Vitenskap

Denne artikkelen ble skrevet i 2001 og sendt rundt til alle landets aviser på e-post til redaksjonene.

Før trodde menneskene at jorden var flat og at den var universets sentrum. Nå ler vi av dette.
Hvilke løgner er det vi godtar i dag som vi kommer til å le av om noen år?
Utviklingslæren kan være en av dem.

Det står om den i alle skolebøkene, ikke som en av mange teorier, men som sannheten. Lærerne underviser om den.
Media og de ledende politikere i Norge tror på utviklingslæren. Norske barn blir lært opp til å tro den. Nå ser det kanskje ut til at det hele ikke var mer enn en stor løgn eller i beste fall et utslag av menneskelig fantasi? Fossile funn av det som skal være "apemennesker" dreier seg ofte bare om noen bein eller deler av en skalle. En av de første apemenneske-funnene som ble gjort, ble basert på noen tenner. Ut fra dette ble det skapt en hel teori. Ny DNA-forskning har vist at mennesket kan være knappe 6000 år gammelt. Amerikanske forskere har gjennom en genteknologi som kalles mytokondrie-DNA og den molekylære klokke, funnet en ny måte å komme nærmere et av de store eksistensielle spørsmålene: "Hvor kommer vi fra?"

Utviklingslæren i korthet
Evolusjonslæren/utviklingslæren går ut på at til å begynne med var det ingen ting. Så plutselig ble det dannet liv på grunnlag av en rekke tilfeldigheter. Dette livet som til å begynne med bestod av en celle, utviklet seg så videre til gjennom millioner av år å bli alle de levende organismene vi ser i naturen i dag, trær, planter, dyr og mennesker. Mennesket forestiller man seg utviklet seg fra apekattene for noen hundre tusen år siden.

Finnes det gode bevis for utviklingslæren?
Den svenske evolusjonisten og zoologi-professoren Søren Løvrup sier i sin bok, Darwinism: The refutation of a myth, fra 1987: "Jeg tror at den darwinistiske myte en dag vil bli betraktet som det største bedrag i vitenskapens historie.

Java-mannen (Homo erectus) er fortsatt et av de viktigste funnene som er gjort som bevis for utviklingslæren.
Denne kan du lese om i norske skolebøker og leksikon, og den brukes stadig som et argument for teorien.
Det få vet, er at lårbeinet som så ut til å tilhøre et menneske, og deler av skallen og noen tenner som minnet om en sjimpanse, ble funnet 14 meter fra hverandre! I dette fjellaget lå det også menneskeskaller, men det ble holdt hemmelig i mange år. Forskeren som fant fossilene, Dubois, innrømmet 31 år senere at det faktisk var en ape han hadde funnet!

Senere ble noen flere ben funnet og et apemenneske ble konstruert av forskeren Koenigswald.
Dette er samme mann som tidligere hadde konstruert et apemenneske ut av én tann som viste seg å være kjøpt i Kina. Den såkalte "Nebraskamannen" og hans kone ble konstruert av Henry F. Osborn i 1922. Funnet bestod kun av én tann som senere viste seg å være fra en utdødd gris!

"Peking-mannen" (også Homo erectus) er et annet såkalt viktig mellomledd. En av disse som jobbet med denne utgravingene av Peking-mannen, var Teilhard de Chardin, som sammen med to andre også stod for utgravningene av Piltdown-mannen. Piltdown-mannen ble altså avslørt som ren svindel. Dermed ønsket en også å granske Peking-mannen for å sjekke troverdigheten. Dessverre forsvant alle originaldelene under 2. verdenskrig slik at det ikke er mulig å f.eks. sjekke hvor gammelt DNA'et er.

Et annet eksempel er den såkalte Piltdown-mannen - et av de viktigste mellomleddene frem til 1953. Dette funnet bestod av biter fra en skalle, en underkjeve og en tann. Det viste seg etter hvert av skallebeinet var fra et menneske, haken fra en nylig avdød orangutang. Delene var blitt behandlet med jernsalter for å se gamle ut og tennene på hakebeinet var blitt slipt for å se menneskelige ut. Det hele var med andre ord en konstruert bløff.

I 1997 kunne bladet Science fortelle at vi ikke stammer fra Nealdertalermannen allikevel. Ved hjelp av den nye genteknologien kunne man lese DNA'et til Nealdertaleren og fant da at denne ikke er vår "stamfar".

I tillegg til å hevde at mennesket stammer fra apekattene, hevder utviklingslæren at menneskene er svært mye eldre enn 6000 år slik man trodde før evolusjonsteorien kom på banen. Problemet her er at man har funnet både gjenstander, utskjæringer og beinrester som er altfor gamle ifølge evolusjonsteoriens egne regnemetoder. Noen menneskelige gjenstander er funnet i kull-lag som, ifølge dateringsmetodene, skal være 340 millioner år gamle. Ingen, ikke en gang evolusjonistene tror at menneskene har levd så lenge.

Ofte stemmer ikke dateringen av funn med evolusjonsteorien. I slike tilfeller er det flere eksempler på at alderen forkastes og at en ny regnemetode velges, eller man måler alderen på en annen stein i nærheten. Dette skjedde f.eks. med "apemennesket Homo habilis". Først fikk den en alder på 220 millioner år! Etter nye målinger og mye om og men, kom de frem til ca. 2 millioner år - som passet med teorien.

Er DNA nøkkelen til sannheten?
Darwin visste ingen ting om DNA (menneskets arvestoff) og han ment også at bevisene for alle mellomleddene ville dukke opp etter hvert som utgravingene steg frem. Nå i år 2000 har en ikke funnet noen, vi har faktisk færre "mellomledd" nå enn det vi hadde da Darwin levde for over 100 år siden. Dette fordi mange av "bevisene" er blitt avslørt som ikke troverdige. Et annet faktum er at selv ikke Darwin trodde på sin egen lære de siste årene før han døde.

To uavhengige forskningsprosjekter utfordrer nå evolusjonsteoriens beregninger om hvor lenge mennesket har eksistert. Amerikanske DNA-forskere har lagt frem undersøkelser som viser at menneskeheten kan være knappe 6000 år gammel.

Det er amerikanske forskere som har gjort en oppdagelse som kan snu hele evolusjonsteorien på hodet. Studier av den menneskelige arvemassen, DNA, viser at menneskeslektens alder kan være så lav som 6000 år i stedet for 200 000 år, slik evolusjonsteorien hevder. Forskningen det gjelder kalles av fagfolk mytokondrie-DNA, og har tidligere vært antatt å endre seg med faste intervaller. Disse forandringene ligger som fundament for hele den molekylære klokke som vitenskapen har brukt som tidsmåler når det gjelder å beskrive menneskets utvikling. Den molekylære klokka baserer seg på at mytokondrie-DNA muteres cirka hver 600de generasjon. De nye funnene derimot påviser at mutasjonene skjer hver 40nde generasjon. Dermed er den molekylære klokken feil stilt.

Intens debatt
De nye funnene har ført til en intens debatt i flere vitenskapelige tidsskrifter.
De tungtveiende tidsskriftene Science og Nature Genetics, presenterer de amerikanske forskerne. Den første av forskerne som presenterte sine funn, er Thomas J. Parsons som arbeider ved Hærens DNA-identifikasjonslaboratorium i Rockville i staten Maryland. Formålet med studiene var å identifisere den siste russiske tsaren ut fra levninger som ble funnet i 1989. Funnene som ble gjort under arbeidet ansporet Parsons til å ta kontakt med både amerikanske og britiske forskerkolleger og fortsette studiene. Man gjorde deretter tilsvarende funn i DNA-molekyler fra en soldatfamilie i England og fra en Amishfamilie i USA.

En molekylærbiolog ved navn Neil Howell ved University of Texas i Galveston kunne dessuten verifisere funnene etter å ha studert arvestoffene hos en australsk familie.

- Begge våre undersøkelser kom til like sluutninger, sier Neil Howell til det amerikanske bladet SCIENCE.

Et annet eksempel for å vise hvor useriøs vitenskap evolusjonsteorien egentlig er, ser vi for eksempel når vi ser den finske professoren Bjørn Kurténs beskrivelse av mellomleddet "Ramapithecus": Den levde for 5-10 millioner år siden i India, den hadde menneskelige karaktertrekk i munnen, kort og rett ansikt, brukte redskap, "gikk ned fra trærne" for å leve på bakken, løp fort når den jaktet, pelsen forsvant, fikk flere svettekjertler, mistet gripefunksjonen på føttene osv." Alt dette er bygget på et funn av en noen tenner og en del av et hakeben - ikke noe mer. Hvordan kan noen trekke konklusjoner om pels og svettekjertler ol. bare ved å finne noen tenner og et hakeben.
Etter hvert viste det seg da også at dette kun var deler av en apekatt.

DNA'ets oppdager Francis Crick mente at vi ikke en gang forstod grunntrekkene i DNA'ets opprinnelse.
Selv trodde han at livet måtte ha blitt plantet på jorden av fremmede fra verdensrommet. Darwin visste ikke at det fantes et arvestoff - han trodde at cellen var veldig enkel.

Nå vet vi at hvis liv skulle kunne oppstå, måtte "livskoden" (DNA) være til stede.
Professor Wilder-Smith skrev for noen år siden at vi må forandre vårt spørsmål om livets opprinnelse til å spørre om opprinnelsen til DNA-molekylet. At dette har oppstått av seg selv er helt usannsynlig, fordi en intelligent kode ikke kan bli skrevet uten at noen skriver den. Den samme orden og "plan" som finnes i en celle, finner vi igjen i hele universet. Nobelprisvinner i fysikk, Charles Townes har gitt uttrykk for at "en intelligens må stå bak universets lover."

Hva er i så fall denne intelligensen som står bak det hele?