Vi begynner i denne utgaven av "Mens vi venter", en serie artikler som setter s�kelyset p� vitenskapelige funn som st�tter bibelens skapelsesberetning og motbeviser teorien om en gradvis utvikling (evolusjon).

Mens stadig flere forskere i dag forlater utvilklingsl�ren p� grunn av nyere funn, er Skandinavia et u-land i s� m�te. Fra sm�barns alderen (TV) og i skole og Media blir det hamret inn i oss at utvildingsl�ren s� sikker som at vi f�des og d�r. Hvordan kan vi som kristne m�te denne flommen av informasjon og kunnskap? Hvordan kan vi hevde med st�rre sikkerhet overfor en tvilende verden at Bibelens f�rste ord; "I begynnelsen skapte Gud" er like sann som resten av Hans Ord? Vi vil gjerne formidle informasjon om nyere forskning gjennom v�re spalter. Dette er ofte og "tungt" stoff, men det er viktig � gj�re det tilgjengelig for alle i en spr�kdrakt som kan forst�s. Det er sv�rt sjelden vi gj�res oppmerksom p� hva vitenskapen egentlig vet, hva de tror og hva de bare gjetter.

DET KAMBRISKE MYSTERIUM
I Aftenposten 6. januar i �r, blir det �rlig fortalt oss, at selv med ny viten om den kambriske eksplosjon, kan ekspertene ikke forklare hvorfor det hele skjedde s� fort. Deres teorier er p� tynn is, og scenariene er basert mer p� intuisjon enn p� harde fakta. Hvor kom denne voldsomme dyrerikdom fra? Kambrium-perioden kjennetegnes av en plutselig tilsynekomst av et forbl�ffende spekter av flercellede dyr.

"Hvorfor utviklet dette seg s� raskt"? sp�r Aftenposten og sier videre; "Man tar neppe for hardt i ved � antyde at intet sp�rsm�l de senere �r har opptatt evolusjonsekspertene mer. Ingen g�te har medf�rt flere teorier eller omfattende ekspedisjoner." Plutselig var de tilstede, med tenner og kl�r og fangarmer og kjever. "Og dermed fremst�r de for �vrig utmerkede teoriene til Darwin og hans etterkommere som en smule mangelfulle" sier Aftenposten, som her siterer en lengre artikkel i Time Magazine.

Det finnes ingen bevis.
Den langsiktige utviklingen har man ikke belegg for � hevde. I samme geologiske �yeblikk dukket all nyskapningen opp over hele verden. En evolusjonist ved navn Simpson uttaler at hvert dyr ser ut til � v�re spesialisert fra begynnelsen av og at det ikke er grunnlag for � si at vi har hatt generelle arter som har utviklet seg til spesielle arter. Fossiler er dekt av fjell-laget de ligger i, derfor er de s� godt bevart. Det er et helt klart bevis p� at de er blitt hurtig begravd, ellers ville vi ikke se s� klare detaljer av fisken eller dyret. Noen ganger finner forskerne fisk som enn� har maten de har slukt i munnen. Andre steder finner de hodel�se fisker. Fisken, sier zoolog Dr. Walter Veith vil alltid f�rst miste hodet dersom den utsettes for rask �deleggelse, deretter mister den skjellene. Noen steder er skjellene blitt fossiler ved siden av fisken. Alt er begravd hurtig, i et �yeblikk. Det er et faktum at fossilene viser at dyrene f�r vanligvis var st�rre enn de er i dag. Dette tyder p� et bedre klima. Dette er ikke i samsvar med evolusjonsteorien, som mener at alt utvikler seg til � bli st�rre og bedre.

Fra kambriunilagene har man ogs� funnet sm� dyr, som kun lever i skogen. Men i denne tid en sier forskerne at skogen enda ikke var "oppfunnet".

Fossiler kan ikke dateres, de plasseres i en tidsperiode etter hvilket berglag de ligger i. Men berglagene dateres igjen etter hvilke fossiler man finner. Forst� det den som kan. Problemer oppst�r n�r fossilene opptrer i ulike berglag. Slikt finner man over hele jorden. Noen ganger finner man en haug med fossiler p� samme sted, men ingenting andre steder i n�rheten. Dinosaurusene ble ogs� plutselig begravd og ble fossiler. Et sted hvor det er funnet en haug av dem viser utgravningene at alle l�p i samme retning da de ble begravd!

HVORDAN BLE LAGENE DANNET?
Forskere forklarer de sediment�re lagene som en naturlig konsekvens av vannflommens herjinger over jorden for ca. 5400 �r siden. Mens vitenskapsmenn tror at lagene kommer fra millioner av �rs dannelse, kan de ikke forklare hvorfor lagene ikke ligger i samme rekkef�lge overalt. Hvorfor kan vi p� steder i n�rheten av hverandre finne at "millioner" av �r er borte og to at berganer ligger opp� hverandre der det skulle v�rt en stor tidsperiode mellom dem? Den eneste forklaring som oppgis er at disse millioner av �r er erodert bort.

Men erosjon skaper aldri flate, markerte kanter mot hver andre uten en eneste rest av den opprinnelige bergarten som skulle ha ligget der. Ikke et milligram ligger igjen. Millioner av �r er bare s�kk borte og det er ikke tegn til erosjon. Alt ligger pent opp� hverandre. Dr. Veith viser p� filmen "fantastiske oppdagelser" hvordan f.eks Grand Canyon, som er et sted likt det beskrevet ovenfor, er blitt dannet av vannflommen.

Eksemplet lar seg illustrere ved et fors�k, som er filmet. N�r en flom rusker med seg jord og dette legger seg p� plass nede i vann, og en ny grus og jordmengde kommer farende og legger seg osv. dannes nettopp ulike berglag. At alle disse berg lag har v�rt myke samtidig, (og ikke slik millioner av �r teorien hevder hvor det ene berglaget f�rst stivnet i god tid f�r det neste), vises ved flere ulike funn. Bl.a. ser vi stokker av fossilt tre tredd gjennom flere berglag, og noen berglag har sv�re tupper inn i hverandre, hvilket viser at de har v�rt myke samtidig. Hvis derimot berglaget f�r var stivnet f�r det neste kom ville vi ikke fine fragmenter fra berglaget under i det neste berglag og omvendt.

I vannflom-fors�ket var det nettopp det som skjedde. Trestammer som ligger p� tvers av flere fjell-lag.