Tverrfaglig forskning gir et tydeligere bilde av Jesus som jøde,
og sier oss mer om samtiden hans.
Det kan åpne for dypere forståelse av så vel det han sa som det
han gjorde.
- Hvor kommer din interesse for arkeologi oog oldtidshistorie fra?
Du er jo opprinnelig systematisk teolog?
- Jeg har hatt dette som interesse og ståennde forskningsprosjekt
helt siden jeg som 20-åring studerte språk i Jerusalem tidlig på
1970-tallet. Siden jeg hadde motorsykkel kom jeg mye rundt i landet,
og leste og fikk veiledning innen arkeologi også. De siste
tjue årene har jeg besøkt Israel og Midtøsten 30-40 ganger.
Han understreker at interessen har variert i intensitet, og
legger lakonisk til at "noen av oss interesserer oss for
mer enn faginndelingene avgrenser".
- Men om man skal fokusere min faglige inteeresse i ett eneste
brennpunkt, fører alt mot Jesus-skikkelsen, både i denne nye
boka og i systematikken jeg har drevet med.
Halvparten om Herodes.
- Hvorfor ofrer du halve boken på Herodes dden store, som døde i år
4 før Kristus?
- Han har fått så stor plass fordi han er sstor i historien, og
var viktig for å skape det samfunnet Jesus ble født inn i,
så vel sosialt og økonomisk som politisk og ikke minst arkitektonisk,
med tempelområdet som hans kanskje viktigste bidrag.
Dessuten
finnes ikke like mange holdbare kilder eller arkeologiske funn
i og om Galilea.
Valen-Sendstad har, særlig når det gjelder Herodes den store,
bygget mye på Josefus, som lenge var omstridt som kilde til denne
tiden. Imidlertid mener forfatteren at til tross for en del kritiske
innvendinger som fremdeles står fast, har arkeologene gjennom sine
funn bekreftet overraskende mange av Josefus´påstander, noe som
nå har gitt denne kilden høyere troverdighet.
- I hvilken grad kan samtidshistorie si osss noe mer eller noe nytt
om Jesus, som skriftlige kilder som evangeliene ikke kan?
- Et bredere overblikk over tiden og landett Jesus levde i kan få
oss til å reflektere mer over vante forestillinger og presisere
nye bilder av Jesus. Nyere forskning, som i motsetning til i
tidligere tider nå i større grad foregår tverrfaglig, har arbeidet
frem ny erkjennelse av den materielle kulturen, og dermed ser vi mer
av bakteppet, av kulissene der Jesu liv utspilte seg.
Jeg syntes selv det er mer spennende å lese historier om hvordan
Jesus møtte mennesker når jeg kjenner byen, bygda og gårdsrommet,
pluss livsstilen på den tiden.
Han tror ikke dette revolusjonerer våre forestillinger og
fortellinger om Jesus.
Men denne nye kunnskapen kan supplere,
og gi en dypere forståelse av Jesu møte med ulike grupper og
enkeltpersoner, og av det han sa og gjorde.
Den nye
tverrfagligheten har selvsagt også sine forutsetninger og kan
være utfordrende, medgir han.
- Men der arkeologien for eksempel tidligerre var styrt av teologiske
interesser, sitter jeg og andre forskere plutselig i nye faglige
rom og snakker med folk i andre disipliner, med sine agendaer og
sin seriøsitet, noe som er nytt. Forskerfellesskapet er ikke lenger
begrenset til teologer og nytestamentlere, men nå kommer altså
gode bidrag fra blant annet naturvitenskap, antropologi, sosiologi,
judaistikk og alminnelig historie.
Han har inntrykk at dette i stor grad dreier seg om seriøse fagfolk,
og at disse øker presisjonen når det gjelder hva man kan si
om livet på Jesu tid.
For eksempel om man spiste gris i Sepphoris
(en by nær Nasaret som tidligere forskning regnet som preget
av gresk-romersk mer enn jødisk kultur), hvilke planter som fantes,
og hva folk dyrket og spiste og hvordan de bodde.
- Så langt jeg kan se, tyder mye på at vi mmå forlate tanken om
et tverrkulturelt og multikulturelt Galilea, som lenge var ansett
som en kulturell smeltedigel, siden den nye kunnskapen vi har
peker i retning av at Jesus vokste opp i et langt mer enhetlig
jødisk samfunn.
- Hvorfor hevder du i boken at "det Jesus ggjorde er like viktig
som det han sa"?
- Før konsentrerte man seg mest om det Jesuus talte og forkynte,
om ordet alene.
Jeg er også opptatt av at handlingene har et fysisk og historisk
rom, som kan åpne for dypere erkjennelse av forkynnelsen og
lignelsenes budskap. På samme måte legger jeg nå mer vekt på
de konkrete handlingene til Jesus, på det synlige plan, og sett
i forhold til ulike aktører, med egne interesser, og som ikke
bare var en slags statister. Når jeg nå vet mer om dette, forstår
jeg også mer av Jesus, tror jeg.
- Aksepterer du skillet mellom "den historiiske Jesus og troens
Kristus"?
- Uansett hvordan man tenker om dette, så fforblir det et
vannskille mellom tiden før påske og etter påske.
Disiplene og andre rundt Jesus fikk store problemer etter Jesu død.
De erfarte imidlertid noe i møtet og tiden med den oppstandne
Jesus, som ga mye, også nye perspektiver.
Man kan neppe flate dette ut til en logisk progresjon.
Like fullt, troen på oppstandelsen kan finne støtte i mange
historiske innspill.
Dette beviser ingenting, men en del peker i retning av at det
skjedde noe med Jesus etter korsfestelsen, understreker han.
Dialog med jøder.
- Når bildet av Jesus som en jøde som vokstte opp i et klart jødisk
samfunn nå er blitt klarere, kan det føre til at vi som kristne
og jødene får mer felles, og at man også i evangeliestoffet kan
finne mer man er sammen om enn før. For Jesus hørte til jødedommen,
og var ingen synkretist eller hellenist, og kan ikke uten videre bare gis den identiteten som passer til enhver tid. Han var faktisk jøde, og deltok helt og fullt i jødisk kultur og kultisk liv, som kretset rundt renhet og urenhet, sabbatsfeiringen og høytidene. Jeg mener alle kristne med fordel kan ta utgangspunkt i dette når de møter jøder, altså hva vi har felles i utgangspunktet.
Valen-Sendstad har selv, i møte med det han kaller "ikke-strenge jøder", opplevd nettopp dette.
- Å ikke komme med et budskap om omvendelsee, men med erkjennelsen av at du og jeg har mye felles, har jeg opplevd positivt og annerledes. Vi har sammen sett at den skikkelsen "du og jeg forholder oss til bærer mange klesplagg som vi begge kjenner igjen, også etter to tusen år". Jesu jødiskhet kan altså åpne for en ny og bedre dialog, mener han.
- Hva har Jesus-forskningen hatt å si for ddin egen tro på Jesus, ditt eget forskningsobjekt?
- Den har så avgjort betydd mye. Arbeidet mmed Galilea på Jesu tid
har utvidet, beriket og invitert meg inn til nye rom i troen.
Særlig viktig har forholdet og kontrasten mellom gårdsrommet i
Kapernaum, der Jesus møtte mennesker, og palasset i Tiberias eller
villaen i Sepphoris, blitt.
Villaen og gårdsrommet.
Han drøfter i boken ulike argumenter for å tolke dette gårdsrommet
som "hellenistisk", "israelittisk", "fattig eller velstående",
"revolusjonært" eller som et "jødisk" rom. Hans konklusjon er at
"gårdsrommet og livet der hadde klare kjente jødiske kjennetegn".
- På samme tid skjedde det noe der inne somm snudde opp og ned på
vanlige verdier og roller nedfelt overalt fra palasser og villaer
til gårdsrom og huler. Jesus åpnet dørene for mennesker som var
stengt ute, og inkluderte dem i et nytt og annerledes fellesskap,
skriver han.
- Jesus kom for å tjene alle slags menneskeer,
og ikke for å bli oppvartet av tjenere,
liggende på sjeselongen i villaen eller palasset, som datidens
herrer.
Til Jesus i gårdsrommet i Kapernaum kom derfor alle typer mennesker,
fattige og rike, utskudd og elite,
og ble møtt med en kjærlighet som tilgir og utruster, og som også
er blitt utrustende og frigjørende for meg.
Denne grensesprengende kjærligheten formidler noe alle trenger,
enten man tror på det ene eller det andre,
eller er her eller
der i livet, sier Fartein Valen-Sendstad til slutt.
Publisert: 28. Februar 2006