Vitenskap

Forskning = sant?
Tekst av: �se Dragland
Kontakt: Gunnar Sand, SINTEF konsernledelse
Tlf: 73 59 30 79, e-post: [email protected]

Mistet jobben da forskningen hans ga resultater som stred mot teorien om The Big Bang.

Brukes forskningsresultater til � pynte p� sannheten?
Og er grunnforskere mest opptatt av � holde fast p� gamle sannheter?

Vi s� det p� tv :
En ekspert p� galaksers struktur og morfologi, dr. Halton C. Arp, mistet jobben da forskningen hans ga resultater som stred mot teorien om The Big Bang.
I stedet for � g� ut fra at vi lever i et univers skapt av en kjempeeksplosjon, fulgte Arp alternative teorier.
Etter en tid fikk han ikke innvilget nok tid ved teleskopet.
Til slutt ble han anbefalt � avslutte arbeidet sitt.
Kanskje var for mange rundt ham opptatt av at Big Bang-teorien besto?
Kanskje var for mange stillinger og l�nninger avhengige av at det ikke ble gjort endringer?

SANNHETEN
Eksempelet viser en av grunnforskningens irrganger :
faren for at et fagmilj� heller konserverer kunnskap enn � drive nyutvikling.
R�dende metoder og teorier oppfattes som sanne og ufravikelige.
Det skrives doktoravhandlinger og opprettes professorater innenfor disse teoriene.
� slippe fram andre sannheter, ville p� mange vis rive bunnen ut av eksistensen for denne generasjonen.

Forskerne blir ogs� sosialisert inn i en kultur der det kan bli en norm � meddele de positive resultatene,
dvs. sikre funn, mens det blir unnlatt � si noe om usikre forhold.
P� det viset glemmer man � uttale at det finnes grenser for egen kunnskap.

Psykologiprofessor Ivar Bj�rgen ved NTNU uttalte i en kronikk for ei tid siden at :
"Egentlig burde dette ikke komme som noen overraskelse n�r en ser p� ensidigheten i v�r utdanning.
Det farlige er at vi b�de forvalter denne viten og samtidig tjener som skjermer mot andre m�ter � se den p�.
Vanligvis er dette ikke bevisst, men grensene er subtile :
Personlig karriere og utvikling blir styrt av det n�v�rende paradigme,
og studenter og forskere m� tilpasse seg for � bli akseptert.
En kan bli stemplet som kjetter i vitenskapen p� samme m�te som i religionen.
" Hver generasjon tror nemlig � ha funnet den endelige sannhet og at mengden med sannhet bare �ker.
Men det er ikke slik at vi stadig tetter igjen hull i kunnskapen og til slutt finner "the theory of everything".
Vitenskap og teknologisk utvikling er med p� � endre p� terrenget.
Derfor er det viktig � sette ord p� usikkerheten og formidle ogs� dette til publikum.

OPPDRAGSFORSKNINGENS FALLGRUVER
Grunnforskning har ikke �konomisk gevinst som m�l,
mens oppdragsforskning tar imot problemstillinger fra industri og myndigheter - som ogs� betaler for jobben.
Dette gir muligheter for manipulering.
Forskeren kan tilpasse resultatene til oppdragsgiverens �nske.
Oppdragsgiver kan formidle alt eller bare noe av resultatene.
Matthias Kaiser i Den nasjonale forskningsetiske komit� for naturvitenskap og teknologi er en av dem som mener at en kobling mellom forskning og �konomisk/politisk makt lett kan true vitenskapelig kvalitet og �penhet mot samfunnet.
Han viser til at offentlige oppdragsgivere i noen tilfeller legger bort rapporter fordi disse "virker forstyrrende i forhold til politiske m�lsettinger."

- Hvis resultater blir holdt tilbake fordii oppdragsgiver for eksempel ikke er forn�yd med sluttproduktet, beg�s det et absolutt brudd i forhold til forskningsetiske prinsipper. Det er med p� � forringe b�de forskningens kvalitet og samfunnets tillit til forskningen, sier han.

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk,
hevder ogs� at forskningsresultater gjemmes unna i Norge.
Han mener det skjer en systematisk underrapportering av negative funn
- for eksempel funn av bivirkninger innen medisin.
Tvil og usikkerhet, som ofte hefter ved mange forskningsresultater, blir usynliggjort.
Solbakk mener det b�r opprettes offentlige finansierte databaser for negative forskningsresultater, at kontroversielle forskningssp�rsm�l b�r diskuteres i full offentlighet og at avhengigheten mellom forskningsmilj� og sponsorer av forskning m� synliggj�res mer.

"N�r alle innen et forskningsfelt g�r i takt, blir jeg alltid litt engstelig."

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO
"I enkelte tilfeller kan offentlige oppdragsgivere legge bort rapporter fordi disse virker forstyrrende i forhold til politiske m�lsettninger."

Matthias Kaiser, Den nasjonale forsknings-komiteen for naturvitenskap og teknologi
"V�r n�v�rende viten setter rammen for hva som kan forst�s, observasjoner som ikke passer inn i kjent teori, eksisterer ikke i vitenskapelig forstand."

Ivar Bj�rgen, Professor i psykologi ved NTNU

KOMMERSIALISERING AV FORSKNING
Men hvor �pen skal man v�re om forskningsresultater?
B�de Norges forskningsr�d og Nifu (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning)
har g�tt ut i mediene og advart mot forvitring av forskerkompetanse :
Forskningsinstituttene publiserer s� f� forskningsresultater at virksomheten grenser mot konsulentvirksomhet, hevder de.
Professor og direkt�r Roy Gabrielsen i Norges forskningsr�d er en av dem som frykter at prinsippet om full �penhet rundt forskning og resultater vil m�te utfordringer framover idet universiteter og forskningsinstitusjoner knyttes sterkere opp mot �konomiske interesser.
St�rre kynisme og mindre forskningsetisk bevissthet kan bli resultatet.
I mange situasjoner st�r penger, patenter og bedriftshemmeligheter p� spill.
I prosjekter bestilt og betalt av industri og private akt�rer, kan forskerne selv tjene penger p� sine resultater, og full �penhet kan lett komme i konflikt med bedriftshemmeligheter og muligheter for egen vinning.
Vil for eksempel en forsker som har basert �konomien sin p� prosjekt fra et utviklet dataprogram, v�re kritisk til forskningsresultatene som programmet bygger p�? sp�r Gabrielsen.
- At graden av oppdragsforskning �ker i Noorge, er en konsekvens av at n�ringsrettede institutt i Norge har lave grunnbevilgninger og krav om h�ye oppdragsinntekter, mener strategidirekt�r Gunnar Sand i SINTEF.
- En stiftelse som SINTEF f�r over 90 prossent av sin inntekt p� oppdragsforskning.
Konsekvensen er at mindre av forskningen blir publisert fordi mye er konfidensielt.
Vi kunne �nske det annerledes, men dette er b�de sp�rsm�l om oppdragsgivers syn og egen �konomi.
Vi lever av egen finansiering, og publisering tar b�de tid og penger.
En del milj� hos oss ser det s� viktig � v�re med i internasjonale vitenskapelige milj�, at de tar denne kostnaden.
Men vi m� ha forst�else for de som ikke synes dette.

LIGGER ANSVARET HOS FORSKEREN?
Hvor langt strekker s� forskerens ansvar seg til � formidle forskningsresultater?
Forskerne sitter med fersk kunnskap p� en rekke fagfelt som ang�r mange - som energisp�rsm�l, sikkerhet i trafikken, helse, veibygging etc.

Dagfinn Moe er trafikkforsker ved SINTEF.
Han innr�mmer at forskerrollen av og til er vanskelig.
- N�r du har jobbet hele ditt yrkesaktive liv innenfor et fagfelt, vil du etter hvert skaffe deg en solid kunnskapsmengde p� feltet.
Spennvidden og erfaringen g�r ut over enkeltprosjektene.
Jeg f�ler engasjement for fagfeltet mitt ogs� utenfor arbeidstida - men hvor mye politi og r�dgiver skal jegg da v�re?
Forsker X utarbeider for eksempel en rapport som dreier seg om at visse tiltak i hurtigb�ter kan bedre sikkerheten vesentlig.
Rapporten blir levert til oppdragsgiver, men siden hurtigb�tselskapet er hardt �konomisk presset, blir b�de informasjon og tiltaket skrinlagt. Burde forskeren ogs� f�le ansvar for � informere offentligheten om temaet?
I hvor stor grad hviler det et ansvar p� denne yrkeskategorien p� � formidle kunnskapen sin for dermed � gi politikere og andre beslutningstakere det beste grunnlag til � ta riktige beslutninger?

"I en del rapporter M� innholdet g� fra ekspert til ekspert.
Det kan ligge ting her som den alminnelige mann ville misoppfatte".
Sture Holmstr�m, Forsker, SINTEF IKT
KLARE RETNINGSLINJER
N�r det gjelder forholdet til oppdragsgiver, mener Moe at han har en klar vitenskapelig integritet, og at man aldri g�r inn for � innynde seg hos en oppdragsgiver.
- Konklusjonene skal leveres oppdragsgiverr f�rst.
S� bestemmer han om dette skal formidles ut, eller om det er ok at vi gj�r det.
- Men om dere leverer en rapport til oppdrragsgiver med brennbart stoff, og dette holdes tilbake?
- Da m� vi ta det opp med oppdragsgiver. � bevare en dialog er viktig. Likevel har vi ikke sperre p� � g� ut i mediene om vi ser det st�r artikler p� trykk med direkte feil eller sammenblandinger p� fagfeltet.

Sture Holmstr�m jobber med tekniske sikkerhetssystemer i SINTEF.
Som r�dgiver til en oppdragsgiver synes han ikke det er problemer med � ha synspunkter.
Men eksterne uttalelser krever at man m� kunne generalisere problemstillinger ut fra erfaringer man har gjort for oppdragsgivere.
Dette er det ofte ikke ressurser for � gj�re.
- Det er klare retningslinjer i SINTEF for hva vi kan uttale oss om, og ikke, i mediene.
Jeg kan for eksempel ikke g� ut som SINTEF-forsker og kritisere at industrien beveger seg i en retning som jeg mener er feil.
Holmstr�m mener det er flere grunner til at noen rapporter m� v�re fortrolige.
- I en del rapporter M� innholdet g� fra eekspert til ekspert.
Det kan ligge ting her som den alminnelige mann ville misoppfatte.
Vi kan ogs� utvikle noe som blir et produkt i en bedrift.
Om bidraget ikke kan patenteres, skal ikke konkurrentene ha tilgang.
Eller vi sammenligner l�sningsforslag fra flere leverand�rer til et oljeselskap.
Her kan ikke info fra en leverand�r flyte over til en annen.

Strategidirekt�r Gunnar Sand i SINTEF st�tter Holmstr�m og mener at ikke alt kan holdes fram for menigmann.
- Men n�r det er sagt, s� er det et problem at forskere deltar for lite i samfunnsdebatten.
Norge preges i altfor stor grad av folk som synser om saker og ting, mens de som har reell kunnskap, holder seg unna.
Dette kan f�re til at viktige beslutninger fattes p� et svakt grunnlag, sier Sand.

PRESS
Unders�kelsen "Oppdragsforskning : �penhet, kvalitet, etterrettelighet fra i �r viser at forskere
- mye oftere enn antatt - kommer i konflikt med sine oppdragsgivere.
S� mange som 14 prosent har opplevd konflikt med oppdragsgiver i publiseringsfasen, og mange har villet hindre offentliggj�ring. Ofte f�rer konfliktene til at resultatene ikke blir offentliggjort.
- Som SINTEF-forsker har jeg aldri opplevdd press fra oppdragsgiver, men det kan v�re uenighet om formuleringer.
Da g�r det p� usikkerhet og tvil, sier Sture Holmstr�m,
- og vi kan til slutt bli enige om � v�re uenige.
Det kan ogs� hende at enkeltpersoner trekker SINTEF inn i en bedrift eller organisasjon for � f� fortgang p� l�sning av et problem.
N�r en rapport foreligger med anbefalinger fra SINTEF, er det ofte lettere � f� rettet opp ting.
- Det er forst�elig at det blir konflikterr om forsker presser p� � f� publisert ting som oppdragsgiver har reservert seg mot � f� ut, sier Sand.
- Et oppdrag kan jo rett og slett g� p� � utvikle konkurransefortrinn for en bedrift, og da vil selvf�lgelig innholdet i rapporten v�re konfidensielt. Men generelt sett synes faktisk mange oppdragsgivere det er ok at stoffet blir publisert og markedsf�rt. � bli del av den akademiske verden er viktig for � opprettholde kvaliteten p� vitenskapelig forskning.

Hvordan gikk det s� med dr. Halton C Arp?
Han hevder i dag � ha produsert nytt observasjonsmateriale som viser at Big Bangmodellen er d�d,
men stoffet er vanskelig � f� ut.
Arp m�tte ogs� sl�ss hardt for � f� sin siste bok publisert.
I dag arbeider han i Tyskland hvor han har emeritus-status ved Max Planck Institut utenfor M�nchen.

BIG BANG I VITENSKAPEN
Innenfor dagens kosmologi er det bred enighet om at Universet, slik vi kjenner det, startet fra en meget varm og tett tilstand, det s�kalte "Big Bang". Halton C. Arp, sammen med Hoyle, Burbidge og Burbidge, framsatte en alternativ modell der dannelse av ny materie i Universet skjer kontinuerlig. Han hevdet at den nye materien kastes ut av galaksekjerner i form av kvasarer med en meget h�y r�dforskyvning. Denne r�dforskyvningen blir etter hvert mindre, samtidig som kvasarene etter hvert omdannes til nye galakser. Dette er to av de 338 merkelige galaksebildene samlet av Dr. Halton C. Arp i hans "Atlas of Peculiar Galaxies".

Tekst av: �se Dragland
Kontakt: Gunnar Sand, SINTEF konsernledelse
Tlf: 73 59 30 79, e-post: [email protected]

Professor Erlend �stgaard
- Hva fantes egentlig f�r Big Bang?
Alle kosmologiske teorier f�rer til filosofiske problemer.
Uansett hva du svarer, f�r du et problem.
Men en sann naturvitenskapsmann skal ikke fantasere;
han kan komme med hypoteser og teorier, men de m� v�re begrunnet;
det skal ikke v�re "eventyr".
Det endelige svaret om Big Bang st�r derfor �pent.