin plan. Han sendte en flokk engler, og de tok tak i bakenden av skipet og br�t det opp i sm� stykker, slik at alle fikk noe � holde seg fast i. Den engelen som bes�kte meg, sa at den gangen hadde han ledet en avdeling engler som skulle forvisse seg om at hver eneste en kom seg trygt i land. Hver eneste av de 276 som ble reddet, ble bevoktet av en diger engel!
Jeg sa da: "Det var n� en temmelig r�ff forsamling. Hadde det ikke v�rt bedre om de hadde druknet? Det var jo fanger, mange var mordere, mennesker av verste slag?" Nei, dette underet skjedde fordi Gud vil frelse! Jesus kom ikke for � ford�mme verden, men for at verden skulle leve ved ham.
Jeg minnes hvordan jeg n�lte meg � fortelle videre det f�rste budskapet jeg fikk. Jeg skj�nte ikke riktig hvor eller hva det skulle f�re. I 29 �r hadde jeg brukt tiden til � forkynne Kristus for min menighet. Den setter pris p� min forkynnelse, og jeg �nsket ikke � �delegge et livsverk i l�pet av en eneste kveld. Ved � fortelle om en opplevelse som denne, ville jeg nok f� noen til � reise en mur av forsvar rundt seg og andre til � vende seg bort.
Engelen ba meg bringe budskapet videre, men jeg kunne ikke f� meg til � gj�re det. Jeg ventet i tre uker. Midt p� natten ble jeg atter en gang grepet av de samme sterke hender og reist opp i senga. Han sa: "Du har ikke gitt budskapet videre!" Jeg hadde det vanskelig. Enda var jeg n�lende, s� jeg spurte engelen: "Hvorfor kan jeg ikke presentere deg for de andre, n�r du en gang er her. Da kunne du selv bringe dem budskapet?" Han svarte at det ville ikke Gud tillate, s� jeg m�tte nok gj�re det selv.
Jeg var spesielt omhyggelig da jeg snakket om dette i kirken, for engelen var ogs� der for � forsikre seg om at jeg fortalte alt sammen. Han sa: "Selv om jeg ikke vil tale til forsamlingen, s� vil jeg at du skal vite at jeg er tilstede sammen med mange andre." Det var sannelig spennende � vite at englene var tilstede under gudstjenesten. Videre sa han at det var flere engler enn mennesker i kirken! �, hvor jeg �nsker vi kunne ha sett dem!
Gud arbeider hardt for � fullbyrde sin plan til fastsatt tid, men det gj�r ogs� Satan. Han vil gjerne �delegge Guds verk, men Gud sier at det vil ikke lykkes for ham.
I 4. Mos. 10, 36, leser vi at n�r skyen beveget ser og arken og folket var rede til � vandre videre, da sa Moses: "Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt og dine motstandere flykte fra ditt �syn!" Gud viste ham n�r han skulle si dette. Det var mange fiender som lurte langs veien, og n�r Moses ga signalet, tr�dte en h�rskare av engler fra himmelen i virksomhet. De tr�let det omr�det Moses og israelittene skulle reise gjennom og fjernet alle fiender, s� vel �ndelige som fysiske.
Vet du at du st�r p� en helt spesiell liste hos Gud, fordi en eller annen i familien elsker Jesus og ber Gud om � frelse deg? Selv om du enn� ikke har gitt ditt liv til Gud, er en h�rskare av engler allerede p� plass. Han har allerede gitt befalingen: "Spre fiendene!" Englene arbeider for � bringe deg ut av fiendens leir og inn i Guds trygghet. De fjerner mange hindringer fra din vei, fordi Gud sier at du er spesiell!
Dersom du har bedt for noen i familien din som ikke kjenner Herren, og har lagt dem ned foran hans alter, s� slutt med � plage dem! Slutt med � holde prekener for dem! De blir dyttet og puffet nok av englene, og Den Hellige �nd gj�r en grundig jobb n�r han preker for dem.
En engel som snakket til meg senere, sa at han var den som sto ved Josvas side da denne sa: "Er du en av v�re, eller h�rer du til fienden?" Engelen svarte: "Begge deler er feil. Jeg er h�vding for en annen h�r, og vi f�r v�re ordre fra himmelen. Din Gud, som gir deg disse ordrene, vet hva du trenger til!"
En hel h�r er i arbeid. N�r menn og kvinner i ydmykhet legger sine kj�re fram for Gud, blir disse navnene f�rt opp p� en meget spesiell liste. Det betyr ikke at Gud bare tar seg av disse familiene. Han rekker sin h�nd ut mot alle mennesker og opps�ker dem p� alle livets sideveier.
I salme 89, 33-37, leser vi om denne samme listen. Gud sier at han vil gj�re en evig pakt med oss, lik den han gjorde med David. S� sier han at det betyr at om dine barn viker bort fra Gud, vil de komme i vanskeligheter. Salme 89, 32-33: "Hvis de ringeakter mine forskrifter og ikke holder mine p�bud, da straffer jeg dem med riset for deres overtredelser, med slag for deres misgjerning." Det blir en hard tid for dem, men han har gitt deg sitt l�fte: "Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, min trofasthet svikter ikke" (Salme 89, 34). Han vil ikke forlate dem, men oppmuntre dem til � vende tilbake til sitt hjem.
Jeg ba ikke engelen legitimere seg eller si hvem hva var, men han sa: "For � berolige deg med hensyn til ektheten i disse bes�kene, og for � ta bort enhver tvil i ditt sinn, vil jeg gi deg noen skriftsteder hvor det blir referert til meg i Guds ord, for det blir det!" Han var den engelen som var hos Sakarja, hos Paulus under skipbruddet, med Moses for � spre fienden og med Josva.
Selv i dag kan jeg h�re stridsropet: "Reis deg, Herre! Spre dine fiender!" - englene har allerede g�tt til verket!
Etter at jeg brakte menigheten det f�rste budskapet, ga Gud meg en bekreftelse p� at dette var fra ham. En eller annen ga kassetten med "Godt Nytt" til en venn fra Canada, som var her p� bes�k. En l�rdag ca. kl. 02.00 om morgenen ringte telefonen og min kone tok den. Hun ga r�ret videre til meg idet hun sa: "En eller annen gr�ter slik at jeg ikke forst�r noe av det han sier." Jeg ba mannen ta det med ro, slik at jeg kunne forst� hva han sa. Han svarte: "Jeg er her i Canada, og en eller annen ga meg en av Deres kassetter. N� hadde noen av oss planlagt en stor fest i kveld, for � ha det moro og le over en eller annen som snakket om engler. Vi tenkte at det m�tte v�re noe av det mest latterlige som fantes, s� vi dro av g�rde til en bar. Vi fikk �lkrusene v�re og satt rundt bordet. Vi hadde planlagt � spille kassetten om igjen og om igjen og bare ha det moro. Vi mente dette m�tte riktig v�re noe med futt i! Vi startet kassettspilleren, men ingen av oss s� mye som r�rte �let! Etter 5 minutter begynte noen av oss � gr�te, og det smittet etter hvert over p� de andre. Vi var 17 personer sammen i baren.
3 ganger spilte vi b�ndet, da var det en som sa: "Hva skal vi gj�re? Vi m� gj�re noe!" Ingen kunne si hva vi skulle gj�re, vi var som bed�vet. Til slutt var det en som sa: "Hvorfor ikke ringe til ham - han der presten?" Deretter ringte de opplysningen og fikk nummeret mitt. Etter � ha fortalt dette, b�nnfalte han: "Hva skal vi gj�re?"
Jeg svarte: "Gud har latt sine engler f�lge kassetten til Canada, og han vil at du skal gi ditt liv til ham. Legg bare h�nden din i hans n� - i dette �yeblikk!"
Etter at mannen hadde bedt sammen med meg i telefonen, sa han: "I dag begynner livet for meg! Jeg skal g� rett bort og fortelle de 16 andre at de m� gi sine liv til Gud!" Halleluja!
Denne f�rste uken fikk jeg seks andre oppringninger. Alle forvisset meg om at budskapet kom fra Gud, og at jeg m�tte dele dette med verden. Ingen av dem som ringte til meg, visste hvem jeg var, og ingen hadde h�rt kassetten unntatt mannen fra Canada.
Ogs� en annen gang tidlig om morgenen ringte telefonen. Det var en mann fra Wyoming. Han sa: "Jeg f�ler meg som en idiot. Jeg vet ikke hvorfor jeg ringer til Dem!"
"Hvorfor ringer De til meg da og vekker meg opp n� midt p� natten?"
"De vil muligens ikke tro dette, men i natt h�rte jeg en h�y stemme som sa: "Ring til pastor Buck, Boise, Idaho!" Han trodde han holdt p� � miste forstanden, s� han ignorerte ordren. Etter noen f� minutter h�rte han igjen stemmen si med myndighet: "Jeg vil at du skal ringe pastor Buck, Boise, Idaho!"
Dette l� s� p� ham at han til slutt ringte opplysningen for � f� vite om det virkelig fantes en pastor Buck i Boise, Idaho. Han sa: "Jeg fikk nummeret Deres, s� her er jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle ringe til Dem, men jeg ble bedt om � gj�re det, s� her har De meg!"
JEG VISSTE AT ENGLENE HADDE HATT DET TRAVELT!
"Jeg vet hvorfor De ringer," sa jeg, og ledet ham til Herren. S� spurte jeg ham: "Er det noen i familien din, en slektning kanskje, som kjenner Herren?"
"Jeg har en skrullete s�ster som kjenner Gud, eller sier at hun kjenner ham. Jeg har h�rt p� henne, men jeg trodde ikke p� det hun sa."
"P� grunn av din skrullete s�ster er du favorisert av Gud! Gud ga det l�ftet at han ville forbli ved din side og han ville ikke slippe deg f�r du ble frelst."
Det var virkelig en stor glede for meg da en annen mann stakk innom. Han hadde v�rt s� bekymret for sin s�ster som ikke kjente Herren. Da han h�rte at englene ble sendt ut for � bringe ufrelste i kontakt med mennesker som kunne lede dem til Gud, knelte han ned og sa: "Herre, n� legger jeg min s�ster og min familie fram for deg, og jeg priser deg for hva du vil gj�re!" Samme uken tok hans s�ster imot Jesus som sin Herre og frelser, og n� arbeider Gud med de andre i familien.
Meldinger kommer inn fra mange hold om at englene bringer mennesker til det punkt hvor de kan bestemme seg for � leve for Kristus. Guds budskap om frelse ruller som en sn�ball rundt hele jordkloden.
Engelen streket spesielt under at disse englenes oppgave var � lede mennesker til andre som kunne hjelpe dem til � ta imot frelsen. Han understreket atter en gang at vi m�tte forberede oss og v�re v�kne, slik at vi kunne hjelpe dem som kom til oss. Deretter sa han: "Du har l�rt at Jesus er D�ren og Veien. Du skal bringe mennesker til D�ren. Men Gud vil du skal vite at ogs� du er en d�r." Jesus sa: "Liksom Faderen har sendt meg, sender jeg dere!" Da ga han oss samme oppdrag som han selv hadde. Vi er d�ren til Kristus, og han er D�ren til Gud.
Jesus sa: "Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som tror p� meg, skal ogs� gj�re de gjerninger jeg gj�r. Ja, han skal gj�re st�rre gjerninger enn disse, for n� g�r jeg til Faderen" (Joh. 14, 12). Han har ikke bare gitt oss sin Hellige �nd, men han har gitt oss i oppdrag � gj�re hans gjerninger!
Jesus var den menneskelige kanal til Gud, den d�ren mange fant Gud gjennom. "Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss . . . (Joh. 1, 14). Mennesker som ikke finner Jesus her i denne verden, kan finne oss! I dag g�r mange ut for � v�re en d�r eller kanal. Gjennom dem kan andre finne Kristus som Frelser.
Jesus sa: "Jeg er verdens lys" (Joh. 8, 12), og i Matt. 5, 14, sa han: "Dere er verdens lys." Dette gir ikke mennesket guddommelighet, for vi er ikke Jesus, men vi er menneskelige d�rer og "verdens lys", som han bruker her p� jorda. Han vil at vi skal bruke samme myndighet som disse englene, og ikke lytte til noen som helst slags innvendinger n�r noen kommer til oss.
N�r �nden kaller og drar mennesker, nekter de ofte � h�re etter og motsetter seg iherdig � velge, men det bryr ikke englene seg om. De har ordre om � bringe mennesker til valg, til enten � ta imot eller � forkaste Jesus. Dersom de forkaster ham, begynner englene p� nytt - om og om igjen - etter som �nden leder dem.
Ikke alle som kommer i din vei, er ledet dit av �nden, men Gud vil at du skal v�re s� lydh�r at du kan h�re hva de virkelig sier, og merke det n�r de er motl�se. Vi skal fortelle dem at englene arbeider, og at de ikke kan bli kvitt dem bare ved � vende seg bort og nekte � h�re etter. Dersom de gj�r det, vil englene begynne sitt arbeid p� nytt igjen. Avviser de Gud enda en gang, begynner englene p� nytt enda en gang! Engler blir ikke motl�se. De f�r alle sine ordre fra himmelen. Priset v�re Gud!
Vi kan tale i Jesu navn, for vi har hans autoritet. N�r noen oppriktig sier: "Jesus, jeg tar imot deg!" - da er det v�rt ansvar � fortelle dem at Gud har tatt imot dem. Denne myndighet har Gud gitt oss gjennom Jesus. Vi representerer Ham! Vi kan si dette fordi Gud vil st�tte oss i alt vi gj�r i overensstemmelse med hans Ord. "Den du l�ser, er l�st av meg," sa han.
Gud er levende interessert i hvert menneske og i familiene. Han sender til og med engler ut for � f�re dem som har g�tt seg vill, tilbake til Guds familie. Han elsker i sannhet menneskene. Det er hans "Godt Nytt" til deg i dag!
Kapittel 3:
ENGLENES TJENESTE
Herren har gitt meg en vidunderlig innsikt i flere ting gjennom det englene har forkynt for meg. Selv ikke ved et intenst studium kunne jeg ha l�rt dette. Da Gud brakte disse herlige sannhetene til meg, sa han ikke: "Se om du kan f� dette formet til slik at det passer inn i dine trosbegrep. Se om du kan f� dem til � stemme overens med dine egne oppfatninger og synspunkter. Han sa ganske enkelt: "Dette vil komme til � skje!"
Den �refrykt som n�rv�ret av Guds engler bringer med seg, har f�tt meg til � f�le som Maria som sa: "La det skje med meg som du har sagt!" (Luk. 1, 38). Da Paulus sa: "For i natt sto en engel for meg fra den Gud som jeg tilh�rer og tjener . . ." (Apostlenes Gjerninger 27, 23), visste han hva som skulle skje. P� samme vis VET JEG at disse budskapene fra Guds hjerte skal fortsette � frar�ve helvete samtlige innv�nere!
Dette er levende og reelle sannheter. N�rv�ret av disse himmelske vesener som kommer rett fra Guds trone, fyller en med en slik �refrykt at jeg ville ikke klandre noen om de falt ned foran dem med ansiktet mot jorden. Jeg vil heller ikke kritisere dem som Bibelen forteller �nsket � tilbe dem, skj�nt det gjorde de ikke!
Englene har gjort enkle og grunnleggende sannheter levende og virkelige for meg. De har flombelyst og brakt visse skriftsteder i fokus. Jeg hadde aldri f�tt se det slik p� noen annen m�te. Det er enkle bibelske prinsipper som Gud har tillatt meg � se slik han ser dem, men jeg beh�vde ikke g� veien om Bibelen. De st�r der, skrevet ned for lang, lang tid siden, men skjell dekker v�re �yne s� vi er ikke i stand til � se.
Hver eneste sannhet englene har pekt p� for meg, er blitt bekreftet av Guds ord. Etter disse herlige �penbaringene er mange vanskelige sp�rsm�l blitt s�re enkle. Hvordan kunne jeg ha unng�tt � se dem hele tiden? De er s� enkle og s� skj�nne, og hvert eneste budskap retter oppmerksomheten mot Jesu offer. Englene snakker aldri om Guds plan fra evighet av uten � nevne Jesu d�d. Et eller annet sted i budskapet finnes alltid Jesu herlige, fullkomne offer.
Jeg har brukt mye tid til � gruble over dette. Du kan vel begripe at en ikke kan stenge uten inntrykket fra en slik overveldende opplevelse, slutte � tenke p� det og si: "Vel, det var det! Jeg har forst�tt meningen og jeg har hatt denne opplevelsen, og n� f�r jeg g� videre til neste fase."
Det er en absolutt umulighet! Opplevelsen er s� fylt med �refrykt, og Guds n�rhet er s� overveldende at mine tanker er opptatt med det, selv n�r jeg lukker mine �yne for � sove. P� grunn av disse englebes�kene er min underbevissthet til enhver tid oppmerksom p� Guds n�rhet og virkelighet. Noe av det st�rste som disse bes�kene har brakt med seg, er at ved dette har mennesker f�tt vite at Gud lever og at han ikke har glemt dem!
Jeg aner ikke om englene kommer igjen. De bes�kene jeg har hatt, har imidlertid gitt meg uutslettelige inntrykk. Ingen ting i himmelen eller p� jorden kan noensinne fjerne dem fra mitt hjerte og mitt sinn. Jeg tror Gud forbereder oss for � gj�re oss rede til Kristi gjenkomst. Han utruster oss og frigj�r oss fra frykt og bundethet. Han gir oss kraft til � leve og til � handle.
Gud er i aksjon!
Vi kan ikke overse budbringeren, selv om Gud vil at vi skal ha v�r oppmerksomhet festet p� budskapet. Jeg fylles av �refrykt bare jeg tenker p� hvor god Gud er, som sender engler ut med budskap til sitt folk.
N�r jeg ser p� en engel og h�rer ham si at Gud har omsorg for oss, er det ikke bare en engel som st�r der. Det er Gud selv som gj�r budskapet levende for v�re hjerter. S� stor er hans omsorg for oss.
Noe av det englene sier og gj�r, kan f� en til � trekke p� smileb�ndet, men de er alltid omgitt av denne overveldende f�lelse av �refrykt. De kommer jo rett fra Gud, og hans herlighet f�lger dem.
Jeg ville v�rt fullstendig tilfreds med ett bes�k, for det ville v�re en opplevelse for livet, men allerede noen uker etter det f�rste bes�ket, kom englene igjen for annen gang og bekreftet og understreket det budskapet de hadde gitt meg. Dette var imidlertid ikke slutten, for en kveld omkring fire uker senere kom de igjen. Jeg hadde akkurat lagt meg, da jeg oppdaget at det kom et bl�lig lysskj�r fra trappa. Det var for svakt til � komme fra lampa i trappeoppgangen, og jeg tenkte at jeg kanskje hadde glemt � slukke et eller annet lys nede. Jeg sto opp for � g� ned og sl� det av.
Jeg var halvveis nede i trappa da det plutselig ble lyst! Foran meg sto de to st�rste menn jeg noen gang har sett! Det kom som et sjokk! Jeg var ikke direkte redd, men de utstr�lte en slik hellig kraft at jeg kunne ikke klare � bli st�ende. De kommer jo fra lyset i Guds n�rhet. Kn�rne mine ga etter, og jeg holdt p� � falle. En av disse veldige menn rakte ut armen, grep tak i meg og jeg kom til krefter igjen!
Han sa ganske enkelt at han var Gabriel! Jeg ble stum! Kunne det v�re den samme Gabriel som jeg hadde lest om i Bibelen? Inntrykkene ved de f�rste bes�kene var ikke s� voldsomme som denne gang. Her sto han jo klart synlig som hvilken som helst jordisk mann og presenterte seg som engelen Gabriel! Det er umulig � beskrive den �refrykt og undring som fylte meg! S� presenterte han den andre engelen for meg. Han het Chrioni! CHRIONI! Det var et rart navn. Jeg har aldri h�rt det f�r. Hvorfor ikke Mahalalel eller Tubalkain eller Sjadrak, Mesjak eller Abed-Nego, Asynkritus, Filologus, Sosipater eller Onesiforus? Jeg hadde aldri tenkt p� at alle englene hadde navn, eller - som det viste seg - at de alle var forskjellige.
Jeg spurte Gabriel: "Hvorfor kommer det to av dere hit?" Han svarte bare at Den Hellige �nd alltid var alle steder. Dette ble mer meningsfylt for meg da engelen fortalte at �nden overv�ker jorden konstant, og at han oppfanger alle signaler hvor de enn kommer fra. Han h�rer til og med hver eneste fugl som faller til jorden. Han h�rer de svakeste fottrinn - og han er full av omsorg! "Herren er i sitt hellige tempel, i himmelen har Herren sin trone. Hans �yne skuer utover, han pr�ver menneskene med sitt blikk" (Salme 11, 4). Herren ser alt som skjer p� jorden!
Ja, han kan se hva som skjer p� hele jordkloden, og han har oppdaget at sataniske krefter bygde opp og planla � angripe meg. �nden overv�ker, men den sender ogs� ut ordre. P� Guds kommando var englene her i Boise, Idaho, for � beseire fienden!
Jeg ble litt bekymret, for jeg ville ikke at de skulle bli st�ende her, dersom fienden fikk til angrep. (Jeg �nsket at de skulle dra ut og stride for meg!) Men han sa: "Vi er allerede ferdige med den jobben!"
Jeg spurte at det var vanlig at de kom som svar p� rop om hjelp.
"Nei," svarte han. "Skulle �nden vente til du visste om angrepet, ville du v�re ille ute! Dette er ikke noe uvanlig. Vi holder konstant fienden tilbake og jager ham p� flukt."
S� ba han meg se ut vinduet. Jeg s� ut. Omkring hundre av disse sv�re skytsenglene sto utenfor. De var ferdige med arbeidet sitt og sto avslappet og snakket sammen! Det gjorde meg sannelig godt � vite at Gud har midler til � ta vare p� sitt folk!
Gabriel snakket med meg om de syndige �ndskrefter som n� arbeider overtid i verden. Forf�rende �nder gj�r alvorlige fors�k p� � lede Guds folk vill - bort fra den levende Kristus. Han �nsker � v�re levende og virksom for og i oss alle, men p� grunn av disse fiendtlige kreftene har noen mistet Jesus av syne og begynt � se opp til l�rere. Noen av disse l�rerne dissekerer og kategoriserer Bibelen p� en slik m�te at Ordet ikke lenger er levende. Gabriel sa: "Les Ordet! La det v�re din mat og la det bli levende Ord for deg, ikke bare rekker med sannheter og menneskers meninger og oppfatninger." Han refererte til at noen mennesker bare forbinder Kristus med en tavle, et diagram, en trykksak, ja, endog med en flanellograf. Han �nsker framfor alt � v�re den levende Kristus for oss, som kommer til oss gjennom Bibelens ord! Halleluja!
Dette budskapet var spesielt viktig! Han la til at selv om det h�res �ndelig riktig ut � studere, er det noen som alltid �nsker � l�re, men ikke � gj�re noe. N�r de er ferdige med et studium eller l�resetning, er ikke temaet aktuelt lengre, og s� m� de begynne om igjen p� noe annet. Han sa: "La Ordet v�re mat for deg!" Dette gjentok han: "La Ordet v�re mat for deg!" Ordet skal vi ikke rive i sm�biter og analysere. Det er det Levende Ord. Det finnes ingen erstatning for Kristus MED oss og I oss!
Han fortalte meg at det er ulike slags engler, lovprisnings- og tilbedelsesengler, engler som forkynner og skytsengler. Deres oppgave er likevel f�rst og fremst � opph�ye Jesu navn! N�r det navnet lyder i himmelen eller p� jorden, faller de ned p� sitt ansikt og tilber ham som er s� h�yt opph�yet.
En natt Gabriel og Chrioni snakket med meg, viste det seg plutselig en s�yle av klart bl�lig lys i arbeidsv�relset. Det var omtrent en halv meter i diameter og gikk fra gulv til tak.
I samme �yeblikk som lyset viste seg, falt begge englene ned p� gulvet. De forble i denne stillingen i minst fem minutter uten � r�re seg og uten en lyd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gj�re, s� jeg falt ned p� mine kn�r og tilba Gud.
De fortalte meg aldri hva dette var, men likesom det viste seg et str�lende lys foran Saul p� veien til Damaskus, kunne dette ogs� ha v�rt en �penbaring av Jesus i form av et klart lys. For meg var det et �yeblikk fylt med �refrykt!
Noen av de enest�ende opplevelsene Gud har velsignet meg med, er s� utrolige sett fra et menneskelig synspunkt at jeg n�ler ofte med � fortelle det til andre. Her er en av opplevelsene:
Under ett av sine bes�k sa Gabriel at Gud hadde sendt meg en gave for � styrke meg. Han ga meg en liten rund vaffel. Den var omkring 13 cm i diameter og 1,5 cm tykk og s� ut som br�d. Han ba meg spise den, og det gjorde jeg. Den smakte som honning. Da jeg hadde spist br�det, rakte han meg en s�lvlignende �se som var fylt meg noe som s� ut som vann. Jeg drakk hver eneste dr�pe, og ble �yeblikkelig fylt av en overveldende trang til � prise og tilbe Gud. Fra det innerste av min sjel fl�t det som en flod av lovsang opp til Gud. I dagevis etter at jeg drakk denne v�sken, kjentes det som om det boblet i �rene mine. For en ubeskrivelig frydefull og herlig f�lelse det var!
Virkningen var forbausende. Den f�rste dagen etter at jeg hadde spist vaffelen og drukket "vannet", tok jeg av ca 2 kg.
Den andre dagen GIKK JEG NED YTTERLIGERE TO KILO! Det samme skjedde den tredje og fjerde dagen, JEG GIKK NED TO KILO HVER DAG!
Deretter stabiliserte det seg p� ca. en halv kilo om dagen. Jeg veide for mye og var noe pl�set, men n� er alt borte. Tidligere ble jeg fort andpusten n�r jeg jogget, men n� merker jeg ikke noe i det hele tatt. Jeg er blitt fantastisk sterk og utholdende!
Priset v�re Gud for sitt evige Ord, Bibelen, som alltid er v�rt faste holdepunkt. Det er en fortelling i Bibelen om Elia. Den forteller at da han var svak av sult, sendte Gud en engel til ham med noe � ete. Etter det gikk han i f�rti dager og netter uten mat! Guds ord blir i stadighet bekreftet ved at Skriften oppfylles. Ogs� i dag skjer det ting som ikke er s� ulike dem som hele tiden har skjedd etter Guds plan.
En annen sannhet Gud fortalte meg gjennom Gabriels munn, er at alt det som Gud har lovet, allerede er fullbyrdet og nedtegnet i den himmelske boken. Det var veldig vanskelig for meg � forst� dette, s� Gud tok en blyant som jeg holdt i h�nden og tegnet en r�ff skisse av en billedramme. Jeg har et fotografi av den skissen han tegnet p� et gult ark, mens han forklarte det for meg.
"Alt det Gud har lovet, er fullbyrdet p� dette bildet." "Men," sa han, "her er det en bitteliten flekk som representerer det som er uklart for deg, som ikke er fullendt enn�. Ofte bruker du all din tid til � se p� denne lille flekken. Det f�rer til at den utvider seg og vokser inntil den skjuler det Gud har gjort. Dersom du ser p� Jesus i stedet for p� problemene, vil du se Guds fullendte bilde."
I Jesaja 43, 2 sier Herren: "G�r du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver skal de ikke rive deg bort." Ser du p� vanskelighetene, vil de rive deg bort, men ser du p� Jesus, vil denne lille flekken som ser s� illevarslende ut for deg, skrumpe inn til sin rette st�rrelse. Da vil du kunne se hele bildet slik det virkelig er, fylt med alt det Gud har lovet.
Mange sp�r meg om Gabriel har sagt noe om Jesu gjenkomst. Han gjorde ikke det, men jeg spurte ham om han kunne fortelle meg noe om det. Han svarte at Jesus kommer igjen, men n�r dette skal skje, vet alene Gud. Gabriel kjente timeplanen for alt annet som er forutsagt, men denne hemmeligheten kjenner alene Gud. S� sa han til meg: "Dette kan jeg fortelle deg: slik spenning og aktivitet som det n� er i himmelen, har det ikke v�rt siden Jesus kom den f�rste gangen!" Halleluja!
Englene snakket sammen p� et himmelspr�k, og de mottok stadig beskjeder fra �nden. Ofte lo de og var veldig glade n�r dette hendte. Antakelig h�rte de da om store seire, som de frydet seg over.
Mens Gabriel snakket med meg, lekte Chrioni, den andre engelen, med Queenie. Han kl�dde henne bak �ret, veltet henne p� ryggen og hadde det moro med henne. Queenie var med p� leken. Jeg skulle �nske hun kunne snakke og fortelle hva hun syntes om dette. Sannelig har denne hunden hatt en merkverdig opplevelse. Hun oppf�rte seg som om hun likte det veldig godt.
Gabriel gikk mot d�ren og strakte h�nden ut mot d�rh�ndtaket. Han sa at han m�tte g� for �nden hadde kalt ham til et viktig �rend. "Jeg har bedt Chrioni bli her hos deg mens jeg er borte," sa han. "Jeg er snart tilbake."
Det var s� underlig, for MENS JEG S� P� HAM, FORSVANT HAN. Det var ikke noe lysglimt, ingen ting. Han ble bare borte. Det ene �yeblikket snakket jeg med et meget solid, muskul�st vesen, og i neste �yeblikk var der ingen ting! Alt jeg s� var det stedet er han hadde st�tt. Selv var han fullstendig borte.
Alle synes � v�re interessert i � f� vite hvordan englene s� ut. Ikke to av dem er like! De er av forskjellige st�rrelser, har ulike h�rfasonger og ulikt utseende. Chrioni har en h�rfasong som likner p� den mange menn har i dag, og han ser ut som om han er 25 �r gammel. Jeg vet ikke hvor mye han veier etter jordisk vekt, men jeg gjetter p� n�rmere 180 kilo. Han er veldig - omkring 2 meter h�y, og han bruker ofte en brun skjorte, som ikke er kneppet foran. Han er ledig, men pent kledd i l�stsittende brune bukser. Hals�pningen p� skjorten hans er holdt sammen med noe som ligner skolisser.
Gabriel bruker ofte en skinnende hvit tunika med et glitrende gullbelte som er ca. 10 cm bredt, hvite bukser og blankpussete bronsefargete sko. H�ret hans er som gull!
Det bl�lige lysskinnet som jeg hadde sett tidligere, skrev seg fra at hele deres p�kledning gl�det og glitret. Huden deres gl�det ogs�. Og �ynene - de ville jeg ha gjenkjent hvor som helst! De var gl�dende som ild, men var likevel fylt av en slik varm �mhet at du faktisk kunne kjenne det n�r de s� p� deg. Jeg syntes det var som om de s� rett gjennom meg, og jeg forsto hva Johannes mente da han beskrev sitt m�te med Jesus i �penbaringsbokens f�rste kapittel. Der sier han at hans �yne var som flammende ild.
� v�re i Guds n�rhet skaper en gl�d eller et lysskinn. Da Moses var sammen med Gud i 40 dager og netter, m�tte de dekke til hans ansikt fordi det skinte slik av det da han kom ned fra fjellet, at de ikke kunne se p� ham. Da Moses og Elia kom ned p� berget direkte fra himmelen og snakket med Jesus, sa disiplene at de hadde skinnende kl�r. De skinte - bokstavelig talt!
Under ett av bes�kene sine sa Chrioni at Gud hadde tillatt ham � svare p� sp�rsm�l som jeg m�tte ha. Jeg ble s� forfjamset at jeg ikke visste riktig hva jeg skulle sp�rre om. Selv om hans n�rv�r ga meg stor glede, var jeg fylt med en voldsom �refrykt. Til slutt tok jeg mot til meg og spurte: "Jeg har ofte undret meg p� om hva englene gj�r i den tiden som ligger mellom hver gang de viser seg for noen. Tre eller fire hundre �r gikk sin gang i Bibelen uten at et eneste ord ble skrevet om dem. Hvordan kan dere la v�re � kjede dere?"
Han s� litt forbauset ut da jeg spurte ham om dette. Deretter svarte han med den dypeste og varmeste stemme jeg noen gang har h�rt: "Det som er nevnt i Bibelen, er bare de gangene Herren �pnet menneskenes �yne slik at de kunne se oss. Det finnes alltid mennesker som vi m� ta oss av, s� vi har det ALLTID travelt." Engler er evighetsvesener. Tid betyr ikke noe for dem! Alder betyr ikke noe for dem!
Vi snakket sammen om helt andre ting enn dem jeg hadde diskutert med Gabriel. For det meste var det om slikt som angikk arbeidet deres. Han fortalte at englene ogs� har et annet ansvarsomr�de, nemlig � ta seg av onde og ugudelige mennesker. Han sa: "Du kan aldri forst� dybden i Guds kj�rlighet, s� stor er den!" Det er forunderlig � se hvordan mennesker kan forbanne og hate Gud og snu ryggen til ham, men likevel fortsetter Gud � rekke sine armer ut mot dem, fordi han elsker dem s� h�yt.
Jeg ba Chrioni fortelle meg om noen av sine mest interessante opplevelser. Noe av det han fant mest spennende, minte meg om hvor gammel han m�tte v�re. Englene ble jo skapt f�r jorden. Han fortalte om den gang han hjalp til med � lede Israels barn ut av Egypt. Han sa: "Gud ga oss lov til � straffe egypterne og til � bruke hvilket som helst av Guds v�pen. Vi kastet flammende lyn mot dem og dro hjulene av vognene deres!"
Han sa ikke direkte at det hadde v�rt moro, men at det hadde brent seg fast i hans erindring p� grunn av Israels store utfrielse da vannet i sj�en ble skj�vet til side.
En annen hendelse han fortalte meg om, var en gang Israel ble n�dt til � dra ut i krig. "Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: "Sl� ikke h�nden av dine treller, men kom opp til oss s� fort du kan! Hjelp oss og berg oss, for alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har sl�tt seg sammen mot oss. Josva dro da opp fra Gilgal med hele h�ren, alle de djerve krigerne. Herren sa til ham: V�r ikke redd for dem! Jeg gir dem i din h�nd. Ikke en av dem skal greie � st� seg mot deg" (Josva 10, 6-8).
Gud hadde bestemt at Israel skulle seire og da M�TTE deg skje, men de var altfor trette til � kjempe!
Chrioni sa at englene har ordre om � hjelpe, med de f�r ikke blande seg i det Gud gj�r i et menneskes normale livsl�p.
De hadde en fantastisk opplevelse da en gruppe skytsengler lagde sv�re hagl og kastet dem ned over fiendens rekker. "Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, s� de falt d�de om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd" (Josva 10, 11).
Ogs� i v�re dager fortsetter englene med � hjelpe menneskene p� mange m�ter. Mange tilsynelatende sammentreff er i realiteten englenes verk. Vi har ikke fullt ut forst�tt hvordan Gud bruker himmelens h�rskarer til � utf�re det han vil ha gjort. V�r viten om engler er temmelig begrenset. Gud lot Paulus se den makt de har, og likeens David. Han snakket om englenes veldige antall og deres store makt. Paulus sa at de var alle sendt ut av Gud for � hjelpe dem som skal arve frelsen (Hebr. 1, 14).
Gud vil naturligvis ikke at vi skal tilbe englene, men han vil at vi skal kjenne til dem og deres betydning for v�re liv i dag. De er ikke bare fortellinger i Bibelen, de er levende, aktive vesener som arbeider for Gud for � virkeliggj�re hans mektige, evige plan.
Gabriel sa til meg at mange mennesker ville komme til � "fantasere" og fortelle: "Jeg s� en engel her, og jeg s� en engel der!" P� grunn av den menneskelige innbildningskraften er dette naturlig, og det skriver seg fra et dypt alvorlig �nske om � vitne om hva Gud gj�r ved hjelp av englene, men, fortsatte han: "Til bestemte tider vil menneskers �yne bli �pnet, og de vil virkelig se engler, ikke bare innbille seg det i sin fantasi. "Han sa ogs� at b�de Gud og engleh�ren er like n�r de menneskene som ikke ser dem, som de som virkelig ser dem.
Jeg er glad Herren har latt meg f� leve i en s� spennende tid! Dette er den beste tiden i hele verdenshistorien! Mange ting ser m�rke ut, men n�r du tegner Jesus over dem, blir de lyse. Han sier til oss: "Hele jorden er full av hans �re."
Kapittel 4:
BES�KET I TRONSALEN
En l�rdag kveld satt jeg ved skrivebordet mitt. Dette var i januar 1977 omkring kl. 22.30. Jeg mediterte, ba og forberedte mitt sinn for s�ndagen. Jeg satt med hodet i hendene og st�ttet meg mot bordet, da jeg plutselig og uten forvarsel ble tatt rett ut av rommet!
Jeg h�rte en stemme si: "Kom med meg inn i Tronsalen, hvor universets hemmeligheter finnes". Jeg fikk ikke tid til � svare, verdensrommet betyr ikke noe for Gud. Det var som om en knipset med fingrene - og vips - s� var jeg der! Da f�rst ble jeg klar over at den r�sten jeg h�rte tale til meg, var den Allmektige Guds stemme!
Jeg var nerv�s, og Gud ba meg falle til ro. Han sa: "Du kan ikke vise meg noe jeg ikke allerede kjenner til." Jeg begynte � bli roligere, selv om jeg hadde vanskelig for � fatte det som hendte. Jeg var overveldet av �refrykt.
Han gikk rett p� sak og sa: "Jeg �nsker � gi deg et sannhetens "teppe", (slik uttrykte han seg). I l�pet av en br�kdel av et sekund beveget vi oss fra 1. Mosebok til �penbaringen for � se p� Guds plan for sitt folk. Da vi slik gikk gjennom hele Bibelen, viste Gud sitt vesen og han slo fast: "Jeg vil ikke gj�re noe som er i konflikt med min natur og mitt vesen. Min plan meg deg er god, og den vil bli fullf�rt."
Han viste til Jeremia 29, 11: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere," sier Herren, "fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og h�p." N�r han gav meg disse tanker, var det fordi Gud ville jeg skulle vite om hva han egentlig f�ler for mennesket, og at han hadde mennesket i tankene f�r han skapte jorden. Han skapte jorden for at menneskene skulle ha et sted � leve. Han ser ikke p� alt det onde som har hendt, men p� det opprinnelige mennesket.
Under dette bes�ket ga Gud meg et spennende glimt av skjulte hemmeligheter i universet, �rsakssammenhenger, krefter, natur og verdensrom. Alt b�rer det samme vakre varemerke. Ettersom han ga meg dette blendende sannhetens "teppe", fikk hele Bibelen en ny skj�nnhet og enhet, som jeg tidligere ikke hadde sett. Visse bibelske sannheter som jeg tidligere ikke hadde sett. Visse bibelske sannheter som jeg tidligere s� vidt kunne skimte, ble n� absolutt klare. Jeg kunne se hvordan alle bitene i det verk Gud gj�r, passer inn i hverandre!
Etterp� sa Gud at jeg kunne f� stille sp�rsm�l! Tankene mine virvlet rundt! Hvordan kan et menneske sp�rre ut Gud? Jeg var s� overveldet og fylt av �refrykt ved � v�re i hans n�rhet at jeg nesten ikke kunne tenke! Til slutt kom jeg p� at jeg kunne sp�rre om han virkelig hadde en plan for hvert enkelt individ. Av en eller annen grunn syntes jeg det var for omfattende selv for Gud.
Som svar lot Gud meg f� se de himmelske arkivers um�telige st�rrelse. Det var ingen mulighet for at min begrensede forstand kunne fatte hvordan Gud kunne finne fram i alle disse fortegnelsene. Det var sikkert milliarder av dem! Han sa: "Siden du er s� overveldet av dette, s� la meg ta ut den som vedkommer deg." �yeblikkelig dro han ut fortegnelsen over mitt liv! Jeg fikk ikke se hva den inneholdt, men han nevnte noen f� hendelser i framtiden, som jeg kunne bruke som en bekreftelse p� dette bes�ket.
Deretter gjorde han noe som overrasket meg! Han skrev ned 120 hendelser som han sa ville skje i mitt liv i fremtiden. Det var ikke som n�r du og jeg skriver. Opplysningene var der bare ganske plutselig. Jeg beh�vde ikke en gang lese det, men i dette �yeblikket kan jeg fortelle deg ALT som sto p� det papiret. Det ble preget inn i mitt sinn i l�pet av et �yeblikk, akkurat som en trykkeripresse trykker skrift p� papiret. Pressen m� ikke lese det som er preget inn. Det er der! P� samme vis ble hvert eneste notat brent inn i mitt sinn, og der er de fortsatt!
Selv om jeg eide denne viten, lot Gud meg forst� at jeg ikke skulle fortelle noe om det, f�r han tillot det.
Han sa: "La meg vise deg en annens dokument, noe du lett vil forst�." Han dro ut papirene til Kyros og minte meg om det siste verset i Jesaja 44 og de fem f�rste versene i kapittel 45 hvor han sier: "Han er min hyrde, han skal fullf�re alt det jeg vil, han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges, og om templet: Det skal bli grunnlagt p� ny!
S� sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans h�yre h�nd, for � tvinge folkeslag under ham, l�se beltet om livet p� konger og �pne d�rene for ham, s� ingen porter skal v�re stengt. Jeg vil g� foran deg. H�yder vil jeg jevne ut, d�rer av bronse vil jeg sprenge og bommer av jern vil jeg sl� i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i m�rket, og rikdommer, gjemt p� hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn. For min tjener Jakobs skyld, for Israel, som jeg har utvalgt, har jeg kalt deg og gitt deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er Herren, det er ingen annen, foruten meg er det ingen Gud. Jeg har spent beltet om livet p� deg, enda du ikke kjente meg." Gud s� langt inn i fremtiden og visste n�yaktig hva som skulle skje.
Han lot meg f� se dokumentene og hva han hadde planlagt for noen. En bok tilh�rte apostelen Paulus. Den avsl�rte at han skulle brukes til � bringe evangeliet til menn med myndighet, herskere og konger. Av den grunn hadde Gud gitt ham en hjernekapasitet som var st�rre enn den normale, og p� grunn av hans klokskap lot Gud ham studere under den tids st�rste l�rere. Til slutt ble han elev hos Gamaliel, datidens mest ber�mte l�rer. Gud hadde utvalgt Paulus til � skrive brevene i Bibelen og om Guds plan for kirken, hans legeme. Derfro forberedte han ham for oppgaven.
Noe av det mest spennende for meg var da Gud ga meg et gl�tt av Abrahams og Saras dokumenter. Da jeg kikket p� dem, fikk jeg se ting som var helt ukjente for meg. Der sto det skrevet om Abrahams og Saras gjestfrihet overfor fremmede. De hadde virkelig omsorg for dem som ikke hadde v�rt s� heldige som de selv. De ga gjestene vann til kamelene og et sted hvor de kunne raste, og de delte maten sin med dem. Gud �ret dette, og det ble skrevet ned. Jeg hadde aldri tidligere lagt merke til det n�r jeg leste 1. Mosebok!
Jeg kunne ikke finne noe om de gangene Abraham snublet. Det var ikke skrevet noe om den gang Abraham l�y for kongen av Egypt og sa at hans kone var hans s�ster. Det sto heller ikke noe om den gang hans tro var s� svak og han lo av det og tvilte p� det Gud sa om at han i sin h�ye alder skulle bli far.
"Gud, hvor er den andre boken?"
"Jeg har ingen annen bok for den som tror."
"Hvor har du da skrevet om Abrahams fall? Jeg har jo lest om det i ditt eget ord, i Bibelen."
"Jeg har ingen annen bok, I HIMMELEN F�RES DET IKKE REGNSKAP OVER NEDERLAG! (Se Hebr. 10, 17-18).
Dette er et herlig h�p for menneskeheten!
Evighetens dokumenter er ikke lik menneskenes. De er mer fullstendige og alt er n�yaktig nedtegnet. Dette er de dokumentene han vil bringe i s�kelyset, n�r de troende skal d�mmes. Det er et himmelsk system med en totalt annen dimensjon enn noe her i denne verden, et arkiv for evigheten!
Noe annet av det jeg opplevde, var at Gud i �nden f�rte meg hjem til flere familier i min menighet. Tilsynelatende uten noe forbruk av tid tok Gud meg med fra det ene hjemmet til det andre. Det var som om vi gikk fra d�r til d�r. Vi lyttet til samtalen i hjemmene, og det var rart � v�re i et rom sammen med mennesker som ikke visste at vi var der. Jeg kunne se dem, men for meg var det som om de s� rett gjennom meg. Da slo den tanke ned i meg at Kristus er i hjemmene. Han lytter og f�lger med i det som skjer, men som oftest glemmer vi at han er der!
Jeg befant meg i en ubesmittet herlighet, og jeg kan p� ingen m�te makte � fortelle om alt det som da ble preget inn i mitt sinn. Det er absolutt umulig, men jeg vil gjerne fortelle om noe av det som gjorde st�rste inntrykk p� meg.
Mange forbinder Gud med et ytterst strengt og fromt liv. Jeg fant ikke noe av dette i himmelen. Alt var avslappende, det var lys og glede. Jeg f�lte meg vel, ikke som om jeg gikk p� egg og m�tte v�re forsiktig. Jeg m�tte ikke tenke meg om to ganger f�r jeg sa noe av redsel for � s�re eller st�te noen. Her var total �penhet! Selv om jeg var fylt med �refrykt og �rb�dighet, var det en skj�nn opplevelse som jeg aldri kommer til � glemme.
Gud la vekt p� at vi skulle slutte � bekymre oss over det som er HANS ansvar. Han lot meg se mennesker som pr�vde � tjene ham ved � streve med � v�re p� "b�lgelengde" med ham, med alltid � tenke det riktige og si det riktige til rett tid. Gud understreket for meg: "La meg ta meg av det! Du skal tilbe meg, vandre med meg, legge din h�nd i min og gi meg ditt hjerte, s� vil jeg gi deg det privilegium � v�re i takt med meg!
Dette er mitt ansvar. Det jeg har lovet, skal jeg ta meg av. Jeg har aldri noensinne sviktet. Jeg har holdt hvert eneste ord i mine l�fter."
Jeg l�rte mange forbausende ting. Blant annet at penger ikke har noen st�rre verdi, uten at de brukes til beste for hans verk. Det finnes ikke grenser for den velsignelse han lar str�mme over dem som vier sine midler til hans arbeid. Han lot meg til og med f� se dem i min egen menighet som han ville velsigne finansielt. Dette var mennesker som p� det tidspunkt slett ikke var velst�ende, med de forvaltet sine talenter vel og brukte dem for � kunne gi mest mulig til Guds rikes sak. Gud sa at han av den grunn ville la velsignelsen str�mme over dem.
Jeg kikket litt p� giver-listen etterp�. Det er noe jeg nesten aldri gj�r, men n� �nsket jeg � se om Gud virkelig hadde velsignet dem. ALLE DE SOM HERREN HADDE HENVIST TIL, hadde �kt sine gaver fra et magert bel�p til et overveldende stort bel�p!
Gud fortalte meg ogs� noe annet som var meget interessant og som jordens vitenskapsmenn har oppdaget ganske nylig. Jeg fortalte min kone om det, og hun var like forbauset som jeg over dette vitenskapelige faktum. Gud sa at vi snart ville f� h�re om denne nye oppdagelsen.
En har spekulert mye p� de sorte hull i verdensrommet. Gud fortalte meg at grunnen til at det ser ut som om det finnes tomme, m�rke hull i rommet, er at gravitasjonskraften innen i selve stjernene er s� sterk at den b�yer lysstr�lene innover. F�lgen er at stjernene slukner og ikke sender ut noe lys. De sorte hullene betyr ikke at det ikke finnes stjerner der, men bare at de er sluknet og en kan ikke lenger se dem. De sorte hullene er stjernenes kirkeg�rd. Gud sa at n�r v�re tanker blir innadvendte, blir vi akkurat som stjerner som vandrer i m�rke.
En romforsker var hos oss en kveld (juli 1978), og jeg diskuterte dette med ham. Da jeg fortalte ham hva Gud hadde sagt om disse stjernene som var sluknet, ble han veldig forbauset. Han sa: "Jeg kan ikke tro dette! Det er bare omkring to m�neder siden vi fikk opplysninger ved romforskningen om at det virkelig er stjerner som er slukket i disse sorte hullene." Han sa at dette enda ikke var offentliggjort. Min kone, Charm, smilte, for jeg hadde fortalt dette til henne for flere m�neder siden.
Senere skrev han til meg og sa: "Jeg ble virkelig forbauset da du fortalte meg om det ytre verdensrommet. Det forundret meg meget da du forklarte hvordan Herren sammenlignet disse stjernene med mennesker som tidligere hadde v�rt kristne og levd og vitnet for Herren. De har ikke bare sluttet � skinne, de reflekterer ikke en gang lys som faller p� dem!
Jeg kaller dette de "sorte hullene" i det ytre rom. Du kjente til vitenskapelige omr�der som de fleste prester ikke er i stand til � fatte. Det m� v�re Herren som har gitt deg denne viten."
Gud minte meg ogs� om at jorden er vidunderlig, for hele jorden er full av hans herlighet! Han lot meg se at et �kende antall mennesker vendte seg til ham. Ikke mennesker som vendte seg bort, ikke en overvunnet kirke eller en kirke p� vei mot undergangen, men en seirende kirke!
Jeg f�lte meg totalt avslappet og vel sammen med Gud. Du beh�ver ikke anstrenge deg for � vise ham "din beste side", for han vet allerede om alle dine sider, ogs� de verste. Det har ingen hensikt � late som noe som helst, eller pr�ve � gj�re inntrykk - en f�r ganske enkelt lov til � v�re seg selv! Jeg fant ut at i himmelen var det umulig � te seg p� noen annen m�te!
Det syntes som om jeg var i hos Herren i flere m�neder, kanskje enda lenger. Alt det jeg fikk se kunne fylle en bok med flere hundre sider, men det er noe med evighetens dimensjon som en ikke kan overf�re p� v�rt tidsbegrep. Jeg ville ikke en gang hatt tid til � lese det papirarket Gud viste meg, for det var mindre enn fem minutter fra jeg forlot kontoret mitt til jeg var tilbake igjen. Evigheten regjeres ikke av klokker, for tiden blir ikke m�lt. Tid er bare for denne jord. Evigheten kommer ikke til � bli en langtekkelig tilv�relse. Tid finnes ikke i det hele tatt! Evigheten er en eneste vidunderlig opplevelse av � v�re til!
Da jeg begynte � fortelle menigheten om disse overnaturlige opplevelsene, var jeg litt forsiktig, for det kunne v�re mange som ville tro at jeg hadde f�tt noen "l�se skruer". Til � begynne med var det �yeblikk da jeg selv undret meg p� om jeg hadde hatt hallusinasjoner. Hver gang jeg tok til � tvile, lot Gud noe skje akkurat slik som han hadde skrevet det ned for meg!
N�r din time kommer, og du m� forlate denne jord, skal du ikke v�re bekymret. Himmelen er ikke noen hemsko. Dersom du har det vanskelig her, bekymre deg ikke over det heller. Gud vil vi skal gj�re mest mulig ut av v�re liv mens vi er her p� denne vakre jord. Vi skal leve for ham og v�re lykkelige.
Mye av det som betyr mest for mange mennesker, er helt uten betydning for Gud. Det han ber om, er at vi vandrer sammen med ham og elsker ham. Han vil vi skal legge merke til det han gj�r, for Guds n�de og herlighet fyller hele jorden!
Gud tillot meg ogs� � f� se kj�re som var d�de, og troende som forlot dette liv. Jeg s� deres familier i himmelen og engler som fortalte dem at de kunne vente en av sine hjem, s� de kunne forberede seg p� � �nske dem velkommen. Paulus snakket i den forbindelse om � ha et himmelsk legeme. Det gjorde klart for meg en annen dimensjon i evigheten. Personene kunne gjenkjennes, og de s� ut akkurat slik som de gjorde her, men de hadde ingen sorger, smerter eller bekymringer. De eide en konstant glede og lykke, for i himmelen oppdager og opplever en stadig p� nytt Guds skj�nnhet!
Jeg fikk ogs� vite noe annet som jeg aldri har forst�tt. Det finnes et omr�de mellom v�rt himmelske oppholdssted og denne jord, som vi kan bli brakt tilbake fra. D�de som er blitt oppvakt til liv igjen av Gud, var i dette omr�det. De hadde enda ikke n�dd fram til sitt evige hjem. Dette h�res veldig rart ut, men det er ikke gjetninger. Jeg s� det! Jeg var der!
Gud fortalte meg noe som gikk s� totalt p� tvers av min teologi, at jeg hadde vanskelig for � fatte det. Jeg har forkynt at n�r du f�rst har sluttet � puste, g�r du fortapt dersom du ikke er frelst og kjenner Herren. Gud sa at det ikke n�dvendigvis beh�vde � v�re s�. Han sa at det finnes et omr�de hvor menneskets sjel kan dvele en liten stund f�r den g�r til sitt blivende oppholdssted. Mange mennesker som har v�rt klinisk d�de har opplevd dette. Noen av dem har n�rmet seg helvetes porter, ja, til og med sett inn i det, eller de har v�rt i stand til � se inn i himmelen, og likevel har de kommet tilbake. Han fortalte meg ikke dette for at jeg skulle bruke det som en prekentekst eller l�resetning. Han ga meg det som et faktum. Jeg bemerket at dette var helt motsatt min teologi, men han slo ganske enkelt fast at han ikke pr�vde � sammenligne det med min teologi!
Jeg s� en slags gangvei som liknet en korridor eller tunnel mellom livet og d�den, et venterom f�r en g�r videre til sitt evige hjem. Gud sa at en person som d�r, men blir brakt tilbake til livet igjen, kommer fra denne korridoren.
Hele tiden mens jeg var i Tronsalen, f�lte jeg meg rolig og avslappet. Det endte bare altfor fort. Plutselig var jeg tilbake p� kontoret mitt, og jeg s� meg selv ved skrivebordet med hodet i hendene, som om jeg satt og ba. Helt til da hadde jeg trodd at jeg var i Tronsalen i legemet, men det var jeg ikke!
Gud har en vidunderlig humoristisk sans, og himmelen er full av glede og latter. Jeg kunne se bakhodet mitt, og jeg bemerket: "Herre, jeg visste sannelig ikke at h�ret mitt var blitt s� hvitt i nakken."
Da jeg fant meg selv tilbake i stolen, ble jeg virkelig rystet. JEG HADDE ENDA DET PAPIRET SOM GUD HADDE GITT MEG, I H�NDEN!
Jeg visste ikke hva jeg skulle gj�re med det, men det var i min h�nd. Jeg visste at han ikke ville at jeg skulle fortelle om det p� det tidspunktet, og det gjorde meg urolig. Jeg la det derfor forskiktig opp� noen papirer p� skrivebordet, slik at det ikke skulle bli �delagt, og s� gikk jeg hjem. Min hustru spurte meg hvorfor jeg var s� blek og stille. Jeg fortalte henne hva som var hendt, og vi snakket lenge sammen om det, f�r vi gikk til sengs. S�ndag morgen sto jeg tidlig opp og gikk til kontoret for � se p� papirarket en gang til. Da oppdaget jeg at DET VAR BLITT TIL ASKE.
Asken s� nesten ut som dun. Den var fj�rlett og det minste pust fikk den til � bevege seg. Den minte om sn�fnugg, bare at fargen var annerledes.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gj�re med den. Jeg kunne f� meg til � kaste den vekk, og jeg var redd for � flytte p� den, s� jeg lot den ligge til langt utp� dagen. Mange mennesker var innom kontoret mitt og s� den. Til slutt puttet jeg den i en konvolutt som et minne om en "timeplan" som ikke var komponert av meg. Personlig gjorde jeg intet for at disse hendelsene skulle finne sted. Gud lot meg f� se hva han gj�r, og det har �ket min tro. Dersom Gud ikke var i dette, ville jeg ikke ha visst hvor papiret og asken kom fra. Mange som h�rte om dette, kom langveis fra for � se asken. Mange pastorer s� den fordampe rett fra h�nden deres. Etter to og en halv uke var hver eneste fnugg fordampet!
Mange har spurt meg om hvordan papiret s� ut. Det var omtrent som tynn hud, men hvitt og ugjennomsiktig. Alle fire sidene s� ut som om de var revet, ikke sk�ret, og det liknet litt p� pergament.
Noen har spurt meg om det ikke f�ltes tomt � komme tilbake til de forgjengelige forholdene her, men det gjorde det ikke. Alt er en del av Guds systematiske plan for sitt evige konged�mme. Jeg f�ler at han er meg like n�r her som der!
Det gjorde et veldig inntrykk p� meg da Gud sa at hovedhensikten med Bibelen var � �penbare hans vesen. Han ga meg Jeremia 9, 23-24: "S� sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom. Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er Herren som viser miskunn og �ver rett og rettferd p� jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra Herren."
S� viste han til 2. Mos. 34, 6-7 hvor Herren sier til Moses: "Du kan ikke se meg, men jeg vil fortelle om meg selv, slik at du kan vite hvordan jeg er. Herren, Herren er en barmhjertig og n�dig Gud, langmodig og rik p� miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektsledd, han tilgir synd og skyld og brott�" og han sa videre: "Men for dem som avviser meg, finnes det en annen side."
Gud ga meg et spesielt lys over 2000 skriftsteder i Bibelen. P� et blunk kunne jeg utenat b�de versene og hvor de stod skrevet. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjedde! Jeg m� ikke anstrenge meg for � huske dem, men det er som om jeg ser dem for meg hver gang jeg m�tte �nske det.
Du synes kan hende det er rart, men det falt meg ikke inn � pr�ve � se hvordan Gud s� ut. Jeg var meg bare bevisst str�leglansen fra hans herlighet. Som Paulus sa: "Ikke noe jordisk spr�k kan beskrive himmelens herlighet."
Kapittel 5:
BES�KET I TRONSALEN, FORTSETTELSE
Da jeg var i Tronsalen, ga Gud meg en spesiell liste over 120 hendelser som jeg skulle f� oppleve. En etter en begynte de � g� i oppfyllelse, i samme rekkef�lge som de var skrevet ned. Gud hadde sagt at dette var veimerker som skulle forvisse meg om bes�ket i Tronsalen!
Mens jeg var der, tok Gud meg i et syn til mitt eget kontor. Han lot meg se en dame som hadde v�rt innblandet i hekseri. Han fortalte ikke hva hun het, men i l�pet av et �yeblikk s� jeg denne kvinnen klart og tydelig og merket meg alle detaljene i hennes utseende. Gud ba meg binde �ndene, drive dem ut og sette henne fri, og det var akkurat hva jeg gjorde.
Den f�lgende tirsdag kveld kom en kvinne inn p� kontoret mitt. Hun var kledd akkurat slik som Gud hadde vist meg, og hun ble l�st og satt fri akkurat slik som jeg hadde sett det i mitt syn. Det var hendelse nummer en p� listen.
Mens jeg var i himmelen lot Herren meg ogs� f� se meg selv forkynne p� et sted hvor det virkelig var n�d. Jeg kunne ikke se menigheten som s�dan, men jeg s� mennesker som var bundet p� mange ulike m�ter, b�de �ndelig og fysisk. P� herlig vis ga Herren dem seier og nytt mot. Navnet p� stedet var "Kristent Liv-Senter", og det var ikke i v�r kirke.
Den f�lgende mandag fikk vi en telefonoppringning fra en pastor i en kirke i en liten by i Washington. Gud hadde lagt det p� hans hjerte at han skulle ringe til meg. Jeg sjekket dagboken min, og min hustru ringte tilbake til ham for � gi ham de n�yaktige data. Da han svarte p� hennes telefonoppringning, ble hun sv�rt forbauset over � h�re ham si: "Kristent Liv-Senter". Der var det, akkurat slik Gud hadde vist meg. Det var hendelse nummer to.
En av grunnene til at jeg er s� opptatt av dette, er at n�r Gud sier noe, beh�ver vi ikke l�pe til ham i stadighet og minne ham om det, mase p� ham og si: "Gud, jeg m� holde �ye med deg for � v�re sikker p� at du gj�r det du har lovet!" Gud m�tte minne meg om det og si det til meg flere ganger: "Gj�r du det som er din jobb, s� skal jeg gj�re min!" Om og om igjen gjentok han de samme ordene for meg. Dersom han ikke gj�r som han har sagt, er det lite og ingenting jeg kan gj�re med det, men jeg vet at han holder hva han lover. Jeg stoler p� ham, og han har aldri sviktet. Gj�r han det ikke i dag, s� gj�r han det kan hende i morgen, med det vil skje som han har sagt. Jeg beh�ver ikke bekymre meg det minste om det!
Punkt nummer 4 p� listen var en mann som tok i mot Kristus 4. februar 1977 og d�de i en flyulykke den 30. mai. Gud frelste ham n�yaktig p� den dagen han hadde forutsagt.
Fredag f�r han d�de, deltok han i gudstjenesten. Han ba meg spise lunsj sammen med ham, idet han sa: "Det er noe jeg m� snakke med Dem om!" Mens vi spiste sammen, sa han: "Pastor, jeg har en underlig f�lelse av at jeg kommer til � d� snart. Vil De fortelle meg alt De vet om himmelen?"
Jeg m�tte bite meg selv i leppa, for jeg visste hva som skulle hende, men det kunne jeg ikke fortelle ham. Gud hadde sagt at jeg ikke m�tte gj�re det p� grunn av den virkning det ville ha p� andres liv! Imidlertid fortalte jeg ham alt det jeg visste om himmelen.
Han ble drept i en flyulykke. Den 30. mai 1977 tok Gud ham hjem til seg, n�yaktig slik han hadde sagt det fire m�neder tidligere.
Hendelse nummer 34 p� lista angikk en ung mann som hadde solgt livet sitt til Satan og tjente ham som prest. Herren hadde gitt meg navnet hans, og han hadde ogs� latt meg se ham. P� den dagen Gud hadde sagt, kom han inn i kirken og jeg kjente ham igjen. Jeg hilste p� ham og ba ham komme med inn p� kontoret mitt. Gud frelste ham, slettet ut alt det gamle onde som var i ham og ga ham nytt h�p og seier!
Her er et brev som jeg fikk fra ham nylig: "Da jeg den 9. april 1977 fortalte deg om mitt liv, syntes det som om ingen ting av det jeg sa, forbauset deg. Det var som om du allerede kjente til det! Jeg oppdaget senere at det var akkurat det du gjorde, fordi mitt navn var p� listen du hadde f�tt i Tronsalen, av den Allmektige Gud. Du ventet meg , og det var ingen overraskelse for deg at jeg tok imot Jesus som min Herre og Frelser.
I mitt liv har det g�tt opp og ned. Jeg vokste opp i et prestehjem og har g�tt til alters mange ganger, men jeg overga meg p� sett og vis aldri. Jeg flyttet fra sted til sted, kunne ikke sl� meg til ro, var udisiplinert og fant ingen mening med livet mitt. Til slutt havnet jeg i et spiritist-senter. Jeg ble medium, ledet seanser og holdt foredrag. Jeg sant etter hvert s� dypt som et menneske kan synke og var helt under kontroll av demoner. Sannelig, mitt hus var forlatt! (Matt. 23, 38).
Mens jeg pr�vde � bryte ut av dette livsm�nsteret, ble hjemmet mitt hjems�kt av rotter som ikke lot seg drepe! Jeg mistet mitt hjem og min verdighet - og deretter min familie. Jeg visste ikke om noe sted jeg kunne g�. Jeg kontaktet far og mor og oppdaget at de elsket meg enn�! Jeg forlot spiritist-senteret og kom til Idaho. P� samme m�te som den fortapte s�nn, ble jeg �nsket velkommen hjem! I l�pet av kort tid ga Herren meg min familie tilbake, og min hustru og jeg reiste en tur til Hawaii. Der m�tte vi et ektepar fra Boise, og de tok oss med til din kirke. PRISET V�RE HERREN!
Det st�r et hvitt flagg p� rommet mitt. P� det st�r det skrevet: "JEG HAR OVERGITT MEG!"
Jim Olson
En annen hendelse som Gud tillot meg � se og v�re vitne til i detalj f�r det skjedde, er nummer 63. Den angikk en familie som hadde alvorlige ekteskapsproblemer. Mens jeg var i himmelen, s� jeg dem komme inn p� kontoret mitt, og jeg la merke til datoen dette skulle skje.
Da dagen kom, viste ikke paret seg. Jeg undret p� hva som kunne ha hendt, medn bestemte meg for � bli en liten stund til p� kontoret. Kort tid etter vanlig stengetid ringte telefonen, og en person som ikke presenterte seg, sa: "Pastor Buck, kommer De til � v�re p� kontoret en stund til?"
Jeg svarte: "Ja."
Han sa ikke hvem han var.
Da de kom, hilste jeg dem ved navn og �nsket dem velkommen. Dette sjokkerte dem. S� spurte jeg: "Hvorfor kommer dere hit?" De sa at de hadde hatt store ekteskapsproblemer, og at de hadde bestemt seg for � g� et eller annet sted for � f� klaret opp i dette. Hvorfor de var kommet til Boise, Idaho, visste de ikke.
"Vi kj�rte hit og leide et rom p� et motell. Da vi kom inn p� rommet, la vi merke til at telefonkatalogen l� oppsl�tt. Det var p� den siden hvor De har deres avertissement som lyder slik: "Samtaler etter avtale."
Jeg visste �yeblikkelig at en av englene hadde v�rt der og �pnet katalogen p� riktig sted, og han hadde ogs� v�rt i resepsjonen og sett til at de kom til riktig rom.
Mens vi snakket sammen, sa kvinnen: "Vi hadde en fin kj�retur sammen og fikk ordnet opp i saker og ting. N� er alt i orden, s� vi skal ikke forstyrre Dem lenger. N� vil vi si farvel."
Jeg sa: "Nei, det er nok bedre at dere blir her, for dette er ikke sant." Jeg forklarte dem at Gud hadde latt meg se denne samtalen for mange m�neder siden. Jeg sa til kvinnen: "De har en pistol i vesken Deres, og De har tenkt � skyte Deres mann s� snart dere er tilbake p� motellet."
Han ble helt forskrekket og utbr�t: "Du har da vel ikke tenkt � skyte meg!" Hun rystet og skalv voldsomt over hele kroppen.
Jeg sa: "�pne vesken og gi meg pistolen!"
Hun �pnet vesken og ga meg pistolen slik jeg hadde sett det foreg�. Fra dypet av sin sjel ropte hun til Gud. Hun visste at jeg kunne ikke ha kjent til pistolen uten at Gud hadde fortalt meg det, og han hadde latt meg f� vite om dette nesten et halvt �r f�r det hendte!
Begge to falt nesegrus ned for Gud. Han vasket bort deres synder og helbredet deres ekteskap p� et �yeblikk. En tid senere fikk jeg et deilig brev fra dem. De tilh�rer n� en god menighet i California. De er lykkelige i Herren og tjener Gud.
Gud sa til meg at han ikke hadde skrevet opp alt som skulle skje. Han sa: "Jeg har bare plukket ut noen f� hendelser, slik at du kan f� bekreftet at jeg er i arbeid!"- Det var sikkert hundre hendelser mellom hver av de oppskrevne. De han hadde latt meg f� se, skulle v�re som "veimerker" for meg. Det er noen som har spurt meg om hva som kommer til � skje n�r alle de 120 hendelsene er oppfylt. Jeg vil gjerne f� si at de framtidige hendelsene allerede er planlagt, likes� vel som disse som allerede er oppfylt. Jeg kjenner ikke til dem, men du kan hvile trygt i forvissing om at Gud har alt p� sin "liste".
Et annet interessant punkt p� listen var om en j�de som eier en omfattende restaurant-kjede. Gud lot en rekke store ting hende i hans liv, og det f�rte til at han m�tte Jesus og tok imot ham som sin frelser. P� grunn av dette �nsket han at alle de ansatte i restaurantene hans rundt omkring i landet skulle f� den samme anledningen. Han sa: "Jeg er sikker p� at Gud bryr seg like mye om alle disse ansatte som han bryr seg om meg!". Da han fortalte meg hvem han var, frydet min �nd seg, for han var nummer 112!
Nummer 113 av de 120 hendelsene Gud skrev opp for meg den 21. januar 1977, var valget av en ny pave. Gud sa at paven ikke hadde mer innflytelse p� ham enn hvem som helst av de minste blant de hellige. Han har ingen spesielle privilegier, men Gud bryr seg om pavevalget fordi paven har stor innflytelse blant menneskene. Gud har derfor valgt ut en mann ved navn Karol Woytyla fra Polen. Gud vil bruke ham som et redskap til � helbrede splittelsen i Kristi legeme. Denne profeti gikk i oppfyllelse 16.oktober 1978 da han begynte sin regjeringstid som Pave Johannes Paul II.
Nummer 116 p� listen ang�r Kina. Gud sa at jeg ikke skulle bli redd n�r det ble gjenopprettet diplomatiske forbindelser med Kina, mens Taiwan tilsynelatende ble forst�tt. Gud har verken glemt eller sviktet sitt folk. Han har valgt � �pne d�rene slik at det klare lyset fra himmelen kan skinne inn gjennom denne lille �pningen og bringe lys og utfrielse fra m�rkets lenker.
Da Gud brakte meg tilbake fra himmelen, sa han: "Jeg vil atter komme til deg!" Hvor jeg elsker ham! Han har kommet til meg om og om igjen gjennom sine engler med budskap til dagens verden.
Om noen tror at englene kommer n�r jeg kaller p� dem, m� jeg si nei. Det er ikke mulig. De h�rer ikke etter hva mennesker sier, for de tar bare imot ordrer fra Gud. Jeg har h�rt mange mennesker si: "Jeg kommanderer englene til � gj�re dette eller hint!" Dette er en f�fengt anstrengelse, for en kan ikke kommandere en engel til � gj�re en eneste ting. De mottar hver eneste ordre fra Gud. Derfor vet jeg at n�r de snakker, gjengir de ord som kommer rett fra Guds hjerte. Det er ogs� grunnen til at de ikke lytter til menneskenes innvendinger n�r Gud gir dem ordre om � opps�ke en eller annen. "For ogs� det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff. Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er s� mye st�rre? Den ble f�rst forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde h�rt ham" (Hebreerne 2, 2-3).
Bes�ket i Tronsalen har forandret livet mitt totalt. Jeg kjenner Gud p� en mer virkelig og personlig m�te enn noen gang f�r. Mine b�nnestunder er blitt til bes�k hos ham. Bibelen fikk en ny dimensjon og begynte � leve. Opplevelsen er blitt hovedsaken i mitt liv, og etter at det hendte, har det fylt alle mine tanker og meditasjoner. Selv om jeg ikke har det himmelske papirarket fordi Gud forvandlet det til aske, er hver eneste bokstav brent inn i mitt sinn som et fotografi.
Mange ganger gikk jeg i tankene over de forskjellige punktene p� lista, og jeg undret meg p� hvordan Gud skulle f� dette til. Mange av hendelsene syntes for meg � v�re umuligheter. Av og til n�r jeg grunnet over noen av disse tilsynelatende vanskelige profetiene, skrev jeg ned mine tanker p� et ark og puttet det ned i arkivet. For min egen forn�yelses skyld hentet jeg fram noen av dem for ikke lenge siden.
Et av arkene var datert 4. februar 1977, bare to uker etter bes�ket i Tronsalen. P� den tiden var de fleste av profetiene enda fremtidige. Jeg leste: "Hvordan kan dette skje? Han ble frelst i dag, men profetien viser at han skal d� i en flyulykke 30. mai 1977. Minnedagen. Jeg forst�r ikke hvorfor."
N�r jeg tenker p� den lange lista med hendelser som allerede er oppfylt, kan jeg ikke annet enn � takke ham fordi han har holdt sitt ord. 117 av disse store hendelsene er blitt oppfylt i rekkef�lte. De tre andre holder p� � bli oppfylt i disse dager mens dette skrives.
Ofte blir jeg spurt om antallet hendelser har noen betydning, og hva det inneb�rer at alle er blitt oppfylt. Sant � si s� er disse 120 hendelsene bare som et minutt i Guds totale plan. Det er merkesteiner langs veien, for � minne oss om at han er trofast.
I bibelen har Gud sl�tt fast mer enn 120 hendelser som han forutsa ville hende. Alt som skulle finne sted opp til denne tid, har skjedd akkurat slik som han har sagt det, og det som enda ikke er fullbyrdet, vil komme til � inntreffe. Disse forutsagte miraklene er bevis p� at han er Gud!
Hans plan vil fortsette � g� i oppfyllelse uavbrutt, selv om jeg ikke har noen spesielle veimerker langs min vei.
P� denne m�ten forteller Gud oss det store under at han har planlagt hver eneste dag i v�re liv. N�r vi vandrer sammen med ham, vil han styre v�re skritt. Om veien er ukjent for oss, vil han la det skje som han har bestemt for hver og en av oss. Det er like visst som at han har for�rsaket eller vil for�rsake at alt som sto p� den lista jeg fikk den vidunderlige dagen i Tronsalen, vil g� i oppfyllelse.
Kapittel 6
GUDS PRIORITERING
Under ett av sine siste bes�k ba Gabriel meg skrive ned syv ting som han sa var viktige for Gud. Syv er Guds hellige tall. Jeg har mottatt disse sannhetene, og de har v�rt som mat for meg. Jeg har grunnet p� dem mange ganger, og de er blitt s� levende og virkelige for meg og er fullstendig i samsvar med og blir underst�ttet av Guds ord.
PUNKT 1: JESU BLOD
Hvert eneste budskap som englene har brakt, har pekt p� Jesu offer. Hans blod er betydningsfullt, for da dette ble utgydt, ble rettferdighetens krav oppfylt. Guds vrede tilfredsstillet og v�re overtredelser visket ut.
Hvorfor m�tte Guds vrede tilfredsstilles? Han m�tte finne en som kunne b�re straffen, for verdens synd krenket hans fullkomne rettferdighet. Utgytelsen av Jesu blod avverget at Guds straffende h�nd traff oss. Jesus betalte alt det som Guds dom over v�re synder krevde av oss.
Da Jesus kom til himmelen, stenket han sitt blod over alt som var der. Boken inneholdt fortegnelsen over alle v�re synder og overtredelser, v�re mangler og v�re feil, og ogs� v�r ugudelighet til � forbedre oss, ble bestenket.
Den gamle pakts bok inneholdt Guds krav, men i Den nye pakten skriver han sin lov i v�re hjerter. Det heter ikke lenger "Du skal ikke . . ." men "Jeg �nsker at . . ." Denne herlige sannheten som Gabriel brakte, omhandlet Jesu fullkomne og fullstendige offer, ikke v�r kamp med daglige problemer.
Mange troende vet at det som er mellom dem og Gud er slettet ut, men de bekymrer seg over ting som er mann og mann imellom. Gabriel sa at ogs� dette har Gud visket ut av boken.
I Den Gamle pakt sa han at han ville huske all synd og overtredelse. I Den nye pakt sier han at han ikke vil huske dem mer, for de er str�ket ut med Jesu blod. Han smakte d�den for hver eneste mann og kvinne, for � sette dem fri fra syndens straff og lenker (Hebr. 2, 9).
Mange mennesker mener at Jesu blod er uten betydning. Noen har til og med uttalt at det blod som ble utgytt ved korsfestelsen ikke hadde noen st�rre betydning enn det blod som f�lt gjennom hans �rer i det daglige liv. Gud sa imidlertid at Jesu blod var s� viktig at ikke en dr�pe gikk til spille. Det er det eneste blod som noen gang er blitt referert til som uforgjengelig. Det var etter Guds plan. I Hebreerne 12, 24 sl�s det fast: ". . . til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod." Gjennom hele evigheten skal blodet best� og beholde sin betydning!
PUNKT 2:
SAMFUNN OG FELLESSKAP MED GUD
Gud �nsker at vi skal ha et rikt og vidunderlig samfunn med ham. Gjennom sitt Ord og ved sin �nd gj�r han dette mulig. Han �nsker � ha fellesskap med deg, og han vil at du hver eneste dag skal v�re deg hans n�rhet bevisst!
Gud �nsker ikke bare at de troende skal komme n�rmere ham, han vil ogs� at de som er langt borte fra ham, skal komme. Han sa at om du kaller p� ham fra det punkt i skaperverket som er lengst borte fra ham, vil han fjerne all avstand mellom ham og deg.
Gud vil ha deg! Han leter ikke etter en grunn til � st�te deg bort, men han s�ker etter m�ter � hjelpe deg p� og bringe deg n�rmere ham. "Om deres synder, om de er r�de som purpur, skal de bli hvite som sn�, om de er r�de som skarlagen, skal de bli hvite som ull." (Jesaja 1, 18).
PUNKT 3:
JESUS LEVER
Jesus lever! D�den er beseiret! Selv om vi m� d� bort fra v�rt fysiske liv, er ikke det den virkelige d�d. Sjelens d�d, den virkelige d�d, er beseiret!
Da Kristus smakte den annen d�d for oss, bar han virkelig Guds dom over synden. Han smakte ikke den fysiske d�d i stedet for oss, for vi m� fremdeles d�, men han vil at vi skal vite at vi ikke beh�ver � bekymre oss over den annen d�d. Han har allerede tatt seg av den for alle dem som setter sin lit til ham.
Engelen minte meg om hvor fullstendig Guds plan er. Han viste til Apostlenes Gjerninger 2, 24 hvor det sies om Jesus at det var umulig for d�den � holde p� ham. Hvorfor var det umulig? Fordi det allerede var nedskrevet i himmelen at han kom ut av d�dsriket og helvete. Det var i Guds plan, og derfor var det umulig at helvete kunne holde p� ham.
Satan var sl�tt!
Den vakre beretningen om hva Jesus gjorde, er fortalt i Hebreerne 2, 9-15. "Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og �re, fordi han led d�den. Slik skulle han ved Guds n�de smake d�den for alle.
For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville f�re mange barn til herlighet. Da m�tte han la h�vdingen som leder dem til frelsen, n� fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggj�r, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke S�nnen seg over � kalle dem br�dre. Han sier: "Jeg vil forkynne ditt navn for mine br�dre og lovsynge deg i menigheten." Videre: "Jeg vil sette min lit til ham." Og enda et sted: "Se, her er de barn Gud har gitt meg."
Siden barna er mennesker av kj�tt og blod, m�tte ogs� han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin d�d gj�re ende p� ham som hersker ved d�den, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for d�den var i trelldom hele sitt liv."
Da de som hadde d�mt Jesus til d�den, s� ham leve i dem som tilh�rte ham, oppdaget de at i stedet for � ha �n Jesus � bekjempe, hadde de n� mange. Faktum var at alle de som tjente ham, reflekterte noe av hans kraft og hans lys. Den beste m�ten � fortelle andre at Jesus er levende i dag, er � la ham f� leve i deg. Da vil refleksen fra hans liv v�re synlig for andre gjennom deg!
PUNKT 4:
L�FTET OM DEN HELLIGE �ND
Guds plan er alltid foran v�r. Han snublet ikke plutselig over den id�en at han skulle gi sine barn kraft. Dette store l�ftet var planlagt f�r jorden ble skapt, og vi fikk h�re om det gjennom Bibelens profeti lenge f�r pinsedagen opprant. Det var en hovedsak i den store forl�sningsplanen som Gud hadde for sitt folk.
Han �nsker at hver og en av oss skal v�re i overensstemmelse med bildet av hans egen S�nn, slik at vi, n�r vi ser Gud, kan bli forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet! For � kunne gj�re Jesu gjerninger p� jord, m� vi ha den samme kraft som han hadde. For � bli Jesus lik, m� vi ha Den Hellige �nd.
Det er mange i dag som mener at dette ikke har noen betydning, og noen sier: "Dersom det er sant at en engel ga deg dette budskapet, ville han ikke ha snakket om Den Hellige �nd, for det er et kontroversielt emne. En engel ville helt sikkert ha holdt seg til n�ytrale emner." Gabriel nevnte aldri noe om at dette eller hint var kontroversielt eller ikke. Han slo det ganske enkelt fast at dette hadde h�y prioritet hos Gud i dag.
PUNKT 5:
G� UT OG FORKYNN FOR VERDEN!
En dag snakket Gabriel med meg p� kontoret mitt i kirken. Mens han snakket, gikk han fram og tilbake, og han la stor vekt p� det han hadde � si. Det var f�rste gang jeg hadde sett ham s� alvorlig. Han sa at Gud var veldig opptatt av dette at mennesker h�rte hans Ord, ble vekket opp av sannheten, og s� sovnet de igjen. Det er en hovedsak for Gud at vi G�R UT OG FORKYNNER FOR VERDEN! Jesus sa at vi skulle g� ut i all verden og bringe dette GLADE BUDSKAP: Gud sier: "N� kan du komme til meg!"
"Hindrene er revet ned!"
"Ved min S�nns d�d er du blitt forsonet med meg!"
Dette er det budskap om forl�sning som vi skal bringe ut til hele verden! Han har gott oss sin plan! Han har fylt oss med sin Hellige �nd. Han sier: "G� derfor . . .!" N� har han sendt ut spesielle engler for � f� mennesker til � vende seg til Gud. Det er viktig for Gud ar menneskene f�r h�re at han ikke vil la noe v�re upr�vd for � f� dem til � gj�re det.
En dag sa Gabriel at disse himmelske skapningene var over alt, p� hver bakketopp og under hvert tre, ja, til og med i hulene i jorden, for � lete etter menn og kvinner som pr�ver � gjemme seg for Gud! De er sendt ut for � gj�re alt som gj�res kan for � n� disse. Vi er s� begrenset, men det er ikke de. P� denne m�ten sier Gud: "Jeg vil at de skal vite at jeg bryr meg om dem, og at jeg �nsker de skal komme til meg."
Det er mange som har blikket festet p� synden i stedet for p� Gud. De minner til stadighet andre om verdens forferdelige tilstand og om syndens m�rke. Dette finnes overhodet ikke p� Guds prioriteringsliste. Han vil at menneskene skal vite at det finnes en m�te � bli kvitt syndens fryktelige trelldom p�. Menneskene kjenner allerede til syndens ondskap. Dersom de er bundet av den og innviklet i den, �nsker de nok helst ikke � h�re det fra andre. Gud sa at han sendte ikke sin S�nn for � d�mme verden, men for � �pne utfrielsens d�r. Han har til hensikt � gj�re oss til "S�nn-bevisste" i stedet for "synd-bevisste" mennesker. Han vil vi skal Jesus som den opph�yede, som kan dra alle mennesker til seg!
Mennesker har kommet til meg nedtynget av veldige byrder. De har f�lt at Guds engler har n�det, dyttet og puffet dem, og at Den Hellige �nd har talt til deres hjerter. De hadde slik hunger etter Gud at de gikk fra kirke til kirke, men i stedet for � finne Gud, fikk de bare h�re om hvor forferdelig alt var. Verdens ondskap ble framstilt for dem, men de forlot kirkene med tomhet i hjerte og liv.
En mann kom inn p� kontoret mitt og spurte om det fantes noe sted han kunne f� hjelp. "Dette er den femte kirken jeg er i. Jeg m� finne Gud."
"Du har kommet til det rette sted." Jeg spurte ham ikke om hans synd. Jeg sa bare: "N�r du f�ler hendene mine p� hodet ditt, vil jeg at du skal si navnet Jesus s� h�yt d kan! Han har n�det deg til � komme og ventet p� at du skulle kalle p� ham." Denne mannen ropte ett ord; "JESUS!" og Herren h�rte ham og han ble levende i l�pet av et �yeblikk!
PUNKT 6:
JESU SONING VARER EVIG
Dette trenger menneskene � bli minnet om til stadighet. Det verk Jesus gjorde for oss er ET EVIGVARENDE VERK! Det var ikke noe han gjorde - og s� fikk hen og glemte. Det er noe som er ment til hjelp for oss, til � b�re oss rett inn i himmelen. Det er et budskap om soning, et budskap om en ny begynnelse. Gabriel sa til meg at det var meget viktig at menneskene kjente til og forsto Jesu offer, og at soningens velsignelse er kontinuerlig. Hver dag vi lever, kan vi oppleve disse velsignelsene i v�r �nd, sjel og legeme.
Alle v�re behov er dekket av forsoningen. N�r vi er skjult under forsoningens dekke, kan Gud se oss og godta oss. Uten forsoningen, sa Gabriel, kunne vi ikke bli godtatt. Menneskene er bundet av frykt, og det er om � gj�re for Gud � fortelle dem at f�r han skapte jorden, planla han at vi skulle dekkes av hans forsoning. Derfor sa han i Ef. 1, 4: "I Kristus har han utvalgt oss f�r verden ble skapt, s� vi skulle st� hellige og feilfrie for hans ansikt.
Gud snakker om dette i det 24. verset i Judas brev: ". . . Han som har makt til � bevare dere fra fall og f�re dere fram for sin herlighet feilfrie og jublende . . ." Forsoningen renser, dekker og tar bort skyld. Vi kan ikke v�re Gud til behag og tjene ham dersom vi til stadighet lever i frykt for at Gud har en eller annen skjult synd som han vil bruke mot oss. Derfor vil han vi skal vite at v�re liv er dekket av hans forsoning n�r vi tror og stoler p� ham!
Grunnen til at dette er s� viktig for Gud, er at menneskene ikke kan tjene ham rett uten en ekte fortr�stning om at deres stilling hos Gud er sikker. � vite dette er VIRKELIG trygghet! Gud sier til menneskene at han ikke vil gi slipp p� dem uten kamp, men han vil ogs� at vi skal kjenne til at det er to ting som kan fjerne oss fra hans forsoning. Deres navn er oppr�r og avgudsdyrkelse. Ikke noe av det som m�ter oss i livet, kan skille oss fra Guds kj�rlighet eller fra den beskyttelse vi eier i forsoningen. De eneste unntak er den oppr�rske �nd og avgudsdyrkelsen. Du kan leve for ham i trygghet og glede, i vissheten om at han er i virksomhet! N�r englene taler, kan de ikke tale p� egne vegne. Deres budskap er som et ekko fra Guds hjerte, og han vil at du skal vite at du er trygg.
PUNKT 7:
JESU GJENKOMST
Gud ber oss forberede oss til den store dag!
For den som har sitt navn skrevet i Livets Bok hos lammet,
blir det en herlig dag! For dem som ikke har navnene sine der,
blir det evig dom. I dag er valget v�rt, og det best�r rett
og slett i � velge � tjene Gud eller � f�lge Satan inn i den
evige ford�mmelse.
Se p� kontrasten mellom resultatene av v�re valg: "Da de sto og stirret opp mot himmelen og s� etter ham idet han dro bort, sto med ett to menn i hvite kl�r (engler fra Gud) foran dem og sa: Galileere, hvorfor st�r dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen p� samme m�te som dere har sett ham fare opp til himmelen" (Ap.gj. 1, 10-11).
"Og m� Herren gi dere mer og mer av kj�rlighet til hverandre og til alle, slik vi ogs� har kj�rlighet til dere. S� skal han styrke deres hjerter, og dere skal st� uklanderlige i hellighet for v�r Gud og Far n�r v�r Herre Jesus Kristus kommer med alle sine hellige" (1. Tess. 3, 12-13).
"jeg s� en stor hvit trone og han som satt p� den. Jord og himmel svant bort for hans �syn og var ikke lenger til. Og jeg s� de d�de, b�de store og sm�. De sto foran tronen, og b�ker ble �pnet. S� ble en annen bok �pnet, livets bok. Og de d�de ble d�mt etter det som stod skrevet i b�kene, etter sine gjerninger. Havet ga n� sine d�de tilbake, og d�den og d�dsriket ga tilbake de d�de som var der, og enhver ble d�mt etter sine gjerninger. S� ble d�den og d�dsriket kastet i ildsj�en - og ildsj�en, det er den annen d�d. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsj�en" (Joh. �p, 20, 11-15).
"I �nden f�rte han meg opp p� et stort og h�yt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Den hadde Guds herlighet, og den str�lte som den skj�nneste edelsten, som krystallklar jaspis" (Joh. �p. 21, 10-11).
"Noe tempel s� jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol eller m�ne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene p� jorden skal f�re sine rikdommer inn i den. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de f�re inn i den, men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og l�gn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet" (Joh. �p. 21, 22-27).
For dem som velger ham, er Jesu gjenkomst det �yeblikk som Gud ser fram til med slik fryd at englene i himmelen jubler sammen med ham over det.
Da Gabriel var ferdig med � fortelle meg om disse hovedpunktene, sa han at de var s� viktige for helheten i Guds plan, at alt var bestemt f�r han skapte jorden.
Han ba meg lese det 23. kapittel i 3. Mosebok. Her gir Gud Moses beskjed om h�ytidsfeiringene i tabernaklet, som igjen er et miniatyrbilde av hans totale plan. Til min store overraskelse forbandt han hvert av de syv hovedpunktene som gjelder for oss n�, med de syv fest-h�ytidene Gud hadde gitt Israel for lenge, lenge siden!
Med undring s� jeg hvordan Guds bestemmelser i Det Gamle Testamente direkte kunne knyttes til det han har bestemt for oss n� i v�re dager.
PUNKT 1:
JESU BLOD
H�YTID: HERRENS P�SKE
Denne h�ytiden er et "bilde" p� Jesu d�d og offer, og p� hans blod som er s� dyrebart for Herren. Det ble bestemt f�r jorden ble skapt.
Guds og hans families slektsb�nd er Jesu blod. Det er den linje Guds forl�sningsplan f�lger gjennom hele Bibelen. Utfrielsen av Israels barn ble gjort mulig ved at de stenket blod p� d�rkarmene og d�rbjelken. P� den m�ten visste �deleggeren hvilke hjem han skulle g� forbi og hvor han ikke skulle drepe den f�rstef�dte i familien. V�r store p�ske, eller utfrielse, s�rget Jesus for da han stenket sitt blod p� himmelens b�ker. Det dekker over v�re synder slik at Gud kan ta i mot oss og la oss f� tilh�re hans evige familie.
Det f�rste hovedpunkt Gabriel ga meg fra Gud, var om JESU BLOD, og den f�rste av de syv �rlige h�ytidsdager er HERRENS P�SKE!
PUNKT 2:
FELLESSKAP OG SAMFUNN MED GUD
H�YTID: DE USYREDE BR�DS H�YTID
Denne h�ytid skulle innledes dagen etter Herrens p�ske. Da Jesus skaffet til veie utfrielse fra synd ved sitt blod, s�rget Gud �yeblikkelig for dekning for v�re synder, ikke som en unnskyldning, men han skaffet til veie noe som gjorde at han kunne akseptere oss.
Surdeig er et bilde p� synd, og under h�ytiden skulle de spise usyret br�d som et tegn p� syndsforlatelse. I Den nye pakt blir det brukt syret br�d, for Gud har s�rget for rettferdiggj�relse. I stedet for SYND, FEIL og FALL ser Gud p� grunn av forsoningen HELLIGHET, ULASTELIGHET og FULLKOMMENHET. De som frivillig velger oppr�r og avgudsdyrkelse, fjerner seg selv fra hans forsoning. De som velger lydighet i stedet for oppr�r, forblir under forsoningens "dekke" fordi de velger � elske og tjene Gud mer enn sitt ego og sine syndige lyster.
"For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne."
Ogs� Den Hellige �nd vitner for oss om dette. For f�rst sier Herren: Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer." (Hebr. 10, 15-17).
PUNKT 3:
JESUS LEVER!
H�YTID: F�RSTEGR�DENS H�YTID
Gabriel sa at denne h�ytiden svarer til Jesu oppstandelse og liv. Ikke bare lever han, men i Guds bok st�r det allerede skrevet at vi som er hans, skal f�lge etter ham i den store oppstandelsen.
PUNKT 4:
L�FTET OM DEN HELLIGE �ND
H�YTID: PINSEFESTEN
I pinsen utgj�d Gud Den Hellige �nd over sine barn. Det var ikke noe han plutselig fant p�, men det var ogs� med i hans plan fra evighet av. Ordet pinse (p� gresk "pentekoste") betyr rett og slett femti. Det var 50 dager etter p�skefesten. Da disiplene ble bedt om � vente i Jerusalem, var det ikke tilfeldig, men etter Guds plan, og n�yaktig 50 dager etter p�skefesten hendte det noe vidunderlig og mektig!
Ved p�skefesten var de som individuelle hvetestr� for Herren. Da disiplene var samlet i Jerusalem, var de der som enkeltindivider. De var ikke smeltet sammen, de var enn�n ikke en menighet.
Gud sa om pinsefesten: "Ta kornet, mal det til mel og bak br�d av det. Ha i litt surdeig, for kirken (menigheten) vil aldri v�re fri for synd og ondskap." Gud har nok dekket kirken med sin forsoning, men p� undersiden, der vi lever, hender det nok at synden spirer frem.
Ja, han dekker sin kirke, selv om der finnes synd (surdeig) i den. Med sin �nd og Jesu blod renser han den. Med dette ville han si: "Jeg vil at du skal male hveten til mel og bake br�d av det. Lag en sterk enhet. Den skal v�re mitt legeme av troende i stedet for � v�re enkeltst�ende, separate troende. Mitt legeme skal samles og dannes ved Den Hellige �nd. Han skal samle dem til ett. Noen tror dette er et fullkomment legeme, men det er det ikke. Sett derfor til litt surdeig, det gj�r bildet av kirken riktigere."
Jeg unnskylder ikke synden, men jeg er glad for at Gud har s�rget for oss p� tross av den. Hans plan er � ta seg av alle ting.
If�lge Guds plan er d�pen i Den Hellige �nd for alle hans barn. Den er n�dvendig for � hjelpe oss til b�de � leve og � virke.
Guds �nd m� v�re i oss, og den m� ikke slokkes ut. Den Hellige �nds kraft m� ikke hindres. "Utslokk ikke �nden" (1. Tess. 5, 19).
D�pen i Den Hellige �nd fyller oss med kraft til � bli lik Jesus.
Det er en vital del av Guds plan. Du kan ikke radere den ut. Den st�r fast for alltid.
PUNKT 5:
G� UT OG FORKYNN FOR VERDEN!
H�YTID: HORNBL�SINGSFESTEN
Hornbl�singsfesten var dagen etter pinse. Da samlet folket seg, og ved hjelp av lyden fra hornene, ble budskapet om Gud forkynt. Ogs� vi har et budskap � forkynne, et budskap om "GODT NYTT". La oss g� ut til dem som ikke kjenner Jesus og v�re som trompeter som forkynner den GODE NYHET at Jesus frelser! Hans verk er fullbrakt!
Dette er godt nytt. Du kan komme n�, for Kristus har beseiret djevelen. Kampen er over og vi kan g� ut med trompetene. Det var det han mente da han sa: ". . . dere skal f� kraft idet Den Hellige �nd kommer over dere. Og dere skal v�re mine vitner . . ." (Ap.gj. 1, 8).
PUNKT 6:
JESU SONING VARER EVIG
H�YTID: FORSONINGSDAGEN
Forsoningsdagen skulle minne Israels barn om at paktens gyldighetsperiode var til ende og at deres soning m�tte fornyes. Tiden var inne for det �rlige soningsofferet for deres synder. Det var den tid da Gud tok et overblikk over alle "tiltalepunktene" mot menneskene, som stod der hjelpel�se og uten h�p innfor Den Allmektige Gud som ser alt og vet alt.
Av den grunn hadde menneskene f�tt visse retningslinjer � leve etter. De var basert p� absolutt lydighet med en tidsbestemt pr�vetid. Dette �rlige offer kunne aldri gj�re mennesket fullkomment, men det ga det et nytt pr�ve-�r. (3. Mos. 23, 27 og Luk. 1, 8-12).
N�r vi blir f�dt p� ny og Guds Hellige �nd gir oss nytt liv fra himmelen, g�r dette med pr�vetid ut, det blir opphevet. Soningen blir ikke bare fornyet for en tid, men vi eier en evig forsoning ved Jesu offer.
Hva da med dem som synder, som selv fjerner seg fra Guds beskyttende forsoning? Likesom Gud s�rget for en utvei for dem som var under loven, har han ogs� s�rget for en utvei for oss. Det finnes ikke noe annet offer eller noen annen utvei enn � angre og vende tilbake til fellesskapet med Gud.
"Men dersom vi bekjenner v�re synder, er han trofast og rettferdig, s� han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (1. Joh. 1, 9). Og det er helt riktig av Gud � gj�re dette, for Kristus d�de for � rense oss fra all v�r synd.
PUNKT 7: JESU GJENKOMST
H�YTID:
L�VHYTTEFESTEN
Guds �nske er at vi skal bo hos ham for evig og alltid. Denne festen var en gledesfylt feiring. P� den f�rste dagen skulle folket bygge l�vhytter av grener av frukttr�r med fruktene p�, av palmegrener og grener av l�vrike kl�r, mens de frydet seg i Herren, deres Gud. I disse hyttene ville Gud bo sammen med dem.
For lenge siden sa Gud: "Jeg vil ta deg dit hvor jeg er. Jeg vil leve sammen med deg ved min �nd, og deretter vil jeg ta deg til meg for alltid." Dette er ikke noe som skjer tilfeldig eller er blitt bestemt av en eller annen komit� av teologer. Han ba Moses innstifte denne festen og sa: "Jeg vil reise mitt telt midt iblant dere!" Du kan ikke komme unna budskapet om Kristi gjenkomst og om at Gud vil ta oss til seg for at vi skal leve hos ham, for det er allerede bestemt i himmelen. Det kommer til � skje, akkurat slik Gud har sagt!
Vi har Guds forsikring om at han dekker oss med sin n�de, og at han ikke ser v�r synd, v�re fall og v�re mangler. Han ser oss slik som Jesus er - hellig, uangripelig og uten feil (Kol. 1, 22). Vi kan hvile i hans fullbrakte verk. V�r fortr�stning til hans fullkomne plan vil hjelpe andre til � berede seg for den store dagen n�r han kommer for � hente sine hjem til seg.
Dette er den siste av de syv h�ytidene Moses fikk beskjed om. Sammen fullender de bildet av Guds store forl�sningsplan.
Disse h�ytidene var s� viktige for Gud at Israels barn m�tte gjenta dem hvert eneste �r. De er som et symbol p� utfrielsen fra denne verden under den store trengsels syv doms�r. Halleluja!
Kapittel 7:
HAN SMAKTE D�DEN
Tidlig en morgen sa Den Hellige �nd:
"Skriv ned og ta vare p� de ord jeg har talt til deg.
De skal bringe lys til mange.
Jeg vil ikke bare forkynne gjennom deg, men jeg vil f�lge
disse ordene og gj�re dem levende hvor enn de blir sendt, p�
samme vis som jeg allerede har gitt vinger til de budskapene
Herrens engler har brakt deg. Frykt ikke for � tale i hans navn,
for de ordene jeg gir er ikke dine, men hans ord, fastsatt
for all evighet. Finnes de ikke i hans evige, levende Ord?
Gjennom stengte d�rer b�de hos personer og nasjoner, skal disse levende ord trenge gjennom. Jeg leder Herrens h�rskarer som han har sendt ut i denne tid. De skal skynde seg med � samle sammen et folk i hans navn, for � gj�re dem rede til Herrens store dag. Englene skal b�de g� foran og f�lge etter disse ord fra Faderen for � gj�re hans folk rede, spre m�rkets makter og ta seg av de mange som vil h�re."
N�r en snakker om det overnaturlige, reagerer menneskene forskjellig. Det har v�rt mange ulike reaksjoner p� englenes bes�k og p� noen av budskapene fra Gud, fordi det uvanlige ryster en litt. I de aller fleste tilfellene forsvinner skepsisen n�r de lytter til budskapet. Dypt i sitt hjerte h�per menneskene virkelig at Gud n� bes�ker sitt folk p� en slik spesiell m�te.
Etter denne morgenen har jeg grunnet p� de ordene han ba meg skrive ned og ta vare p�. Jeg har spurt: "Hva er kjernen i dette budskapet? Hvilken sannhet er det Gud n� bringer verden? Er dette s� viktig at han m� bruke himmelske budbringere for � gj�re Ordet levende for mennesker som ikke har forst�tt hva han virkelig sier?"
Han gir oss ikke et nytt Ord. Han tar Ordet, Bibelen, og opplyser det innenfra og gj�r det levende.
Sp�rsm�let var til stadighet i tankene mine: "Gud, hva er kjernen i ditt budskap til verden i dag?" N�r jeg tenker p� alle de fantastiske budskap Herren har gitt meg gjennom englene, ser jeg at alle sammen peker tilbake p� et sentralt punkt. Det har vist seg � v�re det absolutte kjernepunkt for Gud, i Bibelen og i historien. Den absolutte kjerne i Guds budskap til oss er JESU OFFER!
Jesus kom fra Faderen. Ordet forteller oss at han var Lammet som var slaktet f�r verdens grunnvoll ble lagt (Joh. �p. 13, 8). Da Gud ofret Jesus, viste han menneskene sitt hjerte. Alt Gud har gjort, dreier seg omkring Jesu fullkomne verk og det �yeblikk da han hang p� korset og hvisket ordene: "Det er fullbrakt!" Jesu offer er kjernen i Guds vesen og i hans budskap.
Kristus er blitt midtpunkt i samfunn og historie. Historien daterer alt f�r og etter Kristus. Alle steder hvor Kristus og hans evangelium er blitt forkynt, skinner Lyset. Der han ikke har f�tt gjennomsyre menneskenes liv med sitt budskap, hersker m�rket. Han er livets midtpunkt. Uten Jesus, det sanne liv, ville alle ting miste selve hjerteslaget.
�, Gud, m�tte vi aldri bli de samme som vi var, da vi n� kan se, vite, f�le, ha og leve p� grunn av det Kristi d�d har tilveiebrakt for oss! M�tte dette bli stunden i v�rt liv da vi tar fram den avtalen du gjorde med oss, den som er skrevet med Jesu blod, og vi ser og erkjenner at da fant noe meget spesielt sted.
Det var ikke bare hans livspust som ble bl�st ut, eller hans menneskelige legeme som ble overgitt til d�den. Tusener av mennesker har lidd fysisk d�d og pine. Det er ikke denne d�d han viser til. Den d�den han snakker om, er ikke bare det at hans hjerte stoppet. Det var ikke det at han sluttet � puste og hans livskraft forlot ham. Det var ikke bare adskillelse - det var noe mer. Vi kjenner veende ved den jordiske d�d. Vi vet om den smerte det er � bli adskilt fra v�re kj�re og v�re venner, fra det vi er opptatt med her p� jorden. Men hans d�d var ikke bare adskillelse fra de kj�re ting.
Gud sa til Adam og Eva at den dagen de �t av frukten, m�tte de d�. Ordet sier ogs� at den som synder, skal d�.
Guds �yne ser hver eneste en som har levd, og han ser om de kjenner Jesus eller ikke. Gud bryr seg til og med om ugudelige. Han rekker sine hender ut til mennesker som lever i synd. Gud sier at da vi var fiender, elsket han oss s� h�yt at han ga Kristus til � d� for oss, endog f�r vi kjente ham. Dette var ikke for � opprettholde det liv vi lever her p� jorden. Vi m� nok g� gjennom den jordiske d�d eller bli forvandlet p� annen m�te, slik at vi kan bli befridd fra dette d�delige.
Den andre d�d som mennesket m� m�te, skaper frykt, redsel og pine i alle mennesker. Det var den d�den Jesus led for oss. Da han hang der p� korset, f�lte han nok all den fysiske pine som vi overhodet kan f�le, og han delte v�r smerte over � m�tte forlate sine kj�re, men det var ikke alt. Jesus led ogs� de smerter som ikke en gang de ugudelige, de som er totalt atskilt fra Gud, har lidd, for de ugudelige har enda ikke f�lt den smerten det vil bringe med seg n�r det siste lille blaff av h�p er borte, og de h�rer ordene: "G� bort til evig ford�mmelse."
Mens de levde her p� jorden, f�lte de aldri tyngden, h�pl�sheten og skrekken ved � merke at Gud snudde ryggen til dem. Jesus led slik den fortapte sjel m� lide. Fra sitt hjertes dyp ropte han ut: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!" Smerten og gufset fra den evige fortapelse grep som iskalde fingre som ham, og Jesus led under Guds dom. Han var helt og holdent atskilt fra Gud i det �yeblikket.
�, Gud! �, Gud! Jeg �nsker � bringe denne sannheten til menneskene. Tegn i dette �yeblikk et bilde for v�re �yne, s� vi kan se hva du har gjort. �penbar din kj�rlighet for oss, den kj�rligheten som var s� stor at du ga din enb�rne S�nn for v�re synder og lot ham v�re v�r stedfortreder.
�nden ba meg si deg at dine synder allerede er d�mt. Det som skilte mennesket fra Gud, er revet ned. Du er fri. Hans kraft har satt deg i frihet. Du kan bli flyttet inn i total uskyld, inn i menneskets opprinnelige forhold til Gud, hvor du f�r v�re n�r Gud og ha samfunn med ham.
Jesu offer har den aller st�rste betydning. Det kan en forst� av det faktum at englene i alle sine budskap pekte p� dette offer. Jeg husker tydelig f�rste gang Gabriel kom. Han forklarte for meg det 3. kapittel hos Sakarja. Han sa: "Du har nok v�rt oppmerksom p� Kristi offer sett fra jorden, dvs. fra menneskets synsvinkel. Kunne du n� �nske � se det som hendte fra Guds synspunkt?"
Jeg fikk se Jesus, Guds lytefrie Lam, fullstendig uten synd. Som i et levende panorama s� jeg ham komme fra Faderen til jorden. Gabriel sa: "Se ham slik han er idet han vender tilbake til Faderen." Jeg s� Jesus fornedret. Hans prestedrakt var revet i stykker, tildekket av s�le, skitnet til av denne verdens r�ttenskap. Han kom inn i Guds n�rv�r med b�yd hode. Mitt hjerte brast da jeg s� det. Jeg s� Jesus i et helt annet lys enn jeg noen gang tidligere hadde sett ham. Jeg s� ham komme inn i himmelen fra m�rket i helvetes avgrunn. Han bar hele verdens synd.
Mens Jesus stod der med b�yd hode, og Gud vendte ryggen til ham, talte Gabriel, Herrens engel med h�y r�st og sa: "Ta av ham de skitne kl�rne, bring dem til et sted hvor de aldri kan bli funnet igjen. Kle ham i nye kongelige kl�r, i yppersteprestlige kl�r." Englene som stod foran ham, kledde ham i de nye kl�rne, og Gabriel sa: "Ta kronen stod det budskapet som steg opp til Gud: "Helliget Herren!" Regn alle som etterf�lger meg, som hellige. Ta imot dem p� grunn av det jeg har gjort! Der stod det - skrevet p� tvers av kronen. Slik ble Jesus v�r Konge og v�r Yppersteprest!
Jeg hadde lest Sakarja 3 mange ganger, men f�rst da engelen minte meg p� det, gikk det opp for meg at p� gresk er navnet Josva det samme som Jesus. Jeg hadde aldri f�r sett sannheten om hvordan Jesus vendte tilbake til himmelen. Hele Sakarja 3 er gjengitt her, slik at du kan se profetien oppfylt n�yaktig slik Gud lot meg se det i det veldige synet:
"Deretter lot han meg se �verstepresten Josva, som stod for Herrens engel, mens Satan stod p� hans h�yre side og f�rte klagem�l mot ham. Herren sa til Satan: "M�tte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, m�tte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mannen en brann, revet ut av ilden?" Josva var kledd i skitne kl�r der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: "Ta de skitne kl�rne av ham!" Til Josva sa han: "Se, jeg tar bort din syndesskyld og vil kle deg i h�ytidskl�r! Da sa jeg: "Sett en ren turban p� hans hode!" Og de satte en ren turban p� hans hode og tok p� ham kl�rne, mens Herrens engel stod der. S� sa Herrens engel dette tilsagn til Josva: "S� sier Herren, Allh�rs Gud: Hvis du g�r p� mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du f� styre mitt hus og vokte mine forg�rder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som gj�r tjeneste her. H�r n�, Josva, �versteprest! Du og dine embetsbr�dre, som sitter foran deg, dere er varselmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme. Ja, p� den stein jeg har lagt foran Josva, p� denne ene stein med sju �yne risser jeg den innskrift som skal st�, lyder ordet fra Herren, Allh�rs Gud. P� en eneste dag vil jeg ta bort den skyld som hviler p� dette landet. Den dagen, lyder ordet fra Herren, Allh�rs Gud, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre."
Deretter viste engelen til Jesaja 53, og han gjorde noe av innholdet s� levende for meg at jeg aldri kommer til � glemme det. Han begynte med vers 3: "Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se p�, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, v�re sykdommer tok han p� seg, og v�re smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, sl�tt av Gud og plaget. Men han ble s�ret for v�re overtredelser og knust for v�re misgjerninger. Straffen l� p� ham for at vi skulle ha fred, ved hans s�r har vi f�tt legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver v�r vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." Det er de skitne kl�rne han var kledd i. "Han ble mishandlet, men bar det ydmykt, han �pnet ikke sin munn, lik lammet som f�res bort for � slaktes, lik sauen som tier n�r den klippes. Han �pnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet p� det? Han ble utryddet av de levendes land, m�tte d� for sitt folks overtredelse. De ga ham en grav blant ugudelige, blant rike menn da han var d�d, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det fantes ikke svik i hans munn."
I versene 10 og 11 st�r de ordene som kom rett fra Guds hjerte, og min b�nn er at de m� gripe deg p� samme m�te som de grep meg: "Det var Herrens vilje � knuse ham med sykdom." Gud tok hans ud�delige sjel og tillot at han fikk smake d�den, ikke bare litt av den, men d�den i stedet for alle mennesker. Hans evige sjel ble gitt som et soningsoffer for synd.
Da Jesus bar denne smerte, da han ble s�ret, da hans sjel ble gitt som offer for synd, sier Bibelen: "Se p� ham n�, se, ved ham skapes en ny rase!" Han var i pine - hans sjel pintes. Vers 11 sier: "Etter all sin m�ye og sjelen�d skal han se lys og mettes." Siste del av vers 10 sier: "Men fordi han ga sitt liv til soning, skal han f� etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha framgang." Ved � gi sin sjel som et soningsoffer for synd, gjorde Jesus en evig forl�sning mulig for alle, for hele verden!
Ut av den fortaptes sjelepine spirte hans etterkommeres liv! ". . .Han skal f� etterkommere . . ." Han s� sin kirke bli til, og i dag ser han etter det han s�dde, sine etterkommere, sine forl�ste, frikj�pte og befridde som har vokst fram fra hans d�d. N�r han ser ned p� sine, sier han: "Jeg kommer i hu min pine og sjelen�d, men det jeg ser, tilfredsstiller og behager meg. Dere er familiemedlemmer, dere er forl�ste, dere er Guds barn. Dere tilh�rer en ny rase. Dere tilh�rer et himmelsk kongerike, en himmelsk rase, et kongelig presteskap!"
Da Jesus d�de, slo Gud ham med straff for hele verdens synder. I det �yeblikket gikk Jesus inn i en fryktelig skilsmisse fra Gud, og Gud vendte ham ryggen p� grunn av synden.
Guds store budbringer viste meg denne sannhet s� sterkt og klart at jeg l� i sengen og gr�t. Jeg kunne ikke hjelpe for det. Jeg gr�t s� sengen ristet ved � se den pris Jesus m�tte betale ved sitt offer, og hva dette egentlig inneb�rer for oss.
For de mange som ikke har vedkjent seg Jesus og som ikke vet at han allerede har smakt d�den i deres sted og allerede er d�mt i stedet for dem, kommer det en dag da de vil h�re ordene: "G� fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler" (Matt. 25, 41). Da vil de kjenne den samme smerte og pine som Jesus opplevde, men de hadde ikke beh�vd det! Gud og himmelens h�rskarer arbeider p� heltid for � redde menn og kvinner fra denne skrekkelige dag.
Si det h�yt - eller lavt i ditt hjerte: "Jesus, jeg takker deg for at du gikk i d�den for meg! Takk for at du �dela alle de bevis p� synd som kunne brukes mot meg. Takk for at du har fjernet mitt skyldbrev!" S� enkelt er det!
Videre s� jeg Jesus ligge der som et lam i d�den. Deretter s� jeg at det lille lammet tok til � reise seg, og mens det reiste seg opp, ble det til en veldig bukk med syv horn p� hodet, og det hadde syv �yne. Engelen spurte meg: "Vet du hva hornene st�r for?" Han forklarte for meg at hornene er et uttrykk for kraft, og at guddommen, himmelens fullkommenhet, de hellige ting alltid blir forbundet med tallet syv.
"Du har sett ham d� som et lam, men n� ser du ham reise seg som den store seierherre som er gitt all makt i himmel og p� jord." Gabriel viste meg s� Matt. 28, 18 og 20 og sa: "Se ham n� sammen med sine disipler og h�r hva han sier: "Meg er gitt all makt i himmel og p� jord . . . Se, jeg er med dere alle dager . . ."
V�r konge har all makt, og hans storhet har sitt sentrum i hans offer. Gabriel pekte p� lammet som ble etterfulgt av v�ren (Joh. �p. 5, 6). Deretter sa han: "Du skal f� se den �re som er gitt ham." Han lot meg se engler s� langt �yet rakk i alle retninger. De b�yde seg ned for ham og ropte ut at han var kongenes Konge og herrenes Herre, og at han skulle herske i all evighet. Ingen ting kan noensinne stoppe ham. Han er lammet som ble slaktet, men n� er han levende i all evighet. Halleluja!
Deretter snakket engelen atter om Jesu legeme som ble forberedt av Gud til � ofres. Dette blir viktig n�r vi ser hensikten med dette syndfrie legemet. Fordi han var uten synd, kunne han b�re andres synder. Han ble sl�tt, ikke for sine synder, men for v�re!
Daniel 9 : 21-25 forteller oss at Daniel fikk anledning til � se dette:
"Ved tiden for kveldsofferet kom Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i synet, til meg og sa: "Daniel, jeg er her for � hjelpe deg til � forst� Guds plan. Da du begynte � be, gikk det ut en befaling. Og jeg er her for � fortelle deg hva den g�r ut p�, for du er h�yt elsket av Gud. Lytt n� og pr�v � forst� meningen med det synet du s�. Herren har befalt at Jerusalem og dets innbyggere enn� skal straffes i 490 �r. Da vil de endelig l�re � avst� fra synd. Deres skyld vil ble renset bort. Da vil det evige rettferdsriket begynne og det aller helligste (i templet) vil bli gjeninnviet slik som profetene har sagt. Lytt n�! - Det vil g� 49+434 �r (483 �r) fra befalingen er gitt om � gjenoppbygge Jerusalem og til Den Salvede kommer. - P� tross av farlige tider vil Jerusalems gater og murer bli oppbygd (Fra The Living Bible).
Den Gabriel som var i mitt hjem og viste meg dette, var den samme som fortalte Daniel at det ville g� 483 �r f�r Jesus kom for � gi seg selv som et offer for synd, ikke for sine synder, men for menneskenes. Gabriel fortalte Daniel n�r han kunne begynne � telle disse 483 �rene, og alt dette stemmer. Han sa at n�r Kyros ga ordre om at Jerusalem skulle gjenoppbygges, begynte klokken � tikke. Gabriel sa at hans oppgave er � v�re med � sette Guds plan i verk. Han var den engelen hadde gitt i oppdrag � f� starte denne byggingen.
Videre sa han at han ogs� var den engelen Sakarja nevner i kapittel 1, 12-17: "Herrens engel tok da til ordet og sa: Herre, Allh�rs Gud, hvor lenge vil du dryge med � vise miskunn mot Jerusalem og Judas byer, som du har v�rt harm p� i 70 �r? Og Herren ga engelen som talte med meg, gode og tr�stefulle ord til svar. Engelen som talte med meg sa: Rop ut disse ord: S� sier Herren Allh�rs Gud: Jeg er nidkj�r, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningefolk, for mens Jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken st�rre. Derfor sier Herren: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygd, lyder ordet fra Herren, Allh�rs Gud, og m�lesnor strekkes over Jerusalem. Rop ut p� ny og si: S� sier Herren, Allh�rs Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal igjen ha medynk med Sion og velge ut Jerusalem enda en gang."
En annen gang fikk jeg se Jesus g� inn i himmelen med sitt blod, ikke if�rt urene kl�r som ved ofringen, men som presten med paktens blod. Jeg kunne se ham trede inn i det han tok blodet og stenket det p� Guds hellige ting. Jeg hadde aldri forst�tt dette slik, men blodet m�tte stenkes p� alt for Gud i himmelen. (Hebr. 9, 19-28) Jesus gikk inn i himmelen med sitt blod og stenket det over alteret som et endelig offer, den endelige tildekking av synden.
Vi leser i Hebreerne 10, 16-23: "Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. S� kan vi da, br�dre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss ditt inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. N�r vi har s� stor en prest over Guds hus, s� la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av v�rt h�p, for han som ga l�ftet er trofast."
I dette sannhets panoramaet som Herren lot meg se, viste han meg boken flere ganger, fordi den var viktig. Gabriel sa at den boken Gud lot blodet bli stenket p�, angikk menneskenes forhold til hverandre. Han gjorde meg oppmerksom p� 2. Mos, kap 21-23. De andre lovene angikk menneskets forhold til Gud og omhandlet blant annet menneskets holdninger.
Gud ga Moses pakten like f�r han gikk opp p� fjellet for � f� de 10 bud. Og han sa til Moses: "Skriv det i en bok, og les det opp for Israels barn."
"Da Moses kom og bar fram for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde."
De ville gjerne adlyde loven, men det daglige livs gj�rem�l fikk deres gode intensjoner til � svinne hen. Folk er i dag akkurat likedan. De lar problemer og verdslige interesser fjerne hjerte og sinn fra Guds velsignelser.
S� vokser skyldf�lelsen, og de sier: "Jeg vet at Gud har tilgitt meg de store gamle syndene jeg bar p�, men s� er det alle disse sm� tingene som plager meg, slikt som mine holdninger overfor familien og mennesker som jeg arbeider sammen med hver dag." De sier: "Jeg �nsker virkelig � leve for Gud, og hver dag overgir jeg meg i Guds omsorg, men disse sm� tingene plager meg. Jeg er redd for jeg klarer ikke � beseire dem." Herren lot meg se Jesus, Ypperstepresten, stenke sitt blod over boken, slik at disse tingene er dekket. De er absolutt fullkommengjort i Jesus. Gud ser blodet, ikke v�re mangler, og vi er akseptert.
Jeg tror at mye av den lidelse og frustrasjon de troende plages av, kommer av at de ikke ser fullt ut hva Jesu legeme betyr. P� grunn av Satans beskyldninger, og den daglige p�minnelse om v�r synd, v�re feil og v�re menneskelige svakheter, glemmer vi ofte hva Jesus har gjort. Vi er s� opptatte av dette andre, at vi m� bli minnet om at Gud i sin visdom har s�rget for � f� dette ut av verden p� en annen m�te.
N�r du deltar i nattverdfeiringen, minnes du Herrens d�d inntil han kommer. Han smakte den annen d�d. Han f�lte hele den smerte. Ordet sier at han bar alle v�re synder p� sitt legeme opp p� treet. Han ber oss se p� dette legemet. Se at Gud har lagt v�r synd, all verdens synd p� dette legeme. Hver eneste l�gn, er synd mot oss selv og mot andre, mord, hor, all umoral, all u�rlighet, all avgudsdyrkelse, alt fiendskap p� grunn av hekseri og satanisme, ja, alt vi overhodet kan anklages for, ble lagt p� ham. Han ble gjort til synd, han bar alt bunnfall fra milliarders r�ttenskap.
Se ham som et bolverk mot Satans angrep. Gud sier: "Se p� ham, kjenn ham, for dersom du ikke gj�r det, er du ofte svak og sykelig og faller for angrepene. Det f�rer til motl�shet og din �ndelige styrke t�rker ut. Se ham, ikke som noe vakkert, men som et offer, med all r�ttenskapen lagt p� seg, med hvert mord, hver l�gn, all umoral, all ondskap som overhodet eksisterer, all urenhet i homoseksualiteten, alt ble lagt p� ham! Og n�r du ser p� ham, vil Gud at du skal se at p� det legemet ble alt dette lagt, DIN synd, DIN svakhet, DINE feil, ja, ALT som du har v�rt bekymret over!
Det er der, men det har ingen styrke. Det er bare som en skygge av synden. Lik aske. N�r du ser dette, mister synden sitt grep p� deg og sin makt til � skade deg. Dine synder er bare aske, fordi Guds flammende vrede og dom falt p� det legeme. Med all v�r synd lagt p� ham, og med all Guds godhet ut�st i oss, kan vi st� for Gud og vite at synden har mistet sin makt over oss.
S� kan vi f�lge med mens Jesus, v�r Yppersteprest, b�rer blodet inn foran Gud for oss, og dekker, og �delegger og fjerner totalt all v�r synd. Dette var n�yaktig det som skjedde da han dekket oss med sitt blod. Det slettet ut alt som var i mot oss, slik at Guds plan med oss kunne fullf�res. Den planen g�r ut p� � f�re oss tilbake til total uskyld og til et slikt samfunn med Gud som Adam og Eva n�t i hagen f�r synden kom inn.
I Hebreerne 10, 5 taler Jesus om det arbeid Gud ga ham � gj�re, nemlig � bli ofret til soning for synden, og han sa: " . . . et legeme gjorde du i stand til meg." Litt lenger nede, i vers 20, sier han at vi kan n� komme inn i dette n�re samfunnet gjennom hans jordiske legeme.
Gabriel minnet meg om at tabernaklet m�tte v�re n�yaktig slik Gud hadde befalt, og at ofringene m�tte utf�res n�yaktig i hver minste detalj, fordi de representerte Guds plan om forl�sningen for hele menneskeheten. Det var et bilde p� Jesus og hans offer. Han forklarte disse sannhetene for meg p� en slik m�te at Jesu offer ble enda mer betydningsfullt for meg.
Det viktigste inne i tabernaklet var bronsealteret hvor ofringene fant sted. Offeret ble brent til aske, og asken ble s� stenket p� hver enkelt for at Gud skulle kunne kjennes ved dem. Israels barns synder ble lagt p� offeret. Deretter ble offeret, som var blitt gjort til synd, brent i den fort�rende ild. N�r s� Israels barn ble stenket med asken og blodet, kunne Gud si til dem: "Dere har gitt meg syndene deres. N� gir jeg dem tilbake til dere, slik at dere kan se at det bare er et tomt skall tilbake, asken av noe som har mistet sitt liv og sin kraft. De er blitt redusert til intet fordi dommens ild har rammet en stedfortreder, og syndene som ble lagt p� stedfortrederens legeme er brent opp."
Gabriel begynte med Hebreerne 9, 13-14, da han snakket til meg om ofringene og meningen med dem: "Riktignok er det slik at blodet og bukker og okser gj�r hellig og ren i det ytre, likes� vann med asken av en kvige, n�r det blir stenket p� dem er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense v�r samvittighet fra d�de gjerninger, s� vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig �nd b�ret seg selv som et lytel�st offer for Gud."
Disse ofringene var virkekraftige i Israel og renset deres liv, slik at folk kunne si: "Det er gjort. Mine synder som ble lagt der, er det bare aske igjen av. De skal ikke lenger herske over meg. De har mistet sin brodd og sin kraft." Dersom de kunne oppn� frihet for et helt �r ved � ofre dyr, hvor mye mer skal da Kristi blod og offer rense og fjerne synden for alltid fra v�re sinn, v�r samvittighet og v�re f�lelser?
Jesus fikk bokstavelig talt smake helvete i stedet for oss. Hans legeme ble rammet av Guds rettferdige dom. N�r fienden anklager oss, kan vi si: "De syndene som du pr�ver � skremme meg med, er ikke annet enn utbrent koks, og syndens makt er opphevet!" Glade kan vi si: "Hans vrede er blitt vendt fra meg til Jesus, og da han ble d�mt, ble mine synder d�mt!"
Se p� Jesus, Ypperstepresten, som b�rer sitt blod og trer inn i Guds tabernakel i himmelen hvor syndens regnskap finnes. Gabriel sa: "Se ham n�r han stenker blodet p� boken med lovene som er overtr�dt, og p� alteret med budene som vi ikke har overholdt. Det er som en tykk sky som for evig visker ut alt det som er skrevet i himmelen som en anklage mot deg. N�r vi ser ham gj�re dette, ser vi ham bringe oss en ny pakt."
I Hebreerne 10, 16-17 st�r det: "Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer."
Han har forvandlet sinnet til aske. Han slettet ut skyldbrevet og ga oss en ny pakt. Vet du hvorfor han gjorde det? Det er fordi at han �nsker at vi skal komme til ham! Han leter ikke etter en �rsak til � �delegge oss, men til � frelse oss.
Se ham som Guds lytefrie lam - forberedt fra jordens begynnelse. Se ham som den som b�rer synden og kommer fram for Guds trone med istykkerrevne kl�r, sl�tt av Gud, mens han stenker sitt blod i himmelen, stenker paktens blod, den pakt som n� er oppfylt. Alle de feiltrinn som det er mulig for menneskene � beg�, er dekket med det blod som taler til Gud og sier: "Det er fullbrakt!"
I Israel ble synden erindret �r etter �r. Mennesket ble frikjent, men synden ble husket. Mitt hjerte ble s� beveget da Gabriel talte til meg i en bydende tone og sa: "Da Jesus kom, ble behovet for tilgivelse fjernet, for den minner Gud om den synden han allerede har tilgitt. Han har fullstendig fjernet fortegnelsen over all urenhet og skyld. Jesu blod taler og sier: "Rettferdiggjort - gjeninnsatt i total uskyld p� grunn av Kristus!" Vi har vendt tilbake til den stilling vi var i f�r synden kom inn i verden.
I det gamle testamentet mottok en tilgivelse ved � tro p� offeret. Men Gabriel sa at da Jesus kom, VAR han det offeret som fjernet all synd. "P� grunn av dette blir ingen i Guds �yne tilgitt mer. Etter at Jesus ofret seg selv, er ingen blitt tilgitt. Gud �nsker ikke at synden skal erindres mer slik den tidligere ble det �r etter �r. Han sier at den ALDRI mer skal kommes i hu!"
Gabriel sa: "Derfor finner du egentlig ikke noe budskap om tilgivelse i det nye testamentet. Det er ikke lenger noe behov for det. DET ER ALLEREDE GJORT!"
Kapittel 8
DU ER DEKKET (FORSONINGEN)
Budskapet om forsoningen er et kraftfylt og frigj�rende budskap for de kristne. Det er et budskap som er innbefattet i Guds plan for oss, og det gjelder for alle som lever p� jorden n� og inntil Herren kommer igjen. Forsoning betyr � dekke (Hebraisk: kafar = bytte ut, forlikelse).
Gabriel viste meg hvordan jeg skulle tegne diagrammet som forklarer betydningen og virkningen av forsoningen.
Dette trefoldige budskapet er for dem som lever for Gud, for dem som ikke tror og for dem som er likegyldige, for at de skal vite hvor veldig Gud er. Dette budskapet er s� viktig at det er blitt ber�rt under alle englebes�kene. Det er brennpunktet for alle mennesker og all historie - det er kjernen i Guds plan for menneskehetens gjenl�sning. Det er en basis for det som skal skje i evigheten.
Det er tydelig at dette er et viktig budskap som det haster med. Jeg f�ler meg utfordret av Gud til � be deg ta det inn i ditt hjerte og � snakke om det til alle mennesker du m�ter. La menneskene f� vite hva Jesus har gjort og hva han kan gj�re.
Midt p� diagrammet er det en bue, som en regnbue. Denne buen av forsoning er Gud - og den m�ten han ser p� oss p�. Det som er under buen, viser oss hvordan menneskene ser p� oss. De ser p� oss som syndige, feilende og sviktende, men Gud ser oss gjennom dette dekket - forsoningen. Han ser hellighet i stedet for synd, for han har allerede tatt seg av synden. I stedet for feil ser han lytefrihet, og i stedet for svikt ser han ulastelighet. Han ser ikke noe som vi kan bli lastet, anklaget eller irettesatt for (Kol. 1, 22).
P� grunn av sin natur kan Gud ikke t�le synd. Fra hans synsvinkel m� vi v�re fullkomne for at han skal kunne godta oss. Vi ser det hele ut fra v�r jordiske synsvinkel, og leter etter en m�te � frigj�re oss selv fra synden p�. Vi pr�ver � l�fte oss selv etter h�ret, men Gud forklarte hellighet for meg p� en helt ny m�te.
Hellighet likner p� Guds herlighet. Det er utstr�lingen av hans person og hans n�rv�r. Det � v�re uten synd er et resultat av hellighet, ikke selve helligheten. Hellighet er bokstavelig talt Guds karakter og vesen.
GUD ER HELLIG!
Gud taler om hellighetens vei som rekker helt ned til jorden. Gjennom n�den, den ufortjente gave fra Gud, kan mennesket n�rme seg ham p� denne veien. Jesus var og er den Guds hellighet som n�r ned til oss, og han skaffer oss denne veien, fordi han ER veien. Gud godtar oss fordi Jesus var hellig. Da er vi skjult i hans rettferdighet og GUD SER OSS AKKURAT SLIK HAN SER JESUS!
Vi befinner oss p� undersiden av forsoningens regnbue, og ser det hele fra menneskets synspunkt. Menneskene ser p� v�r synd, v�re feil og v�re svakheter fra undersiden, og anklagene kommer mot oss b�de fra andre mennesker og fra Satan. Gud vil at vi skal se v�re medmennesker slik han ser dem. For � virkeliggj�re dette har han gitt oss sitt Ord, sin �nd og sin enb�rne S�nns, Jesu blod.
Gud kan ikke t�le synd, og han t�ler heller ikke ufullkommenhet. N�r lammet ble ofret under loven, m�tte ikke bare lammet v�re feilfritt, uten mangel og lyte, men presten som stod for ofringen, m�tte ogs� v�re lytefri for � kunne fungere som prest. Han m�tte ikke ha en eneste flekk p� kroppen sin. Gud er fullkommenhetens Gud!
Gud ga Aron, ypperstepresten, strenge og n�yaktige p�bud med hensyn til hvordan han skulle b�re fram soningsofferet for Guds utvalgte familie, Israels barns synder. Gud lot meg f� se den gammeltestamentlige presten g� inn med offeret for folkets synder, slik at de skulle v�re skjult under forsoningen for ett �r om gangen. Tidligere hadde jeg tolket skriften slik at n� var presten rede til � g� inn bak forhenget, inn i det aller helligste, fordi han p� forh�nd hadde gjort alt det som var foreskrevet. Han hadde oppn�dd fullkommenhet fordi han hadde fulgt alle Guds instrukser. Jeg hadde alltid trodd at det var tilstrekkelig forberedelse. Gud lot meg forst� at det ikke var en full forst�else av hva hensikten med ritualene var.
Aron, ypperstepresten, og hans etterf�lgere, kunne bare g� til et visst punkt i ofringene f�r de fullf�rte sine forberedelser til � kunne g� gjennom forhenget og inn i det aller helligste. Dette stedet i tabernaklets indre ble kalt s� p� grunn av dets hellighet. Arken med n�destolen ble oppbevart bak forhenget i det aller helligste. Gud sa: "Jeg er selv til stede i skyen over n�destolen." Den eneste person i hele verden som kunne kalles fullkommen rettferdig, forberedt og rede, m�tte da v�re ypperstepresten.
Gud lot meg f� se denne scenen som et levende panorama. Jeg s� Aron, ypperstepresten, komme inn. Han hadde med seg en ung okse, som m�tte slaktes bare for at ypperstepresten skulle bli renset. Blodet fra denne kalven m�tte stenkes p� Aron og p� alt som fantes i rommet. Men han kunne ikke gj�re det han skulle gj�re i det aller helligste f�r ogs� noe annet hadde funnet sted.
Gud hadde sagt at han skulle ta en h�ndfull r�kelse som var blitt banket og knust til fint pulver. Dette var et bilde p� hvordan Jesus ble pisket og plaget for v�r skyld. S� tok Aron gl�dende kull direkte fra ilden. Han gikk inn i det aller helligste og la hurtig r�kelsen p� de gl�dende kullene. �yeblikkelig steg en sky opp fra r�kelsen og dekket n�destolen over Arken. Aron ble omgitt av r�ken som duftet s�tt og steg opp til Guds velbehag. N�r Gud n� s� ned p� Aron, s� han ham gjennom skyen, som var et bilde p� Jesus Kristus og hans lidelser. Bare p� denne m�ten kunne Aron redde sitt eget liv.
Arons liv ble reddet fra Guds vrede p� grunn av et stedfortredende offer. Hans h�p om � bli godtatt hvilte p� det r�kelsen stod for, nemlig Jesus. Aron var skjult i forsoningen fordi dommens ild traff stedfortrederen, og Israel fikk et nytt n�de�r.
Jesus, Guds syndfrie S�nn, gikk inn som yppersteprest for � gj�re soning for verdens synder, men han hadde ikke noe forsonende dekke over seg selv. Han var tomhendt! Han hadde ikke noe � skjule seg under. Guds vrede ble overf�rt fra mennesket til ham, og Guds dom falt p� Jesus!
En sky steg opp fra den brennende r�kelsen som var Jesus. Den spredte seg utover hele jorden. Den gikk bakover i menneskets historie helt til begynnelsen. Den gikk framover fra Golgata til den store dag da han kommer igjen! Mens den spredte seg gjennom tid og rom, dekket den alle mennesker til alle tider, dem som satte sin lit til den evige forsoning i Guds offer, Jesus.
Etter at jeg hadde sett dette vidunderlige panorama, sa Gabriel at hvis jeg ville, kunne jeg lese om dette i 3. Mosebok 16, 6 og 11-12. S� sa han at jeg ogs� kunne lese om hva som skjedde med folket etter at Aron hadde b�ret fram offeret. Blodet av den ene geita (ogs� et bilde p� Jesus), som var ofret for folkets synder, skulle bringes inn bak forhenget, inn i det aller helligste, og stenkes opp� og foran soningslokket. Det var for alle folkets synder, de budene de hadde overtr�dt, og som l� i Paktens Ark.
Etter at soningsritualet var til ende, ble den levende geita brakt inn. Aron la begge hendene p� hodet til geita og bekjente folkets synder. Deretter sendte han geita som alle syndene n� var lagt p�, ut i �rkenen hvor ingen bodde. Dette var "syndebukken". Den fjernet alle syndene. Etter at Gud f�rst hadde skjult alle syndene til folket, slik at han kunne akseptere dem, fjernet han p� denne m�ten alle bevis p� synd.
Gud vil at vi skal vite at n�r han skjuler v�r synd, vil han ikke la noe ligge igjen og r�tne eller ulme. Han dekker oss f�rst slik at han kan godta oss, deretter fjerner han all synden og bringer den til et sted hvor ingen kan finne den igjen. V�re synder er ikke bare sonet, men de er fjernet s� langt bort som �st er fra vest.
P� grunn av Jesu offer, som er soningen for v�re synder, kan Gud se ned p� oss og p� alt det som skjer i et normalt liv, og v�re synder er skjult for ham. Slik er det mulig for ham � godta oss i det aller helligste, der han er n�rv�rende i skyen over n�destolen.
Da jeg fikk se dette panorama over hvordan vi er dekket, brakte Gabriel meg dette budskapet fra Guds hjerte. Han sa at som kristne kan vi v�re fullstendig rolige i den herlige vissheten om at han p� en utmerket m�te tar vare p� alt i sitt kongerike. Troende skal ikke f�le seg nedtynget n�r bare de forst�r sin stilling i Gud. Han fortalte meg at n�r Gud ser ned p� oss og v�r tro p� Jesus og hans offer, ser han oss n�yaktig lik Jesus! Vi er godtatt p� grunn av blodet og innsv�pt i hans kj�rlighet. Han viste til Efeserne 1, 4-5, og sa at det var Guds vilje at mennesket skulle v�re hellig og lytefritt i hans �yne. "I Kristus har han utvalgt oss f�r verden ble skapt, s� vi skulle st� hellige og feilfrie for hans ansikt. "I kj�rlighet har han, av sin egen frie vilje, forutbestemt oss til � f� barnek�r hos seg ved Jesus Kristus �" (Ef. 1, 4-5). Halleluja!
Gud har gitt oss sitt Ord og sin Hellige �nd fordi han vil at verden skal se oss p� samme m�te som han gj�r, det vil si lik Jesus!
Det st�r skrevet i Titus 2, 11: "For Guds n�de er blitt �penbart for � gi frelse til alle mennesker." Alle mennesker har ikke tatt imot frelsen, men den er gjort ferdig for alle. "Og hans n�de oppdrar oss til � si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som n� er" (Titus 2, 12).
Gabriel minte meg om at siden vi n� er rettferdiggjort, har Gud allerede godtatt oss. Disse andre tingene som vi pr�ver � oppn� og v�r �ndelige vekst, er ikke for at Gud skal kunne godta oss, men for at mennesker skal kunne se ham i oss. "Alt dette er godt og gagnlig for menneskene" (Titus 3, 8). De trenger � se Kristus i oss, akkurat slik som Gud gj�r det. Slik formidler vi Kristi skj�nnhet til andre!
Han ga meg henvisning til Kolosserne 1, 21-22. I de korte versene har Gud �penbart det samme som diagrammet over forsoningen viser. "Ogs� dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke p� grunn av deres onde gjerninger. Men n� har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led d�den med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg." Se tilbake p� diagrammet over forsoningen - fra Guds synsvinkel. S� setter Gud opp betingelsene for at det skal v�re slik SETT MED HANS �YNE. Kolosserne 1, 23. "Dere m� bare bli st�ende i troen (under forsoningens dekke), grunnfestet og faste, uten � la dere rokke i det h�p som evangeliet gir �"
"Dem som han p� forh�nd har vedkjent seg, har han ogs� bestemt til � bli formet etter hans S�nns bilde, s� han skulle v�re den f�rste blant s�sken. Og dem som han p� forh�nd har bestemt til dette, har han ogs� kalt. Dem som han har kalt, og dem som han har erkl�rt rettferdige, har han ogs� gitt herlighet" (Rom. 8, 29-30).
Han sier at han vil la himmelens atmosf�re skinne ned p� oss, og derved gi oss en liten forsmak av hvordan det er der. Derfor er troende mennesker glade. Herren har bokstavelig talt gitt oss en smakspr�ve. Den lar oss ane hva han har gjort ferdig for oss. Han har lovet oss sin herlighet!
"Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da ford�mme? Kristus Jesus d�de, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds h�yre h�nd, og han g�r i forb�nn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kj�rlighet? N�d, angst, forf�lgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Det st�r skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss" (Rom. 8, 33-37).
P� grunn av sin store kj�rlighet verken kan eller vil Gud ford�mme oss. Jesus sa med sine egne ord i Joh. 3, 16-17: "For s� h�yt har Gud elsket verden at han ga sin S�nn, den enb�rne, for at hver den som tror p� ham, ikke skal g� fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin S�nn til verden for � d�mme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."
Mange mennesker tror at Jesus kom for � ford�mme dem, men sannheten er at "Den som tror p� ham, blir ikke d�mt. Den som ikke tror, er allerede d�mt. Den som ikke tror, er allerede d�mt, fordi han ikke har trodd p� Guds enb�rnde S�nns navn" (Joh. 3, 18). Gud sier i dette skriftord at denne verden hadde g�tt seg vill og trengte en vei ut. Form�let hans med � sende Jesus, var � lage en vei som vi kunne g� p� for � komme tilbake til Guds n�rhet og bort fra ford�mmelsens skygge.
Mektige engler fra himmelen omgir oss for � ta seg av oss og b�re oss s� vi ikke snubler og glir (Se salme 91, 11-12). Gud har ikke frelst oss for � ford�mme oss, men for � gi oss liv. Han �nsker p� ny � sette oss inn i fellesskap og forening med seg selv. Det er Guds plan! Halleluja!
Fordi vi er hans, flyter forsoningens blod og renser oss uavbrutt. Vi renses ikke ved bare � bekjenne med ord, for v�re lepper kan si ord som vi ikke mener. V�r sanne bekjennelse kommer fra hjertet n�r v�re dypeste begj�r er � behage ham. Gud elsker oss s� h�yt at han vil vi skal vite at vi ikke beh�ver � st� som n�ler foran ham, plaget av frykt for � falle i tanker, ord og gjerninger. N�r sm� ting forstyrrer v�r oppmerksomhet, n�r vi fyker litt opp i sinne eller vi forholder oss galt til et eller annet, og vi s� glemmer � be Gud om tilgivelse for dette, da ser han til v�rt hjerte og p� v�re intensjoner. Vi er rettferdiggjorte under den nye pakt p� grunn av det Jesus gjorde for oss da han d�de p� korset. Hans dyrebare blod fortsetter � rense oss s� lenge vi �nsker � forbli under det forsoningsdekke som Gud har s�rget for. Han rettleder oss med sin Hellige �nd, som alltid er til stede for � bevare oss under forsoningens dekke.
I denne tiden - f�r trompeten kaller oss til � stige opp herfra - er forsoningens budskap det viktigste. Det er i pakt med den frelsesplan Gud la f�r han skapte jorden. Han vil at dagens mennesker alle skal forst� at de er skjult under forsoningen. Synderne trenger � f� vite hva Gud har bestemt for dem for � gj�re det mulig for dem � komme til ham og ha fred med ham.
Selv om du fornekter ham og ikke vil ta imot ham, kan ikke noe skille deg fra hans kj�rlighet. Han elsker endog den mest ugudelige, men han sier ogs� i 2. Mos 34, 7 at selv om hans barmhjertighet og hans miskunn strekker seg over generasjon etter generasjon, vil ikke det kunne frikjenne den skyldige. Det alene kan tro p� hans offer gj�re. Han elsker syndere som er langt borte fra ham, og de kjenner nok varmen fra denne hans kj�rlighet. Men dette alene gir dem ingen billett til himmelen. Det betyr at Gud elsker deg og gir deg muligheten ti � velge ham, men det eneste som kan fjerne din skyld er � ta imot det Jesus har gjort for deg.
Vi trenger ogs� � huske p� at Gud ikke bare er en kj�rlig Gud, men han er ogs� vredens Gud. Noen ganger leter mennesker etter tillatelse og unnskyldning for � synde, fordi de egentlig ikke �nsker � avst� fra synden. Likevel vil de gjerne ha forsoningens dekke, og s� pr�ver de selv � "trekke" det over seg. Gud vil at alle skal vite at selv om han har s�rget for en trygg plass, er det dog en grense for hvor langt dette dekket n�r!
Det som skaper de st�rste vanskelighetene for de troende, er ikke deres synd mot Gud, men deres holdninger og feil overfor andre mennesker i det daglige liv. "Det som g�r ut fra mennesket, det gj�r mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet kommer de onde tankene . . ."(Markus 7, 20-21).
En feil som vi holder fast ved, blir til synd, som er oppr�r mot Gud, den dekkes ikke av blodet.
En feil som en gir slipp p�, blir til lydighet mot det Gud �nsker, den dekkes av blodet. "�Dere blir enten slaver under synden, og det f�rer til d�d, eller under den lydighet som f�rer til rettferdighet" (Rom 6, 16).
Moses og Aron levde i leiren sammen med Israels barn. Fra det jordiske plan s� de ondskap og synd i leiren, men fra Guds synsvinkel - som er fra oversiden av forsoningens dekke - s� han deres lydighet i stedet for deres synder.
"Det er ingen ondskap � se i Jakob, ingen ulykke i Israel . . ." (4 Mos. 23, 21).
Gud sa til Bileam at han hadde betraktet Israel fra menneskets synsvinkel, men n� ville han at han skulle se dem slik Gud s� dem. I 4. Mosebok 24 sier Bileam at han s� noe helt annet n� n�r hans �yne var blitt �pnet og han kunne se p� samme m�te som Gud. "S� sier Bileam, Beos s�nn: S� sier mannen med de lykte �yne, han som h�rer ord fra Gud og f�r syner fra den Allmektige, hensunken, med klarsynte �yne: Jakob, hvor fagre teltene dine er, hvor fine dine boliger, Israel. De er som vide daler, som hager langs en elv, lik aloe-tr�r som Herren har plantet, lik sedrer som vokser ved vann."
Gud har ikke skapt et stort overrislingssystem slik at han kan �pne demningene og "vanne" alt p� en gang. I kj�rlighet tar han seg av hvert individ. Han �nsker at vi skal vokse oss sterke og sunne i ham.
Da Herren talte om dette, sa jeg: "Gud, hva da med Israel? N�r du skjulte dem s� vakkert under forsoningen, hvorfor ble de da straffet om og om igjen mellom disse ofringene?"
Gud forklarte at oppr�r og avgudsdyrkelse er de to ting som fjerner mennesket fra forsoningen. Det er ikke Gud som fjerner dekket, og det betyr ikke at han stiger ned og ser under det, men det er mennesket selv som fjerner seg. N�r du leser om Israel, vil du se at hver gang Gud m�tte straffe og sl� dem, var det p� grunn av oppr�r og avgudsdyrkelse.
N�r noen setter sin lit til et eller annet utenom det Jesus har gjort, velger de frivilllig � v�re utenfor forsoningens dekke. Dersom de bestemmer seg for det, st�r de avkledt innfor Guds �syn, og han ser deres synder, deres feil og deres nederlag.
V�re synder ble vasket bort av Lammets blod, og den eneste m�ten Gud ser p� oss, er gjennom Jesus rensende blod. Da ser han:
Hellighet i stedet for synd.
Ulastelighet i stedet for mangler.
Fullkommenhet i stedet for nederlag.
Vi KOMMER INN UNDER forsoningen n�r vi angrer v�re synder.
Vi FORBLIR UNDER forsoningen n�r vi �nsker � behage Gud og
av hjertet er lydige mot ham i v�re tanker og med v�re
hensikter.
Vi FJERNER OSS FRA forsoningen ved oppr�r og
avgudsdyrkelse.
"JEG OG MIN �TT, VI VIL TJENE HERREN!" (Josva 24, 15).
Kapittel 9
Guds varselsskilt
Gud vil at vi skal fryde oss over � l�pe p� livets vei, men han vil ogs� at vi skal holde oss borte fra de omr�dene som er merket "Tynn is"! Dette er enkelt, for han har gitt oss klare varselsignaler i Bibelen.
Vi skal ikke bekymre oss og streve for � leve som en kristen. N�r vi vandrer med ham i hans lys, eier vi en fullkommen frihet fra frykt, og vi beh�ver aldri � v�re redde. Hans hjerte banker 24 timer i d�gnet, og s� lenge det sl�r - og det vil si i all evighet - er vi fullkomment beskyttet mens vi tjener ham.
Gud elsker oss s� h�yt at han tilbyr oss alt i himmelen og p� jorden. Han gj�r endog til medarvinger med Jesus. Allikevel finnes det noen som frivillig velger � fjerne seg fra forsoningens dekke (Jesu blod) ved oppr�r og avgudsdyrkelse.
� gj�re oppr�r vil si � nekte � v�re lydig eller � sette seg opp mot en annens myndighet. Gud er v�r autoritet. � gj�re oppr�r mot ham er � snu ryggen til alt det han tilbyr oss: Hans l�fter, beskyttelse, velsignelse og kj�rlighet. Gjennom hele Bibelen forteller Gud oss om de overveldende velsignelsene som kommer n�r vi underkaster oss hans absolutte kontroll. Men Bibelen forteller ogs� om de forbannelser som oppr�r og motstand mot ham f�rer med seg.
Avgudsdyrkelse er en overdreven hengivenhet eller �rb�dighet for en person eller en ting, en beundring som grenser til tilbedelse. Avgudsdyrkelse er ikke bare � tilbe et bilde eller en gud utenom Gud, det er ogs� � hengi seg til sine egne �nsker og forn�yelser i stedet for � gj�re det han vil at vi skal gj�re for ham.
N�r vi advares mot oppr�r og avgudsdyrkelse, er dette guddommelige varselsignaler som vi b�r legge merke til. Bare p� den m�ten kan vi bli beskyttet mot � gli bort fra Gud. Gabriel viste til 1. Kor. 10 og han lot meg se Moses og Israels barn, som var Guds utvalgte folk. Han viste meg hva det var som fjernet dem fra � v�re under skyen, som er et bilde p� det � v�re under hans blods dekke i dag. Vers 1 sier: "Br�dre, dette vil jeg at dere skal vite: V�re fedre i �rkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet."
Alt var s�re vel. De var utskilt fra Egypt, som var et bilde p� verden, de var beskyttet og spart, og de hadde dette vidunderlige dekke over seg, - skyen!
S� st�r det: "Alle ble d�pt til Moses i skyen og i havet, og de spiste alle den samme �ndelige mat og drakk den samme �ndelige drikk. For de drakk av den �ndelige klippe som fulgte dem, denne klippen var Kristus. Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble sl�tt ned der i �rkenen." Legge merke til at selv om de hadde hatt overnaturlige opplevelser og skyen dekket dem, behaget de ikke Gud. Hvorfor behaget de ham ikke? " . . . For de ble sl�tt ned der i �rkenen." Hvorfor? Fordi de begj�rte onde ting. De gjorde oppr�r mot det Gud hadde for dem og tilba den avgud som heter selvbehag!
Hva er en ond ting? Det er � hige etter slikt som Gud sier vi skal la v�re, for han vet at de uunng�elig vil bringe �deleggelse.
Se dette i lys av Guds skrevne Ord: "Disse hendelsene er eksempler for oss. De skal l�re oss ikke � ha lyst til onde ting, som de hadde. "Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det st�r skrevet: Folket satte seg ned for � spise og drikke, og s� stod de opp for � danse. Heller ikke m� vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, s� 23.000 mennesker ble drept p� en dag" (1. Kor. 10, 6-8).
De falt i avgudsdyrkelse og satte noe annet i Guds sted. De kalte ham Herre, men lot gladelig v�re � gj�re det han ba dem om. Det samme skjer i dag. For en falsk l�re blir forkynt rundt om i verden. Den sier at det ikke er noe galt i utukt! Disse falske l�rere som Bibelen advarer mot, sier at dette er gammeldagse ideer, laget av en annen generasjon for � hindre den n�v�rende � ha det moro!
Dette budet ble ikke gitt for en eller to generasjoner siden. Gud ga det til israelittene for over 3000 �r siden. Han tok det med i sin plan og i sitt Ord, fordi han hater denne synd. Han lar oss f� vite at v�r vi gj�r oppr�r mot ham, begynner vi p� den veien som leder bort fra forsoningens dekke.
Et ungt par som hadde "levd sammen" etter disse nye morallovene, overga seg nylig til Herren. De ble veldig glade da de h�rte at deres synder ble tilgitt, og de trodde f�rst at de kunne fortsette � leve i synd. I likhet med s� mange unge i dag var de blitt fanget i en livsstil som godtar utukt og andre former for oppr�r og avgudsdyrkelse. Priset v�re Gud, de forstod at de hadde tatt feil og giftet seg kort tid etter!
Noen mennesker viser en uh�rt mangel p� respekt for hva Gud har sagt. "La oss heller ikke friste Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene" (1. Kor. 10, 9). Gud viste sitt hat over det de gjorde da de var ulydige mot hans �nsker for dem. Og da de murret mot ham, sendte Gud sin engel som slo ned 23.000 av dem!
ADVARSEL!
"Derfor m� den som tror han st�r, passe seg s� han ikke faller! Dere har ikke m�tt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gj�re b�de fristelsen og utgangen p� den slik at dere kan klare det. Hold dere alts� borte fra avgudsdyrkelse, mine kj�re!" (1. Kor. 10, 12-14).
Kan du se hvordan Guds forsoningsdekke virker? Han overser og godtar ikke synden, men han vil at menneskene skal f� h�re den Gode Nyhet, slik at de kan s�ke og finne den kraft som kan l�fte dem ut av disse syndene. Bare de som trosser ham og g�r sin egen vei, befinner seg p� tynn is fordi de ikke har tatt hensyn til hans varselskilt. Gud leter ikke etter grunner til � ford�mme deg, derfor har han satt opp disse varselskiltene. Hans hjertes rop er: "Jeg vil s� gjerne frelse deg, jeg vil at du skal ha liv og det i overflod!"
ADVARSEL!
I Guds ord finnes det noen uforanderlige anvisninger hvor Gud �penbarer sin plan, om hvordan han godkjenner sitt folk og dekker dem. Han stryker ikke ut sine advarsler og sitt kall til sitt folk om � vandre med ham og � leve for ham. De advarslene han har gitt st�r alle like fast, men han vil at de skal settes inn i sitt rette perspektiv. Han vil at de som elsker ham og �nsker � leve for ham, skal vite hvor trygge de er. Han vil imidlertid ogs� at menneskene skal vite at den stien de vandrer p�, kan lede dem ut i virkelige vanskeligheter dersom de ikke tar ham alvorlig.
Det faktum at byen har et fengsel, gj�r ikke lovlydige mennesker bekymret. De kan enda vandre rett bort til en politibetjent, se ham inn i �ynene, ta ham i h�nden og hilse vennlig p� ham. De beh�ver ikke bekymre seg, for de adlyder loven. P� n�yaktig samme m�te �nsker Gud at du skal kjenne det overfor ham.
ADVARSEL!
V�r p� vakt n�r de �ndelige ting ikke lenger er s� viktige! Det er mange, mange troende som befinner seg p� sl�vhetens vei. For sl�vheten er ingen ting betydningsfullt. Det er en s�vnig likegyldighet overfor Gud, en mangel p� �ndelig energi, dovenskap. Det er sl�vheten som taler ut fra v�rt indre vesen n�r vi sier: "Det er enklere � bli hjemme. Det er s� vanskelig � opparbeide begeistring og iver for det som h�rer Gud til. Jeg har noen andre ting jeg har lyst til � gj�re, s� jeg vil ikke g� p� m�te i kirken i dag!"
Guds botemiddel : "La oss ikke holde oss borte n�r v�r
menighet samles, slik noen pleier � gj�re. La oss heller
oppmuntre hverandre, s� mye mer som dere ser at dagen n�rmer
seg"
(Hebr. 10, 25).
Husk - dersom du f�ler deg vissen og kald innvendig og det
f�les som en tung byrde bare � tenke :
"N� st�r jeg foran en ny
helg - og jeg er n�dt til � g� i kirken.
For et ork det er!
" V�R P� VAKT! FARE! TYNN IS!
ADVARSEL! VANNTRO
Gud vil at vi skal ha en levende fornemmelse av hva han
gj�r. Han vil at vi skal tro p� det overnaturlige, for han er
det overnaturliges Gud. Dersom du i ditt hjerte inntar en
reservert holdning, v�r p� vakt! "Br�dre, se til at ikke noen
av dere har et ondt og vantro hjerte, s� han faller fra den
levende Gud" (Hebr. 2, 12).
Du har kanskje virkelig v�rt interessert i kirken og i
� arbeide for Gud, men i tankene dine har en skeptisk �nd
sneket seg inn. Du er reservert og er fylt av tvil og vantro.
Begge deler er Guds fiender. Sier du at du tror p� det
overnaturlige og gir en grunn for � tro og ni grunner for ikke
� tro, da er dine ord hule og tomme. Advarselen sier at du
egentlig ikke tror p� det overnaturlige, og at du i ditt
sinn setter sp�rsm�lstegn ved Guds handlem�te, uten at du er
klar over det selv.
Det er lett � plassere seg litt p� avstand som en
reservert tilskuer og si :
"Jeg kan ikke engasjere meg for mye. Jeg er mer eller mindre
n�ytral." Det finnes bare ikke noen n�ytral plass. Enten
trekker du den ene eller den andre veien.
Vi trenger � bli lik Peter og Paulus og noen av de andre
disiplene som fulgte Jesus og var villig til � gi Gud hele sitt
liv! Det gleder meg � kunne si at jeg tror ikke det har v�rt
noen tid i verdenshistorien da Guds folk viet sine liv til
hans gjerninger slik som n�.
ADVARSEL!
"Den frafalne f�r igjen for sin ferd!" (Ordspr�kene 14, 14).
N�r du begynner � falle fra, lenge f�r du har fjernet deg
helt fra Gud, er du bare opptatt av det som ang�r deg selv,
ikke av det som ang�r Gud. Dette er et advarende tegn.
ADVARSEL!
"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette � synde, for at n�den
kan bli enda st�rre?" (Romerne 6, 1).
Guds n�de er et vidunderlig skjulested, men den gir ingen
tillatelse til � synde. Guds n�de er noe vi ikke har fortjent,
noe vi ikke kan kj�pe. En person som tror han kan gj�re hva
han vil, gj�r oppr�r mot Gud og befinner seg p� tynn is!
ADVARSEL!
"Som hans medarbeider formaner vi dere n� at dere ikke forgjeves
tar imot Guds n�de" (2. Kor. 6, 1).
Guds n�de er en gave, og den skulle vi ikke ta imot
forgjeves. Paulus sier dette i forbindelse med hva Gud
gjorde for � bringe forsoningens dekke til oss, og han gir
denne advarselen: "Han som ikke visste av synd, har han gjort
til synd for oss, for at vi i ham skulle f� Guds rettferdighet.
Som hans medarbeidere formaner vi dere n� at dere ikke
forgjeves tar imot Guds n�de." Gud gjorde dette for oss og
hans ord gir oss en herlig visshet. Men han advarer oss mot
� kaste vrak p� det til fordel for verdslige forn�yelser.
"For han sier: Jeg b�nnh�rte deg i rette tid og hjalp deg p�
frelsens dag. Se, n� er den rette tid, n� er frelsens dag!"
S� forteller han oss hvordan vi unng�r � kaste vrak
p� Guds tilbud: "Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn
til � bli st�tt bort, for at ikke v�r tjeneste skal bli spottet.
I alt s�ker vi � vise oss som Guds tjenere."
(2. Kor. 5, 21 og 6, 1-4).
Tenk deg at du nettopp har kj�pt en ny oppvaskmaskin til
hjemmet ditt. Du fryder deg ved tanken p� hva dette vil bety
for ditt hjem og over alle timene du vil bli spart for n�r
det gjelder kj�kkenarbeid. S� leser du rettledningen om
hvordan du best skal utnytte den. Du oppdager et lite skilt
der det st�r: "Advarsel! For riktig og mest effektivt bruk
gj�r s�nn og s�nn!"
Hva ville skje dersom du plutselig tenkte:
"Jeg kan ikke ha denne maskinen i hjemmet mitt! Det er ikke
sikkert at den virker slik den skal." Et lite �yeblikk s�
du ikke lenger alle fordelene, men festet blikket p� det
lille varselskiltet. I tanken ble dette forst�rret og
overskygget fullstendig alle fordelene.
P� samme m�te er det med Guds l�fter for den som er �pen for det Gud har gjort og vil gj�re. Vi kjenner Guds l�fter og hans velsignelser, og utstyret er f�rsteklasses. Vi gleder oss over Guds godhet og over at hans l�fter vitner om at han bryr seg om oss. Han har aldri sviktet eller brutt et eneste ord i sine l�fter. Hans garantier er uten grenser. Likevel finnes det et varselskilt, og det er satt der for � hjelpe deg.
Et r�dt lys blinker ved jernbaneovergangen n�r toget kommer, for � forhindre at vi blir drept!
En brannbil har sirenen p� for � varsle oss om at den kommer!
En ambulanse eller en politibil bruker blinklys n�r det er fare p� ferde, og ulet fra sirenene advarer oss slik at vi kan svinge ut og ikke v�re i veien.
Feberen forteller oss om sykdom eller infeksjon.
Alle disse signalene er gode, og det er ogs� Guds varselskilt. De bevarer oss like effektivt fra � bli drept �ndelig, som det r�de blinklyset ved jernbaneovergangen bevarer oss fra � bli drept fysisk. Gud elsker oss s� h�yt at han har satt opp varselskilt langs hele livets vei - for � bevare oss!
Kapittel 10
N�R GUD SIER TAKK
Mitt hjerte er fylt av glede over � vite at Gud bryr seg s� mye om sitt folk at han leder og veileder det. Jeg f�ler det ogs� som et stort ansvar � bringe verden det Gud har lagt p� mitt hjerte. Dette er bibelske fakta som mange av oss kjenner, men n�r Gud uttaler dem s� klart og gj�r oss oppmerksomme p� dem ved � sende engler, eller p� andre overnaturlige m�ter, da f�r de ekstra betydning for oss.
Dette som Herren har latt meg f� oppleve og dele med andre, har ikke v�rt tomme dr�mmer eller innbildninger. Hver gang Gud har talt til meg, har han brakt meg sitt eget Ord med kraft og stor styrke.
F�rste gang engelen kom, snakket han om tre hovedomr�der. Det f�rste var Guds vesen, hvordan han virkelig er, hans hjertes �nsker for menneskene og hva som er viktig for ham. Det andre var v�r stilling i Gud, og det tredje han ville jeg skulle minne dere om, var forberedelsen til den store dommens dag!
Det f�rste omr�det er samlet i kapitlet "Godt nytt for deg og familien din".
Det andre omr�det omhandler den stillingen Gud ser oss i. Det st�r om det i kapitlet om "Forsoningen". Jeg spurte ham: "Hvor i Bibelen kan jeg se hvordan dette virker?" Og hans sa: "Du kan lese om det i 4. Mosebok, kap. 23 og 21, og han fortalte meg n�yaktig hva det betydde. Han lot meg f� vite at det offeret som Israel hadde satt sin lit til, var et bilde p� Kristi store offer som vi tror p�. Det gjorde at Gud kunne godta dem mellom de �rlige ofringene.
Jeg hadde lest gjennom Bibelen mange ganger, men jeg hadde aldri sett dette vidunderlige at Gud ser p� mennesker fra et helt annet niv� enn mennesket selv gj�r. Gud ser p� oss fra oversiden av forsoningsdekket, mennesket befinner seg under den.
Dette er det blitt referert til praktisk talt hver gang Gud har talt til meg. Gud vil at vi skal kjenne den stilling vi har i ham. N�r vi �nsker � leve for ham, og vi VIL at han skal v�re Herre, da dekker blodet oss. Gjennom forsoningen ser han oss som de blomster og tr�r han selv har plantet. Han ser oss lik Kristus, fordi vi er godtatt i ham, omgitt og dekket av hans kj�rlighet. Han vil vi skal kjenne til den stilling vi har n�r vi tror p� ham. Han vil vi skal vite at den dagen kommer, som apostelen Paulus talte om i 2. Tim. 1, 12, hvor han sa: "For jeg vet hvem jeg tror p�. Jeg er viss p� at han har makt til � ta vare p� det som er meg overgitt, helt til dagen kommer." Det blir en skj�nn dag og en bel�nningens dag!
Gud vil vi skal vite hva som er viktig for ham. N�r vi vet hvor mye han bryr seg om visse ting, vil ogs� vi bry oss om dem. Han sier: "Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du l�slater dem som med urett er lenket, sprenger b�ndene i �ket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert �k i stykker."
Gud vil vi skal interessere oss for det som interesserer ham, og det er mennesker . . "at du deler ditt br�d med dem som sulter, og lar hjeml�se stakkarer komme i hus, at du s�rger for kl�r n�r du ser en naken, og ikke svikter dine egne" (Jesaja 58, 6-7). Det gir oss et bilde av innsiden av Guds hjerte. Han forteller oss om det som VIRKELIG er av betydning.
Han sa at menneskene gj�r mange "gode ting", n�dvendige ting, ting som h�rer dette livet til, og ting en er n�dt til � gj�re. Det har sin verdi i dette livet. Det er ikke verdil�st. Her har det betydning, men det er ikke slikt som kommer til � vare ved. Han nevnte spesielt visse b�ker som mennesker bruker all sin tid til � skrive, b�ker som nok kan ha verdi, men som ikke m�ter menneskenes behov.
Framf�ringen av sang som ikke er rettet mot livets behov, er timelig og vil ikke vare ved. Han nevnte endog prekener som nok kan gi opplysninger, men blir rettet mot en ANSAMLING av mennesker og ikke mot menneskenes BEHOV. Det kan nok hjelpe til � lede, motivere og styre mennesker i en viss retning, men det vil ikke v�re noe som virkelig best�r.
Bygninger har stor betydning for oss, men Gud trenger dem ikke. Han har selv bygninger som stiller alle bygninger i denne verden i skammekroken.
Han talte om � "lage" kampanjer.
Dersom du starter en kampanje for � tjene penger, f�r du din l�nn her, og ikke i himmelen. Ofte har en eller annens misjonsvisjon blitt skadet p� grunn av �nsket om penger og anerkjennelse. Det er ikke noe galt i at mennesker blir oppfordret til � gi, men den slags gaver blir ikke skrevet ned i Guds bok. Han vil at vi skal gi av hjertet. Dette er n�yaktig hva engelen sa: "Disse ting kan gi l�nn p� den m�ten at de m�ter et behov i dette livet. De er viktige, men de vil ikke best�."
"Hva vil da best�?" spurte jeg.
Han viste til Fil. 4, 17-18 hvor Paulus ber dem gi en gave etter indre trang. Det var ikke fordi han �nsket � de skulle gi noe til ham, men han sa: "Jeg tenker p� frukten av gaven, som skal bli rikelig godskrevet dere i regnskapet." N�r den boken blir �pnet, vil den vise at disse menneskene gjorde noe spesielt, ikke for � l�nnes her, men for Herren.
I Joh. 15, 16 er Jesu b�nn at frukten i ditt liv skal vare ved. Gud �nsker at vi skal ha noe st�ende i boken for evig, for han elsker oss s� h�yt!
Jeg er sikker p� at denne tjenende engelen har v�rt hos meg mange ganger f�r. Da jeg l� p� sykehuset for mange �r siden, h�rte jeg en stemme mens jeg var meget, meget syk. Nesten hver dag h�rte jeg det samme: "Styrk de ting som skal best�!" I dag snakker han om det samme. Han vil vi skal legge vekt p� det som skal best� for evig.
Menneskene betyr noe helt spesielt for Gud. Dersom du vil vite hvor Gud lever p� jorden, skal du bare lete etter menneskene. Da finner du Guds adresse. Gud lever blant lidende mennesker, og han �nsker � hjelpe dem. Han bryr seg om menneskenes behov. Det er n�r vi b�yer oss ned til et menneske i n�d, tar det inn i v�rt hjerte og virkelig m�ter dets behov, at noe blir skrevet ned i boken v�r i himmelen.
Det finnes mange m�ter � hjelpe p�, men den frukt han �nsker � finne, er din personlige kj�rlighet, din personlige hjelp og omtanke. N�r du ser noen som har det vondt, og det virkelig gj�r vondt ogs� i ditt hjerte, da bryr du deg om vedkommende.
For ikke lenge siden spurte jeg barna i kirken: "Hvordan er Jesus?" Se p� svarene deres:
"Jesus er en som elsker � hjelpe deg."
"Dersom du er sulten, vil han s�rge for mat til deg."
"Dersom du er syk, vil han at du skal bli frisk igjen."
"Han elsker deg!"
Slik forst�r sm� barn budskapet fra Gud.
Gud lengter etter at vi skal likne Jesus og ham finner vi alltid i aktivitet der det er menneskelig n�d.
Engelen snakket om det � v�re personlig opptatt av v�r egen familie, v�rt eget kj�tt og blod. Ikke om hva vi GJ�R for dem, men hva vi ER for dem, hva de betyr for oss! Noen i familien kan godt v�re rene "stinkdyr". De kan ha utnyttet oss eller l�yet for oss, og s� sier vi: "Jeg vil ikke ha noe med ham (eller henne) � gj�re." Gud vil ikke at vi skal s�re vedkommende. Han vil at vi skal g� dem i m�te, elske dem av hjertet og hjelpe dem p� alle mulige m�ter. Slik er Guds vesen.
Dette gjelder ikke bare for v�r egen familie, men ogs� for Guds familie. I Gal. 6, 10 st�r det skrevet at Gud vil vi skal gj�re godt mot alle mennesker, spesielt mot Guds folk. Han vi at vi skal representere Jesus og v�re lik ham. Det er dette som blir notert i v�rt himmelske regnskap. Vi kan hjelpe den som er ensom, den som er s�ret, den som kanskje er nedsl�tt og skuffet. Jesus sa: "Det dere gjorde mot en av disse minste mine br�dre, gjorde dere mot meg" (Matt 25, 40). Det er slike gjerninger som blir skrevet ned i v�r bok.
Engelen sa at det var viktigere � m�te et menneskes n�d med Jesu sinnelag, enn � vitne om frelsen for menneskene. Det forbauset meg. Vanligvis tenker vi at dersom vi ikke g�r ut og vitner og er flinke til � bruke Guds Ord, gj�r vi ikke noe for Gud. Men engelen sa: "N�r du hjelper noen, blir de selv et levende ord for dem som sier: "Jeg bryr meg om deg og Gud bryr seg om deg!" Det betyr ikke at vi opph�yer oss selv som en Jesus. Det betyr ganske enkelt at Jesus lever sitt liv ved og gjennom oss. Vi blir et levende ord for dem, ikke et d�dt, trykket ord, men et levende ord. Dette er noe vi kan gj�re, og det er viktigere enn � vitne, sitere bibelvers og undervise. I stedet for � vitne, BLIR vi vitner om hvordan Jesus virkelig er.
Dette er noe alle kan gj�re! Vi beh�ver ikke � ha et spesielt talent for � samle oss skatter i himmelen. Alle kristne kan sette noe inn i himmelens bank hver eneste dag, for det er alltid noen som trenger hjelp. N�r vi har omsorg for dem, bringer vi Guds hjerte til dem i deres n�d. N�r vi gj�r dette for Gud, g�r noe inn p� v�r "konto"!
La oss g� ut og fylle boken v�r mens vi venter p� at Jesus skal komme igjen, ikke for � bel�nnes, men fordi det er p� den m�ten Guds hjerte sl�r for menneskene. N�r vi holder oss n�r ham, vil vi kjenne det p� samme m�ten. Det som vi gj�r fordi hans kj�rlighet og hans �nd er i oss, blir satt inn p� v�r "konto" i de himmelske arkiver!
I Matt. 25, 35-40 l�rer Jesus oss at n�r vi gir mat til den sultne, vann til den t�rste og gj�r noen en tjeneste, gj�r vi det som det var for ham. Dette inkluderer et bes�k p� et hvilehjem for � oppmuntre en som er nedtrykt, eller � ta seg av et lite barn fordi dets mor er s� utslitt at hun knapt orker � st� p� beina. N�r vi selv var slitne, men likevel sa: "Jeg vil hjelpe deg med � b�re denne byrden", og ikke tenkte p� noen bel�nning, gjorde vi dette mot Jesus. Slike gjerninger skrives ned i boken!
Vi handler slik Jesus gjorde, n�r vi viser godhet mot en eller annen som er nedsl�tt og nedtrykt, og hjelper dem til � f�le at de er verdifulle n�r deres selvf�lelse og selvaktelse er knust.
Gud bryr seg om menneskene, men dersom de skal f� vite det, m� det skje gjennom deg og meg. Derfor er det s� viktig at vi vet hvordan han er. Gud sa at vi ikke skulle rose oss av rikdom, visdom, makt eller andre verdslige ting, men over at vi kjenner Gud og vet at han er en rettferdig Gud og en Gud full av godhet.
N�r det gjelder dette, er mange forvirret. De tror at det eneste de gj�r for Gud, er det de gj�r p� det �ndelige omr�det. N�r vi skal hjelpe en annen, kan det ofte v�re vanskelig � n� inn til vedkommendes �nd, men det er ikke vanskelig � n� deres fysiske behov, deres legeme og deres f�lelser. Jesus tok seg alltid av de �ndelige s� vel som de legemlige behov.
For eksempel: En dag kom det en mann inn p� kontoret mitt. Han var innblandet i homoseksualitet, en livsstil som jeg hater. Jeg hadde virkelig en kamp med meg selv. Han ville ikke at jeg skulle be for ham, og han ville ikke en gang innr�mme at han trengte � bli utfridd fra homoseksualiteten, men han var sulten. Han hadde ikkespist noe p� lenge. Jeg m�tte sp�rre meg selv: "Hva ville Jesus ha gjort?" Jeg visste at Jesus ville ha fridd mannen ut fra hans synd, s� jeg gjorde det samme. Mens jeg skrellet vekk sjofelheten, fant jeg Guds p�tegning: Denne mannen var sulten!
Jesus sa: "Hvis din fiende sulter, da gi ham � ete." Jeg m� tilst� at jeg hadde det vanskelig, for jeg tenkte p� mennesker som fortjente maten bedre enn ham, s� jeg sa til ham: "Jeg vet hvordan livet ditt er. Det kan du ikke skjule, men du er sulten, og det bryr Gud seg om, og jeg bryr meg om det. S� s�rget jeg for at han fikk mat.
Jeg gjorde det ikke for � f� noen bel�nning, men jeg vet at den gode gjerningen er � finne i Guds bok. Det var ikke det som drev meg, men n�r du kjenner at Den Hellige �nd er virksom i deg, og han gir deg kj�rlighet til menneskene, da blir det ditt motiv. For "�ndens frukt er kj�rlighet, glede, fred, overb�renhet, vennlighet, godhet, trofasthet, t�lsomhet og selvbeherskelse." (Gal. 5, 22). Alt dette er Guds karaktertrekk rakt ut mot menneskene.
Jeg �nsker at jeg for lenge siden hadde visst hvordan Gud f�ler overfor menneskene og hvor h�yt han elsker dem. Da Jesus vandret her p� jorden, lette han etter mennesker i n�d, og han gj�r det samme i dag. Han har mange utsendinger som vandrer omkring og han sier til dem: "Jeg vil at dere skal g� dit hvor n�den finnes." N�r vi i kj�rlighet har laget et m�ltid mat til en syk, og med v�r omsorg brakt litt lys inn i tilv�relsen, da skrives det noe i boken.
Det er ogs� viktig � ha omsorg for dem som ikke tilh�rer Guds familie. Vi viser omsorg n�r vi hjelper enkene og de farl�se som ikke kan finne noen utvei hvor de enn vender seg. Gud sa gjennom sin engel: "Dette er sann religion, og det er ubesmittet. Dette er det som vil best� og som blir skrevet ned i de himmelske arkiver."
Jeg husker noen evangelister som talte om helvete, ild og svovel, slik at h�ret reiste seg p� tilh�rernes hoder. De pr�vde � skremme menneskene inn i himmelen. En gang h�rte jeg en mann si: "Gud tar alle de syndene han har gjemt p� og holder dem over hodet p� deg for � f� deg til � leve rett!" Og han tordnet i vei: "Du skal m�te igjen alle syndene dine, for de er skrevet ned i boken din og gjemt. P� dommens dag vil Gud vise verden alle syndene dine p� et stort filmlerret. Din familie og dine venner vil ogs� f� se dem!" Derp� sa han: "Det gale du gjorde f�r du ble frelst, har Gud tilgitt, men alt du gj�r etter at du er blitt frelst, blir gjemt for � brukes mot deg." Menneskene krympet seg n�r de h�rte et slikt budskap. Tilsynelatende fikk det noen mennesker til � s�ke Gud. Men priset v�re Gud, budskapet er ikke sant!
Da engelen snakket om dette, sa han at dette er i strid med Guds vesen som er det helt motsatte. N�r du bekjenner dine synder, tilintetgj�r han dem, visker dem ut og sier at han aldri mer vil huske dem. Dersom du er blitt narret til � tro at du p� dommens dag vil bli m�tt av en mengde ford�mmelser, da har jeg gode nyheter til deg. Det vil slett ikke bli slik. I stedet for en ford�mmelsesdom vil du p� den herlige dagen f� oppleve at Gud sier: "Takk!"
Kristus er v�r grunnvoll. Intet kan forandre det. Din tro og tillit til Jesus setter deg p� en klippefast grunnvoll, som aldri kan rokkes. Gud sier at alt vi har gjort slik Jesus ville ha gjort det, vil best� og vare evig.
Lukas sa (Luk. 3, 17) at p� den dag skal Gud skille agnene fra hveten. Han ser etter kornet som skal best�. Engelen sa virkelig: "Gud er ikke interessert i agnene." Han har ikke bruk for dem. Han fjerner dem fra ditt liv, slik at bare det som er fullkomment, det som er lik Jesus, vil best�. Alt han er interessert i, er det som er inne i agnene. Han �nsker det lille kornet og fjerner skallet for � finne livet inni, det livet som skal vare evig! Halleluja!
I 1. Kor. 3, 12 refererer apostelen Paulus til den grunnvoll som skal best� i all evighet: "Om noen bygger p� grunnvollen med gull, s�lv, edelstener eller med tre, h�y eller halm, s� skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gj�re det klart, for den �penbarer seg med ild, og ilden skal pr�ve hvordan den enkeltes verk er". Han snakker her om at agnene skal fjernes og brennes og det som skal best� i evigheten blir �penbart.
P� dommens dag vil det som h�rer dette livet til, forsvinne. For den troende vil dette bli en l�nningsdag, den dagen Gud roser sitt folk. Ikke en av dem som kommer fram til de troendes domstol, vil f� h�re ett ford�mmende ord, fordi Jesus allerede har betalt v�r straff ved sin d�d.
N�r himmelens lys tar til � str�le fram foran oss og alt det jordiske begynner � smelte og falle bort, vil det dukke fram et legeme av troende fra alle de forskjellige stadier av �ndelig liv og vekst. Alt det forgjengelige forsvinner, og de som har behaget Gud vil st� p� en fast grunnvoll for Guds �syn.
For Gud er dette en spesiell dag, en dag han lenge har sett fram til. Det er denne dagen Paulus snakker om n�r han sier at han er sikker p� at Gud har makt til � ta vare p� det som er han overgitt inntil dagen kommer. I 1. Kor. 4, 5 fortsetter han og sier: "D�m derfor ikke f�r tiden, f�r Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i m�rket, og avsl�re alt som menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver DEN ROS han har fortjent."
Alle vil f� h�re disse ord: "Takk! Takk! Du gjorde en god jobb!" Noen har gjort mer enn andre, men ALLE vil bli rost av Herren.
"Da skal Gud gi ENHVER den ros han har fortjent." Apostelen Paulus sa at dagen skulle �penbare dette. Alt det vakre som Gud har skrevet ned om deg, skal bli kjent p� den herlige dagen. Gud gj�r ikke noe som ikke er viktig, s� tenk p� hva det vil bety for ham n�r du st�r foran ham og han tar h�nden din, ser deg inn i �ynene og sier: "Takk! Takk! for alt du gjorde for meg!" Alle kristne kommer til � f� h�re disse ordene: "Takk! Du gjorde en god jobb."
Min menneskelige forstand kunne ikke skj�nne hvordan Gud noen gang skulle kunne si takk til meg. Jeg skal aldri glemme hvor overveldet jeg var da engelen fortalte meg om denne herlige dagen. � forst� og fatte at Gud i sin kj�rlighet noen gang skulle komme til � si: "Takk, Roland Buck," det gikk over min forstand og fatteevne.
Jeg ba engelen forklare meg hva det mentes med "det som er skjult i m�rket" og "det som mennesker har hatt i sinne". Han svarte: "Gud vil la sitt lys skinne inn i hver krok i hjertene til dem som har tjent ham fordi de elsket ham og ikke ventet seg noen takk. Og for de tingene vil de f� h�re Gud si: "Takk!" Dette ordet fra 1. Kor. 4, 5 sikter ikke til de onde gjerningene. Engelen holdt fram at det sikter til de gode, men skjulte ting i ditt liv - ting som ingen visste om. Gud kommer til � fortelle deg om gode gjerninger som du ikke en gang vet om selv. Han kjenner alle dine tanker, og endog de gode tankene er verd hans ros!
Jeg vet ikke n�r Jesus kommer igjen. Jeg skulle �nske englene hadde gitt meg noen hentydninger, men det gjorde de ikke. Hendelser som peker fram mot hans komme skjer imidlertid hurtig, og englene arbeider med � fjerne alle hindringer. Mennesker blir f�rt av sted og ber�rt av Gud mer enn jeg noen gang tidligere har v�rt vitne til.
Mange flere kommer til � bli frelst og omvendt til Gud n�r de f�r se oss gj�re Guds gjerninger ved � ta oss av deres behov, enn om vi maser p� dem om frelsen. Menneskene er �ndelige hungrige. De ser etter noen som kan v�re et levende ord "skrevet" rett foran dem. Det er noe alle kan gj�re, ikke bare noen f� ekstra dyktige mennesker. Vi kan alle utstr�le Guds kj�rlighet til v�r neste.
N�r du vet at Gud en dag vil si "takk" til deg, f�r du da ikke lyst til � g� til noen som er i n�d og hjelpe dem?
I de budskapene som englene kom med, la Gud stor vekt p� familieforholdene. Du har kanskje noen medlemmer i din familie som du ikke har snakket med p� lenge. Hvorfor ikke ringe til dem og si: "Jeg er s� glad! Jeg tror at v�r familiesirkel i himmelen skal forbli ubrutt, for Gud arbeider for � f� hele familiene hjem til seg!" Noen ganger synes det som om de som tilh�rer v�r egen familie er de det er vanskeligst � snakke med, men det er blant dem det er lettest � vise Jesu kj�rlighet.
Det denne verden trenger, er Jesus! - Om s� bare et glimt av ham og det er gjennom oss de kan se ham!
Det siste engelen sa ang�ende dette var at n�r vi tar oss av andre i Jesu sted, vil alt det vi dypest sett lengter og higer etter i dette livet, bli oppfylt. I kapittel 58 hos Jesaja kan vi finne hva Gud er interessert i. Der st�r det skrevet akkurat slik som engelen fortalte meg.
"Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du l�slater dem som med urett er lenket, sprenger b�ndene i �ket og setter de undertrykte fri, bryter hvert �k i stykker, at du deler ditt br�d med dem som sulter, og lar hjeml�se stakkarer komme i hus, at du s�rger for kl�r n�r du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som n�r dagen gryr, fine s�r skal snart leges og gro. Din rettferd skal g� foran deg og Herrens herlighet f�lge etter deg. Da skal Herren svare n�r du kaller p� ham, n�r du roper om hjelp, skal han si: "Her er jeg!" N�r du tar bort hvert tyngende �k, n�r du holder opp med � peke fingrer og tale ondskapsfullt om andre, n�r du deler ditt br�d med den som sulter, og metter den som lider n�d, da skal lyset renne for deg i m�rket, og natten skal bli som h�ylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette deg i det t�rre land. Han skal gi deg nye krefter, s� du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter" (Jesaja 58, 6-11).
Samtidig som du utstr�ler Jesus ved � gj�re kj�rlighetsgjerninger, s� la frelsens budskap boble ut fra deg som fra "en vannrik hage", ja, som fra "et kildevell der vannet aldri svikter". Det var det Jesus gjorde. Han glemte aldri menneskenes �ndelige behov. Det kan heller ikke vi. Begge deler er livsviktige.
N�r vi gir menneskene v�r kj�rlighet og v�r omsorg, er det slike gjerninger som Gud skriver ned i de himmelske arkiver, og som han p� den store dagen vil takke hver enkelt av oss for.
Det er nesten mer enn v�r begrensede forstand kan fatte og forst� at p� denne store dagen vil Gud hilse oss med et stort velkommen og si: "Det er bra, du gode og tro tjener. - Takk, takk!"
Kapittel 11:
OPPDRAG FILIPPINENE
Det var med en merkelig f�lelse jeg satt p� San Fransisco Lufthavn p� vei til et fremmed land. Jeg satt der denne l�rdagskvelden og f�lte meg tvunget til � dra til Filippinene og undret meg p� hva som ville skje n�r jeg kom fram.
Uken f�r jeg skulle av g�rde i dette oppdraget, m�tte engelen Gabriel meg og snakket om at dette var noe Gud hadde planlagt. Han ga meg navn p� personer som han hadde hjulpet, og som jeg skulle komme til � treffe. Noen av dem hadde ingen betydning for mitt oppdrag, men Gud lot meg f� vite at jeg kom til � treffe dem, for at jeg skulle forst� at denne reisen var planlagt av ham.
Flyet skulle ta av ved midnatt, s� jeg hadde seks og en halv times ventetid. Ca. kl. 23.00 gikk jeg og fikk ordnet med min plassbillett. Deretter satte jeg meg i ventehallen og betraktet menneskene som gikk rundt omkring. �ndelig sett var jeg hele tiden innstilt p� � legge merke til hva Gud ville gj�re, og jeg var full av forventning.
Det var en ledig plass ved siden av meg, og en ung filippiner kom og satte seg der. Vi hadde en interessant samtale, og da vi kom om bord i flyet, oppdaget jeg at han hadde f�tt plass ved siden av meg. Jeg tok med en gang fram lista over navn som Gabriel hadde gitt meg. Det f�rste navnet p� den var SARIANO. Jeg dro pusten dypt inn og spurte den unge mannen om det var korrekt � uttale navnet hans S�-ree-on-o! Jeg skulle �nske du kunne ha sett ansiktsuttrykket hans! Han var meget bestyrtet over at jeg visste navnet hans, og han s� seg omkring for � finne ut om det var heftet noe et eller annet sted p� ham som kunne fortelle hva han het, men han fant ikke noe. S� spratt han opp og skyndte seg � finne en plass et annet sted i flyet, for det var ikke fullt. Jeg fikk derfor begge setene alene, og sov hele veien til Hawaii.
F�r vi skulle forlate Hawaii sa flyvertinnen at alle m�tte innta de anviste plassene, fordi det n� kom flere passasjerer p�. N�lende kom den unge mannen tilbake og satte seg ved siden av meg. Jeg tenkte det var best � berolige ham litt, for jeg ville slett ikke at han skulle v�re urolig hele den ti timer lange flyturen. Det er lang tid � f�le seg uvel.
Jeg fortalte ham enkelt og �rlig at jeg kjente til navnet hans fordi engelen Gabriel hadde fortalt det til meg. Da jeg sa dette, s� han seg omkring igjen, men det fantes ingen ledige seter, s� han kunne ikke flytte seg! Jeg fortalte ham at Gud elsket ham, og at denne turen ville bli mer enn et vanlig bes�k, for Gud hadde utvalgt ham til � bringe familien de gode nyheter. Jeg fortalte ham ogs� at Gud v�ket over ham, at han kjente ham og hadde omsorg for ham.
Han svarte meg: "Hvordan kan Gud kjenne meg? Jeg kjenner ikke ham. Jeg g�r til presten og han forteller kanskje Gud om meg, men jeg kjenner ham ikke." Jeg forklarte for ham at Gud kjente ham, at Gud hadde forberedt ham og ledet hele turen hans. Gud hadde til og med gitt meg hans navn. Derp� sa jeg at Gud ogs� hadde s�rget for � gi ham plass ved siden av meg i dette stappfulle flyet med 300 mennesker om bord!
Han gjorde store �yne av forbauselse da jeg fortalte ham dette, og sa: "Pr�ver du � fortelle meg at Gud virkelig er interessert i meg, enda s� mye han har � gj�re? Mener du virkelig at Gud bryr seg om mennesker som ikke kjenner ham?" Jeg svarte: "Ja, det mener jeg. Gud �nsker at du skal overgi livet ditt til ham, slik at han kan vite at du er takknemlig for at han har omsorg for deg, enda s� stor han er og s� ubetydelig du er."
Den unge mannen tok imot Jesus som Herre og Frelser der i flyet. Han utbr�t begeistret: "La meg forteller deg om min far og om familien min. Jeg kan huske at min far mange ganger s� opp mot nattehimmelen og betraktet stjernene. Han brukte � si: Det m� sikkert v�re en Gud et eller annet sted, hvis vi bare kunne finne ham. N� kan jeg g� tilbake og si at han hadde rett, at det fins en Gud og at jeg har funnet ham."
Jeg spurte ham ut om familien. Da han snakket om den, tenkte jeg p� hans aller n�rmeste familie. Han sa: "Hele familien vil v�re samlet, for de bor alle p� samme sted. >Da jeg reiste til USA for fjorten �r siden, var det 400 medlemmer i min familie. Jeg vet ikke hvor mange det er n�, kanskje 700, kanskje flere, men jeg skal fortelle dette til alle sammen. De skal f� vite at Gud elsker hver eneste en av dem."
Deretter sa han til min store glede: "Dersom englene interesserer seg for meg, tror du ikke at de ogs� er interessert i familien min? - Kan jeg si det til dem?"
"Naturligvis! Det er nettopp det Gud vil at du skal gj�re. Gud bryr seg s� mye om familien din at han ga meg navnet ditt. Du reiser tilbake som Guds representant."
Han var meget beveget da han s� meg inn i �ynene og sa: "Dette er den alvorligste og mest betydningsfulle oppgaven jeg noen gang har f�tt." Han visste dette var noe helt spesielt, for jeg kunne ikke kjenne til navnet hans uten at Gud hadde gitt meg det. Han ble �yeblikkelig en misjon�r.
Denne turen til Filippinene var p� listen over de 120 hendelsene Gud sa ville komme til � inntreffe, men det hendte ikke noe i den retning f�r to m�neder f�r jeg dro av sted. Da fikk jeg innbydelse til � komme til Filippinene. Jeg unders�kte prisen og fant ut at det ville koste omkring 1730 dollar. Hvordan ville Gud skaffe til veie de pengene? Det tok ikke lang tid � finne ut det, for allerede neste dag fikk jeg en sjekk p� 1730 dollar fra en uventet kilde!
Gabriel hadde m�tt meg p� kontoret i kirken for � gi meg instrukser ang�ende oppdraget p� Filippinene. Han s� alvorlig ut og vandret fram og tilbake som om han var urolig. Han sa at Gud var opptatt av at menneskene nok h�rer budskapet om � g� ut i all verden, men s� g�r de tilbake igjen for � sove. Denne turen var s� absolutt ikke noe som kom i stand p� st�ende fot, men det var en del av Guds plan.
Han sa at mitt budskap skulle v�re Salme 96 og 97, 1-2: "Syng en ny sang for Herren! Hele jorden syng for ham! Syng for Herren, pris hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under! Ja, stor og h�ylovet er Herren, mer fryktinngytende enn alle guder. Alle folkenes guder er ingenting verd. Det var Herren som skapte himmelen. H�yhet og herlighet er foran ham, det er makt og prakt i hans tempel. Gi Herren �re og makt, gi ham �re og makt alle folkestammer! Gi Herren den �re hans navn skal ha, kom med offergaver til hans tempelg�rder! B�y dere ned for Herren og tilbe ham i hellig skrud! Skjelv for hans �syn, hele jorden! Fortell blant folkene: Herren er konge, fast st�r verden, den kan ikke rokkes. Han d�mmer folkene med rettferd. Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd. De skal rope for Herren, han som kommer, han kommer for � d�mme jorden. Han skal d�mme verden med rettferd og styre folkene med troskap. Herren er konge! Jorden skal juble, kyster og �yer skal glede seg. Sky og skodde er omkring ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll."
S�ndag var en uvanlig dag. Min f�rste gudstjeneste ble holdt p� hotell Holiday Inn, og den var arrangert av "International Hotell Ministries", en verdensomspennende organisasjon. Salen var pakkfull av mennesker som s� ut som om de tilh�rte toppsjiktet i samfunnet. Dette overrasket meg, for jeg hadde trodd at Filippinene var et land i fattigdom, et land hvor jeg skulle f� se evangeliet virke i jomfruelig jord. Her var s� mitt f�rste m�te med filippinerne, og det fant sted i en av de flotteste og mest elegante bygninger jeg har sett i hele mitt liv. Mennene hadde nydelige dresser og slips. Damene var uts�kt kledd, med det m�rke h�ret h�yt oppsatt, og de s� s� verdensvante ut at jeg tok til � lure p� om flyet bare hadde sirklet rundt en av de store amerikanske byene og landet der. De s� ut som om de kunne v�re hvor som helst fra unntatt fra Filippinene.
Den andre gudstjenesten holdt jeg i "Faith Assembly" i Manila. Da jeg gikk inn i kirken, s� jeg ikke noe av den rikdommen jeg hadde sett ved morgengudstjenesten, men jeg s� mennesker som virkelig elsket Gud p� tross av sin fattigdom. Denne bygningen sto midt i et omr�de hvor det hersket vold og kriminalitet. Alle vinduene hadde gitter akkurat som i fengslene. Hvilken forskjell fra omgivelsene ved morgengudstjenesten!
Jeg bodde p� pensjonatet til Wycliffe Translators. De hadde et stort innhegnet sted, og de har omkring 70 gjester om gangen. Gud lot meg f� bo der, ha fellesskap med og tale til disse menneskene som har viet sine liv til � l�re spr�ket til stammene som ikke har noe skriftspr�k, gi dem et og oversette Bibelen til dette spr�ket. Gud lot meg f� m�te den mest betydningsfulle gruppe her n�r det gjelder � n� de fjerntboende stammene. Det var doktorer, flygere, universitetslektorer, l�rere og andre ledere som med forente krefter pr�vde � n� befolkningen p� �yene.
Senere p� kvelden talte jeg til en gruppe misjon�rer om englebes�kene. Mens jeg talte, skj�nte jeg at for dem var dette s� uvant at det var vanskelig � ta imot. Det visste ogs� Gud, men han visste n�yaktig hva han skulle gj�re med det. Under b�nnestunden f�lte lederen for bibelskolen en tung h�nd p� skulderen sin. Han trodde at noen hadde lagt h�nden sin p� ham for � be for ham. Han s� seg om for � finne ut hvem det var, men det var ingen der! Han sa til de andre: "Dette er virkelig, dette er virkelig! Gud har bekreftet det. Selv om jeg ikke kan se ham, vet jeg at denne engelens h�nd er p� skulderen min." Han og hans hustru satt oppe nesten hele natten og snakket sammen om hvordan han hadde f�lt Herrens hellige h�nd da engelen grep ham i armen. Jeg hadde ikke sett Gabriel der, men det var interessant � vite at han var til stede, og at han hadde funnet veien til Filippinene!
F�rst etter at jeg kom fram, fikk jeg vite hvordan min timeplan s� ut. Jeg ble litt urolig da jeg fikk den og s� at p� syv dager skulle jeg bare tale i to kirker. Jeg hadde ikke p� forh�nd tenkt gjennom hva jeg skulle gj�re her, men denne opplysningen forbauset meg virkelig. Jeg undret meg p� om jeg skulle ha reist s� lang vei bare for dette. Dersom det eneste jeg skulle gj�re her, var � tale i to kirker, kunne jeg like godt ha gjort det hjemme i Idaho.
Jeg hadde snakket med noen av dem som bodde p� Wycliffe-pensjonatet, og de fortalte meg spennende historier om det � v�re blant stammer som ikke kunne engelsk. De var helt usiviliserte, og for mange av dem utgjorde et lendeklede hele p�kledningen. De brukte fremdeles bue og giftpiler som v�pen. Jeg ble veldig interessert og tenkte at dette kanskje var hensikten med reisen min. Det viste seg � v�re en del av den, om enn p� en annen m�te enn jeg hadde tenkt.
Mandag traff jeg en lege, en h�yskolel�rer og to flygere. De var nettopp kommet tilbake fra Mindanao, hvor det finnes en stamme som ble oppdaget s� sent som for omtrent to og et halvt �r siden. Den holdt til langt inne i jungelen, og mens denne gruppen var der, hadde h�yskolel�reren greid � f� til en slags kommunikasjon med dem. Da jeg forklarte dem at Gud hadde sendt meg til Filippinene, sa de: "Vi kom hit for � hvile litt, men vi trenger der ikke. La oss dra tilbake i morgen. Vi vil ta DEG med oss dit! Gud er i dette!"
Jeg var full av begeistring helt til det gikk opp for meg at det var umulig for meg � v�re med dem, fordi jeg hadde andre avtaler. Jeg tenkte og spekulerte litt p� hvordan jeg skulle kunne f� forandret litt p� "timeplanen" min, slik at jeg kunne v�re med dem. De hadde et fly som skulle f�re meg til den landingsplassen som var n�rmest denne stammen, og der sto et helikopter klart til � frakte meg helt fram. De sa om og om igjen: "Du m� absolutt bli med!" Jeg kunne imidlertid ikke, for det sto ikke p� den reiseruta som jeg var bundet til.
Rommet var varmt og kvalmt og samvittigheten plaget meg s� det var umulig for meg � f� sove. Lakenet var til slutt helt sammenkr�llet mens jeg kjempet og kjempet med dette problemet. F�rst ved to-tiden falt jeg i s�vn.
Ca. klokka fire om morgenen ble det lyst i rommet, og jeg �pnet �ynene. Pensjonatet var meget enkelt m�blert, og det var bare to k�yer i rommet. I den ene l� jeg, og da jeg s� over mot den tomme k�yen, s� jeg at Gabriel satt der sammen med Chrioni, engelen som drar ut sammen med ham. Jeg var s� s�vnig at jeg sa: "Hvordan fant dere meg her?" Normalt ville jeg ikke ha snakket til dem p� det viset, men jeg var s� s�vnig at jeg glemte helt at slik snakker man ikke til en som Gud har sendt ut i oppdrag som sin representant.
Gabriel svarte: "Vi hadde ikke noen vansker med � finne deg, for det er vi som har ordnet det slik at du skulle v�re her! Og vi hadde en mening med det. Vi vil at du skal v�re sammen med disse menneskene, slik at de virkelig griper budskapet og bringer det videre." Jeg f�lte meg allerede bedre, og han sa videre: "Grunnen til at vi er her, er at Gud har sett at du i ditt hjerte er bekymret for at du kaster bort tiden med � tale i disse kirkene. Han ber oss si det at du ikke skal bekymre deg over dette. Alle du kommer til � m�te, er utvalgte. Gud har personlig utvalgt dem til � h�re hva du har � si dem."
Det var godt � f� vite at uansett om jeg var p� det ene eller det andre stedet, ville Gud selv lede det hele. N� slapp jeg tenke mer p� det. Jeg undret meg p� hvem Gud ville lede til m�tene, s� jeg begynte � se meg om med forventning. Jeg var nok fristet til � planlegge litt selv, men jeg gjorde det ikke. Jeg forsto at jeg lett kunne bli opptatt med � gj�re noe annet, i stedet for � vente og legge merke til hva Gud ville gj�re.
Mens jeg var i Manila, talte jeg p� "The Far East Advanced School of Theology", og jeg oppdaget at ogs� dette var i Guds plan. De unge menneskene som g�r p� denne bibelskolen, er fra Syd�st-Asia, og skolen har innflytelse i hele denne delen av verden. Gud hadde latt sitt budskap sl� rot og vokse fram fra Filippinene ved Wycliffearbeiderne, og n� sendte han det videre ut til ulike steder i Asia. Her var ogs� studenter fra Burma, et land som n� er stengt for misjon�rer fra Vesten.
Jeg reiste til Iloilo, hvor mine oppdragsgivere plasserte meg p� det beste hotellet som fantes. Det var mange kilometer til forretningsstr�ket, eller markedsplassen, som de sier, og jeg undret meg p� hva som skulle hende her. "Vel," tenkte jeg, "hvis det englene sa, er sant, (og hvem v�ger vel � tvile p� engler?) s� sender de nok noen mennesker i min vei. Jeg vet ikke hvem de vil sende, men de vet i alle fall hvor jeg er."
Jeg ble ikke lenge p� rommet mitt, men gikk ned i lobbyen. Der satt jeg og betraktet alt og alle. Jeg �nsket � v�re p� rett sted til rett tid, men den f�rste kvelden var det ikke mye som hendte.
Neste morgen gikk jeg ned til frokost, og n� begynte Guds plan � utfolde seg. To forretningsmenn satt ved et bord, og de sa: "Vi s� deg her i g�r kveld og lurte p� hva du gj�r her. Vi synes ikke at du ligner en turist, s� sett det her sammen med oss og fortell oss hvorfor du er her."
Jeg satte meg og begynte samtalen med � si: "Mine herrer, jeg vet ikke noe om deres bakgrunn, s� jeg vet ikke om dere vil h�re p� dette eller ikke, men en engel sa til meg at alle som snakker med meg, er spesielt utvalgt av Gud til � h�re p� det jeg har � si, s� n� tror jeg at dere to er utvalgt av Gud."
De s� p� meg som om de ikke helt trodde p� det jeg sa, s� jeg fortsatte: "Det at dere er blitt utvalgt, henger sammen med deres utdannelse og bakgrunn. Hva den enn best�r i, er den blitt bestemt av Gud, og n� kaller han dere til noe spesielt. Jeg vet ikke hva det er, men jeg vet at han har utvalgt dere. Etter sin plan og hensikt �nsker han n� � f� det dere har, det han har gitt dere. For alt dere har, er gitt dere av Gud, enten dere vet det eller ikke."
De s� p� hverandre, og den ene sa: "Det lyder merkelig, men vi tror deg. Dersom vi er utvalgt, hva er da neste skritt?"
Jeg visste hva det neste skrittet var. Jeg hadde trodd at jeg m�tte argumentere litt til med dem, men de var begge villige til � g� videre. Derfor sa jeg: "Gud vil dere skal si: All right, Gud, her er jeg: Jeg er glad for at du bryr deg s� mye om meg at du �nsker � bruke livet mitt. Jeg er klar til � gj�re hva du vil. Her er livet mitt. Jeg tar imot deg!"
Uten � sp�rre om noe f�lte disse mennene at det jeg sa var fra Gud. Uten � n�le l�ftet de sine hender og sa: "Gud, vi legger v�re liv i din h�nd. Dersom vi har noe som du har gitt oss, s� gir vi det tilbake til deg. Vi vil at du skal bruke oss."
Jeg snakket med dem noen f� minutter, og deretter talte vi sammen om Gud. Vi priste og tilba ham for den underfulle m�ten han arbeider p�. Deretter fortalte de meg: "Vi er her i et spesielt oppdrag. All v�r utdannelse ligger p� det felt som ang�r politikk og samfunnsmessig styring. Resten av v�re liv gir vi til Gud, og vil bruke v�r tid til � hjelpe mennesker."
Jeg nevnte for dem at engelen hadde sagt at min tjeneste ville ha med befrielse � gj�re, og jeg sa: "Gud smiler til de filippinske �yene, og han bringer befrielse til dem b�de for �nd, sjel og legeme. Han oppreiser hyrder som vil hjelpe til med � befri menneskenes �nd." Jeg la til: "De er utpinte og undertrykte. Disse menneskene har v�rt under undertrykkere i hundreder av �r. F�rst av kineserne, s� spanjolene og amerikanerne, deretter av Japan, atter en gang av Amerika, og n� av den filippinske regjering. De har lenge v�rt undertrykt - og Gud �nsker � sette dem i frihet!"
"Vi er i en slik stilling," svarte mennene, "at vi kan gj�re noe med det. Vi vil pr�ve � f� satt noen hjul i sving for � sette folket i frihet." Jeg kunne ikke la v�re � utbryte "Halleluja!" Jeg hadde ikke tenkt � si det, men jeg visste at Gud var opptatt med alle sider av disse menneskenes behov, og at han smilte ned til dem.
Mandag morgen m�tte jeg en mann i hotellobbyen. Han stirret vedvarende p� meg, s� jeg tenkte at jeg fikk g� bort til ham for � finne ut om han var utvalgt av Gud. Han s� ut som om han var amerikaner, s� jeg gikk bort til ham og sa: "Jeg synes De ser ut som om De kan v�re amerikaner?" Han svarte at han var tysk, hvorp� jeg sa at mange amerikanere er av tysk avstamning. S� spurte han meg: "Hva gj�r De her?" Halleluja! Gud ga meg den samme muligheten som jeg tidligere fikk overfor de to forretningsmennene.
Jeg begynte p� samme m�te som sist: "Jeg vet ikke om De vil tro dette eller ikke, men en engel fortalte meg at de menneskene jeg kom til � snakke med p� Filippinene var utvalgt av Gud til et spesielt oppdrag. Jeg vet ikke hvordan De kommer til � ta dette, men De er blitt utvalgt til � h�re det jeg har � si."
Jeg fortsatte, og fortalte ham det samme, at Gud hadde bruk for hans utdannelse og bakgrunn. Mannen �pnet hjertet sitt og sa: "Jeg har aldri v�rt klar over at Gud bryr seg s� mye om hva jeg gj�r, men jeg skulle gjerne leve et liv som var litt mer meningsfylt."
Jeg sa til ham at Gud hadde bruk for hans evner, hans utdannelse og hans dyktighet, og at Gud �nsket at han skulle overgi sitt liv til ham. Uten � stille noen sp�rsm�l tok han imot Herren, og jeg oppdaget at han gr�t og snakket lavt med Gud. Han l�ftet sine hender og s� opp idet han sa: "Gud, jeg har bare v�rt en dag p� Filippinene, og se, jeg har allerede f�tt en ny sjef!"
Jeg spurte ham om hva som hadde f�rt ham til Filippinene. Han var utsendt av De Forente Nasjoners verdens-komit� for � utvikle n�ringsgrunnlaget for landets fattige og underern�rte befolkning. Jeg sa til ham at de personene som Gud valgte ut, skulle ta del i arbeidet med � frigj�re disse fattige menneskene. "I din stilling kan du hjelpe til med � fri dem ut fra hungersn�d." "Ja," sa han, "det er akkurat det jeg er dyktiggjort og utdannet til, og jeg vier mitt liv til � gj�re dette for Herren."
Fra Iloilo reiste jeg med b�t til �ya Negros. Hotellet mitt l� midt i byen, og jeg fortalte ikke en gang pastoren hva jeg gjorde om dagen. Jeg betraktet innbyggerne, og jeg fors�kte � f� kontakt med dem. Jeg kunne imidlertid ikke snakke med dem. Selv om mange snakket en slags gebrokken engelsk, traff jeg ikke noen som jeg virkelig kunne samtale med. Til slutt fant jeg endelig en ung mann som kunne t�lig bra engelsk, i hvert fall s� pass bra at det greide seg. Han var bare 21 �r, og han var med meg hele tiden mens jeg var der. Om jeg kom ut av hotellet kl. 5.30 om morgenen, sto han p� trappa og ventet p� meg. Gud ga meg ham som tolk, slik at jeg kunne samtale med innbyggerne, for de som jeg virkelig �nsket � n�, kunne jo slett ikke forst� meg.
Den f�rste dagen vi vandret nedover gaten, la jeg merke til at en velkledd dame sto og gr�t mens hun dekket ansiktet med et t�rkle. Jeg kunne se at hun gr�t s� skuldrene ristet. Jeg fikk vite at hun eide en av butikkene der.
"Frue, hvorfor gr�ter De?" spurte jeg.
Hun svarte ikke, men fortsatte � gr�te, s� jeg sa: "Jeg er her for � hjelpe Dem. Jeg er prest og jeg vil gjerne si Dem at Gud elsker Dem og bryr seg om Deres behov." Jeg ventet mens tolken oversatte.
"Si til mannen at det ikke er noe viktig."
Gutten oversatte, og jeg sa: "Alt som er viktig for Dem, er viktig for Gud." Hun tok t�rkleet bort fra ansiktet. Det var tydelig at hun hadde gr�tt en tid, for �ynene var r�dkantede. Jeg tok h�nden hennes og ba Gud legge sine sterke armer omkring henne og hjelpe henne hva det enn var hun trengte. Da hun l�ftet hodet, var det som om skyene var visket vekk og solen skinte.
"Sp�r om han heter Jesus! Jeg har gr�tt mange ganger f�r, men ingen har brydd seg om det, slik som denne mannen!"
Jeg br�t reglene en blir p�lagt som turist eller misjon�r. En f�r en mengde "du skal, du skal ikke" og en b�r ikke blande seg bort i andres aff�rer. Jeg la ikke merke til det, men fra den travle markedsplassen begynte folk � flokke seg omkring oss for � se hva som gikk for seg. Det var ikke g�tt lang tid f�r alle p� markedsplassen visste at jeg tok meg av og hjalp denne kvinnen.
Neste gang jeg br�t reglene, var da jeg s� en kvinne som bar en stor sekk med ris. Den s� ut til � veie minst 35 kg. Hun var veldig gammel og kroket, s� jeg spurte henne hvor langt hun m�tte b�re sekken. Hun sa at det var omtrent 3 km. Jeg kunne kanskje ha bedt den unge mannen b�re sekken for kona, men jeg tok den selv og bar den for henne. Dette s� menneskene, og det tok til � hviskes blant byens 360.000 innbyggere.
Da jeg gikk tilbake over markedsplassen, tok folk til � f�lge etter meg. De stoppet og ba meg v�re s� snill � tale til dem. Mange ganger n�r jeg ganske enkelt fortalte dem om Guds kj�rlighet og omsorg, la jeg merke til at de ble helbredet fra forskjellige slags sykdommer. Dette skjedde ogs� med noen som var helt forvridde av leddgikt. Jeg snakket ikke til dem om helbredelse, og jeg ba ikke for dem, jeg fortalte dem bare om Jesus og om hvor mye han bryr seg om oss alle. Det var noen d�vstumme som ble helbredet uten b�nn av noe slag. De h�rte ikke hva jeg sa, for de var d�ve, og de kunne ikke ha fortalt noen om det, for de var stumme, men Herren helbredet dem s� de kunne b�de h�re og snakke.
Gud viste at disse menneskene var utvalgt av ham, for etter dette ble det rene invasjonen p� hotellet, s� det ble et travelt sted. De kom dag etter dag s� lenge jeg var der. Jeg tok meg av dem og ba for dem i hotell-lobbyen.
N� kom det plutselig varsel om at en "morder"-tyfon var i anmarsj. Den var beregnet � treffe Bocolod ca. kl. 20.00 om kvelden. Regnet flommet allerede ned. Jeg ba menneskene bli i kirken, for den var mye mer solid bygget enn de sm� hyttene som jeg f�lte ville bl�se over ende. I et par timer trodde jeg at tyfonen virkelig hadde truffet oss. Det l�d som om hundre jetfly passerte over hodene v�re, men den lyden kom fra vinden foran selve tyfonen.
Jeg ba menneskene slutte � bekymre seg, for det var ingen sak for Gud � temme denne tyfonen og � f� den til � snu. Disse menneskene har alltid levd i frykt, for det kommer omtrent tjue tyfoner �ret. Denne var den verste p� mange �r. Den ble kalt "morder", og de var vettskremte. Men Gud er fortsatt Gud.
Omtrent klokka 19.30 samlet vi oss framme i kirken og priste Gud. Vi ba Herren lede tyfonen en annen vei, for n� var den ikke langt unna. Priset v�re Gud! Herren grep inn og den dreide inn over et ubebodd omr�de. Priset v�re Herrens navn!
Tyfonens sentrum som ville ha sl�tt over ende alle hus og bygninger p� sin vei traff ikke v�rt omr�de. Den rammet heller ikke Manila, men beveget seg over et str�k hvor det bodde f� mennesker. Det var som om en guddommelig h�nd hadde styrt dens vei. Hadde den truffet den tett befolkede Manila, ville hundretusener ha mistet livet. Regnet og vinden gjorde over 270.000 familier hjeml�se, men den drepende kraften traff dem ikke. Den gikk over rismarkene og br�t ned risplantene, men menneskene var i live! Det er � se Herren i aksjon!
Jeg holdt p� � gj�re meg ferdig til � reise hjem via Manila, da jeg fikk beskjeden: "Flyet er innstilt." "Hvor lenge vil tyfonen "Rita" vare," tenkte jeg, "og hva med min billett herfra til Manila? Er den n� foreldet? Og hva med billettene fra Manila?"
Det tok meg ikke lang tid � f� greie p� det. Min plassbestilling var n� foreldet, og alle fly var fulle helt til onsdag. Plassbilletten p� flyet fra Manila var ogs� ugyldig. F�rst undret jeg meg p� hvor lang tid det ville ta f�r jeg kunne f� en ny, men s� tenkte jeg: "Hvorfor bekymre seg? Gud vet! Det var han som brakte meg hit."
Klokka ett ringte jeg til Manila Flyhavn. Gatene var fulle av vann, og enkelte vindkast var s� sterke at de gikk opp i 300 km/t. Det var ingen mulighet for � f� plass. Jeg m�tte nok regne med � vente syv til ti dager. Jeg kom til � tenke p� en av de mennene Gud hadde latt meg m�te. Han hadde gitt meg visittkortet sitt. Om jeg noen gang kom i vanskeligheter, sa han, skulle jeg bruke hans navn og hans kort. N� trengte jeg hjelp, og jeg bestemte meg for � pr�ve det. Da jeg nevnte hans navn og refererte til det han hadde sagt, begynte hjulene � rulle. P� f� minutter skaffet de meg plass og det ble gitt f�rste prioritets klarering. Gud visste at jeg kom til � trenge denne hjelpen.
Jeg kom til Manila omkring klokka tolv om formiddagen. Tr�r og hus var bl�st overende. Oversv�mmelsene var s� store at fra luften s� det ut som om byen l� midt ute i sj�en. Titusener av mennesker pr�vde � komme med flyene. Av dem som ikke hadde forh�ndsbestilt, var jeg den eneste som fikk plass til USA. Takket v�re at Gud sendte denne embetsmannen i min vei, fikk jeg billett som en spesiell passasjer, utenom passasjerlistene.
PS! Alle navnene Gabriel ga meg p� forh�nd, ble identifisert den tiden jeg var p� Filippinene.
Kapittel 12:
MIKAEL OG ENGLENE HANS
En mandag morgen ca. klokka to ble jeg vekket av st�y nedenfra husets f�rste etasje. Jeg gikk straks ned for � se etter hva det var. Da jeg kom ned, fikk jeg se et av de mest overveldende syn jeg noen gang har sett. I dagligstuen sto fire store kampengler, og det var en voldsom aktivitet i huset. Hver gang Gud hadde �penbart seg for meg ved sine engler enten hjemme eller p� kontoret, hadde det v�rt overveldende. Denne gangen syntes det meg � v�re enda veldigere, for i min �nd var det en dyp forst�else av hvor viktig det var, dette som Gud her gjorde.
Gabriel m�tte meg ved foten av trappa og ba meg komme med ham i dagligstuen. Han sa: "Jeg vil ikke at du skal v�re redd eller fryktsom, men sataniske krefter har satt i gang et angrep mot deg. Akkurat som Gud har sin engleh�r, har Satan sin h�r dirigert av m�rkets fyrster, men de er ikke s� mange og s� mektige. De er ikke alle steds n�rv�rende, og de kan derfor ikke v�re over alt p� en gang. Dommen over dem er allerede felt."
Jeg lyttet oppmerksomt til Gabriel. Han ville gi meg denne vissheten, slik at jeg kunne styrke Guds folk og minne dem om den spesielle tiden vi lever i. Han sa at Satan var klar over at Gud gj�r noe spesielt her i Boise. N� hadde han sendt ut m�rkets fyrster i et fors�k p� � skade og r�ve menneskene, og ved � fylle deres sinn med denne verdens ting, fors�kte han � forhindre Guds verk.
Han minte meg om den gang Israel skulle utfris fra Egypt. Da pr�vde m�rkets fyrster � forhindre Guds verk ved � drepe alle guttebarn. Derved h�pet de ogs� � drepe Moses. De gjorde det samme da Jesus ble f�dt.
Det var veldig interessant � h�re Gabriel si at Satan ikke vet hva som skal skje. Han kjenner ikke framtiden, og han kan ikke lese menneskenes tanker. Han er um�telig nerv�s, for han vet ikke n�yaktig hva som skjer. Han h�per p� en eller annen m�te at han greier � forsinke og hindre Guds verk. Gabriel sa at siden Den Hellige �nd har oppsyn med alt p� jorden, vil han ikke tillate Satan � gj�re det. N�r han ser at Satans aktivitet blir farlig, sender han ut h�rskarer av engler for � ordne opp.
Jeg ble oppmerksom p� en spesiell engel som var enorm og s� veldig krigersk ut. P� tross av sitt t�ffe utseende, var han veldig lik Gabriel. Jeg glemmer aldri �ynene til denne digre engelen, de var som ildsj�er. Jeg la merke til hans makt og velde, mens Gabriel enkelt og liketil sa at Gud hadde sendt sin mektigste kampengel for � sl� tilbake angrepet og rydde bort disse m�rkets fyrster. Det fylte meg med slik �refrykt at jeg torde nesten ikke puste. Slik ble MIKAEL presentert for meg!
Det er absolutt umulig � beskrive hvordan det gl�det og str�lte ut fra englene. Jeg merket en atmosf�re av medlidenhet og kj�rlighet og Den Hellige �nds frukt, for himmelens atmosf�re er Jesu natur. Alle disse himmelske vesener har den samme natur og er fulle av kj�rlig medlidenhet.
Gabriel sa at Gud hadde gitt Mikael noen ord til meg. Jeg lyttet med �refrykt. Dette var virkelighet! Jeg kunne ikke betvile det! Jeg var der!
Gabriel fortalte meg at det ble kjempet et slag den selvsamme natt og at englene i dagligstuen min var der for � dirigere de himmelske h�rskarer som drev m�rkets krefter tilbake. Mikael og hans tre feltherrer mottok budskap fra Den Hellige �nd som overv�ket alt som skjedde. De ga s� beskjeder videre til de engler som ledet slaget, men jeg kunne ikke forst� det spr�ket som de talte.
Inntil den tiden kommer da Satan blir kastet ut for alltid, fortalte Mikael, tillater Gud dette. Derfor er skytsenglene konstant opptatt med � splitte og spre de onde h�ravdelingene. Vi hadde ingen ting � frykte, for englene vant over fienden, og de voktet og beskyttet oss. Priset v�re Herrens navn!
Mikael snakket lenge om noe som jeg aldri f�r hadde sett i rette perspektiv. N�r Gud forteller oss en sannhet, b�r vi snarest glemme v�re sm� esker med l�resetninger, for Gud kan GJ�RE hva han vil, og han vet hva han vil gj�re.
Mikael sa: "Inntil dommens dag er ikke v�r oppgave � �delegge Satan, men � splitte m�rkets makter, holde dem i sjakk, vinne over dem og holde dem borte fra Guds folk. Jeg venter imidlertid med lengsel p� et spesielt oppdrag. N�r jeg f�r det, skal jeg ikke lenger vise noen respekt for Lucifer. Det oppdraget er � rense himmelen for Satan og alle hans engler for alltid. Vi kommer ikke til � la en eneste en bli tilbake! Dersom du ikke allerede vet det, kan jeg fortelle deg at 24 timer i d�gnet anklager onde krefter Guds folk for noe Gud allerede har tilgitt og glemt. Satan ser ikke tingene slik Gud ser dem. Han vet at de er tilgitt, men han fortsetter likevel med sine anklager. Men en dag skal alt dette renses bort. Lucifer vil nok pr�ve � kjempe, men han har ingen sjanse. Dersom du vil lese om det som kommer til � skje, finner du det i �penbaringsboken 12. kapittel, versene syv til ti.
For f�rste gang ble jeg klar over at Mikael har engler under seg som han kommanderer. Ordet sier: "Da br�t det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drage ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og satan og som forf�rer hele verden, han ble kastet ned p� jorden og hans engler med ham. Og jeg h�rte en h�y r�st i himmelen som sa: Seieren og kraften og riket tilh�rer fra n� av v�r Gud, og hans Salvede har herred�mmet. For v�re br�dres anklager er styrtet, han som anklaget dem for v�r Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraften av Lammets blod og det ordet de vitner om: de hadde ikke sitt liv s� kj�rt at de ikke ville g� i d�den. Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelig jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, for di han vet at han bare har en kort tid igjen." (Joh. �p. 12, 7-12)
Satan og hans tropper kan ikke gj�re noe som kan �delegge Guds plan. Den store trengselstiden vil v�re grusom, for alle de falne englene er da p� jorden. Priset v�re Gud som tar oss bort herfra f�r dette skjer!
"I hele himmelen vil det ikke v�re plass for en eneste av disse demonene, ikke en," sa Mikael. Han understreket det og sa at dette er hans oppdrag, og han er rede til � g� til verket s� snart han f�r vite dagen!
Gabriel ba meg forkynne dette for � gi Guds folk nytt mot. Gud holder �ye med dem. Han holder �ye med hele verden. Han har ikke overgitt den til Satan, og han vil vi skal se det hele med hans �yne. Vi synes kanskje at alt ser m�rkt ut, men Gud vil at vi skal vite at han har alt under kontroll.
Gabriel og Mikael fortalte at forrige s�ndag hadde m�rkets fyrster v�rt meget n�r. Kampenglene plasserte seg i kirken under gudstjenesten for � v�re sikker p� at fienden ikke kom inn. Priset v�re Herrens navn! Jeg frydet og gledet meg over � h�re at han ville la englene v�re til stede s� lenge det var bruk for dem.
Mikael kom rett fra Guds n�rhet, og kraftutstr�lingen i mitt hjem var s� sterk at jeg trengte nesten hele dagen for � komme til krefter igjen. Den menneskelige kroppen er ikke laget slik at den kan t�le en kraft som den som str�ler ut fra en engel lik Mikael. Det fikk jeg sannelig merke.
Det er vanskelig for et menneske � forst� hva som egentlig skjer, og det h�res rart ut, men Skaperen av himmelen og jorden gj�r n� noe helt spesielt. Disse mektige englene kan ikke komme, vise seg eller snakke f�r Gud sier: "G�!" I dag gir han dem denne ordre.
Selv om Gabriel og Mikael var lik hverandre, gjorde Mikael et mer krigersk inntrykk p� meg. Han hadde fine, meislede trekk, og den beskrivelsen Daniel ga av englene, ble enda mer treffende da jeg s� Mikael var kledd omtrent som Gabriel. Hans hvite tunika hadde et slags elegant gullbroderi, og han bar et bredt gullbelte. Han gikk i en slags sandaler, og f�ttene s� ut som om de var brunet i solen. Daniel sa at de var som skinnende kobber. Hendene og armene skinte ogs�. Utstr�lingen som fulgte av at han hadde v�rt i Guds n�rhet, ga den kobberfargede huden hans en uvanlig gl�d. Han utstr�lte ogs� en slik myndighet at det var lett � tenke seg hvordan det ville v�re � pr�ve � kjempe mot ham.
H�ret hans var lyst som lin. Han s� ut som om han var 25 �r, s� det var vanskelig � forst� at han er eldre enn jorden.
De andre kampenglene bar en brun tunika eller skjorte. Den var knyttet igjen i halsen med en lisse. Under hadde de l�stsittende bukser.
Guds engler har ulik rang. Gabriel er den f�rste av rang, og han st�r i Guds n�rhet som en koordinator. Guds h�r har den h�yeste og fineste form for oppbygning og er fullkommen i sin skj�nnhet.
Tjenende �nder er engler som bor iblant oss her p� jorden. Gud sier at de sl�r leir omkring oss. De hjelper oss hele tiden ved � ta seg av oss og fjerne det som smerter og volder oss bekymring. De kjenner til det som g�r imot oss, til presset og p�kjenningene i livet, og de er omkring oss for � hjelpe. De er utsendinger som bringer oss Guds hjerteslag, hans omsorg, kj�rlighet og omtanke. De lever i englesamfunn, og de kan opptre som vanlige mennesker. De har ikke den sterke utstr�lingen som englene i himmelen har. Serafer og kjeruber er to andre slags engler.
Akkurat n� fins det en helt spesiell arbeidsstyrke blant englene. De har et s�roppdrag, og de h�rer ikke p� noen innvendinger. Gabriel leder dem. De har en virkelig travel tid med � f�re de fortapte i kontakt med troende som kan fortelle dem om Guds frelsestilbud.
Mikael er leder for alle de store kampenglene som kjemper mot m�rkets makter. Chrioni er en av de ledende kampenglene og feltherre i Herrens himmelske h�r.
Mange engler har rang eller stilling i den himmelske h�r lik general eller feltherre. Hver av dem har sine ansvarsomr�der med en kommandokjede under seg. Da Lucifer falt, tok han med seg en del engler av ulik rang, s� han har ogs� en kommandokjede under seg. Det betyr at ogs� demonene har ulik rang.
Ordet taler om m�rkets fyrster. Det er de �verste i Satans h�r. Hver eneste gang i historien n�r Satan visste at Gud ville gj�re noe spesielt, samlet han m�rkets fyrster og brukte all tenkelig strategi for � forsinke og skade Guds verk.
Vi vet for eksempel at s� sant det hadde v�rt mulig, ville m�rkets fyrster gjerne stoppe det budskapet som Gud sendte Daniel. Gabriel kjempet i 21 dager, og han ble forsinket fordi demonene hindret ham. Til slutt sendte Den Hellige �nd Mikael, den mektige engel som har kommandoen over kampenglene.
P� grunn av Mikaels veldige �ndelige kraft var han i stand til � sl� tilbake alle disse m�rkets makter. Da kom Gabriel igjennom. Da han talte til Daniel, sa han: "Daniel, i 21 dager kunne jeg ikke komme igjennom, men s� kom Mikael meg til hjelp, og vi drev dem tilbake."
I disse dager gj�r Gud noe spesielt. Han har valgt seg et sted hvor han forkynner sitt budskap, sitt Ord og en spesiell innsikt ang�ende denne tidsepoke, akkurat som han gjorde det p� Daniels tid. Det er ingen tvil om at Boise, Idaho, er et kontaktsted for himmelske vesener. Satan har lagt merke til det. Han vet ikke hva det dreier seg om, men han vet at noe skjer, og han har derfor brakt m�rkets fyrster til dette omr�det for � pr�ve � legge hindringer i veien. Men han kan ikke vinne.
Senere p� natten da de skulle forlate huset v�rt, �pnet Mikael og en annen engel skyved�ren ut til bakg�rden. Det hadde falt ca. 15 cm sn� mens de var her. De tok tre steg som presset sn�en sammen helt til jorden. Disse tre stegene f�rte dem 4,5 m fra huset, nesten 1,5 m pr. skritt - og plutselig var de borte - fullstendig forduftet.
Alt de etterlot seg var noen enorme fotavtrykk i sn�en.
Kapittel 13:
Vi lever i en tid med fornyet �ndelig aktivitet. Underlige ting skjer. Mennesker blir vakt. Kristi fiender forlater den fiendtlige leiren og g�r over p� Guds side. Nye r�ster h�res forkynne Det glade budskap. Det vi ser, er tegn p� at en himmelsk h�r har satt seg i bevegelse.
Jeg har h�rt mange vitnesbyrd av mennesker som tidligere var totalt borte fra Gud. Venner har snakket til dem, familien har snakket til dem og andre har bedt for dem, men i stahet motsto de Guds kall.
Sannsynligheten for at de skulle komme til Jesus, syntes � v�re lik null, men Gud har sin plan og sin mening med oss. Han sendte sitt Ord til dem ved en guddommelig utsending, og snudde dem rundt. Dette hender i sportsmilj�, i forretningsverdenen og i den politiske verden. Mennesker omvender seg og finner ut at Gud er virkelighet. Himmelens h�rskarer av engler har satt seg i bevegelse.
Det er vidunderlig � lese om engler. Det trettende kapittel i Dommernes bok gir oss et herlig bilde av dem.
"Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens �yne. Da lot Herren filisterne f� makten over dem i f�rti �r. I Sora bodde det en mann av Dan-s�nnenes �tt som het Manoah. Hans kone var barnl�s, hun kunne ikke f� barn."
Gud hadde i sin plan bestemt disse f�rti �r i undertrykkelse, men i l�pet av den tiden forberedte han den familien som han ville bruke til � bringe utfrielse til sitt folk. "Herrens engel viste seg for henne og sa: Jeg vet at du er barnl�s og ikke kan f� barn. Men n� skal du bli med barn og f� en s�nn. N� m� du akte deg, s� du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent. For du skal bli med barn og f� en s�nn. Det m� aldri komme rakekniv p� hans hode, for gutten skal v�re en Guds nasareer helt fra mors liv. Han skal ta til � berge Israel fra filisternes h�nd. Kvinnen fikk da og sa til mannen sin: Det kom en gudsmann til meg. Han s� ut som en Guds engel og var meget fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke hva han het. Han sa til meg: Du skal bli med barn og f� en s�nn. N� m� du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. For gutten skal v�re en Guds nasareer helt fra mors liv til den dagen han d�r. Da ba Manoah til Herren. H�r meg, Herre, sa han. La den gudsmannen du sendte, komme hit igjen og l�re oss hvordan vi skal b�re oss av med det barnet som skal f�des. Gud h�rte Manoahs b�nn. Enda en gang kom Guds engel til kvinnen. Hun satt da ute p� marken, og Manoah, mannen hennes, var ikke med henne. Da skyndte hun seg og l�p av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa: N� har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen. Manoah reiste seg og fulgte kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: Er du den mannen som talte til min kone? Herrens engel svarte: Alt det jeg nevnte for din kone, m� hun passe seg for. Hun skal ikke nyte noe som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg b�d henne, skal hun rette seg etter.
Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke f� deg til � bli en stund, s� vi kan gj�re i stand et kje til deg? Herrens engel svarte: Om du f�r meg til � bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du stelle til et brennoffer, skal du ofre det til Herren. Manoah visste ikke at det var Herrens engel. Derfor sa han til ham: Hva er navnet ditt, s� vi kan �re deg n�r det g�r som du har sagt? Da sa Herrens engel: Hvorfor sp�r du om navnet mitt? Det er et underfullt navn!
Manoah tok n� kjeet og gr�deofferet og ofret det der p� berget til Herren, han som handler p� underfullt vis. Mens Manoah og hans kone sto og s� p�, hendte det noe. Da flammen steg fra alteret opp mot himmelen, f�r Herrens engel opp i flammene fra alteret. Da Manoah og hans kone s� det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden." (Dommernes bok, 13, 1-20)
Det er en vakker fortelling som ogs� er aktuell for oss. Gud passet p� at det budskapet engelen brakte, gikk i oppfyllelse.
Engler kan opptre i menneskers skikkelse, men det er ikke n�dvendig for deres n�rv�r at en ser dem. I denne fortellingen viste engelen seg for dem slik at de kunne se ham med sine egne �yne.
Bibelen forteller oss at englene er Guds budbringere og at de roper ut ordren til dem. Derfor sa Manoah i sin b�nn: "Gud, send engelen!" Dette eksempelet viser oss klart at vi ikke skal be til engler, og vi kan heller ikke kommandere dem til � gj�re noe som helst. Det viser ogs� at engelen ble hos dem en god stund og snakket med dem og underviste dem.
Engler skal aldri tilbes. De er skapt slik at det ikke fins noe i hele deres vesen som vil ta imot pris og �re. De kalles Herrens h�rskarer, og de er bestemt til � tjene den evige Gud.
I Bibelen er det mange avsnitt som forteller om engler. Siden Chrioni hadde tatt del i mange av disse hendelsene, fortalte han meg noen av dem og gjorde dem levende for meg.
I Josva, 5, 13-14, hadde Israels barn nettopp krysset Jordan og var rede til � g� inn i det lovede land. Josva gikk ut og m�tte en mann med et sverd i h�nden. Han spurte ham om han var p� israelittenes eller p� motstandernes side.
Dersom en engel kom og sa det samme til en troende i dag som han sa til Josva, ville han nok bli litt nedtrykt med det samme, for engelen svarte: "Begge deler er galt. Jeg er ikek med fiendene dine, men jeg tilh�rer heller ikke h�ren din. Jeg tilh�rer en annen h�r, og er kommet p� Guds befaling. Rundt meg og bak meg i uendelige rekker st�r myriader av engler. Du kan ikke se dem, Josva, men det er en h�rskare til stede her, og jeg er deres feltherre."
Noen hadde spurt meg om Skriften mente at denne engelen var Jesus. Jeg spurte derfor Chrioni, men han sa at det ikke var riktig. Han - Chrioni - var til stede og ledet Herrens h�rskarer. Da Josva falt p� sitt ansikt for � tilbe, ba Chrioni ham ta av seg skoene "for det stedet du st�r p�, er hellig". (Josva, 5, 15) Det er akkurat det samme som Herrens engel sa til Moses fra den brennende busken. (2. Mos. 3, 4-5)
Chrioni sa at Gud forut hadde tegnet inn alt det som skulle skje i sin store plan. Jeriko var den f�rste byen de kom til. En stor seier for Gud her, ville f� de andre kongene og h�rene til � frykte israelittene. N�r de fikk seg et stort mirakel, ville de forst� at Gud var p� israelittenes side. Derfor sendte Gud ut Chrioni og en avdeling engler med ordre om at det som skulle skje ved Jeriko. Gud visste n�yaktig hvordan byen skulle bli beseiret.
Dersom vi var i stand til � g� tilbake i tiden og se p� Guds slagplan for sin engleh�r, ville den antakelig se omtrent slik ut: "Israels barn er v�re allierte. De kommer til � marsjere rundt bymuren i syv dager, og den siste dagen skal de g� rundt byen syv ganger. Det har jeg allerede gitt ordre om, s� vi m� koordinere v�re planer med deres. P� et gitt signal skal prestene bl�se i trompetene sine, og folket skal rope. N�r dere h�rer ropet, SKAL DERE TRYKKE MURENE NED!"
Chrioni sa at englene hadde plassert seg oppe p� murene, mens de ventet p� ropet. Israel visste ikke en gang hva som foregikk, men Gud visste det, og englene likes�. De ventet til de h�rte ropet: da dyttet englene av all makt - og de store tykke murene raste sammen. Disse murene var s� tykke at en kunne bygge et hus p� toppen av dem. Hadde de blitt veltet eller vippet over ende, ville det fortsatt v�rt en mur, for de var omtrent like tykke som de var h�ye. Gud sa til englene: "Trykk dem ned!" og Bibelen forteller at murene ble jevnet med jorden (Josva 6, 20 eng. oversettelse). De beh�vde ikke en gang bane seg vei gjennom sprekker og over murblokker, for murene var slettet med jorden.
Dette var englenes verk. Jeg kan se for meg Chrioni som st�r under og studerer ordrene sine og merker seg en spesiell bestemmelse fra Gud ang�ende en liten del av muren. Da Rahab beskyttet de to speiderne som var sendt ut for � observere i det lovede landet, ga Gud henne et l�fte og forsikret henne om at han ville beskytte henne og ta vare p� hennes familie. Jeg synes jeg ser Chrioni gi ordre til noen av englene om � g� dit bort og vokte og bevare den delen av muren, mens de andre trykket ned resten.
Nylig ble det meg fortalt at utgravningen av muren viser at den ble trykket ned som i en elevatorsjakt! Tenk p� det trykket som englene m�tte legge p� den. Jeg har ogs� h�rt at i de arkeologiske funnene som er gjort i utgravningene ved Jeriko, har en ogs� funnet rester av den delen av muren hvor Rahabs hus var. Priset v�re Herrens navn!
Bibelen blir sannelig levende for oss n�r vi vet at de englene som hjalp til ved Jeriko, fortsatt er omkring oss og arbeider blant oss under Den Hellige �nds ledelse.
Herrens engel hindret Bileam i � forbanne Israel. For noen penger var Bileam fristet til � gj�re det, men Gud befalte engelen � forhindre det. Jeg ser for meg Bileam som pr�ver � forbanne Israel, men hver gang han begynte, r�rte engelen ved tungen hans, og Israel ble velsignet. Antakelig sa Bileam til seg selv: "Hva er det i veien med meg? Jeg tror jeg mister forstanden." S� pr�vde han igjen � forbanne, men igjen fl�t munnen hans over med velsignelser.
Han visste ikke at det sto en diger engel ved hans side og la andre ord i munnen p� ham, slik at Israel ble velsignet. Dette var en s� streng befaling fra Gud at han til og med satte eselet i stand til � snakke. Det skremte Bileam, og han pr�vde � tvinge eselet til � g�, men eselet var sta. I stedet snudde det seg og sa: "Bileam, har jeg ikke tjent deg trofast i alle disse �r?"
Hvorfor tillot Gud at en slik fortelling ble gjengitt i Bibelen? Fordi det skjedde slik. Eselet snakket fordi Guds engel var til stede enda det i seg selv ikke var i stand til det..
Her er noen skrifthenvisninger som kan vise oss hva det betyr for oss at englene er med oss. De vil ogs� hjelpe oss til � fornemme deres n�rv�r og til � vite at ogs� vi kan vente Guds hjelp via hans himmelske h�r.
En engel kom til Sakarja og Elisabet med budskapet om at Johannes D�peren skulle bli f�dt (Luk. 1, 11-20).
Engelen Gabriel kom til Maria og fortalte henne at hun skulle f�de Jesus, Guds S�nn. Den plan Gud hadde lagt, forberedt og skrevet ned f�r han skapte jorden, ble oppfylt da tiden var inne (Luk. 1, 26-35).
Han lar alt skje til rett tid, slik at alt er rede til den fastsatte dagen. Jesus ga seg selv hen som et offer n�yaktig p� den dag Gud hadde planlagt. Det var s� visst ikke noe Gud bestemte seg for noen f� �r f�r det skjedde.
Han lot Daniel f� se over skulderen sin og sa: "Daniel, jeg vil vise deg noe av det jeg har planlagt. Israel skal holdes i fangenskap i sytti �r. N�r de sytti �r er omme, vil det g� ut en befaling fra en konge om � gjenoppbygge Jerusalem. Hvis du teller 483 �r fremover, vil du oppdage en mann som enda ikke er f�dt."
Han snakket om Aleksander den stores felttog, og om de fire generalene som skulle overta etter ham i stedet for hans fire s�nner, fordi Gud hadde planlagt det slik. "Men," sa han, "ved slutten av de 483 �rene skal Jesus gi sitt liv for verden. Han skal d�, ikke for sin egen skyld, men for verdens synd."
N�yaktig til fastsatt tid d�de Jesus for verdens synd.
I alt det Gud gj�r, forteller han oss at han elsker oss og har omsorg for oss, at han har bruk for oss og at han vil hjelpe oss.
En engel advarte Josef. "Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en dr�m og sa: St� opp, ta barnet og morgen med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra. For Herodes kommer til � lete etter barnet for � drepe det." (Matt. 2, 13)
Om det som skjedde etter at Jesus var blitt d�pt i Jordan-elven, sier Ordet: "Jesus ble s� av �nden f�rt ut i �demarken for � fristes av djevelen. Han fastet i f�rti dager og f�rti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: Er du Guds S�nn, s� si at disse steinene skal bli til br�d! Jesus svarte: Det st�r skrevet: Mennesket lever ikke bare av br�d, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.
Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham p� det ytterste hj�rne av tempelmuren og sa: Er du Guds S�nn, s� kast deg ned herfra. For det st�r skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, de skal b�re deg p� hendene, s� du ikke st�ter din fot mot noen stein.
Men Jesus svarte: Det st�r ogs� skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud p� pr�ve.
S� tok djevelen ham opp p� et meget h�yt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, satan. For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.
Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham" (Matt. 2, 1-11).
I Lukas 22, 43 leser vi at en engel fra himmelen kom ned og styrket Jesus og tjente ham i hans trengselstime i Getsemane.
Englene er nevnt i Bibelen helt fra 1. Mosebok til �penbaringsboken. I 1. Mosebok 24, 7 sendte Gud en engel for � finne en brud til Isak. Dette var ogs� planlagt av Gud. I 2. Mosebok 23, 20 st�r det: "Se, jeg sender en engel foran deg. Han skal vokte det p� veien og f�re deg til det sted som jeg har utsett." Ved utgangen fra Egypt sendte han engler for � rydde veien for Israels barn.
I Salme 34, 8 lot Den Hellige �nd David skrive disse ord: "Herrens engel sl�r leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare."
Tenk p� Daniel da han ble kastet i l�vehulen (Dan. 6, 23). Kongen var sikker p� at Daniel ville bli spist opp og at det ikke ville v�re stort igjen av ham om morgenen. Kongen fikk ikke sove hele natten, for tanken p� at Daniel ble spist opp av l�vene, plaget ham. Han tenkte p� det skrekkelige han hadde gjort da han kastet Daniel i l�vehulen. Det f�rste han gjorde neste morgen var � springe bort og rope ut: "Daniel, du som er en tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra l�vene?" Han ventet nok ikke � f� noe svar, men han ville i hvert fall pr�ve. Daniel svarte ham: "Min Gud sendte sin engel og lukket l�venes gap, s� de ikke har gjort meg noe vondt" (Dan. 6, 20-23).
Guds engler er mektige. Siden de utf�rer Guds verk, har de ubegrenset makt. Dersom en eneste engel kunne gj�re s� mye, hva kan da ikke himmelens h�rskarer utrette n�r de marsjerer fram i dag. Tenk p� hva de kan utrette. Hver gang et nytt kapittel i fullf�relsen av Guds plan tok til, ble englene synlige og brakte budskap. I v�re dager har mennesker over hele jorden hatt bes�k av synlige engler.
Dette skulle fortelle oss noe. Gud lar ikke verden forfalle uten at han ser det og er oppmerksom p� det. Et nytt kapittel er under utfoldelse. Jesus er snart rede til � komme igjen. Priset v�re Herrens navn! Snart kommer den st�rste redningsaksjonen som noen gang har funnet sted i hele universet. Hans engler er n� ute og arbeider. De har ikke bare blitt sett p� noen f� steder, men det kommer stadig meldinger fra hele landet om at det er sett engler.
Jeg ble henrykt da en kristen bror, John Weaver, pastor ved Christian Center, Bozeman, Montana, fortalte at han hadde hatt to englebes�k. Ved det f�rste bes�ket ga engelen ham instruksjoner. Han trodde det var en dr�m og at folk ville le av ham, men engelen m�tte ham to uker senere. Da kj�rte han i bilen sin p� vei hjem fra et m�te.
Bilen var i fart, d�rene og vinduene var lukket igjen og plassen ved siden av ham i f�rersetet var tom. Plutselig satt en engel ved siden av ham. Han snakket en stund med ham og minnet om det oppdraget Gud hadde gitt ham. Da pastor Weaver sa at han ville gj�re det Gud hadde bedt ham om, forsvant engelen p� samme m�te som han kom inn i bilen. Selv om bilen holdt en fart p� ca. 80 km/t, ble engelen ganske enkelt borte. N�r engelen som bes�kte Manoah kunne stige inn i ilden og forsvinne, kan nok en engel forlate en bil i fart uten � komme til skade.
Bibelen forteller oss at Gud ikke har forandret seg. Ordet sier at noen har tatt imot fremmede og ikke v�rt klar over at det var engler. Det er ikke alltid at du kjenner dem n�r du m�ter dem, dersom de ikke vekker deg midt p� natten eller du ikke f�r se dem g� rett inn i varmen og forsvinne, eller hoppe ut av en bil i fart uten � falle og sl� seg mot veibanen. Men de er til stede.
Engler d�r ikke. De har ikke mistet noe av sin styrke. De er fortsatt mektige. De sendes ut for � s�rge for oss og hjelpe oss � sl� leir omkring oss. Salme 91, 11 sier at Gud har gitt englene ansvar for oss. De kommer like hurtige som Guds befaling eller Guds tanke. De kan vise seg som et alminnelig menneske p� gaten, eller som en vag, nesten usynlig skikkelse. De kan ogs� v�re like tydelige og virkelige som du og jeg. En ting kan du imidlertid v�re sikker p�: Du kan klart skille mellom en virkelig engel og din egen innbildning. Du beh�ver ikke anstrenge deg for � skj�nne at de er virkelige. De vil overbevise deg, dersom det er deres oppgave.
Englene legger til rette v�r livsvei p� samme m�te som de gjorde det for de menneskene vi leser om i Bibelen. Gud vil at vi skal v�re viss p� at vi ikke blir sittende hjelpel�se om vi er i en avkrok, men at hans engler blir sendt ut for � hjelpe hans folk.
"Etter at de hadde b�ret fram sitt vitnesbyrd og talt Herrens ord, vendte de (Peter og Johannes) tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av Samarias landsbyer. En Herrens engel talte til Filip og sa: Gj�r deg klar og dra s�rover p� veien fra Jerusalem til Gaza. Dette er en �de strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted�" (Apg. 8, 25-27). Hvorfor ba engelen ham f� en annen vei? Jo, fordi han skulle m�te den etiopiske hoffmannen og vise ham Kristus. Gud gj�r det samme i dag.
Tenk hvor spennende det ville v�re om vi kunne se hva englene gj�r i denne stund overfor dem av v�re kj�re som ikke er frelst. Kanskje du tenker at intet p� jorden eller i himmelen kan f� dem til � omvende seg til Gud, men det fins allerede engler som er i ferd med � dra i dem og f�lge dem p� deres vei, fordi Gud �nsker at de skal bli hans. Engler er ute i spesielle oppdrag fra Gud for � hjelpe deg og dine venner og slektninger til � finne ham.
Gud elsker oss og han er rede til � gi oss sin fullkomne hjelp og redning. Han har sendt Den Hellige �nd for at han skal v�re hos oss, l�re oss og vokte over oss. Englene leirer seg om oss. Hvordan skal vi kunne tape?
Englene virker i dag! Priset v�re Herrens navn!
Kapittel 14
HAN KOMMER IGJEN
Hvor befinner vi oss p� Guds kalender?
Dersom menneskets tid p� jorden, fra Adams og Evas tid og til n�, ble fordelt p� 12 klokketimer, tror jeg at vi ville befinne oss p� slutten av den tolvte time, like f�r klokken sl�r tolv. Det er mye som indikerer at vi hurtig beveger oss mot slutten av den tidsepoke vi kjenner.
Jesus kommer igjen. Han sa ikke n�r, men han sa at vi ville forst� tidens tegn. Vi kjenner �rstidene fordi hver av dem har sine spesielle kjennetegn. N�r v�ren kommer, begynner gresset � bli gr�nt og det kommer spirer fra de sm� r�ttene. N�r sommeren kommer, blomstrer det omkring oss. Om h�sten forandres alt til orange og brunt. Vinteren bringer sn� og kulde. Du ser tegnene og vet hvilken �rstid det er.
Vi vet ikke hvor lang tid vi har igjen, men er ting vet vi og det er at Gud har latt oss f� leve i historiens mest spennende dager. Dette er en tid da mennesker rundt om p� jorden tar imot og �pner seg for Gud og det han gj�r. Mennesker fra alle trosretninger, fra alle slags yrker og nasjonaliteter h�rer hans kall og v�kner.
Mennesker oppdager at det viktigste i livet er � bygge p� Guds evige Ord. En �kende sult skapes i hjerter over hele jorden, en hunger etter en bedre forst�else av Guds l�fter. Mennesker skj�nner at Gud aldri vil fornekte sitt vesen og at han aldri vil fornekte sitt Ord!
"For jeg g�r for � gj�re i stand et sted for dere. Og n�r jeg er g�tt bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, s� dere skal v�re der jeg er" (Joh. 14, 2-3).
JESUS SA AT HAN VILLE KOMME IGJEN.
"Det skal vise seg tegn i sol og m�ne og stjerner, og p� jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse n�r hav og brenning bruser. Mennesker skal forg� av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskes�nnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men n�r dette begynner � skje, da rett dere opp og l�ft hodet, for da er deres forl�sning n�r" (Luk. 21, 25-28).
"Da de sto og stirret opp mot himmelen og s� etter ham idet han dro bort, sto med ett to menn i hvite kl�r foran dem og sa: Galileere, hvorfor st�r dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen p� samme m�te som dere har sett ham fare opp til himmelen" (Apg. 1, 10-11).
Engler bes�kte jorden p� Jesu tid. De gj�r det samme i dag.
La du merke til at engelen sa: "Denne Jesus�?" Englene snakker i dag p� samme m�te som de gjorde da, og de bringer evangeliet om hans gjenkomst. Denne Jesus kommer til jorden. Jeg vet slettes ikke hvordan eller n�r, men jeg vet at han vil komme igjen. Gud har en hel evighet full av hemmeligheter som han ikke har fortalt oss noe om. Men en ting har han gjort klart: Jesus kommer igjen.
Disiplene hadde en sterk f�lelse av at det hastet med � forberede seg til Jesu gjenkomst. De s� fram mot den dagen. "For n�r befalingen lyder, og det h�res et rop fra overengelen og st�t i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen�" (1. Tess. 4, 16).
Paulus sier at dersom du tror at Jesus d�de og sto opp igjen fra de d�de, m� du ogs� tro at han kommer igjen. Han oppmuntret oss til � "tr�ste hverandre med disse ord" (1. Tess. 4, 18). Vi har noe virkelig oppl�ftende � fortelle andre mennesker. N�r du ser at de ser noe nedtrykte ut, si da: "V�r ved godt mot, Jesus kommer snart!"
Denne positive tro finner vi flere steder i det Paulus har skrevet. Han sa at det er en del av evangeliet, det at Gud tar seg av det som hender, s� du ikke beh�ver � bekymre deg eller v�re konstant ute av balanse eller undres p� om du vil v�re rede n�r Jesus kommer. Det kan godt g� opp og ned p� din vei, men dersom du vandrer sammen med Jesus og tjener ham, er du i Guds familie. Han vil bevare sine slik som Paulus uttrykker det i 1. Tess. 5, 23-24: "M� han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og m� deres �nd, sjel og legeme bli bevart uskadd, s� dere kan v�re uklanderlige n�r v�r Herre Jesus Kristus kommer. Han som kaller dere, er trofast, han skal gj�re det."
Noe av det vidunderligste ved budskapene disse englene bringer fra Gud, er at de gj�r det mulig for mennesker � vinne nye seire. Vi kan slappe av, slutte � kjempe i egen kraft og la hans liv flyte gjennom oss. N�r hans liv f�r gjennomstr�mme oss, tar han seg av alle v�re problemer og alt det som plager oss. Holder du blikket festet p� svaret, som er Jesus, og ikke p� problemet, vil du oppdage hvor enkelt det egentlig er � la hans liv flyte inn i ditt.
I Jakob 5, 7-8, st�r det: "V�r da t�lmodige, br�dre, inntil Herren kommer! En bonde venter p� jordens dyrebare gr�de, han m� ha t�lmodighet til b�de h�stregnet og v�rregnet har falt. S� m� ogs� dere v�re t�lmodige og ved godt mot, for Herrens komme er n�r." Han kommer kanskje ikke n�r du tror han kommer, for enda er det noe han m� fullf�re, men v�r t�lmodig, HAN KOMMER!"
Ogs� Peter har fortalt om den tiden da Jesus skal �penbares fra himmelen. I 1. Pet. 1, 13, sier han at du kan slutte � bekymre deg og heller hvile trygt i vissheten om at n�r Jesus kommer, har han fullt opp av n�de med deg. Vi beh�ver ikke se p� all v�r svakhet og smerte eller p� de vanskelige tidene, men vi skal rette blikket mot den n�de Kristus bringer med seg n�r han �penbarer seg fra himmelen. "Gud ville kunngj�re for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmeligheten betyr for folkeslagene: Kristus blant dere, h�pet om herlighet!" (Kol. 1, 27).
I 1. Joh. 3,2 skriver Johannes om Jesu gjenkomst. Han sier at det vi skal bli, enda ikke er synlig, men vi vet at n�r Jesus kommer igjen, kommer det til � skje noe. "Da skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er!"
Judas skriver om Jesu komme tilbake til jorden i vers 24: "Han som har makt til � bevare dere fra fall og f�re dere fram for sin herlighet, feilfrie og jublende�" Judas trodde dette, og han oppmuntret andre til � slutte � bekymre seg for framtidige fall. Gud er stor nok til � kalle deg, hjelpe deg og utfri deg fra dine synder.
Alle tegn i tiden forteller oss om at han kommer snart: Samfunnsstandarden som er merket av Satans �kte aktivitet, de fysiske tegn p� jorden og den store �ndelige fornyelse som vi kan se, alt peker mot Jesu gjenkomst. Det er det ingen tvil om. Vi kan merke at det skjer noe p� det �ndelige omr�de, og vi er en levende del av det.
N�r jeg tenker p� Jesu gjenkomst, kan jeg levende minnes Gabriels gripende ord: "Siden Jesus kom den f�rste gangen, har det aldri v�rt slik spenning og aktivitet i himmelen som det er n�."
MARAN ATA, JA, KOM SNART, HERRE JESUS!
Kapittel 15
AVSLUTNING
Da vi avsluttet v�rt arbeid med denne boka, kontaktet vi pastor Buck ang�ende noen sm� forandringer i den siste utgaven. Han fortalte oss da meget n�lende om et bes�k som fant sted tidlig om morgenen s�ndag 18. mars 1979.
Gabriel, Chrioni og en tjenende engel som Cyprion, kom hjem til ham, og brakte det budskap om at Gud av hele sitt hjerte �nsker � l�re sitt folk betydningen av lovprisning og tilbedelse.
Englene sa: "Vi vil at du skal tilbe sammen med oss." �yeblikkelig talte pastor Buck et spr�k han aldri f�r hadde talt. Englene og pastor Buck tilba og lovpriste Gud sammen i 35 minutter. Han sa at lovprisningen fl�t gjennom ham som "en elv med ord", som han selv ikke kunne starte eller stoppe.
Mens de tilba og priste Gud sammen, �pnet pastor Buck �ynene og s� noe som han vanskelig kunne fatte.
Chrioni er den h�yeste av englene som var til stede denne s�ndagsmorgenen, men n�r pastor Buck s� p� ham, syntes det som om han selv og Chrioni var like h�ye.
Deretter s� han p� Gabriel. Han hadde tilsynelatende ogs� samme h�yde - og Cyprion likes�.
Hvordan kunne dette ha seg? Pastor Buck s� ned. Gabriels f�tter var omtrent 10 cm over gulvflaten. Deretter s� han p� Cyprions f�tter, og de var omtrent 45 cm over gulvet. S� s� han ned p� sine egne f�tter, og til hans store forbauselse var ogs� de omtrent 45 cm over gulvet. Da f�rst ble han klar over at kroppen hans var l�ftet opp i luften.
Gabriel forklarte dette for ham p� en enkel, men ytterst instruktiv m�te. Han sa at fra den h�yeste til den laveste blant englene og ned til menneskene, er vi alle p� samme niv� n�r vi tilber og priser Gud. Han overbrakte dette budskap fra Gud at tilbedelse er den mest effektive likhetsskapende faktor mellom himmel og jord. Det som n� hadde hendt, var en illustrasjon av denne sannhet.
Kommer noe av dette til � hende oss? If�lge Gabriels ord vil det skje n�r Jesus kommer igjen, og Bibelen sier oss hva som vil hende: "Br�dre, vi vil ikke at dere skal v�re uten kunnskap om dem som er sovnet inn i d�den, for dere skal ikke s�rge som de andre, de som er uten h�p. For s� sant vi tror at Jesus d�de og sto opp, s� skal Gud ved Jesus ogs� f�re dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som n� lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme f�r dem som er sovnet inn. For n�r befalingen lyder, og det h�res et rop fra overengelen og st�t i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra Himmelen. Og de som d�de i troen p� Kristus, skal f�rst st� opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for � m�te Herren. Og s� skal vi v�re sammen med Herren for alltid. Tr�st da hverandre med disse ord." (1. Tess. 4, 13-18).
Med en troens dristighet som vi aldri hat m�tt hos noen annen, og med en totalt avslappet frihet har pastor Buck fortalt oss om det som hender i hans liv. Denne boken har gjort mange av Skriftens store sannheter enklere for oss.
Vi f�ler det som om dette var nedtellingen f�r de kristne farer til v�rt og n�r sitt evige bestemmelsessted - HIMMELEN - SAMMEN MED GUD OG KRISTUS JESUS! Priset v�re Herrens navn!
Charles og Frances Hunter
Kapittel 16
I BEGYNNELSEN
Da vi skrev "engle"-boka, ga Gud oss en overnaturlig kraft og energi. Mange dager arbeidet vi i 16 til 20 timer, for vi f�lte at det hastet med � f� budskapet ut til verden. Englenes n�rv�r fylte huset v�rt, og Gud fortsatte � over�se oss med sin kj�rlighet og styrke. Lite ante vi, selv i denne kraftfylte tiden, om hva som skulle skje, n�r "ENGLER I OPPDRAG" var trykt.
Gud sa at han ville gi sitt budskap vinger og fylle det med liv, hvor det enn ble sendt. Vi kunne aldri ha dr�mt om hvilken veldig virkning Guds frelsesplan for familiene skulle f�, selv om vi gledet og frydet oss da vi skrev kapitlet "God nytt for deg og din familie".
Knappe to m�neder etter at boka kom ut, ble det tredje opplaget trykt. Vi undret oss over hvorfor Gud hadde latt det v�re syv blanke sider p� slutten av boka. N� vet vi hvorfor. Han ville vi skulle fortelle om noe av det som hendte "i begynnelsen" etter at boka ble utgitt.
En 84 �r gammel dame kj�pte seks eksemplarer av boka og ga en til hvert av sine ufrelste barn. Etter � ha lest boka, tok alle seks imot Jesus som sin Frelser og Herre. Priset v�re Herrens navn!
Datteren til en forkynner ringte til pastor Buck og fortalte denne spennende historien: Hun gjorde oppr�r da hun var seksten �r gammel og forvillet seg langt bort fra Gud. En eller annen sendte henne et eksemplar av "Engler i oppdrag", og mens hun leste den, h�rte hun bare en eneste ting: "Gud elsker deg. Gud elsker deg".
Dette traff henne i hjertet. Hun ga sitt liv til Herren og straks f�rte hun ogs� sin vaskehjelp til Jesus.
En mann ringte fra Spokane, Washington. Han arbeidet p� postkontoret. Mens han sorterte posten, s� han en helsides annonse om boken p� baksiden av et tidsskrift. Dette fangets hans oppmerksomhet, og han gikk ut og kj�pte et eksemplar av boken. Hans tolv �r gamle s�nn skulle opereres for kreft, og han leste hele boka f�r operasjonen. Hans far sa: "Jeg har ikke hatt anledning til � lese boka enn�, for han ville ikke legge den fra seg, men min s�nn g�r til operasjonen som en totalt forandret gutt!"
En dame fra Mississippi ringte for � fortelle at hennes mann og tre voksne s�nner levde borte fra Herren da de begynte � lese boka. Etter � ha lest kapittelet "Godt nytt for deg og din familie", omvendte alle fire seg til Herren. En av dem f�ler Herren har kalt ham til � g� inn i evangeliseringsarbeidet.
Den f�rste kvelden vi var i Lorain, Ohio, ba vi forsamlingen skrive navnene p� sine ufrelste kj�re inne i h�ndflaten. S� ba vi Gud sende engler ut for � lede disse til personer som kunne f�re dem til Herren, og vi takket for at han ville sende svar endog f�r vi forlot byen.
Tre kvelder senere kom en syttini �r gammel mann fra og sa helt enkelt: "Jeg �nsker � bli frelst." Han var ateist og far til en mann som hadde l�ftet hans navn opp til Herren den f�rste kvelden i kirken. �re v�re Gud!
Ved et Aglow-m�te i Texas ba vi kvinnene som hadde ufrelste menn, om � oppl�fte sine hender og skrive mennenes navn i h�nden sin. Neste morgen v�knet en av mennene og sa: "Kj�re, jeg vet ikke hva som er i veien med meg, men ring "The 700 Club", for JEG M� BLI FRELST MED EN GANG!" Han tok imot Jesus som Herre og Frelser. Han visste ikke hva som feilte ham, men vi visste det - engler hadde omringet ham hele natten!
P� et m�te i New York oppfordret vi dem som hadde noen i familien som var ufrelste, � skrive navnene i h�ndflaten og be Gud sende englene ut for � gj�re det n�dvendige for � bringe dem til Herren. Jeg ba spesielt med en dame som sa at hennes mann aldri ville komme med til gudstjeneste. Jeg advarte henne mot � undervurdere Guds kraft, og til hennes store forbauselse dukket mannen opp ved aftengudstjenesten. Han kom ikke fram og ba en synders b�nn, men �nden ledet meg til � g� bak i kirken mens Charles ba for de syke. Jeg kom dit samtidig som denne mannen. Jeg fortalte ham at engler hadde f�rt ham til kirken, og jeg spurte ham om han ikke ville overgi sitt liv til Herren med en gang - OG DET GJORDE HAN! T�rene str�mmet ned over kinnene hans da det gikk opp for ham hva som hadde hendt med ham da han begynte � leve det nye livet i Kristus.
I Michigan ba Den Hellige �nd meg om � g� ned i kirken. Jeg gjorde det, men det var ingen der. Jeg �pnet en sided�r, og der sto en mann som var s� full som det g�r an � bli. Jeg sa bare: "Englene brakte deg hit i kveld for at du skulle bli frelst. Vil du ta imot Jesus?" Englene hadde gjort en god jobb, for han begynte � gr�te og ba om forlatelse for sine synder.
En kveld kj�pte en ung mann et eksemplar av "Engler i oppdrag". Han kunne ikke legge den fra seg f�r han hadde lest den ut.
Neste dag sa han: "Jeg har alltid h�rt at Gud elsker meg, men for f�rste gang i mitt liv vet jeg det inne i meg."
Noe som virkelig beveget oss, hendte da vi fl�y til Boise, Idaho, for � dedisere boken. Et sted mellom Salt Lake City og Boise tittet vi ut av vinduet, og Frances s� v�r spesielle kampengel, som Gud sendte for � beskytte oss. Han "sprang" ved siden av flyet. Hun vendte seg til Charles og sa: "Kj�re, er det ikke merkelig at han er p� utsiden av flyet i stedet for � v�re inne i det!" Vi lo, for Charles bemerket: "Han trenger kanskje litt mosjon i dag."
Lite ante vi om hva som skulle skje. Da flyet skulle lande i Boise, og vi var nesten nede p� bakken, "skj�t" piloten flyet opp i luften igjen. Han forklarte oss at flyet foran oss hadde landet litt senere enn planlagt, og at vi m�tte sirkle rundt Boise f�r vi kunne g� inn for ny landing.
Vi gjorde s�, men da vi landet, hendte det et eller annet og flyet spratt kanskje 10 meter opp i luften. Det var et sjokk for oss helt til vi fikk et glimt av hva som foregikk utenfor. V�r digre engel hadde tatt tak i flyvingen med hendene, og det sluttet � hoppe og ryste.
"For han skal gi sine engler befaling om � bevare deg p� alle dine veier" (Salme 91, 11).
Noe av det mest spennende som hendte oss personlig, opplevde vi i Wyckoff, New Jersey. Vi hadde et ettermiddagsm�te og talte om englenes �kte aktivitet i v�re dager. Plutselig begynte seks-syv av de tilstedev�rende � peke i retning av prekestolen og si: "Se p� lysglansen! Se p� den lysglansen rett bak deg! Den er rett over deg!"
I ett nu hoppet menneskene opp og ropte :
"Lysglans! - Lysglans! - Se p� den!"
Vi forklarte at englene ofte er omgitt av en lysglans,
fordi de har v�rt i Guds n�rhet, og at det antakelig var dette
de s�. Men av en eller annen grunn var det ingen av oss som
snudde seg rundt for � se.
Senere, da vi var i Boise for � dedisere boken, sa pastor
Buck :
"Si meg, fortalte jeg at Gabriel sa at de hadde v�rt
innom p� det m�tet dere hadde i New York?
De viste seg ikke slik de vanligvis gj�r, men som en lysglans!
�re v�re Gud!