Nye unders�kelser bekrefter at den spontane, f�lelsesmessige
troen er sunn, mens nevrotiske ateister lever 20 �r kortere.
Tro har vist seg � v�re en av de mest betydelige faktorer som
p�virker et menneskes fysiske sunnhet og hvor lenge det lever.
Det fremg�r av de store sunnhetsunders�kelsene som epidemiologen
prof.Ronald Grossarth-Maticek, har foretatt av ca. 30.000 personer.
Han er leder for det EU-st�ttede Institutt for preventiv
sunnhetsforskning i Heidelberg, Tyskland.
Tro og h�p beskytter mot selvmord.
Religion understreker betydningen av h�p.
Tro reduserer sjansene for selvmord.
Men psykiatere gir lite oppmerksomhet til pasientenes religi�se
holdninger.
Det er konklusjonen i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Psychiatry, som har unders�kt forbindelsen mellom selvmordsfors�k og religi�s tilh�righet hos pasienter innlagt med depresjon.
I unders�kelsen, som er foretatt ved to amerikanske klinikker, blir pasienter som har en religi�s tro sammenlignet med ikke-religi�se pasienter.
Resultatene viser at de religi�se hadde st�rre moralsk motvilje mot selvskading.
De troende hadde ogs� et lavere aggresjonsniv� enn de ikke-religi�se.
Blant de ikke-religi�se pasientene var selvmordsfors�kene langt hyppigere.
De ikke-religi�se pasientene hadde ogs� flere n�re slektninger som hadde fors�kt � beg� selvmord. Unders�kelsen viser videre at de ikke-religi�se pasientene ofte var ugifte og hadde mindre kontakt med familien.
Tro og h�p
Lakshimi Vijayakumar, psykiater og visepresident i International Association for Suicide Prevention, har skrevet utf�rlig om religion og selvmord :
-Alle verdens religioner understreker betyddningen av h�p. H�pl�shet er en viktig faktor for selvmord. Tro minsker opplevelsen av h�pl�shet og reduserer suicidal atferd, skriver hun.
-Suicidale personer er ofte sinte, agitertee og har forstyrret tenkning. B�nn, sang, meditasjon og yoga har ofte en beroligende virkning og reduserer derigjennom angst og agitasjon, skriver hun.
Sammenhengen mellom religi�sitet og selvmord er sv�rt kompleks. Men b�de Vijayakumar og forskerne bak artikkelen i American Journal of Psychiatry konkluderer med at religi�s tro er en sterk beskyttende faktor.
Unders�kelsen fremhever ogs� at psykiatere generelt gir for lite oppmerksomhet til den enkelte pasients religi�se holdninger.
-Psykiatere b�r v�re �pne for pasientenes pproblemstillinger. Tro og moral er da ofte relevante ting � snakke om, sier psykiater Eystein Kaldestad.
Kaldestad har skrevet doktoravhandling om forholdet mellom religi�sitet og mental helse. I denne avhandlingen kom det frem at de mest aktivt troende hadde bedre mental helse enn de som brukte troen mer passivt. D�rligst ut kom de s�kende og tvilende.
-En psykiater skal v�re mest mulig verdin�yytral, men i praksis er dette umulig. Terapeuten velger ut problemomr�de fra egne preferanser. En psykiater som er lite opptatt av religi�se problemstillinger, vil derfor ofte unnlate dette temaet i pasientsamtalene. Dette har vi sett eksempler p� i Norge, sier Kaldestad.
P� Modum Bad har man fors�kt egne behandlingsopplegg hvor religi�se og eksistensielle problemstillinger blir integrert i behandlingen.
Respekt
-Tilbakemeldingene vi har mottatt fra pasieentene har v�rt positive, sier avdelingsleder og lege �ystein Bakkevig. I dag er det en �kende interesse blant norske psykiatere og psykologer for denne type behandling.
If�lge Bakkevig er det vanskelig � tilby en helt verdin�ytral terapi.
-Det viktigste er � bevare respekten for paasienten og de problemstillinger pasienten tar opp. Disse sp�rsm�lene m� tas opp p� en m�te som bevarer pasientens integritet, sier Bakkevig.
Gammel kobling
Koblingen mellom religi�s tilh�righet og selvmord er ikke ny. I 1897, skrev den franske sosiologen Emile Durkheim Selvmordet. Boka ble forl�peren for en rekke studier som viser at religion opptrer som en beskyttende faktor mot selvmord.
B�nd
I boken g�r det frem at folk som er minst hemmet av sosiale b�nd og forpliktelser, lettest beg�r selvmord.
Emile Durkheim mente at svekkelsen av forskjellige typer religi�se og sosiale fellesskap, var �rsaken til at man p� denne tiden opplevde en �kning i antall selvmord.
Durkheim sammenlignet ogs� i sine analyser protestanter med katolikker. Durkheim mente protestanter var mindre kollektivt og rituelt orienterte enn katolikker, og at man derfor fant en h�yere selvmordsrate blant protestanter.
Senere forskning har vist motstridende resultater i denne sammenligningen.
I Norge beg�s det om lag 500 selvmord i �ret.
I tillegg kommer m�rketall og mangler ved registreringen.
Det virkelige tallet er derfor rundt 550,
g�r det frem av Folkehelseinstituttets Fakta om selvmord.
Hva sier de ulike verdensreligionene om selvmord?
Buddhismen betrakter selvmord verken som synd eller tabu.
Enkelte ganger betraktes selvmord som bevis p� mot og �re.
Hinduismen. Upanishadene og Vedab�kene som uttrykker
essensen av den hinduistiske filosofi, ford�mmer selvmord.
Men det finnes ogs� mange eksempler hvor selvmord glorifiseres.
Islam forfekter at selvmord er en utilgivelig synd.
Muhammed avviste � begrave en selvmorder
- hans eksempel er etablert som lov i islamm.
(Selvmordsbombere blir av noen muslimer sett p� som heroisk
og et uttrykk for hellig krig.)
J�dedommen. J�denes lovkodeks gir et absolutt forbud mot selvmord.
Kristendommen I �rhundrene etter Kristus vokste det frem
en religi�s ford�mmelse av selvmord.
Augustin var den mest fremtredende talsmannen for denne
ford�mmelsen.
Kilde: Artikkel i tidsskriftet American Journal of Psychiatry