Bodvar Schjelderup er en merkelig mann. Han har brukt en tredjedel av livet sitt på å bevise sin egen personlige tro. Metoden har vært ren matematikk og mediet en steinkoloss i Egypt. Perspektivet er formidabelt og krysser grensene mellom tid og rom.
Av Mona Fossland og Ole Sundsby (foto)
Bodvar Schjelderup har brukt tjue år på
å studere den store pyramiden i sanddynene utenfor Kairo,
kalt Kheopspyramiden.
Dette kan tydelig leses ut fra tilstandene i leiligheten hans,
som er forholdsvis
stor, men likevel overfylt med ark, papirer, arkholdere, bøker og
geometriske figurer. Bodvar klarer til nød å
blottlegge tre sitteplasser :
- Dere skulle gjerne fått sittet oppi sofaen, men hvis jeg flytter på noe der, finner jeg aldri tilbake til systemet mitt.
- Har du ikke noe arbeidsrom? Vi synes liksom at en ærverdig professor av Schjelderups format bør ha et ordentlig kontor.
- Jo, jo, der borte, (han peker sørover) men det er fullt. Hvis jeg åpner døren, blir jeg begravd.
Dette er en mann som har nok å henge fingrene i, selv etter at han ble pensjonert fra arbeidet på institutt for arkitektur ved NTNU. Ryktene vil forresten ha det til at han, da han sluttet, leverte et dikt med blant annet det klingende verset:
- Nå har jeg fått nok,
jeg tar min hatt og stokk,
og gå....
(Fritt gjengitt, UD)
- Det stemmer nok at det var meg, innrømmer arkitekten.
Etter sigende ble Gizas store pyramide, forøvrig det eneste gjenstående av verdens syv underverker, bygd som grav og monument over kong Kheops, med irrganger og feller for å beskytte kongens jordiske legeme og hans øvrige gods og gull. Denne forklaringen tror Bodvar er altfor enkel. Han blir mer og mer sikker på at pyramiden har et budskap helt utenom det vanlige.
- Gjengs arkeologi hevder at pyramiden ble bygd for omlag 4600 år siden, men det er altfor ungt. Pyramiden er mye eldre enn som så. Den er heller ikke egyptisk,men pre-egyptisk. Gjengs arkeologi synes selvsagt at dette er oppkast. Jeg har en teori om hvem byggherrene var, men den vil jeg helst ikke ut med.
Nå vet vi alle hvor det bærer hen. UFOer, selvsagt. Små menn med store skaller som via telepati veiledet datidens huleboere til å lesse ti-tonns steinblokker i en haug med matematisk presisjon.
Det vil imidlertid ikke Bodvar være med på:
- Jeg ble invitert ned til Tyskland for å holde foredrag på en UFO-messe, men deltagerne ble nok sørgelig skuffet. Jeg er overhodet ikke opptatt av UFOer. Men man kan si at byggherrene representerte noe guddommelig, et initiativ, en teknologi og en matematikk som arbeidere på den tiden ikke kjente til. Pyramiden er bygd såpass solid og varig for at hensikten med byggverket skulle nå fram til vår tid.
Bodvar kaller ikke pyramiden for arkitektur, men en katalog med informasjon. Informasjonen er innviet og hellig, derfor er også pyramiden et tempel. På dette området skiller den seg fra alle andre pyramider i verden, som ikke har dens perfekte matematikk. Kanskje var Kheopspyramiden den opprinnelige, som alle andre kopierte. Mange tilhengere av mystisisme hevder at da Sfinksen ble gravd fram av sanden ved Nilens bredder for mange tusen år siden, kneiset allerede Kheopspyramiden mot himmelen på platået bak, og at byggherrens navn alt da var glemt.
- Kan vi kalle deg en mystiker?
Bodvar nikker, men understreker at han tar avstand fra all magi tilknyttet pyramiden.
- La oss utdype dette med pyramidens hellighet. Vår materialistiske kultur er helt kappet av. Religion har fått monopol på å forklare hellighet. Hellighet har med Gud å gjøre, men trenger ikke å bindes opp i dogmer. Sterke opplevelser, for eksempel i naturen, eller i et byggverk som Kheopspyramiden, har også med hellighet å gjøre. Religionen trer svar nedover hodet på oss.
- Jeg trodde du var kristen?
- Ja, men det er jeg. Min tro er kristen, og pyramiden bekrefter Jesus. Dette er vanvittig sterkt, skjønner du. For at du skal forstå det, må jeg lære deg pyramidespråket.
Bodvar stanser litt opp og gnir seg i skjegget. Det er stort og helt hvitt, akkurat som håret. Sånn så antagelig vismennene ut for lenge siden.
Vi er uten tvil kommet til samtalens absolutte høydepunkt. Kjernen.
- Hovedtemaet i pyramidespråket er vandringen inn mot midten av pyramiden. Eller å forlate det ytre og søke navlen. Midten, navlen, sentrum, alle er symbol på liv. Hvis man starter vandringen inn mot sentrum av pyramiden, må man etter en stund velge mellom to ganger, den ene går nedover, og den andre går oppover. Går du oppover, vider gangen seg ut. Den kalles "Det store galleriet" på grunn av takhøyden. Gangen oppover ender i et stort trinn, på størrelse med en stor kjøkkenbenk. Trinnet ligger absolutt midt i pyramiden. Hvis man kravler over, er gangen horisontal etterpå, og leder inn til Kongens kammer.
Bodvar drar litt i skjegget igjen, før han forteller mer.
- Vinkelen mellom den horisontale flate og gangen opp mot kongens kammer, er nøyaktig 26,28 grader. Hvis du legger denne vinkelen på kartet, med pyramiden i vinkelens toppunkt og det ene vinkelbeinet horisontalt østover, vil det andre vinkelbeinet skjære tvers gjennom Betlehem. Altså Jesu' fødested.
- Det var da et merkelig sammentreff...
- Det er mer enn som så. La oss gå tilbake til dette store trinnet midt inni pyramiden. Når du står foran det, kommer du fra pyramidens skyggeside, altså inngangen ligger på skyggesiden. Ved trinnet befinner du deg i sentrum. For å komme over til den andre siden, til solsiden, må du krabbe over. Da er du også ferdig med å gå i oppoverbakke. Det ligger masse symbolikk i dette. Men iallefall, når du står på toppen av trinnet, har du også hoppet ut av det vinkelbeinet du hele tiden har fulgt på veien opp Det Store Galleriet. Dersom du nå trekker ei linje ned til stedet der gangen skilte seg, er det klart at vinkelen har økt litt. For å være helt nøyaktig, så er den nå på 26,82 grader.
- Jaha?
- Denne gangen vil vinkelbeinet skjære rett igjennom Jerusalem. Byen hvor Jesus døde.
Bodvar tror ikke at dette er noen tilfeldighet. I trinnet ligger overgangen fra Jesu fødsel til hans død.
- Hvorfor lage et digert trinn midt i pyramiden, som man må kravle seg over, hvis det ikke har en betydning? Men det er mer. Hvis du dobler vinkelen på 26,28 grader og trekker den ut i fra en vertikal akse - altså nordover, kommer du rett på Nasaret, stedet hvor Jesus vokste opp. Trekker du linjen enda lenger, treffer den Kapernaum. Byen han flyttet til som voksen.
Dette har den nåværende pensjonisten regnet seg fram til på kveldstid. Bodvar Schjelderup flyttet til Trondheim i 1977 og var nyskilt.
- Jeg ville finne noe mer solid enn det skrevne, forteller han.
Man kan vel si at han klarte det. Kheopspyramiden er nok det mest solide som finnes på jorda.
Bodvar ga seg ikke med å bevise Jesu liv i pyramiden. Snart fant han også ut at Trondheim og Olav den Hellige hadde en finger med i spillet.
- Ved å fordoble vinkelverdien som gir oss Betlehem, havner vi midt i Trondheim. Fordobler vi vinkelverdien som gir oss Jerusalem, havner vi på et sted utenfor Trondheim som heter Steinvikholmen. Fra dette stedet forsvant Olav den Helliges legeme i 1537.
Flere ting peker på at noe stort kommer til å skje rundt år to tusen. Siden Olavs legeme forsvant fra Steinvikodden i 1537, har kirken skilt seg og reformert seg mange ganger, hver gang med intensjonen å samle seg for å komme nærmere det opprinnelige, sannheten. Dogmene har florert.
- Nå opplever vi at kirken er i ferd med å samle seg, vi snakker om økumeni, som betyr enhetsfølelse. Vi snakker også om en samlende reformasjon. Dogmene er ikke lenger så viktige, det som betyr noe er hjerteforholdet mellom himmel og jord.
- Sier du at dette tilsvarer Jesu gjenkomst?
- Hvordan Jesus har tenkt å gjøre dette, aner ikke jeg. Men vi er midt inni ei tid med store omveltinger. Nå oppdager vi Pyramidespråket.