Naturvitenskapelig forskning har gitt grunnlag for fantastiske
tekniske nyvinninger.
I de siste hundre �rene har bruken av biler og fly revolusjonert
kommunikasjonen.
Vi har f�tt radioen, fjernsynet, satellittene og datamaskinen.
I hjemmene kom vaskemaskinen, kj�leskapet, fryseboksen og
mikrob�lgeovnen.
De f�rste mennesker har landet p� m�nen, og det gj�res
observasjoner av str�ling fra fjerne gallakser.
Naturvitenskapen har f�tt stor prestisje.
Vi kan fristes til � tro at naturvitenskapen er n�kkelen til
innsikt i alt som er virkelig.
Det er en stor misforst�else.
Naturvitenskapen har sine klare begrensninger.
Her skal vi ta for oss noen av disse.
Trosutsagn og hvorfor?
1. Trosutsagn ligger utenfor naturvitenskapens forskningsomr�de.
Vi kan f. eks. sette opp hypotesen : Gud har skapt verden og alt
liv.
Det er umulig � teste denne hypotesen med naturvitenskapelige
metoder.
At Gud har skapt kan derfor aldri bli et naturvitenskapelig
resultat.
Det betyr selvsagt ikke at p�standen ikke kan v�re sann.
Det inneb�rer bare at Gud ikke lar seg avdekke ved hjelp
av naturvitenskapelige metoder.
Slik kunne vi ta for oss alle utsagn i kirkens trosbekjennelse.
V�r trosl�re lar seg ikke utpr�ve naturvitenskapelig.
2. Hensiktsutsagn ligger utenfor naturvitenskapens
forskningsomr�de.
Naturvitenskapen hjelper oss til � beskrive naturen.
Vi kan beskrive tiltrekningen mellom masser ved hjelp av
Newtons gravitasjonslov.
Vi kan sette navn p� planter og dyr og klassifisere dem ut
fra bestemte kjennetegn.
Men naturvitenskapen er alltid bare en beskrivende vitenskap.
Den sier noe om hvordan naturen fremtrer.
Men den besvarer aldri de dypeste hvorfor-sp�rsm�lene :
Hvorfor finnes det liv, hvorfor lever vi?
Sp�rsm�let om livet har en mening ligger utenfor
naturvitenskapens kompetanseomr�de.
Men det betyr selvsagt ikke at naturen og mennesket ikke kan
v�re skapt med hensikt.
Etikk og estetikk
3. Naturvitenskapen kan ikke avsi etiske dommer.
Naturvitenskapen kan ikke m�le om en handling er god eller d�rlig.
Vi kan registrere at en l�ve dreper en sebra.
P� naturvitenskapelig grunnlag er det ikke grunnlag for � kritisere
l�ven.
For naturvitenskapen er ikke en normativ vitenskap.
Her er det viktig � tilf�ye :
Ethvert menneske - ogs� naturforskere - har meninger om rett
og galt.
Det skiller mennesket fra dyrene.
Ogs� forskere er moralsk ansvarlige.
Men enhver etisk veiledning
har grunnlag i filosofi eller religion.
Verdier og etikk er aldri et resultat av naturvitenskapelig
forskning.
4. Estetikken ligger utenfor naturvitenskapens kompetanseomr�de.
Vi kan registrere b�lgelengder, lysstyrke, partikkelst�rrelser
og mye annet fra ulike deler av et maleri.
Men vi har intet m�leinstrument som kan fortelle om maleriet
er stygt eller vakkert.
Alle mennesker med normal sanseutrustning avsier daglig
estetiske dommer.
Men naturvitenskapen gir oss ingen hjelp til dette.
Historiske hendelser
5. Naturvitenskapen vil inneholde et grenseomr�de mot
historievitenskapen, n�r den skal beskrive engangshendelser
eller langvarige prosesser.
En p�stand om at en kalv med to hoder ble f�dt i Texas i 1832,
m� unders�kes med historiske metoder.
�rsaken til dinosaurenes d�d kan ikke finnes eksperimentelt.
Teorien om kontinentaldrift og Darwins evolusjonsteori kan
aldri p�vises ved gjentagelse.
Man er henvist til � argumentere med indikasjoner og
sannsynliggj�re disse.
Darwinismen kan ikke sannsynliggj�re hvordan livet oppsto
og hvordan en grunntype kan g� over i en annen.
Heller ikke kan den forklare hvordan informasjon i
et DNA-molekyl i cellene kan bli til ved naturlover og
tilfeldighet.
Det levende liv synes � sprenge enhver mekanistisk
forklaringsmodell.
6. Naturvitenskapen kan verken bekrefte eller benekte underet,
fordi det enest�ende ikke kan motbevises ved naturvitenskapelige
metoder.
Det finnes intet naturvitenskapelig grunnlag for � avvise
Bibelens underberetninger, selv om alle er enige om at enkelte
hendelser avviker fra det man ellers har kunnet observere.
Den Gud som har skapt naturen og dens lover, m� ogs� kunne
handle p� tvers av dem.
Jesus kunne g� p� vannet og oppst� fra de d�de.
Universets tilblivelse som er betegnet ved "Big Bang" kan
godt betraktes som et enest�ende Guds skaperunder, ikke
minst n�r en ser at verken naturlover, rom eller tid har
mening f�r energi/materie eksisterer. Den uhyre
finstemte balansen mellom naturkonstantene vitner om en plan
bak skaperverket.
Kristen tro regner med en Gud som griper inn i naturen og
historien, uten at dette kan sies � v�re uvitenskapelig.
Vitenskap og spr�kbruk
7. Naturvitenskapens beskrivelse vil v�re avhengig av de
begrepene vil velger til � beskrive virkeligheten med.
De naturvitenskapelige lovene kan ikke sammenliknes med
jernbane-skinner som ligger under sn�en, og som det er
forskernes oppgave � skuffe fram.
Newtons annen lov F = ma, som forbinder kraft (F), masse (m) og
akselerasjon (a), har f�tt en enkel matematisk form fordi
kraft, masse og akselerasjon er definert p� en bestemt m�te.
Enhver beskrivelse er avhengig av et hensiktsmessig valg av
begreper.
Her ligger en begrensning i mennesket selv.
Vi henter v�re begreper fra v�r synlige verden.
Men er det sikkert at disse begrepene er egnet til � gi en
motsigelsesfri beskrivelse av atomenes verden, dersom
denne virkeligheten er helt annerledes enn den synlige?
I praksis er vi henvist til � beskrive lys b�de som partikkel
og b�lge (avhengig av fors�ksituasjonen), selv om disse
begrepene st�r i innbyrdes strid med hverandre. Vi taler om
at virkeligheten er komplement�r, n�r samme fenomen m�
beskrives med innbyrdes motstridende begreper.
En slik komplement�r spr�kbruk er for �vrig ikke ukjent
i teologien.
Der taler vi om at Gud er kj�rlig og vred, Jesus er sann
Gud og sant menneske, Bibelen er Guds ord og menneskeord
og den kristne er b�de synder og rettferdig.
Vitenskap og virkelighet
En fisketr�l kan trekkes gjennom havet og fange fisk, mens
sm�dyr og vann slipper gjennom.
Ingen fisker vil fornekte havets eksistens fordi han ikke
kan fange det i tr�len.
Han lever p� og av havet.
Naturvitenskapens forskningsmetode er som en grov tr�l som
trekkes gjennom virkelighetens hav.
Noe fanges inn, noe g�r gjennom maskene.
Naturvitenskapen kan beskrive verden helt fra det atom�re
niv� til galaksenes ufattelige dimensjoner.
Men fundamentale sider ved v�r virkelighet er av en slik
karakter at naturvitenskapen ikke kan fange dem inn.
Den engelske forskeren John Lennox bruker et annet bilde.
Han snakker om Mathildes kake. Den kan unders�kes
naturvitenskapelig.
Vi kan m�le kakens st�rrelse, veie den og beregne dens
kaloriinnhold.
Vi kan finne ut hva kaken inneholder av molekyler og grunnstoffer.
Men hvor lenge forskerne holder p�, kan de ikke finne
ut hvem som har bakt kaka og hvorfor Mathilde bakte den.
Det m� Mathilde selv �penbare.
Naturvitenskapen kan finne ut mye om v�r virkelighet.
Men den kan ikke finne ut at Gud har skapt og hvorfor han
gjorde det.
Det m� Gud selv �penbare. Og det tror vi han har gjort i
Den Hellige Skrift.
Ingen naturvitenskap kan frata oss den troen.