Mrs. Dubay, fra Anchorage, Alaska, var en overgitt kristen som levde alene i en liten hytte som bare hadde en liten vedovn. Da dette inntraff var hun syk og sengeliggende, hun greide bare s� vidt � g�. Hun var avhengi av sine venner at de kom og hogget ved til henne hver dag, men en morgen var det ingen som dukket opp. Hun inns� for at om ilden sluknet, ville hun fryse ihjel. Det var 30 minusgrader denne februardagen. Hun begynte og be om at det m�tte komme noen og hjelpe henne. Ingen kom og til sist sluknet ilden i ovnen og rommet ble kaldere og kaldere. S� ba hun en ny b�nn - Hun overga seg helt og fortalte herren at om det var Hans vilje, s� var hun villig til � fryse ihjel.
Akurat da gikk d�ren opp og en ung mann kom inn b�rende p� et fange ved. Han la varsomt veden i vedkurven og begynte og gj�re opp varme. Han fylte kjelen med vann og plasserte den p� ovnen. S� gikk han ut og hentet mer ved. Hele tiden mens han drev p� med dette holdt han sitt ansikt skjut slik at Mrs. Dubay ikke kunne se hvem det var. Hun ville sp�rre han om han var en engel, men fikk seg liksom ikke til og gj�re det. Til slutt tok hun mot til seg og spurte, den unge manne snudde seg mot henne, smilte og nikket. "Hans ansikt var s� vakkert at jeg forsto at han ikke var fra denne verden," fortalte Mrs. Dubay. "Han snudde seg og gikk, uten og si et ord."
Var dette virkelig en engel? Ja svarer Mrs. Dubay, "Jeg satt lenge som forstenet. Til sist tenkte jeg, om dette er en engel sendt av Gud, s� vil det ikke v�re noen spor i sn�en. S� jeg tvang meg selv til ytterd�ren, �pnet den og kikket p� den ur�rte sn�en utenfor. Det var ikke et enest fotspor og se. S� tvang jeg meg selv til og lene meg ut, men det var ingen fotspor og se noen steder. Da jeg lukket d�ren til min lille hytte, visste jeg at Gud elsket meg og at Han sendt en av sine engler for og hjelpe meg."