Harrald Hill, direkt�r for Curtis Engine Company i Baltimore og
r�dgivende i romforskningsprogrammene,
beretter f�lgende :
V�re romfarere og verdensromforskere i Green Belt Md. holdt p� med
m�linger av solens, m�nens og
planetenes posisjoner i verdensrommet og hvor de ville befinne seg om
100 �r fra n� av.
Vi m� vite dette s� vi ikke sender opp en satellitt og risikerer
at den koliderer med et eller anet under sitt
kretsl�p.Vi m� beregne satelittens bane for hele dens levetid, og m�
derfor regne ut hvor planetene vil v�re, s� det hele ikke
mislykkes.
Forskere kj�rte �rhundrenes computerm�linger fram og
tilbake gjennom datamarskinen, men kom ingen vei. Computeren
viste hele tiden at noe var galt, enten med de opplysninger den
ble matet med eller klassifiseringsstandarden.
Man kaldte inn serviceavdelingen som fant alt i orden.
Hva er galt, spurte sjefsoperat�ren for IBM, Vi er kommet til at
det er borte en dag i verdensrommet i den forl�pende tid. En
religi�s mann i gruppa husket da en berettning fra S�ndagsskolen
hvor det ble fortalt at solen sto stille. Mannen fant fram Bibelen
og gikk tilbake til Josvas bok, kap.10 Hvor Josva ber Herren om
� la solen st� stille. Romforskerne sa : det er den savnede dagen,
de sjekket computeren, gikk tilbake til den tiden da dette hendte
og kom til et nesten n�yaktig svar, men ikke n�yaktig nok, den
tapte dagen p� Josvas tid var 23 timer og 20 min.
Det var fremdeles vanskeligheter, for dersom de ikke kunne gj�re
rede for de siste 40 min. ville det oppst� problemer 1000 �r fram
i tiden. Disse 40 min. m�tte finnes, for de flerdobbles mange
ganger i bane.
Den Kristne kolegaen husket ogs� et sted til i Bibelen hvor det
st�r at solen gikk tilbake. De fikk tak i en Bibel p� nytt og
leste videre fra 2 Kongebok, kap.20 der Hiskia ber om et tegn
fra Herren, og Herren lot skyggen g� 10 streker tilbake p�
soluret,
og 10 streker = 40 min. Og 23.20 + 40 min. = 24 timer,
som romfartsekspertene f�rte inn i loggboken som den
manglende dag i Universet.