Skapelsesmodellen : en kort introduksjon

Skapelsesmodellen tar utgangspunk i at Gud finnes, og at Gud har skapet alle ting.
Gud er intiligent og rasjonell og er evig og utenfor (men ikke frav�rende fra) sitt skaperverk.

Eter som Gud er intiligent og rasjonell, s� er ogs� universet rasjonelt og begripelig.
Det er derfor vitenskap overhode er mulig - var ikke universet rasjonell ville f.eks. eplene falle i alle ulike retninger (ikke bare ned), og vi kunne aldri definere tyngdekraft eller tyngdeloven f. eks!

I skapelsesmodellen finnes det en �ndelig virkelighet og en materiell virkelighet som henger sammen, og til sammen utgj�r det den virkelighet som vi lever i. Denne virkelighet kan vi f� kunnskap om p� to vis: gjennom �penbaringer (Bibelen) og gjennom vitenskaplig forskning. Disse to kunnskapene utfyller hverandre.

Gjennom skapelsesmodellen kan vi f� kunnskap om n�r og hvordan alt kom og ble til b�de fra naturvitenskap og fra Bibelen. (f.eks. det var Bibelens fortelling om en flodb�lge (Noah) som ledet vitenskapsmenn inn p� den riktige forklaringen hva et fossil er og hvordan de blir dannet.) Bibelen er ikke f�rst og fremst en bok om naturvitenskap, men den gir oss tilstrekkelige svar p� de mest sentrale sp�rsm�l om alle tings f�rste opprinnelse, god og ond og lignende som ligger utenfor vitenskapens omr�de. I den materielle virkeligheten kan vi oppdage design og spor av skaperen; i den Bibelske �penbaringen f�r vi vite hvem skaperen er, hensikten med sitt skaperverk m.m.

Utg�ende fr�n dette kan mann forst� universet, jorden, livet og menneskenes opprinnelse.

P� den 7 skapelsesdagen : hviler Gud,
og definerer dermed tidsenheten p� uken (7 dager).

Mange mener skapelsen fant sted for ca. 10 000 �r siden.
Andre mener at jorden og universet er enda eldre,
men at livet og menneskene kom for ca. 10 000 �r siden.

Menneskene Gud skapte fikk en fri vilje, og dermed i stand til og skille mellom for eksempel kj�rlighet og moralske valg. I sin frihet valgte dessverre menneskene bort Gud ved og ikke adlyde Gud. Dette kalles syndefallet. Dette moralske fall f�rte til at den onde kom inn i skaperverket, og med det kom b�de godhet og ondskap, og samtidlig kampen mellom dem, dette preger hele v�r tilv�relse. Mennesker og dyr begynte og drepe hverandre.

Flommen
Ondskapen �kte p� jorden, den ble s� stor ar Gud besluttet og utrydde alt liv gjennom en verdensomfatende flom.
Dette ved at vann fra underjordiske kilder, regn fra himmelen og det ytre rom.
Jorden blir oversv�mmer og alt levende d�r og begraves.
De fossiler vi ser i dag, kommer fra denne tiden, og plasseringen i jordlaget forteller hvor de befant seg da de ble begravet da vannet steg.

De eneste overlevende var dyrene og menneskene som var i Noas ark.
Dyr som levde i vann, vekster og en del sm�dyr overlevde utenfor arken; planter og fr� som drev med vannet, og sm� dyr/kryp som var p� disse.

Etter flommen
Den voldsomme geologiske aktiviteten gj�r til at sedimentlager vokser og skyter i v�ret.
De h�ye fjellene dannes.
De n�v�rende kontinent formes gjennom kontinentalforskyvninger.

Istiden
Aske og stoff i atmosf�ren fra de kraftige vulkanutbruddene under flommen blokkerer sollyset en tid eter flommen.
Klimaet blir raskt kaldere, mens verdenshavene fortsatt er varme.
Landjorden nedkj�les fortere en havet, noe som skaper en fuktig vind fra havet og mot land - omtrent som p�landsvind en sommer kveld. Dette f�rer til mye nedb�r. Ved polen falt det ned som sn�, som ikke rekker og smelte.
Resultatet blir en istid som varer i ca. 1000 �r.

Levevilk�rene er mye verre under istiden, og f�rer til et kulturelt kollaps.
"Huleboere og primitive mennesker stammer fra denne tiden (som i historisk sammenheng kallas "den forhistoriske tiden").

Eter hvert stabiliserer klimaet seg, og blir omtrent som i dag.
Istiden tar slutt, og menneskenes levevilk�r blir bedre.
Kulturen og samfunnet begynner og blomstre igjen".

Skapelsesmodellen kontra evolusjonsmodellen
Skapelsesmodellen tar utgangspunkt i at Gud finnes og har skap alt.
Evolusjonsmodellen derimot tar utgangspunk i at Gud ikke finnes.
Dermed forsvinner den �ndelige biten og evolusjonsmodellen m� forklare alt ut i fra en menneskelig "naturlig" prosess, og utelukker dermed p� forh�nd all annen kunnskap enn den som forskning kan f� fram.

Begge modellene bygger p� metafysiske antagelser som er utenfor vitenskapens omr�de:
mann sier at Guds eksistens verken kan bevises eller motbevises vitenskapelig.
Ut i fra det mann tror i dette sentrale sp�rsm�let bygger mann seg et verdensbilde.
Dette verdensbilde avgj�r det meste, og p�virker de svar vi gir p� sp�rsm�l som : Hva er rett og feil?
Hva er et menneske? Hvile verkt�y og kunnskapskilder kan og vil jeg bruke i vitenskapen?

Som skapelsetroende hevder vi Guds eksistens og den �ndelige virkeligheten er like virkelig som luften vi puster inn. Vi mener at Skapelsesmodellen og evolusjonsmodellen skal presenteres likeverdig skoler og i samfunnet. Det er ikke skolen eller TV sin oppgave og l�re deg hva du skal tenke - det kalles for hjernevask - og bestemme hhvordan du skal tenke!

Paul Annala
Sekreterare & webmaster Genesis

Kilder/vidre lesning:
Vesa Annala, Skapelsetro, ikkelligent design, Arfus, 2002
Mats Mol�n, V�rt ursprung?, XP Media, 2000
Denne versjon av artikeln publicerad 2002-08-06
Producerad av LUIGA
[email protected]� Copyright � F�reningen Genesis

Hvor gammel er jorden?
Det finnes ulike oppfatninger om jordens og universets alder.
Min personlige mening er at jorden er ung ca. 10 000 �r.
Jeg begrunner min tro p� 3 saker :
� 1 Bibelsk beretning
� og 2 naturvitenskaplige

Det er vanskelig, kanskje umulig, og finne de enorme tidsaspekter som utviklingsl�ren krever.
De vitenskapelige metoder som peker p� en gammel jord er meget usikker.
Alle de radiometriske metodene forutsetter bla. 3 ting som de ikke kan bevise.
De er kjente startmengder av de inng�ende emnene, lukkede systemer (eller i det minste kjenne utbytte med omgivelsen) samt den konstante nedbrytningshastigheter. Dette er p� ingen m�te selvsagt, spesielt med tanke p� at vi taler om noe som noen tror fant sted for milliarder av �r siden. Utilgjengeligheten viser seg ogs� i at de radioaktive metodene ofte gir urimelige, inkonsekvente eller varige utelukkende resultat. Det finnes andre, like vitenskaplige, metoder som peker p� at jorden er ung. For eksempel jordens avkj�ling, erosjon av kontinentene, bla. kol-14-metoden, trykket i oljekilder, eksistensen av kortperiodiske kometer, minskningen av jordmagnetismen, mengden helium i atmosf�ren og mange andre tilfeller. Mange av disse metodene gir en maksimumsalder p� ca. 10.000 �r. Alle gir en maksalder som ligger mye lavere enn det ofte antatte : 4,5 milliarder �r.

Det finnes observasjoner som taler for at universet er relativt ungt.
F. eks burde spiralgalaksenes armer blitt oppl�st eter 10-500 millioner �r, beregnet etter galaksenes differensielle rotasjon. Det tallet kan virke h�yt, men det beror p� en maksalder for galakser som ligger langt fra de antatte 10-20 milliarder �r.

Anders G�rdeborn

Hvordan fungerer kol-14-metoden?
Det finns to ulike metoder :
kol-12 (vanlig kol) og kol-14 (som er radioaktivt og som nedbrytes til kvave

C14-metoden fungerer slik : Kull finnes over alt i hele atmosf�ren i form av kulldioksid. Det meste av det kulet er C12, men en liten del er C14. C14 dannes i atmosf�ren gjennom str�lning fra rommet.

Etter som kol finns i atmosf�ren f�r alt levende (dyr og vekster) det i seg, b�de C12 og C14. S� lenge veksten/dyret lever f�r den i seg det. Om mann skulle ta et liten pr�ve p� deg eller meg ville mann kunne mata forholdet mellom C12 og C14, og se at av den totale mengden kol utgj�r en liten mengde C14.

N�r en levende organisme d�r sluter den og ta opp kol.
Ettersom C14 er radioaktivt nedbrytes det, vilket betyr at mengden C14 minsker etter som det ikke tas opp noe ny C14. Jo lengre tid veksten/dyret har v�rt d�d, desto mindre er det av C14 i forhold til C12. Ettersom mann vet hvor fort C14 nedbrytes kan mann rekne ut hvor lenge veksten/dyret har v�rt d�dt. Det er dette som er C14-metoden. (C14-metoden ikke kan benyttes p� steinarter o.l., men bare p� dyr og vekster.)

Mann m� huske at nedbrytningshastigheten for C14 er ganske h�y :
halveringstiden for C14 er 5730 �r.
Det betyr at ting som er over 50 000 �r inneholder s� lite C14 at det er vanskelig og m�le det, noe som i klartekst betyr at C14-metoden ikke kan benyttes p� gjenstander som er eldre enn ca. 50 000 �r.

C14-metoden fungerer aldeles utmerket om mann er sikker p� en ting :
at forholdet mellom C12 og C14 alltid har v�rt det samme.
Men vi kan dessverre ikke v�re det!
2 eksempler :

1. Vi mennesker p�virker mengden C12 i atmosf�ren gjennom for eksempel fyring med olje.
2. Vi kan heller ikke v�re sikker p� om mengden C14 er konstant; unders�kelser viser at det dannes mer C14 enn det som brytes ned.

Paul Annala

Hvordan bestemmer mann alderen p� fjell?
Finns det bevis p� at fjellene ikke er s� gamle som evolusjonsl�ren sier?

"Bevis" kan bety to ulike ting. Et matematiske bevis viser en sannhet med 100% sikkerhet. Denne type bevis forekommer sjeldent i naturvitenskapen. Derfor kan mann ikke bevise alderen p� fjell og bergarter. Fjell er jo ikke datostemplet, vi studere dem og siden tolker vi det vi ser og fors�ker og dra en fornuftig beslutting av dets alder. Jeg mener at geologer som tolker inn milliarder �r n�r det gjelder alder p� fjell og berg, ikke drar den mest "fornuftigste" beslutningen, men de trekker den beslutningen som er n�dvendig for att deres grunnfilosofi skal stemme, og ofte er det utviklingsl�ra.

I starten bestemte mann alderen ved og studere fjellets fossilinnhold. Og etter som evolusjonistene antar att fossiler er millioner av �r gamle, bestemmer de s� p� bakgrunn av dette att fjellet har den alderen. Senere bestemte man alderen ved hjelp av radiometriske metoder, dvs mann studerte hvor mye det var av icka-stabila, radioaktive, materialer som var igjen i fjellet. Ved n�rmere studie kan mann vise at mange av disse metoder er konstruert for og gi den h�ye alder som utviklingsl�ren krever.

Mot dette st�r mange observasjoner som tyder p� ung jord. Om jorden er gammel s� burde for eksempel :

Konsentrasjonen av mange salter i verdenshavene v�rt mye st�rre (den �ker hele tiden). Trykket i oljekildene burde v�re mye lavere (det avtar med tiden). Jordens magnetfelt burde v�re mye mindre (det minsker med tiden). Heliumkonsentrasjonen i atmosf�ren burde v�re mye h�yere (helium dannes gjennom radioaktiv nedbrytning). Jeg p�st�r ikke at dette beviser at jorden er ung. Derimot p�st�r jeg at den fornuftigste tolkningen av alle kjente observasjoner er at jorden er noen tusen �r gammel.

Anders G�rdeborn

Hvordan kan mann tro p� en "ung" jord n�r s� mange dateringer for eksempel med C14 -metoden viser at fossiler er flere millioner �r?

Radioaktivt kol, C14, har en halveringstid p� 5730 �r. Dette inneb�rer at mann bruker C14-metoden for og datere arkeologiske funn som er noen tusen �r gammel. Som en absolutt ytterste grense for metodens gyldighet angir mann i blant 50.000 �r. Utom denne grensen fins det alt for lite radioaktivt kol igjen for at det skal ha noen treffsikker verdi. Det er en vanlig missforst�else at C14-metoden kan datere fossiler til millioner av �r gammel.

N�r C14-metoden, blir riktig brukt, peker den p� en ung jord. Dette beror p� f�lgende resonemang : � Antagelsen at det ikke fantes C14 i atmosf�ren da jorden "skaptes". Det ble dannet p� dag 1 gjennom den kosmiske str�lningen som treffer jorden. Om denne str�lning er konstant dannes det radioaktivt C14 med konstant fart, og totalmengden med C14 �ker hele tiden. Det nedbrytes mer og mer C14 til C12, eter som det finnes mer og mer C14. Eter en viss tid blir nedbrytningsfarten like stor som danningsfarten og en ballanse er utliknet. Fra denne stund er mengden av C14 konstant. � Det tar ca. 30.000 �r f�r et slikt utjevningsniv� kan oppn�s. C14-metoden forutsetter at et slikt utlikningsniv� er oppn�dd, eter som man antar at jorden er mye eldre enn det. Om ikke j�mvikt har uppn�tts �nn�, var C14-konsentrasjonen mindre da et dyr d�de for noen tusen �r siden enn det er i dag. Dyret virker gammelt allerede den dagen det d�de. Legg merke til at C14-metoden forutsetter at det er en gammel jord (>30.000 �r). Den beviser det ikke. Tror mann p� en ung jord har ikke utjevningstilstanden blitt oppn�dd enda og C14-metoden fungerer ikke, heller ikke innen de siste 50.000 �r.

Dessuten virker det som om C14-konsentrasjonen �ker jo lengre tiden g�r. Dette skulle tyde p� at utjevningstilstanden ikke er oppn�dd enda, og jorden alts� er yngre enn 30.000 �r. Derfor talar C14-metoden for en ung jord, i stede for en gammel jord.

Anders G�rdeborn

Hvorfor forutsetter de radiometriske metodene forhold som ikke kan bevises? De radiometriske metodene bygger p� tre forutsetninger : kjente startmengder av de inng�ende emner, lukkede system (eller i det minste k�nt utbyte med omgivelsen) samt konstante nedbrytningshastigheter. Alla radiometriske metoder bygger p� antagelsen at mann vet forholdet mellom en radioaktiv isotop og dens dottermisotop ved tiden null. (Ofte antar mann at dokterisotopen overhode ikke finnes, og forholdet blir da 100% moderisotop.) Men hvordan kan mann vite hvordan det s� ut for millioner av �r siden? Beskrivelsen av C14 - metoden illustrerer vanskeligheten av det. Her antar mann samme forhold mellom C14 (moderisotop) og C12 (dokterisotop) som i dag. Men dette er p� ingen m�te selvsagt. Dessuten antar mann slutna system, dvs studerer mann en stens moder- og dokterisotoper m� mann anta at ingen (eller et kjent) utbyte med omgivelsen sket. �nyo, hur vet vi viket utbyte materiellet hadde med omgivelsen for millioner av �r siden? Kalium-Aron-metoden har dessuten en gass som dotter�mne, som sv�rligen sitter fast under denne ofantliga tid. Det tredje antar mann at nedbrytningshastigheten for det radioaktive materialene alltid har v�rt konstant under hele materieperioden. Men ibland verkar det som om nedbrytningshastigheten p�verkas av trykk og temperatur. En del forskare mener at nedbrytningshastigheten kan p�virkes p� en mer grundleggende m�te. � Hvordan kan vi vite at den naturen vi har er konstant hele tiden? � Hvordan kan man vite at lyshastigheten var den samme for en milliard �r siden? Det finns kosmologiske teorier som bygger p� antagelsen at den er minsket med tiden. Er dette tilfelle s� har ogs� den radioaktive nedbrytningshastigheten minskat. Da kan kanskje 90% av nedbrytningshastigheten forekommet p� 10% av tiden. Jeg vet ikke om jeg tror p� denne teori selv. Jeg vil bare vise at det finnes alternativer som er like vitenskaplige, n�r det gjelder og tolke verden omkring oss. Disse tolkninger gir helt andre tall n�r det gjelder alder. Anders G�rdeborn

Hvorfor er ikke utviklingsl�ren vitenskaplig godkjent? En naturvitenskaplig teori krever at man skal kunne teste teorien av hvem som helst for og kunne kalles vitenskapelig. Testene skal kunne gjentas og gi samme resultat, uansett hvem som utf�rer den. Eter som evolusjonsl�ren uttaler seg om enorme tidsrom g�r evolusjonsteorien ikke an og konstruere i et laboratorium. � Den er alts� ikke testbar. � Den er heller ikke oppserverbar. Noen sier at den observasjon innen dyregrupper er bevis p� evolusjon. Men det er et bevis p� variasjon, ikke evolusjon. Og overf�re variasjon til evolusjon er spekulasjon, noe som ligger utenfor naturvitenskapens omr�de. Historisk vitenskap krever ikke testbarhet. Mye av det vi kjenner om hvordan jorden s� ut i historisk tid kommer ikke fra evolusjonsl�ra. Mange andre og mer innviklede kriterier brukes noen ganger for at en teori skal v�re vitenskaplig. For eksempel sier man at en teori skal kunne motbevises. Evolusjonsl�ren er grunnlagt p� filosofi, og uansett hva man finner s� vil evolusjonistene klemme det inn i sin filosofiske tanke. P� den m�ten oppfyller den ikke de kra som kreves for og bli kalt for vitenskaplig. Anders G�rdeborn

Hvile ankepunk finne i Lamarcks og Darwins utviklingsl�re? Sp�rsm�let om alder er for omfattende til og gi et utfyllende svar. Her er noen f� n�kkelpunkter om denne teorien :

1. Et eksperiment i en naturvitenskapelig teori skal kunne gjentas flere ganger av mange ulike personer. Utviklingsl�ra bygger p� antagelser som ikke kan testes.
2. Utviklingsl�ras teori er i h�yeste grad spekulativt. De bygger ikke p� observasjoner. Et eksempel er at evolusjon i stor skala (makroevolusjon) aldri er oppservert. Det vi har set er en variasjon innen begrensede dyrearter og plantegrupper. Denne variasjonen har man antatt for og vere evolusjon i stor skala.
3. Utviklingsl�ren mangler i mange tilfeller potensialet til og forklare det vi ser i naturen. I mange tilfeller motsier den ogs� noe av det vi ser. Den enkle forklaringen p� et fenomen er ofte en konstrukt�r men alikevel tror de p� tilfeldigheter.
4. Utviklingsl�ren har f�tt karakter som dogme. I mange akademiske kretser "tillates" det at man diskutere hvordan utvikklingen har foreg�tt, men den som stiller sp�rsm�l om det virkelig var slik, betraktes ofte som dum. Forskningen er m.a.o. spesiell forutinntatt, noe som er det motsatte av kravet p� god vitenskap. De problemer l�ren har med og forklare fakta ville i mange andre vitenskapdisipliner holde til at man trekker tilbake sine sluttninger.
5. Utviklingsl�ra er en filosofisk antagelse. Alle observasjoner tolkes og siden, mer eller mindre tilpasset s� den passer inn i dens teori.

Anders G�rdeborn

Er lysets hastighet konstant ? Om lysets hastighet ikke er konstant, da er vel ikke tiden heller "konstant". Hvordan vil dette innvirke p� tidfestingen av ulike saker.for eksempel Hvor gammel jorden er? Det er feil og si at vitenskapen vet at lyshastigheten alltid har v�rt konstant. Dagens teorier om universet bygger bare p� antagelser. En av vanskelighetene med big bang teorien var lenge at universet er isotropisk, dvs str�lningen fra big bang er veldig like, uansett hvilken retning man s�ker. Den burde ikke v�re det ettersom begrensningen i sentrum f�rte til at ulike omr�der i det tidlige univers ikke kunne ha "kontakt" med hverandre, og at tilfeldigheten for at de i dag er s� like er uendelig stor. Et st�rre c i det tidlige univers vile l�st dette dilemma. Som l�sning valgte mange kosmosloger istede en inflasjonsmodell, noe som inneb�rer at universet i et tidlig stadium ekspanderte utrolig raskt. En lysstr�le skulle da kunna n� lengre enn et lys�r p� et �r, men ikke om man medregner at c endres, utanberoende p� at rummet eller rymden i seg ekspanderes. Inflasjonsmodellen er beheftet med en del vanskeligheter, og det skulle kanskje gi et enklere svar p� at c faktisk var variert. Om c var st�rre f�r vil det f� store store konsekvenser for v�rt verdensbilde. Bl.a. ville det p�virke den radioaktive nedfallshastigheten og dermed den radiometriske alder. Derfor b�r man v�re klar over at alle p�stander om jorden h�ye alder som bygger p� radiometriske m�linger, g�r et obevisat antagande, nemmelig at c var konstant under hele m�tperioden. En australiersk forskare, Barry Seterfield, mener at mann kan se minskningen av c gjennom at j�mf�ra historiske m�tningar av den. Han beregner ogs� hvordan c varierer i tiden. Han mener at om mann kalibrerer de radiometriske dataene med denne minskning av c, s� gir det en Bibelsk alder p� jorden, som er ca. 6000 �r. Den historisk sett h�ye lyshastigheten skulle ogs� forklare at vi i dag kan se stjerner som ligger millioner av lys�r bort, selv om universet ikke er s� gammelt. Det finnes en begrenset teori som ogs� er verd og nevne i denne sammenhengen. Dr Russel Humphreys har beskrevet hvordan universet kan ha oppst�tt av et hvit hull, dvs et svart hull som reverseres og slenger ut materie i stede for at suge til seg materie. Denne teorien leder til at joreden kan v�re 10 000 �r gammel og universet kan v�re ca. 15 milliarder �r, selv om det ble skapt samtidlig. Denne teorien forklarer ogs� at vi kan se stjerner milliarder lys�r borte. Dette var en kort beskrivning av noen muligheter innen omr�det. Det jeg fors�ker og si er at mye av verdensbildet bygger p� ulike teorier og antagelser. Jeg kan ikke foresl� verken den ene eller den andre modellen, men er �pen ovenfor at sp�rsm�let er for stort til at det kan besvares. Anders G�rdeborn

Sier Bibelen noe om dinosaurer?
Ja, I Jobs bok 40:10-19 beskrives et dyr som kalles Behemot. Det er �penbart et stort landdyr, og beskrivelsen kan passe p� en stor dinosaur. I Job 40:20-41:25 beskrives et annet dyr, Leviatan, som �penbart lever i havet. (Det nevnes ogs� i Job 3:8 og Salme 104:26.) Leviatan beskrives som et ildsprutende dyr! - Ildsprutende dyr beskrives ogs� i de gamlle kinesiske beretninger om drager! Vi vet at Jobs bok er meget gammel, kanskje den eldste boken i Bibelen. Job levde trolig kort tid etter syndfloden, kanskje p� samme tid som Abraham. At det p� den tiden fantes dinosaurer er fult mulig; mange skapelsestroende mener at de d�de ut en tid etter syndfloden pga klimaendringer. Mange dyrearter d�r ut ogs� i dag, s� det er ingen urimelig eller fremmed tanke! Paul Annala

Var det mulig for mennesker og leve sammen med Tyrann�s Rex, som mann vet var det verste rovdyret? Dinosaurene var ikke s� blodt�rstige som de blir fremstilt. Deres tenner og tannfeste var helt enkelt ikke tilstrekkelig eller sterk nok til og utf�re de blodige slagsm�l som ofte vises p� film. Fossiler av dinosauravf�ring viser at de hovedsakelig spiste planter og vekster! En gjennomsnittlig dinosaur var p� st�rrelse med en hest (det er mange funn av dinosaurer en av de st�rste var T-Rex, andre arter er p� st�rrelse med �gler), s� i dette perspektivet var ikke den mer "merkverdig" enn andre dyr. Om dinosaurene var fredlige s� utgjorde de ingen trussel mot menneskene. Og om de var farlige for mennesker s� betyr ikke det at vi ikke kunne leve samtidlig med dem; det finns jo mange rovdyr i dag som kan ta mennesker (bj�rn, krokodiller, haier, l�ver osv) Man antar at hver dag d�r det ut vekster eller dyrearter av de omtrent 30 millioner arter som finnes i verden i dag! Paul Annala

Hva motbeviser Big Bang teorien?
Det st�rste problemene med Big Bang er :