DYNAMITT

Noen av de store bevis for sannhetsverdien i Bibelens fortellinger som har levd videre i Egypts arkeologiske levninger og tradisjon er fortellingen om Josef i oldtidens Egypt.

Inskripsjoner p� et monument for Horemheb, en farao som levde flere �r etter Israels uttog fra Egypt, gir oss et bevis for Faraos invitasjon til Jakobs familie om � bo i Egypt p� Josefs tid. Den forteller om en koloni f�rehyrder fra "nord" som ber egypterne om tillatelse til � la sine flokker beite der "hvilket fra begynnelsen var en sedvane fra deres fars far." det finnes ogs� et bilde i Tehuti-hetep-graven i Bersheh som illustrerer en syrisk hyrde med buskap som vandrer inn i Egypt.

P� innskripsjonen st�r det:

"En gang trampet du Syrias sand.
Her i Egypt skal du n�re deg av gr�nt beite."
Jack Finegan, Lys fra antikkens fortid.

.....fortsettelsen
I f�lge v�r beregning av Bibelens kronologi, kom vannflommen omkring 2348 f.Kr.
og Abraham forlot Haran omkring 1921 f.Kr., ca. 427 �r senere.
Like etter, vi vet ikke hvor lenge etter, dro han og Sara til Egypt p� grunn av en hungersn�d i Kanaan.
Bibelen er veldig kortfattet om Abrahams bes�k i Egypt (1.Mos.12:10-20).
Kongen betalte Abraham godt for Sara, men Gud grep inn og sendte noen slags plager over Farao.
N�r Farao hadde regnet ut hva som for�rsaket disse plager, kalte han Abraham til seg for at han skulle redegj�re for hvorfor han hadde l�yet om Sara. Deretter ga han sine menn ordre om � eskortere Abraham og hans f�lge ut av Egypt.

Imhotep
Egypt var allerede p� denne tid en rik nasjon, og det var i forbindelse med denne tiden at Abraham ble rik p� buskap, gull og s�lv, som han hadde f�tt i erstatning for Sara. 1.Mos.13:1,2.
Det er ogs� mulig � anta at det ble fra den her tiden Egypt innf�rte forbud mot � spise, drikke og omg�es med utenlandske f�rehyrder. 1.Mos.46.34.
Den j�diske historieskriveren Josefus forteller at det var Abraham som var opphavet til att matematikk og astronomi ble kjent i Egypt, hvilket ogs� er mulig. Vi tror at Abrahams bes�k i Egypt, fant sted tidlig under det 1:e dynasti. Omkring 200 �r senere skulle i s�fall Josef ha blitt opph�yd til den h�ye stilling n�rmest under Farao selv.
I det 3:e dynasti opptrer det i den egyptiske historie et n�rmest utrolig individ som kalles Imhotep.

Det var mange egyptologer som tvilte p� at Imhotep hadde v�rt en virkelig person.
De fant det altfor vanskelig � tro at en person hadde hatt alle de ulike egenskaper som ble tilskrevet han i de inskripsjoner som er skrevet over tusen �r etter at han antas � ha levd. Imhotep er blitt kalt det antikkes Egypts "Leonardo da Vinci", men faktum er at han var mye mer enn det. Vinci ble antatt � v�re et geni, men Imhotep ble til slutt opph�yd til Gud.

........fortsettelsen
I Egypts lange liste p� "guder" var det sv�rt f� av dem som hadde levd. Imhotep var en av dem. Manetho skrev at:
"....under hans (Djoser, 3:e dynasti) regjering levde Imouthes (Imhotep), som p� grunn av sin ferdighet i medisin hadde rykte p� seg � v�re Asclepius (gresk medisingud) blant egypterne og var oppfinneren av byggekunsten med huggen sten."

Det var denne p�standen som for�rsaket "ekspertenes" tvil om eksistensen av et virkelig menneske som het Imhotep.
Men i 1926 ble det sp�rsm�let avgjort en gang for alle.
Imhotep var en virkelig person.
Utgravningene av trappetrinnspyramiden i Sakkara var igang.
Gjenstander og statuer av Djoser (Zoser) ble funnet.
P� fundamentet fantes det inskripsjoner med navnet Djoser og og :

"..Imhotep, den h�yeste embetsmann n�rmest kongen i nedre Egypt, administrator for det store palasset, arvefyrste, yppersteprest i Heliopolis, byggmesteren, skulpt�ren, skaperen av de store kammer..."

Passer dette inn p� hva vi vet om Josef?
Bibelen er klar over hans h�ye stilling n�rmest Farao.
Den forteller om at Josef bare var tredve �r da farao utnevnte han til forvalter over sitt eget hus, og leder for hele folket og landet. Han kj�rte i vognen n�rmest farao og hadde en h�r foran seg som ropte ut hans navn. Ingen fikk hverken l�fte "h�nd eller fot" uten Josefs vilje. Bare Faraos trone var untatt. 1.Mos.41:41-46.
Dersom Imhotep var Josef burde det finnes noen opplysninger om han i Egypten som passer med den Bibelske fortellingen.

Inskripsjoner om syv �rs hungersn�d
Josef var statsminister og Imhotep synes � v�re den f�rste som kunne briljere med en slik h�y og omfattende autoritativ stilling i det gamle Egypt. Det finnes en lang rad med embetsmenn i Egypts historie, men den f�rste oppgaven som forbinder Imhotep med Josef er en overraskende inskripsjon som ble funnet p� �ya Sihiel, like nedenfor Egypts f�rste vassdrag. Den var hugget inn p� en stor klippe. Inskripsjonen hevder � v�re en kopi av et dokument som var skrevet av Djoser i hans 18:e regjerings�r. Kopien ble skrevet over 1000 �r etter hendelsen som den mener � relatere til. Den fortsetter med � fortelle om syv �rs hungersn�d og syv �rs overflod. La oss sammenligne inskripsjonens historie med de bibelske opptegnelser, men husk at inskripsjonen ble skrevet 1000 �r etter den hendelsen den beskriver.

1. Inskripsjonen begynner med at Farao sier: "Jeg satt og var urolig p� den mektige tronen."

1.Mos 41;8: "Men om morgenen kjente han slik uro i sin �nd�"

2. Inskripsjonen forteller at Farao uroet seg for hungersn�den og sp�r Imhotep hvem som er Nilens gud.
Farao tenkte � opps�ke denne guden og sp�rre om t�rken.
"Jeg spurte ham som var riksmarskalk...Imhotep, Ptahs s�nn...
"Hvor er stedet Nilen blir f�dt?
Hvem er Gud der? Hvem er Gud?"
Imhotep svarte:" Jeg beh�ver ledelse av ham som hersker over fuglenettet..."

1.Mos 41:16:
"Og Josef svarte Farao og sa:
Det st�r ikke til meg,
Gud skal gi et svar som sp�r lykke for Farao."
I den egyptiske teksten kalles Imhotep Ptahs s�nn.
Ptah var den egyptiske guden som hadde skapt alt, inklusivt de andre gudene.

3. I inskripsjonen besvarte Imhotep Faraos sp�rsm�l ang�ende Nilens Gud, og hvor denne bodde.
I Bibelen fortelles det at Josef tydet Faraos dr�m, men det neste som st�r i inskripsjonen er at, mens Farao sov �penbarte Nilens gud Khnum, i en dr�m og lovde at Nilen skulle frembringe vann som skulle gi landet en avkastning som ga overflod i sju �r, etter sju �rs t�rke. Her nevnes det faktum at Farao hadde en dr�m om syv �rs overflod og syv �rs t�rke, men i motsatt rekkef�lge av det som st�r i Bibelen.

4. Inskripsjonen fortsetter med Djosers l�fte til Nilens gud, Khnum, om at folket skulle gi en tiendedel av all avkastningen i skatt. Unntatt var bare "guds hus" prester som var fritatt for skatt 1.Mos 47:26:
" S� gjorde Josef dette som en lov, som gjelder til denne dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha femtedelen. Bare prestenes jord ble ikke Faraos eiendom."

Her har vi s�ledes en inskripsjon som forteller om at Farao Djoser sp�r sin visir Imhotep om hjelp i forhold til hans problem med en omfattende, syv�rig hungersn�d. Imhotep svarer at han m� r�df�re seg med Skapelsens Gud, fordi han selv ikke kan svare p� sp�rsm�let. Siden dr�mmer Farao og han f�r vite utviklingen. Deretter f�lger syv �rs overflod som er omvendt av hva det st�r i Bibelen. Farao oppn�r 10% av avkastningen fra hele nasjonen, men prestene er unntatt. Alle ingrediensene fra Bibelen finnes i denne inskripsjonen, med unntak av at denne fortellingen er "egyptifisert" for � passe deres religion.

Man tror at inskripsjonen ble skrevet under det andre �rhundre f.Kr. av en Khnumprest i den hensikt � rettferdiggj�re deres hevd over noen jordomr�der. En del av teksten redegj�r for at Farao bestemte at en del jord og skatt skulle tilfalle guden. Men dette er ikke den eneste inskripsjonen med denne historien. Det finnes en lignende inskripsjon p� �yen Phiale. Forskjellen er bare den at det er Isis`prest som fastsl�r at Djoser ga samme gave til deres gud av samme �rsak.

Akkurat som fortellingen om vannflommen forekommer i nesten alle antikke kulturers tradisjon, men tilpasset etter deres gudstro, finnes det her en historie om Josef i Egypt, tilpasset prestene og deres ulike guder for � forsterke deres hevd p� landeiendom.

Imhotep, Guds r�st, Jeg Er.
Navnet Imhotep oversettes til "Ims r�st" (hotep=munn) p� gammel egyptisk.
Imidlertid har man ingen opplysninger om noen gud ved navnet "Im" i Egypt.
Men alle vet jo at skapningengenes Gud kalte seg "Jeg Er" i Bibelen,
og at Jesus benevnet seg selv med det p� flere steder, men da skrevet p� gresk, Ego Eimi.
2.Mos.3:14, Joh.8:58.

Kan "Im" v�re "Jeg er"?
Gud sa til Moses at han skulle si til farao at "Jeg er" har sendt meg,
i s�fall var det et navn som egypterne kjente som Josefs Gud.

Det navnet som Bibelen forteller at Josef fikk av Faraoen var Safenat-Panea.
Det har blitt oversatt av noen til "Guden lever, Guden taler".
Vi forst�r ikke helt betydningen av det egyptiske "hotep", men det er mye mulig at Imhotep kan bety "Jeg Ers r�st", og at det er identisk med Josefs egyptiske navn i Bibelen, "Guden lever, Guden taler".

Imhotep, legen
Imhotep er den tidligste legen hvis historiske opptegnelser er blitt etterlatt til ettertiden.
Selv om ikke Josef omtales som lege i Bibelen s� gir han sine leger ordre om � balsamere sin far, Israel. 1.Mos.37:8.
Legene sto direkte under Josef i denne tekst.

Senere, n�r Imhotep blir kjent som "legedommens gud", er det hans m�te � helbrede p� som knytter han til Josef.
Et antikt gresk skrift nevner et stort hellig tempel i Memfis, der mennesker fra n�re og fjerne steder kom for � f� hjelp av Imhotep. De kunne be til ham, ofre og tilbringe natten i dette tempelet, som ble som et slags oldtidens "Lourdes" i Egypt. Det ble hevdet at mens de syke sov, kom guden Imhotep til dem i deres dr�mmer og helbredet dem.
Finns det her en forbindelse mellom Josef og dr�mmene?
Bibelen forteller at Josefs br�dre var h�yst irritert over hans dr�mmer, som indikerte at han skulle regjere over dem. 1.Mos.37:8.
Det var Josefs dr�mmer som ble �rsaken til at han havnet i Egypt. Mos.37:20.

Imhoteps visdom
Bibelen forteller ogs� om Josefs visdom.
Farao ga uttrykk for at ingen var s� vis som Josef. 1.Mos.41:39.

Atter igjen finnes det en forbindelse mellom Josef og Imhotep, ettersom han ogs� var verdsatt for sin visdom.
I flere inskripsjoner fra mye senere tid, finnes det referanser til "Imhoteps visdomsord".
Et eksempel er "Vise fra kong Intels grav".
I den st�r det: "Jeg har h�rt Imhoteps og Hardedefs utsagn...",
og fortsetter med � forklare at deres "utsagn" ble deklamert p� den tiden.

Ingenting fra Imhoteps produksjon er gjenfunnet idag.
Dog finnes det flere "visdomsord" som tilskrives en "Ptahotep", som bare er kjent som en konges visir fra det 5:e dynasti.
Imidlertid finnes det fem kjente Ptahotep. Alle var visirer i det femte dynasti, og prester i Heliopolis, eller "On".
Det finnes en del som tyder p� at det etter Imhotep, ble innf�rt en trend blant visirene om � ha ham til forbilde, og at disse visirer har tatt �ren av hva Imhotep i virkeligheten utf�rte og skrev, en vane som egypterne blant mange andre er alment kjent for.

La oss anta at Josef skrev en samling ordspr�k, selvf�lgelig inspirert av Gud,
og at disse p� grunn av Josefs fav�r hos Farao, ble holdt h�yt i �re blant skriverne og folket.
Hans rykte som en vis mann kunne da spres over hele Egypt og hans uttalelser bli en norm for visdom.
Vi vet at Josefs visdom kom fra den sanne Gud, Abrahams Gud.
Skulle man ikke forvente at Josef f�rte sin visdom fra Gud videre til dem han kom i ber�ring med?
Faktum er at Bibelen sier det.
I salme 105:17-22 fortelles det at Josef ble solgt til Egypt som slave for � forberede Egypt p� Israels ankomst.
Han kom i fengsel, men Farao slapp han ut og gjorde han til hersker over hele folket, og "l�re hans eldste visdom."

Etter Josefs d�d , kopierte andre hans visdomsord og tok �ren for dem..
Kanskje la de til noe og endret noe for at det skulle passe dem selv bedre.

Etterhvert som disse ordspr�k hadde fulgt med ned gjennom noen generasjoner, blev de tilskrevet Ptahotep, "Ptah" er den egyptiske "skaperens" r�st.

�rtusener senere ble flere papyrus funnet som p�st�r seg � inneholde "Ptahoteps undervisning".
Kan dette v�re mulig at det var slik de ble til?
Det finnes to spesielle uttalelser i Ptahhoteps skriv som antyder at det er eksakt hva som skjedde.
I slutten av disse manuskript gir forfatteren utrykk for at han n�rmer seg sin d�d.
Han har levd i 100 �r og blitt hedret av kongen, en heder som overgikk hans forfedre.
Med andre ord, han hadde tatt imot mer �re av Farao enn noen noensinne har gjort.
Vi vet ogs� at Josef d�de n�r han var 110 �r gammel. 1 Mos. 50:26.

Disse manuskript blir enn� mer kjent for oss n�r vi unders�ker teksten.
De begynner p� samme m�te som Salomos ordspr�k, at det er en undervisning til sin s�nn, med r�d og anvisninger som er "til nytte for dem som h�rer p�", men "til ulykke for dem som setter dem til side." Opprinnelsen til Josefs visdom var den samme som til Salomos visdom, og parallellene mellom dem er �penbare. Bibelen forteller ar Salomo kjente til en stor mengde ordspr�k. 1 Kong.4:30-32 forteller at Salomos visdom overgikk b�de �stens barn og egypterne. Ryktene om hans visdom n�dde alle nasjoner rundt ham, og han laget tre tusen ordspr�k og ett tusen og fem sanger.

Dette antyder at ordspr�k var et kjent begrep blant antikkens folk.
Vi opplyses ikke om Salomo var opphavet til alle disse ordspr�k, eller om de hadde fulgt hans forfedre ned gjennom tiden til ham. Det finnes ordspr�k i mange sivilisasjoner i oldtiden, men bare de som Salomo forteller gjennom inspirasjon og som finnes i v�r Bibel, har likheter med Egypts "visdomslittaratur" som kan spores tilbake til Imhotep. Det betyr ikke at Salomo kopierte de gamle egyptiske ordspr�kene, men innb�rer at hans fedres Gud gav den samme visdom til hans forfedre, hvilket inkluderer Josef, som han ga til Israels konge, Salomo.
Vi kan vise et titalls slike parallelle likheter fra ordspr�kene, predikerens bok og Salmene.

Gud brukte Josef til � ordne i stand en trygt fristed mens "Abrahams sed" vokste og utbredde seg til de var rede til � ta h�nd om det landet Gud hadde lovet dem. Mens de befant seg i Egypt, inngjerdet av hedenskap, forlot ikke Gud dem. Heller ikke egypterne overlot Gud til seg selv uten tilgang til Hans sannhet. Bibelen forteller ogs� om det faktum at Josef underviste Faraos ledende menn. Denne visdom fulgte generasjonene ned gjennom tiden gjennom l�rde menn og ble kopiert i noen av deres skrifter, men de tok selv �ren for dem.

Josefs visdom kom imidlertid ikke fra ham selv.
Den var guddommelig inspirert p� samme m�te som Davids,
Salomos og alle Guds folks visdom.

Imhotep fremtrer plutselig i Djosers regjering.
Det finnes flere andre detaljer hva ang�r Imhotep, som passer med Bibelens beskrivelse av Josef.
Den farao som regjerte p� hans tid hadde regjert et ukjent antall �r f�r Josef til slutt ble hentet for � tyde kongens dr�mmer. Imhoteps historie viser ogs� at han ikke har v�rt embetsmann i kongens tidligere regjeringstid. Han opptrer derimot plutselig og nevnes ikke p� Djosers tidligere monumenter. Imhotep var ikke arkitekt for Djosers grav i Beit Khallaf, som trolig ble p�begynt like etter at han ble konge. I denne grav, som ligner de tidligere dynastiers graver i Sakkara, finns det segl og krukker av leire som b�rer Djosers navn, hans mors og et antall embetsmenns navn, men ikke Imhotep. Dette betyr at han ikke har blitt opph�yd til sin posisjon enda. Det var nemlig vanlig at en Farao utvalgte sine embetsmenn s� snart han hadde besteget tronen. Hans egne familiemedlemmer fikk de h�yeste posisjonene.

All tilgjengelig informasjon om Imhotep fortsetter � peke p� Josef.
Imhotep var ogs�, slik som Josef, "prest i Heliopolis", dvs. Bibelens "On".
Ettersom prestens datter, Asenat, var gammel nok til � gifte seg med Josef p� den tiden, innebar det at hennes far var minst 40 �r. I oldtidens Egypt levde folk i alminnelighet ikke lenger enn ca. 50 �r. Ved hennes fars d�d, eller dersom han ikke var i stand til � tjenestegj�re, tiltr�dte hans svigers�nn stillingen, og da s�rlig om svigers�nnen var s� h�yt ansett av Farao som Josef var.

Om Josef var prest i On, forlot han da ikke automatisk sin troskap mot den sanne Gud?
Absolutt ikke!
Farao hadde erkjent Josefs Guds makt.
Selv om egypterne fortsatte � v�re avgudsdyrkere, gjorde Josef dem oppmerksomme p� sin Gud og var urokkelig i sin lojalitet til Ham. "Presten i On", omtales ikke � ha en spesifikk Gud. Tittelen synes snarer � v�re en h�y hedersposisjon som var viktig i politikken.

Imhotep, arkitekt for den f�rste pyramiden.
Det er Imhotep som tildeles fortjenesten av � ha konstruert den f�rste pyramiden i huggen stein.
Tidligere hadde men brukt tegl og leire.
N�r vi studerer Egypte historie oppdager vi bevis for at nasjonen ble virkelig mektig f�rst under Djosers regjeringstid.
Det var jo ogs� under hans tid at andre omkringliggende lands rikdommer ble samlet i Egypt i bytte mot korn under de syv �r med hungersn�d.

Under de syv �rene med overflod organiserte folket, under Josefs kloke ledelse, ett stort administrativt sentrum, som senere kunne h�ndtere handelen med korn til alle de andre nasjonene.

En stort omr�de ble bygget ut, som ogs� inneholdt en framtidig gravplass for Farao.
Med det fantes ogs� ett mursystem i sentrum som hadde enorme kornbinger.
Det fantes bare en inngang til dette sentrum, og det var ytterinngangen til kornmagasinene.
Det neste emnet vi skal se p� er trappepyramiden i Sakkara.

Kornkamrene
Rundt omkring trappepyramiden, den f�rste pyramiden som noen gang er blitt bygget, finnes det en sv�rt vakker og klart uttenkt muranlegg. P� den �stre muren finnes hovedinngangen ved den s�rligste enden. Der kommer man inn i en hall med 40 peler, 20 p� hver side. Hver s�yle er bundet sammen med hovedmuren gjennom en vinkelrett vegg, som derved lager sm� "rom" mellom hver s�yle. N�r man g�r ut fra disse s�yleradene og g�r rett fram, kommer man til et antall store og dype groper. De er ufattelig mye st�rre enn noen gravkammer.

Samtlige groper er sentralt forbundet med en tunnel, som har en trapp opp til enden av gropen over bakkeniv� ved muren. Av den grunn kan vi forst� at de ikke var bygd som graver. Hadde de v�rt det skulle de ha befunnet seg helt under bakken, og heller ikke ha v�rt s� enormt store. Disse veldige binger rekker helt opp til bakkeniv� og er ikke dekket av noe slik som graver er. Ettersom man begravde mennesker med s� mye verdifullt materiale og mat for den d�des "neste liv", fryktet man mest for gravr�vere. Derfor vet vi at disse enorme groper i bakken hadde en annen funksjon. I alle andre oldtids steder der man finner store anlegg som dette, har man forst�tt at det er magasiner for korn. Men n�r det gjelder Egypt har ekspertene en tendens til � klassifisere alt som graver.

I Faraos gravplass under pyramiden, finner vi tilsvarende binger for kongen og hans familie.
Disse inneholdt korn og andre matvarer for det "neste liv".

I Bibelen kan vi lese om hvordan Josef utvalgte seg fogder over hele Egypt for � samle inn korn alle steder. 1.Mos.41:34.
Josef hadde foresl�tt denne plan for Farao f�r han ble utnevnt til visir eller statsminister.
Selv kunne han jo ikke ha oversikt over hele landet.
Da hungersn�den begynnte og folket ropte p� mat, hadde disse mann ordre fra Farao at de skulle g� til Josef og gj�re det han sa til dem, dvs. for � f� beskjed om n�r de kunne dele ut korn. 1.Mos.42:6.

Josefs br�dre kom derimot til ham personlig.
Vi tror at han residerte i Sakkara, der det enorme komplekset er bevart.
Det var her Djoser hadde de 11 store bingene, som bare kunne ha v�rt kornmagasin.

Hver by hadde magasin for � samle inn korn fra sin region..
Men i Sakkara finnes det enorme beholdere som kunne oppbevare ufattelige mengder med korn, mer enn hva en by beh�vde.
I hallen ved inngangen fantes det, som vi tidligere beskrev, 40 sm� rom.
Hver og en av dem er presis sp stor at en mann kunne sitte der og administrere og ta imot betaling av de folk som kom for � kj�pe korn. Flere av disse "kasserere" kunne ha behersket andre spr�k for � ta h�nd om kj�pere fra andre land. Naturligvis tror egyptologene att disse sm� rommene var til for � sette opp statuer i. Men ingen sokkel for statuer er funnet blant alt det som st�r igjen der. Dette er et veldig viktig bevis, fordi statuer alltid var stilt opp p� sokler. Statuer kan v�re forsvunnet, men soklene st�r alltid tilbake.

Konstruksjonen av de 11 magasinene er imponerende.
Bare en av dem har en spesiell trapp som g�r helt ned til bunnen.
Men alle kamrene er forbundet med hverandre av en underjordisk tunnel.
N�r bingene var fylt opp ble de dekket over med treverk og steiner.
Kornet kunne da bare v�re tilgjengelig fra en inngang i komplekset, og det fantes bare en inngang til magasinene innenfor murene.
Man har funnet korn p� bunnen av disse bingene, hvilket egyptologene har forklart med at f�de ble begravd sammen med de d�de. Imidlertid har ingen bevis for at det skulle v�re gravplasser, noensinne blitt funnet i magasinene.

Magasinene i Sakkara er helt alene i sitt slag.
Ingenting som ligner dette er noensinne blitt funnet.
Sakkara-komplekset ble beskrevet av William Hayes som en:
"...veritabel by i seg selv, planlagt og utformet som en helhet og bygget av fin hvit kalkstein fra de n�rbeliggende Mukattam-bergene" The Scepter og Egypt, band 1, s 60.

Faktum er at egyptologene har en tendens til � kalle alt de finner for kongelige graver, hvilket de ogs� har kalt dette komplekset. Men alle unders�kelser og funn peker p� at det har v�rt et sentrum for en omfattende aktivitet, hvilket ogs� passer inn i fortellingen om Josef.

Da hans br�dre kom for � kj�pe korn, m�tte de Josef personlig ettersom han var oppsynsmann over distribusjonen.
Hvor var det tenkelige sted de dro for � f� korn?
Naturligvis dit hvor kornet var oppbevart, og der var Josef.
En lagringsplass som kunne fylle utenlandske kj�pernes behov krevde et stort anlegg, presis som de ekstremt store bingene som finnes i det murbeskyttede komplekset, med distribusjon og betalingskontorer. Denne handel krevde et sentrum for administrasjonen.

Det har blitt skrevet en hel del om denne anlegget og de fleste har omtalt den som s� unik og at de ikke kan gi en forklaring p� den. faktum er at om man sp�r egyptologer hva de har brukt de enorme bingene til, tilst�r mange at de ikke har noen aning.

Noen historikere i oldtiden har skrevet at pyramidene ble av folk trodd � skulle v�re Josefs kornbinger.
Kanskje disse historier har sin opprinnelse i at Josef konstruerte den f�rste pyramiden i huggen sten, p� samme sted som han lagret kornet? Men uansett hva "ekspertene" vil tro om trappepyramiden i komplekset s� passer detaljene perfekt inn i fortellingen om Josef. Komplekset er et av de best bevarte plasser i Egypt. Den er med sikkerhet fastlagt � v�re et gammelt byggverk, og stemmer overens med Guds bevaring av viktige bevis som fastlegger den fullkomne eksakthet i Guds Ord.

Letingen etter Imhoteps grav.
Fra den bibelske fortellingen vet vi at Josef d�de i Egypt, ble balsamert og lagt i en kiste. 1.Mos.50:26.
Da Israels barn senere forlot Egypt tok de med seg hans ben til Kanaan. 2 Mos.13:19.
Det leder oss til � anta at Josef hadde en kongelig grav i Egypt, hvilken muligvis ble overlatt til � brukes av noen andre.
Vi vet ikke hvem. Men et av de store mysteriene for egyptologene har v�rt Imhoteps grav.
De kan ganske enkelt ikke finne den, og de vet at den skulle ha v�rt et sted et eller annet sted i Sakkara.
S� viktig er Imhotep for egyptologene, at i reiseh�ndboken til Sakkara, av Jill Kamil, er "Imhoteps grav" angitt som et hovedtema, men forklarer at den enn� ikke er blitt funnet.

I v�rt resonement om "legen Imhotep" nevner vi at antikke greske tekster forteller om en plass n�r Memfis der mennesker kom for � tilbe "Imhotep" for � bli frisk fra sine sykdommer. Ettersom man har fortsatt � lete etter Imhoteps grav veldig n�r trappepyramiden, har man funnet en utrolig labyrint av underjordiske tunneler. De er full av mumifiserte Ibisfugler og okser, de siste i s�rskilte gallerier. Inskripsjoner og mynter som er funnet her viser at det var hit de syke kom for � bli helbredet! man har alts� funnet dette "Imhoteps tempel", som grekerne beskrev.

Etter guddommeliggj�ringen av Imhotep som "legedommens Gud", fikk han tittelen "�verste leder for Ibisene", og man knyttet derfor Imhotep til disse labyrintene man n� hadde funnet. Disse hundre tusentalls Ibisfugler ble mumifisert, b�ret ned og fylt opp i disse tunneler som en tributt til Imhotep. Senere ble det oppdaget at disse gallerier var forbundet med en grop som strekte seg ned til et gravsted hvor det sto en tom kiste. De oppdaget ogs� at dette kammer tilh�rte en veldig stor mastaba grav, (Mastaba= en type bygning av leire), som inneholdt at annet kammer som var full av istykkersl�tte steinkar. I gravens forr�dsrom fantes det krukker, med leirpropper som inneholdt Djosers segl! Dette er et vanntett bevis for at denne grav var utpekt for en veldig viktig person i Djosers regjering.

Ingen inskripsjon er funnet p� veggene og sarkofagen er tom.
men enda viktigere er det at denne "mastaba" peker mot nord isteden for mot �st, som andre pyramider og mastaba er.
Dette var en grav for en viktig person i Djosers regjering, men sarkofagen er tom.
Igjen kan vi lese om bevis som roper ut en vidunderlig fortelling fra Bibelen, fortellingen om Josef.