I 1687 ga han ut boka "Principa".
Den handler om naturvitenskapens matematiske prinsipper.
Boka ble senere grunnleggende for all vitenskap.
Fra 1703 og til sin d�d var han ogs� president i det engelske vitenskapsakademi, "The Royal Society".
En annen side ved Isaac Newton, er hans studier av bibelens profetier.
Spesielt studerte han Johannes �penbaring og Daniels bok.
"Jeg har en grunnleggende tro p� Bibelen som Guds Ord, skrevet av menn som var inspirert.
Jeg studerer Bibelen hver eneste dag."
"Ateismen er helt uvitenskapelig.

N�r jeg ser p� solsystemet, ser jeg jorden i n�yaktig riktig avstand fra solen til � f� akkurat nok varme og lys.
Dette hendte ikke ved en tilfeldighet."
Isaac Newton

I sin samtid oppn�dde Newton en slik autoritet og innflytelse at han utfordret og beseiret grekernes Aristoteles.

Gjennom hele sitt liv studerte han Bibelen like systematisk som han gransket ulike fysiske fenomen og naturlover. Hebraisk, gresk og latin behersket han perfekt.
Mange andre bibelgranskere hadde senere mye nytte av hans studier.

Newton aksepterte Bibelen som Guds �penbaring,
ogs� Det gamle testamentets beretning om menneskehetens tidlige historie.
Han gjorde mye for � erstatte den katolske kirkes autoritet med Bibelens autoritet,
og gikk imot skeptikerne som pga naturlovenes uforanderlighet satte sp�rsm�lstegn ved miraklene i Bibelen.

Han proklamerer dette slik:
"Herskere, konger og prinsers autoritet er menneskelig.
Kirkem�tene, synodene og biskopenes autoritet er menneskelig.
Men profetenes autoritet er gudgitt og utgj�r religionens sum n�r vi regner Moses og apostlene blant profetene.
Og hvis en engel fra himmelen forkynner et annet evangelium enn det profetene har gitt oss, la han v�re forbannet.

I mange �r skrev han p� en bok om de bibelske profetier.
Boka ble gitt ut i 1733, seks �r etter hans d�d.
Tittelen p� boka var:
"Observations Upon the Prophecies of Daniel and the Apocalypse of St. John".