DYNAMITT

RELIGION - OPIUM FOR FOLKET?
Den tyske filosofen Karl Marx uttalte i det attende �rhundret at "religion er opium for folket".
Med andre ord: Religion er et ikke-gode.
Det gj�r folk sl�ve, forutinntatte og virkelighetsfjerne.
Denne oppfatningen blir i dag p� det sterkeste tilbakevist av ny forskning.

Moderne vitenskap bekrefter troens virkning p� fysisk og psykisk helse Fremdeles er det mange tilhengere av den marxistiske filosofien. Men tilhengerskaren vil nok krympe etter hvert som vitenskapens nye landevinninger blir kjent. For i dag forskes det som aldri f�r p� forholdet mellom religion og vitenskap. Resultatene er oppsiktsvekkende. Leger i Norge og en rekke vestlige land vet skremmende lite om de vitenskapelige funn som er gjort ved en rekke universiteter, de fleste i Amerika. I l�pet av de siste 50 �rene har Marx�s filosofiske teori sl�tt store sprekker.
De faller i dag som korthus p� vitenskapens h�yborger - store, kjente universiteter.
I denne perioden har de store fiendene religion og vitenskap gradvis begynt � n�rme seg hverandre.
N� rekker de hendene til hverandre.
Av Amerikas 126 medisinske skoler tilbyr n� over 70 av dem obligatoriske eller valgfrie kurs i medisin og religion.
Elevene kan velge mellom over 60 slike kurs.
N� forskes det som aldri f�r p� fenomenet religion og helse.
Til og med p� noen av verdens beste universiteter som Harvard og Yale forsker man p� fenomenet og tilbyr kurs innen emnet.
B�nn begynner � f� et comeback innen medisinen. En rekke amerikanske medisinske tidsskrifter har publisert resultatene av veldokumenterte vitenskapelige studier som viser at god religion er helsebringende. Nesten alle er blitt gjort blant kristne fra forskjellige kirkesamfunn.

Splittelsen
Opp gjennom historien har religion og helse g�tt h�nd i h�nd.
Allerede 5000 �r f.Kr. ble h�ndsp�leggelse brukt i forbindelse med helbredelse.
Det kan man finne fra inskripsjoner fra denne tiden.
B�de egypterne, grekerne og romerne hadde sine guder som helbredet.
Ofte var det en blanding av bruk av urter kombinert med magiske ritualer.
I Det gamle testamentet var prestene legen blant israelittene.
Ble en j�de syk, skulle den syke g� til presten for konsultasjon.
Ingen i den medisinske historie har hatt s� store resultater i sin legegjerning som Jesus.
Evangeliene forteller en rekke ganger at han helbredet alle som kom til ham for � f� hjelp.
Jesus selv b�d sine disipler � helbrede alle syke.

Stafetten skulle g� videre.
I middelalderen var munker og prester ofte leger, og de f�rste sykehus ble startet og opprettholdt av kloster eller andre religi�se grupper innen kirken. P� denne tiden var det kirken som utstedte lisens til legene.

Da den vitenskapelige revolusjon kom i det 17. �rhundre, ble det splittelse mellom religion og vitenskap.
Den franske filosofen Descartes insisterte p� at sannheten bare kunne f�s gjennom harde fakta og at vitenskapelige metoder ikke kunne brukes p� troen.
Kirken ble etter hvert satt p� sidelinjen.
Dens autoritet p� sannheten begynte � krympe.

Hva har religion og vitenskap med hverandre � gj�re?
I v�re dager begynner vitenskapen � skj�nne at vi mennesker ikke bare er en kjemisk og fysisk substans. Det fins ogs� en �ndelig side ved mennesket. Sannheter om mennesket f�s ikke bare gjennom laboratorieeksperimenter. Vi har ikke bare et legeme, men ogs� en sjel best�ende av tanker, f�lelse, vilje og samvittighet.
Gjennom v�r �nd kan vi tro p� og ha �ndelig kontakt med v�r Skaper.
Vi er skapt med mulighet til � ha toveisforbindelse med Gud.
Leger b�r ikke unders�ke et menneske som en snekker ser p� sine bord eller en r�rlegger ser p� sine r�r.
Leger trenger � se p� mennesket fra en holistisk synsvinkel hvor hele personen er tatt med i unders�kelsen.

En amerikansk lege sa det slik:
"Til n� har vi leger behandlet sykdommer som er i mennesket.
I framtiden trenger vi � l�re � behandle mennesker som har sykdommer."

"Tro er god medisin"
Veldokumenterte, vanntette vitenskapelige dokumentasjoner fra en rekke store universiteter i Amerika og andre land sl�r i dag fast at Marx�s filosofi rett og slett er en farse. I l�pet av de siste 40-50 �rene har det v�rt foretatt 500 kliniske, vitenskapelige studier p� helse og religion. Nesten alle sl�r tydelig fast at en god porsjon god religion gir god helse. For noen �r siden ble det etablert et senter for studier i religion og helse ved Duke University i USA.
Professor dr. Dale A. Mattews ved Duke University er en banebryter p� dette feltet.

Hans konklusjon er : "Tro er god medisin."
"Tro og helse st�r i n�r forbindelse med hverandre."
Det ene studiet etter det andre sl�r fast f�lgende:
Mennesker som g�r minst en gang i uken i kirken,
ber til Gud og leser i Bibelen hver dag, har mange fordeler, medisinsk sett:

• De har lavere diastolsk blodtrykk enn de som er lite eller ikke religi�se i det hele tatt.
• De er sjeldnere til behandling p� sykehus og har normalt bedre fysisk og mental helse.
• De har et sterkere immunforsvar og kan takle stress bedre.
• De lever vanligvis lenger enn de som er lite eller ikke religi�se.
• Etter en hjerteoperasjon har de religi�se tre ganger st�rre sjanse til � overleve sammenlignet med ikke-religi�se pasienter.
• Risikoen for � d� av en sykdom (alle sykdommer inkludert) er 35 prosent lavere for de religi�st aktive.
• De beholder helsen bedre, og unng�r ofte farlige sykdommer som kreft og hjertesykdommer.

Listen kunne gjerne gj�res lenger.

Hvorfor mindre sykdommer hos de religi�se?

For det f�rste:
Fordi Gud har skapt legemet, st�r de troende ansvarlig overfor Gud med sitt liv.
Skadelige laster og lyster avst�r man helst fra.
De troende har ogs� vanligvis et sosialt nettverk rundt seg i kirken.
Gudstilbedelse gir glede og inspirasjon, og et h�p om evig liv etter d�den gir livet mening.
Et sosialt nettverk frir dem fra ensomhet og en f�lelse av ikke � v�re til noe gagn.
Dessuten har de troende en Gud � g� til med synd og skyld.
� f� tilgivelse er en helsebringende opplevelse som kan v�re med p� � l�se en fra stress og h�yt blodtrykk.
Det er med p� � gi et bedre immunforsvar, som igjen beskytter mot en rekke sykdommer.
Dette er vitenskapelig bekreftet.

For det andre:
I tillegg g�r mange troende til Gud med sin sykdom og ber om helbredelse.
Han styrker kroppen, bevarer fra sykdom eller gir guddommelig helbredelse.
Personlig har jeg v�rt �yevitne til mange veldokumenterte under som ikke kan forklares som placeboeffekt.

Vitenskapen er begrenset
Den amerikanske legen Dr. Daniel J. Benor har utf�rt 131 eksperimenter p� b�nn og helbredelse.
Over halvparten gav statistisk betydelige resultater.
Den amerikanske psykologen William G. Braud har gjort lignende funn gjennom 149 studier.
I tillegg kommer mange tusen som er blitt helbredet gjennom forb�nn uten � ha f�tt det bekreftet av leger eller ved en vitenskapelig unders�kelse.

"Det er ikke lenger sp�rsm�l om eksperimentene beviser at b�nn virker.
Det har de allerede gjort.
Det nye sp�rsm�l er: Hva vil det f�re til?
Hva vil virkningen p� vitenskapelige eksperimenter bli p� tro og organisert religion?"
(Dr. Larry Dossey).

Vitenskapen er ikke religi�s.
Den kan verken bevise eller motbevise Guds eksistens.
Vitenskapen kan bare fortelle at b�nn virker.
Men den kan ikke fortelle oss hvordan eller hvorfor den virker.
Vitenskapen er begrenset i studie av b�nn, for den kan bare m�le det som er mulig innenfor de begrensede m�leinstrumenter som fins, laget av begrensede mennesker.
Derfor kan vitenskapen ikke si: "Det fins ingen Gud."
Det har den ikke kompetanse til.
Den kan ikke m�le den um�lbare, ubegrensede Gud.

Det er umulig � se bakterier gjennom en kikkert, men det betyr ikke at bakterier ikke fins.
Problemet er at man anvender feil instrument.
Ved � bruke Bibelen og troen som "instrumenter", kan vi oppleve Gud.
Troen begynner der fornuften og intellektet slutter.

Et under kan ikke forklares.
Et under blir til gjennom troens s�ken utenfor A4 omr�det, utenfor sansenes begrensede verden.
Det skjer n�r vi beveger oss inn i Guds verden.
Religionen svarer p� sp�rsm�let "hvorfor"?
Vitenskapen svarer p� sp�rsm�let "hvordan".
Den moderne vitenskapen har gjort troen p� en Skaper mer troverdig.
N�r man forsker p� det skapte, skj�nner man at det fins en intelligent skaper bak det hele.

Den tysk-sveitsiske fysikeren Albert Einstein var en stor vitenskapsmann.
Men han lot ikke den begrensede vitenskapen hindre ham i � tro p� Gud.
Tvert imot! Einstein sa at "religion uten vitenskap er blind og vitenskap uten religion er lam".

Den kjente amerikanske legen, dr. David B. Larson konkluderer slik:
"Statistisk sett er Gud god for deg."
Er vi klare for nytenkning?