N. J. Stovell var en kjent ateist, men p� samme tid en av USA's st�rste vitenskapsmenn.
Han arbeidet i atomenergiens skjulte hemmeligheter for � bringe klarhet i dem, og han pr�vde nye veier som inntil da var ukjent. Ved � pr�ve disse kom han til � gj�re underlige oppdagelser som fullstendig forandret hans livssyn.

Han fortalte f�lgende om det : "Jeg er en kynisk ateist.
Jeg trodde Gud var bare for de troende og at han var b�ret fram av deres innbilning og fantasi.
Men jeg trodde ikke p� en levende, allvitende og kj�rlig Gud.

I v�rt vitenskapelige arbeid kom vi til � gj�re oppsiktsvekkende pr�ver i menneskehjernens virksomhet.
Vi la merke til at hjernen virket som en radioutsenderstasjon.
Vi pr�vde � finne dens b�lgelengde, og vi fant den, ja, vi fant mye mer, for vi fant menneskehjernens b�lgelengde-kanal. Innenfor kanalens grenser var det plass for hver enkelt b�lgelengde, og de skiller seg klarere fra hverandre enn den enkeltes fingeravtrykk.

Jeg begynte � tenke som s� : Dersom n�tidens vitenskapsmenn kan m�le menneskehjernens virksomhet vitenskapelig, skulle da ikke Gud form� � registrere v�re tanker?

Vi hadde lyst til � gj�re et fors�k en gang med hva som skjer i hjernen n�r mennesker d�r.
Vi valgte en kvinne for v�rt fors�k. Hun var troende, og vi visste at hun snart skulle d�.
Uten at hun visste om det, ordnet vi v�re vitenskapelige apparater til eksperimentet ved siden av hennes rom, s� vi uten hennes viten kunne f�lge hennes siste stund.

Vi var fem i tallet av fremdragende vitenskapsmenn som fulgte det som ville skje.
Jeg var den hardeste og mest bundne ateist.

I rommet hadde vi en m�ler som vi ville m�le den d�ende kvinnens tankekraft med.
M�leren hadde midtpunkt 0 og gikk til 500 grader p� den positive siden til h�yre, og 500 grader p� den negative siden til venstre. Tidligere hadde vi m�lt en av USA's st�rste radiostasjoner med den samme pr�ven i det den sendte ut sitt program jordkloden rundt. Den viste 9 grader til den positive siden p� v�r m�ler. Da den d�endes siste stund n�rmet seg, begynte hun � love og takke Gud. Hun ba om Guds n�de og tilgivelse og forsikret sin tro p� syndenes tilgivelse i Jesu blod. Hun gledet seg og takket Herren for at hun skulle f� flytte fra denne jammerdal til det himmelske hjem, til det evige livet med sin Forl�ser og Frelser.

Vi vitenskapsmenn var s� grepet av alt dette at vi helt hadde glemt v�re vitenskapelige m�leinstrumenter.
Vi s� p� hverandre og s� t�rer i hverandres �yne. Jeg var s� grepet at jeg gr�t.
Plutselig h�rte vi det klang en lyd i m�leren. Da vi s� p� den, viste den 500 grader i positiv retning, og viseren pr�vde � komme h�yere. Vi s� p� hverandre med forundring, og vi var ganske beveget i v�rt innerste. For f�rste gang i menneskehetens historie hadde vi m�lt en troendes bedende kraft, og den var 55 ganger sterkere enn kraften i en av USA's radioutsenderstasjoner.

Hele min ateistiske verdensanskuelse begynte � falle i grus.
Vi var alle dypt grepet av det vi hadde sett og pr�vd.

En tid etter bestemte vi oss for � gj�re en ny pr�ve.
Denne gangen var v�rt objekt en gudsfornekter som led sv�rt i en hard sykdom.
Etter at vi hadde f�tt i stand v�re instrumenter, ordnet vi det slik at en sykepleier begynte � diskutere med ham. Mannen ble hissig. Han forbannet Gud og mennesker. Vi s� p� v�r m�ler. Viseren begynte � falle fort til den negative siden, og da mannen forbannet igjen, ga m�leren atter en lyd fra seg idet viseren slo mot ytterkanten, 500 grader i den negative retningen.

Vi hadde n� vitenskapelig m�lt og fastsl�tt onde tankers, hatets og forbannelsens kraft.
Da kom den tanken med kraft i min sjel : Dersom vi vitenskapsmenn kan m�le tankers innhold og kraft, skulle da ikke Gud kunne lese v�re tanker og samtidig ta imot de budskap v�r hjerne sender med st�rre effektivitet enn de st�rste radiosendere? P� den m�ten sto jeg �syn til �syn med den allvitende og altseende Gud.

Ateismen falt fullstendig sammen.
Som en �rlig vitenskapsmann kunne jeg ikke fornekte sannheten.
N� er jeg en lykkelig kristen. Jeg tror p� Jesus Kristus som min Frelser.

Kilde: Julehefte, "Fra ven til ven", 1963