Ordet "Bibel" kommer fra det greske ordet "biblia" og det
betyr "b�ker".
Bibelen er skrevet av 40 forfattere i l�pet av et tidsrom p�
1500 �r.
Gud fortalte de menneskene som skrev Bibelen hva som skulle
skrives og hva de skulle si.
P� bibelens tid skrev man ikke p� papir.
Folk begynte � skrive p� pergament laget av svinskinn.
De skrev ogs� p� papyrus, dette var en type papir som ble
laget av papyrussiv og som vokser langs Nilen.
Det kunne ogs� skrives p� leirtavler, pottesk�r og planker.
Bibelen best�r av to hoveddeler,
Det gamle Testamente (GT)
Det nye Testamente (NT).
Ordet testament kommer fra latin og betyr pakt.
Det henviser til avtaler Gud gj�r med mennesker gjennom hele
historien.
Bibelen er Guds ord til menneskene om hva han har gjort gjennom
tidene,
hva han gj�r i n�tid og i fremtid.
Gud gir ikke nye l�resetninger til nye generasjoner.
Ingen kan legge en annen grunnvoll en den som er lagt.
Vi m� motta Bibelens ord i den mening og det innhold den har.
Vi f�r ikke legge til eller trekke noe fra
5. Mosebok 4 :2
Bibelen inneholder leveregler og sannheter som gjelder for
alle mennesker til alle tider.
Gud har ikke forandret seg og heller ikke hans ord.
"For jeg Herren har ikke forandret meg"
Malakias 3:6
"Himmel og jord skal forg�, men mine ord skal aldri forg�."
Matteus 24:35
Alt som st�r i bibelen er sant.
Alle m�tevedtak innen kirker og misjonsorganisasjoner kan ta
feil.
Men skriften kan ikke feile.
Ingen teolog eller teologisk komite kan utgi skrifter om
kristen l�re som ikke m� underordnes og pr�ves p� bibelen.
Den m� til punkt og prikke stemme overens med bibelens egne
klare p�stander.
Som kilde og norm for en kristen l�re forkaster vi derfor hver
type og form for menneskelig autoritet,
som for eksempel kirkefedrene, kirkem�ter, kirkebekjennelser,
menneskelig fornuft, vitenskap, osv, hvis det ikke stemmer
overens med bibelens budskap.
Det er Gud som er opphavet til alt som st�r i Bibelen.
"Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til l�rdom,
til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i
rettferdighet"
2.Timoteus 3,16.
Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, inspirert av den Hellige �nd,
og ytterste norm og rettesnor for l�re og liv.
Det er noen som mener at siden bibelen er blitt oversatt til
s� mange forskjellige spr�k og at disse oversettelsene er
ulike, s� kan vi ikke snakke om at bibelen er ufeilbarlig.
Her m� det sies at ufeilbarligheten gjelder imidlertid bare
orginaltekstene.
Bibell�rer Leif S.Jacobsen skriver p� web-siden sin
"theword"
at: "B.B.Warfield hevder at vi er minst 98% sikker p� at den
teksten vi i dag har p� grunnteksten er korrekt.
Det betyr at bare 2% eller mindre av Skriften inneholder
noen tekstproblemer,
og ingen av disse ber�rer noen av de store kristne l�resetninger.
Vi har s� godt som 100% den opprinnelige tekst, s�kalt autographa.
Hva betyr det at bibelen er ufeilbarlig?
Det betyr at bibelen er helt og holdent sann.
Det betyr at n�r alle fakta er kjent, s� er skriften i sine
opprinnelige autograher fullt ut sann i alt den l�rer,
om denne forkynnelsen gjelder l�resetninger, historie,
vitenskap, geografi, geologi eller andre omr�der.
Hva skriften sier, er det Gud sier og Han gj�r det gjennom
menneskelige redskaper,
og uten feil."
Selv om det er mennesker som har skrevet bibelen, s� er det
Gud som taler.
Bibelen tilbyr oss hjelp i m�rket
" Ditt ord er en lykt for min fot og en lys p� min sti."
Salme 119:105
Hvis du �nsker � bli kjent med Gud s� m� du lese bibelen.
Gud �penbarer seg selv gjennom ordet.
Bibelen er verdens mest leste og solgte bok.
Hva handler bibelen om?
a. Om Gud og hvordan alt er blitt til.
b. Hvordan mennesker skal leve i forhold til Gud og hverandre.
c. Om hvordan vi kan bli frelst og f� evig liv gjennom
troen p� Jesus.
DET GAMLE TESTAMENTET
Det gamle testamente best�r av 39 b�ker og 929 kapitler.
Det er skrevet i tidsrommet ca. 1500 f.Kr. til ca 400 f.Kr.
Mesteparten er skrevet p� hebraisk, bortsett fra enkelte
avsnitt som ble skrevet p� arameisk.
Den f�rste boken er
1.Mosebok. Dette er boken om begynnelsen.
Det gamle testamente er gitt ved Moses og profetene.
Det gamle testamente kan deles opp i 4 hovedkategorier.
1. Lovb�kerne
2. Historieb�kerne
3. Poesi/visdom
4. Profetb�kerne
Lovb�kerne : er de 5 Moseb�kerne.
Historieb�kerne :
Det gamle testamente best�r av 12 historiske b�ker.
Det er f�lgende b�ker:
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
1.Samuelsbok
2.Samuelsbok
1.Kongebok
2.Kongebok
1.Kr�nikerbok
2.Kr�nikerbok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok.
Poesi/visdom
Salmenes bok
H�ysangen
Klagesangene
Jobs bok
Salomos ordspr�k
Predikerens bok
Profetb�kerne
Esaias
Jeremia
Esekiel
Daniel
Hoseas
Joel
Amos
Obadias
Jonas
Mika
Nahum
Habakuk
Sefanias
Haggai
Sakarias
Malakias
Johannes �pnebaring i (NT)
N�r ble b�kene i Det gamle testamente skrevet?
1.Mosebok ca. ........... 1460 - 1420 f.Kr.
2.Mosebok.................. 1460 - 1420 f.Kr.
3.Mosebok.................. 1460 - 1420 f.Kr.
4.Mosebok.................. 1450 - 1420 f.Kr.
5.Mosebok.................. 1460 - 1420 f.Kr.
Josvas bok.................. 1420 - 1370 f.Kr.
Dommernes bok..................... 1050 f.Kr.
Ruts bok................................... 1050 f.Kr.
1.Samuelsbok......................... 1000 f.Kr.
2.Samuelsbok........................... 985 f.Kr.
1.Kongebok.............................. 560 f.Kr.
2.Kongebok.............................. 560 f.Kr.
1.Kr�nikerbok................. 500 - 450 f.Kr.
2.Kr�nikerbok................. 500 - 450 f.Kr.
Esras bok.................................. 430 f.Kr.
Nehemias bok.......................... 430 f.Kr.
Esters bok................................ 460 f.Kr.
Jobs bok................................ 1700 f.Kr.
Salmenes bok............. 1100 - 580 f.Kr.
Salomos ordspr�k.................. 950 f.Kr
Predikerens bok..................... 950 f.Kr.
Salomos h�ysang................... 950 f.Kr.
Profeten Esaias...................... 700 f.kr.
Profeten Jeremias................. 600 f.Kr.
Klagesangene........................ 486 f.Kr.
Profeten Esekiel.......... 592 - 570 f.Kr.
Profeten Daniel........... 606 - 537 f.Kr.
Profeten Hoseas......... 770 - 725 f.Kr.
Profeten Joel......................... 825 f.Kr.
Profeten Amos..................... 750 f.Kr.
Profeten Obadias................ 585 f.Kr.
Profeten Jonas.......... 783 - 745 f.Kr.
Profeten Mika........... 740 - 700 f.Kr.
Profeten Nahum.................. 640 f.Kr.
Profeten Habakuk............... 600 f.Kr.
Profeten Sefanias..... 640 - 610 f.Kr.
Profeten Haggai................. 520 f.Kr.
Profeten Sakarias.............. 520 f.Kr.
Profeten Malakias.............. 400 f.Kr.
DET NYE TESTAMENTET
Det Nye testamente inneholder 27 b�ker og 260 kapitler.
NT er skrevet p� gresk.
Dette fordi gresk var det spr�ket en brukte i Romeriket.
De ble skrevet ca 45-95 e.Kr.
Innholdet i de fire evangeliene er hentet fra skriftlige
kilder og �yevitner.
Det nye testamente er gitt ved Jesus og apostlene.
Det nye testamente er uten sammenligning det best bevitnede
skrift fra oldtiden.
Skriftene i det nye testamente kan deles inn i 4 grupper.
Evangeliene
De forteller om Jesu liv, d�d og oppstandelse.
Det er en firfoldig fremstilling av det ene og eneste evangelium,
det gode og glade budskap om Guds frelse i Jesus Kristus.
Apostlenes gjerninger
Det handler om livet til de f�rste kristne.
Hvordan evangeliet ble utbredt og fikk makt.
Tegn, under og mirakler f�lger i apostlenes fotspor.
Brevene
Ble sendt til menigheter og enkeltpersoner.
Inneholdt oppbyggelse, formaning, tr�st, og rettledning.
Brevene inneholder ogs� en p�minnelse om hva Jesus sa og gjorde.
Johannes �penbaring
Er den siste boken i bibelen.
Her beskrives verdens utslettelse og virkeliggj�relsen
av en ny himmel og en ny jord.
Boken er Guds egne forklarende bemerkninger til dagens
og morgendagens historie.
Uten tvil en av de mest interessante b�ker i bibelen.
Gi akt p� tidens tegn.
N�r ble b�kene i Det nye testamente skrevet?
Matteus...................................ca. �r 65 e.Kr.
Markus....................................ca. �r 50 e.Kr.
Lukas.....................................ca. �r 60 e.Kr.
Johannes................................ca. �r 95 e.Kr.
Apostlenes gjerninger.....ca. �r 62 e.Kr.
Romerne ...................................ca. �r 57 e.Kr.
1.Korinter br. ........................ca. �r 55 e.Kr.
2.Korinter br. ........................ca. �r 56 e.Kr.
Galater br. ...........................ca. �r 54 e.Kr.
Efeser br. ...........................ca. �r 60 e.Kr.
Filipper br. ......................ca. �r 60 e.Kr.
Kolosser br. ......................ca. �r 60 e.Kr.
1.Tessaloniker br. ...............ca. �r 50 e.Kr.
2.Tessaloniker br. ...............ca. �r 50 e.Kr.
1.Timoteus br. .....................ca. �r 63 e.Kr.
2.Timoteus br. .....................ca. �r 67 e.Kr.
Titus br. ................................ca. �r 63 e.Kr.
Filemon br. .........................ca. �r 60 e.Kr.
Jakobs br. ...........................ca. �r 45 e.Kr.
1.Peters br. ........................ca. �r 64 e.Kr.
2.Peters br. ........................ca. �r 65 e.Kr.
1.Johannes br. ..................ca. �r 95 e.Kr.
2.Johannes br. ..................ca. �r 95 e.Kr.
3.Johannes br. ..................ca. �r 95 e.Kr.
Judas br. ............................ca. �r 67 e.Kr.
Johannes �penbaring.......ca. �r 95 e.Kr.
SEPTUAGINTA
Navnet "Septuaginta" er navnet p� en gresk oversettelse av
de hebraiske Skrifter av Det gamle testamente.
Det var mange j�der som bodde utenfor Israel som �nsket seg
Det gamle testamente oversatt til gresk.
Ordet betyr 70 og er brukt fordi det var 70 gresk-kyndige
j�der som ble kalt til Aleksandria i Egypt for � oversette
disse Skrifter til gresk.
Dette skjedde i Aleksandria ca 200 �r f.Kr.
Navnet "Septuaginta" st�r ikke i bibelen.
Septuaginta oversettelsen
var mye brukt i Jesu tid og i kirkens f�rste �rhundre.
Den f�rste norskutgitte bibel
Det nye testamente fra 1819 er det f�rste bibeltrykk som er
utf�rt i Norge.
Spr�ket er noe fornorsket dansk.
Boken ble utgitt av Det Norske Bibelselskap og trykt i
"Opfostringshusets Bogtrykkerie" i Christiania.
Bokens format er 10,5 x 17 cm.
N�r kristendommen kom til Norge, kom ogs� Bibelen.
Det var den latinske bibeloversettelse Vulgata, som kom.
Det var den prestene brukte i gudstjenesten.
Fra 1300-tallet er det bevart en oversettelse til
gammelnorsk av Det gamle testamente, til og med Kongeb�kerne.
Den kalles Stjorn (styrelse).
Etter reformasjonen fikk mange land egen bibeloversettelse
til folkem�let, men ikke Norge.
I �rhundrer brukte vi bibler som b�de var oversatt og trykt
i Danmark.
Som et resultat av l�srivelsen fra Danmark, ble
Det Norske Bibelselskap opprettet i 1816.
For f�rste gang i 1819, ble en del av Bibelen trykt her i landet.
Det var en lett revidert utgave av Det nye testamente p� dansk.
Spr�ket ble noe mer norsk ved en ny revisjon i 1830,
og ytterligere forbedret i revisjonen av 1873.
Den f�rste fullstendige norskutgitte bibel kom ut i 1854.
Gutenberg bibelen
Johann Gutenberg ble f�dt i 1397 i Tyskland.
Han er den mannen som i sin tid oppfant boktrykkerkunsten.
Som ung ble han oppl�rt som gullsmed.
I 1438 gikk han i samarbeid med Andreas Dritzehn om �
utf�re eksperimenter innenfor trykkerkunsten.
Senere, i 1450, gikk han inn i et annet samarbeid,
denne gangen med en mann ved navn Johann Fust,
om � sette opp pressen som han sannsynligvis trykte den
store Latinske Bibel p�.
P� denne tiden fant de ut at en kunne lage l�se bokstaver
st�pt i metall ved hjelp av en legering av bly.
P� denne
m�ten kunne Gutenberg reprodusere eller st�pe det antall
bokstaver som var n�dvendig for � sette en hel bok.
Metoden var raskere enn tidligere og f�rte til en rasjonell
framstilling av b�ker.
Et praktverk av en bibel ble utgitt i hans navn; 42-linjers
bibelen.
Dette er det f�rste kjente bokverket som ble trykt med l�se
metallbokstaver.
Skriften Gutenberg skar i stemplene sine og st�pte p� sine
l�se former kalles gotisk.
Gotisk var alts� historiens f�rste virkelige trykkskrift.
De som har sett denne bibelen sier at man blir fylt av
beundring og respekt n�r en st�r overfor dette helt enest�ende
verk.
Det er et trykkerarbeid som den dag i dag st�r uovertruffet i
estetisk og kunstnerisk henseende.
Ogs� rent produksjonsteknisk var fremstillingen av denne
bibelen en bragd.
Arbeidet begynte i 1452 og var avsluttet 3 �r senere.
Boken omfatter 2 foliobind p� til sammen 1282 sider.
Hans trykktekniske verkt�y m� ha v�rt vel gjennomtenkt og
funksjonsdyktig i minste detalj.
For i nesten 350 �r skjedde det nesten ingen vesentlige
forandringer av det utstyr Gutenberg hadde utviklet.
Bibelens 7 talls m�nster
For mange �r siden kom Dr.Ivan Panin med en interessant
artikkel som handlet om 7 tallet.
Vi gjengir den n� her.
Bibelen har noe med tallet 7 � gj�re.
Forskere over hele verden regner tallet 7 for � v�re
fullkommenhet og Guds fullkomne bok er mer forbundet med
dette tall enn de fleste regner med!
Verden ble skapt p� 7 dager.
Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt 7 inn i arken.
Det ble gitt Noa 7 dagers varsel.
I Moseb�kenes offerlover og h�ytider forekommer 7 lamper
7 usyrede bred som skulle nytes i 7 dager.
7 �rlige h�ytider,
7 uker.
7 �r.
7 dagers adskillelse pga. urenhet.
Blodet ble bestenket 7 ganger.
Og det var 7 alter og 7 lam.
Dette forsetter helt frem til Johannes �penbaring med :
de 7 brev til de 7 menigheter.
De 7 �nder,
de gullysestaker, de 7 stjerner,
de 7 engler,
boken med de 7 segl,
dyret med de 7 horn.
De 7 �yne,
de 7 basuner,
7 tordner,
7 tusen personer som ble sl�tt ihjel,
dragen med de 7 hoder,
og de 7 konger.
De 7 plager,
de 7 sk�ler,
de 7 fjell
og de 7 kroner.
Bibelen har noe med tallet 7 � gj�re :
Forskere over hele verden regner tallet 7 for � v�re
Fullkommenhet og Guds fullkomne bok er mer forbundet med
dette tall enn de fleste regner med!
I 1911 kom det ut p� Island et t tilsynelatene ubetydelig
skrift av misjon�r Arthur Gook :
"Kan man stole p� sin Bibel?"
Det er et forsvar for Guds Ords troverdighet midt i en
Bibelkritisk tid.
Det siste kapittel het "Bibelens matematikk.
" Her omtales tidligere fritenker - russeren Dr. Panin, Grafton,
Amerika.
Dr. Ivan Panin var matematikker.
Han begynte en dag � studere Bibelen av litter�r interesse.
Da han behersket b�de gresk og hebraisk, besluttet han seg
til � lese den p� grunnspr�ket.
Og dermed var hans store oppdagelse gjort.
Bokstavene p� hebraisk og gresk har nemlig ogs� tallverdi.
Som p� Latin hvor man f,eks, kan skrive 1959 slik : MCMLIK!
I det greske alfabetet er bokstaven :
alfa - 1,
beta - 2,
gamma 3, osv.
Da den matematiske vitenskapsmann langsomt fors�kte � lese
seg gjennom grunntekstene i Bibelen,
for best mulig � forst� dens innhold, og for som fritenker �
danne seg en mening om det kristne budskap,
s� hadde han tallene hele tiden i hans hode.
Ved bokstavenes tallverdi, tr�dte ustanselig nye systemer frem
for hans indre �ye.
Og han ble mer og mer klar over at denne merkelige boken han
satt med hadde matematisk sammenheng.
Han kunne enda ikke avgj�re om det var en gud eller ikke.
Og han visste enda ikke om denne Bibel som de kristne trodde
p� var Guds Ord.
Men v�r klar over at denne bok ikke var forfattet og nedskrevet
av allmindelige mennesker.
En svak Gudsfrykt kom over ham da han litt etter litt begynte
� se at det ikke bare var en besynderlig matematisk sammenheng
i de Hellige skrifter. Men at tallet 7 hele tiden dominerte.
Han leste Bibelens f�rste setning :
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Og hans matematiske hjerne registrerte at denne setning p�
hebraisk best�r av 7 ord.
I alt 28 dokstaver (4x7).
Plutselig var det som om han ikke s� ordenes mening,
men bare deres tallverdi.
Ordene "Gud" "himmelen" og jorden
- kom frem for hans blikk som p� et regnebrrett.
De hadde en tallverdi av 14 (2x7).
Han pr�vde � sette den hebraiske artikkel til,
men tallet kunne ikke sl�s i stykker!
Det forble delelig med 7.
Han la det til setningens verb og fikk tallverdien 203 (29x7).
S� samlet han i blinde den f�rste og siste bokstav i ordet
og fikk tallet 133 (19x7).
Deretter gav han seg til � telle bokstaver.
Bokstavene i det fjerde og femte ord gav 7.
Han fortsatte med det sjette og syvende ord - det gav ogs� 7.
Den matematiske fritenker Panin, var n�r ved � bli sl�tt
p� sitt eget felt.
Han visste at det ikke kunne v�re tilfeldig.
I f�lge matematikkens regler kunne en slik tilfeldighet
bare forekomme 1 av 7x7x7x7x7x7x7x
- det vil si en av 823543 ganger!
Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers to :
" Og jorden var �de og tom"... Og videre i det tredje vers,
ja hele kapitlet ut.
Han s� at bibelen iberegnet alle dens slektsregister var
sammenvevet i et kjempemessig syvtallsm�nster!
Var dette menneskers verk?
...Var det i det hele tatt mulig?
...Dr. Panin kalte to venner til seg som var kyndige i det
hebraiske og det greske spr�k.
I 13 uker arbeidet de m�ysommelig sammen for ved hjelp av
leksikon og utregninger � bygge opp en eneste setning p� de
to spr�k etter syvtallsm�nsteret.
Dette f�rte til den matematiske vitenskapsmannens omvendelse!
Han visste at Bibelen ikke har fremkommet ved l�rde menneskers
kjennskap til gresk, hebraisk og matematikk.
Men at den er skrevet av hellige menn fra forskjellige
samfunnslag, fra konger til b�nder og fiskere.
Den er ikke blitt til ved et skrivebord ved hjelp av leksikon
og utregninger,
men er skrevet over 1600 �r av ul�rde folk av forskjellig
nasjonalitet.
Disse mennesker kjente ikke hverandre.
De levde ofte langt fra hverandre, og hadde bare et felles:
De vas Guds menn, drevet av den Hellige �nd.
Dr. Ivan Panin offentliggjorde sin oppdagelse i bladet
"New York Sun" og han la frem sine beviser fra det f�rste
kapitlet i det nye testamentet.
Dette var s� mye mer bemerkelsesverdig, ettersom det kapitlet
begynner med en lang oppramsing av navn;
Nemlig Jesu Kristi stamtavle, som fra vers en til ellve g�r
fra Abraham, det j�diske folks stamfar, til utlendigheten,
da de opph�rte med � v�re et selvstendig folk.
Og s� fra vers tolv til sytten, som f�rer fra utlendigheten
til Kristus: Var det mulig for den store "matematiker"
som sto bak denne navnelisten � fastholde syvtallsm�nstert
ved oppramsing av familier og f�dsler gjennom generasjoner?
I bladet "New York Sun" la Dr. Panin fram sitt materiale frem
for leserne.
Den f�rste del av stamtavlen, skrev han,
inneholder 49 ord.(7x7).
Disse best�r av 266 bokstaver (38x7).
Det finnes 42 substandtiver (6x7).
Av disse er 35 egennavn (5x7)
og de resterende 7 er almindelige substantiver.
Av de 35 egennavn er 28 mannlige (4x7)
De �vrige 7 er kvinnelige.
Og Dr. Panin gikk videre :
Han tok ogs� beretningen om Jesu f�dsel med, som st�r skrevet
i versene 18-25.
De inneholder 161 ord (23x7).
Hele ordforr�det teller 77 ord (11x7),
som forekommer i 105 former (15x7).
N�r engelen taler til Josef, benyttes 28 ord (4x7).
Av de 105 former bruker engelen 35 (5x7).
Summen av ordenes tallverdi er delelig med 7.
Pr�v � konstruere en slik beretning p� deres eget spr�k
etter samme matematiske skjema, utfordret Panin.
Han visste at det var umulig.
Og tenk s� at det samme gj�r seg gjeldene i de andre kapitlene,
helt frem til Matteus siste kapitel,
hvor evangelisten slutter med � bruke ord han ikke har brukt f�r.
Fenomenet gjentar seg hos Markus, Lukas og Johannes.
Dr.Ivan Panin ble grepet av Gud.
En gang utfordret han offentlig ni kjente rasjonalister i
teologi, tre prester fra forskjellige kirkesamfunn og en
redakt�r til � tilbakevise hans "facts".
Det er vistnok fra denne feide at hans oppstilling fra Jesu
yppersteprestelige b�nn i Johannes 17 finnes.
Etter hans opptegnelser inneholder dette kapitlet i den
greske grunntekst f�lgende:
... 490 ord (70x7).
49 setninger (7x7).
1162 vokaler (166x7).
917 konsonanter (131x7 ).
98 verb (14x7)
navneord (11x7).
77 konjunksjoner (11x7).
49 preposisjoner (7x7).
126 pronomener (I8x7).
70 adverb og artikler (10x7)
49 pronomener som refererer til Kristus (7x7).
91 som viser hen til personer i guddommen (13x7).
7 som refererer til Gud Fader, og 7 som vises hen til verden.
Ingen av Panins motstandere kunne tilbakevise hans matematiske
grundighet.
De innr�mmet at det var 7 b�nner i "Faderv�r",
at Jesus talte syv ord p� korset,
at han gjorde 35 undergjerninger og talte 35 lignelser.
Og de var enig i at bibelens b�ker etter grunnteksten
ikke er 66 b�ker, men 63 (9x7).
Fordi Samuels Konge-og Kr�nikeb�kene ikke regnes for to i
den hebraiske Bibel.
Og glem ikke, l�d Panins siste ord, at 7 personer er blitt
oppreist fra de d�de. 2 i GT og 5 i NT.
Liksom solstr�lene er sammensatt av farger,
slik bringer
dette Guds sollys i fortapte og h�pl�se hjerter,
Og liksom all musikk er basert p� det innbyrdes
forhold mellom 7 toner,
slik gir dette ord en ny lovsang til alle dem som tar imot
Jesus og hans ord.
Aldri er noen skuffet ved � sette sin lit til Guds Ord.
Det forteller om de evige ting.
Og det er inspirert av Gud selv.
2.Timoteus 3 :16
"Den hele skrift er innblest av Gud og nyttig til l�rdom,
til overbevisning, til rettledning,
til opptuktelse i rettferdighet."
Det er et fullkomment ord som kan frelse deg fullkomment
"I begynnelsen var Ordet,
Og Ordet ble kj�d og tok bolig iblandt oss"(Jesus)
og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Johannes 1:1
Johannes 1:14.
Er Bibelen fra Gud?
En kjent bibell�rer, R.A. Torrey (1856-1928),
har skrevet en bok med tittelen:
"Bibelens guddommelige opprinnelse".
Hovedpunktene i denne boken vil bli gjengitt her.
R.A. Torrey starter med � p�peke at teologiens viktigste
sp�rsm�l er dette:
"Er Bibelen fra Gud, og er den en absolutt autoritet i tro
og l�re?".
R.A. Torrey lar Bibelen selv svare gjennom 10 punkt som blir
gjengitt under.
1. Det f�rste bevis p� at Bibelen er av guddommelig opprinnelse
og har guddommelig autoritet, er Jesu Kristi
vitnesbyrd om dette.
"F�r himmel og jord forg�r,
"Men tror Dere ikke hans(Mose) skrifter,
"Skriften kan ikke gj�res ugyldig."
"Han begynte fra Moses og fra alle profetene
"Enn� har jeg meget � si Dere, men Dere kan ikke b�re det n�,
skal ikke den minste bokstav
eller en eneste t�ddel forg� av loven,
f�r det er skjedd alt sammen."
Matteus 5:18.
hvorledes kan Dere da tro mine ord?"
Johannes 5:47.
Johannes 10:35.
og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham."
Lukas 24:27.
men n�r han, sannhetens �nd, kommer, skal han veilede Dere
til HELE SANNHETEN, for han skal ikke tale av seg selv,
men det som han h�rer skal han tale, og de tilkommende ting
skal han forkynne Dere.
Johannes 16:12-13.
2. Det andre bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet, er dens oppfylte profetier.
"Derfor skal Herren selv gi Dere et tegn:
"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til � v�re med blant
Judas tusener!
"Fryd deg storlig, Sions datter! Rop h�yt, Jerusalems datter!
"Men han er s�ret for v�re overtredelser,
Se, en jomfru blir fruktsommelig og f�der en s�nn,
og hun gir ham navnet Immanuel(Gud med oss)."
Jesaja 7:14
Av deg skal utg� for meg en som skal v�re hersker over Israel,
og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager."
Mika 5:1.
Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av
frelse, fattig og ridende p� et asen, p� aseninneens unge fole."
Sak. 9:9
knust for v�re misgjerninger;
straffen l� p� ham, for at vi skulle ha fred,
og ved hans s�r har vi f�tt legedom."
Jes. 53:5.
(Se for �vrig Salme 2, 22, 27, 31, 35, 38, 41, 42 og 110, Jesaja 53:4-8, Daniel 9:24-26)
3. Det tredje bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er bokens enhet.
"Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til l�rdom,
til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i
rettferdighet,
for at det Guds menneske kan v�re fullkomment,
duelig til all god gjerning."
2. Tim. 3:16-17.
4. Det fjerde bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er dens l�res uendelige overlegenhet i
sammenligning med det man finner i andre b�ker.
"Herrens ord er rene ord, likesom s�lv som er renset i en
smeltedigel i jorden, syv ganger renset. Du, Herre,
vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig."
Salme 12:7-8.
5. Det femte bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er bokens historie
- dens allmakt overfor alle menneskets angrrep.
"Til evig tid, Herre, st�r ditt ord fast i himmelen."
Salme 119:89
6. Det sjette bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er de personer som tar imot den og de
som forkaster den.
"Jesus sa da til de tolv: Vil ogs� Dere g� bort?
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skulle vi g� til?
Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er
Guds hellige."
"Dere som er gjenf�dt, ikke av forgjengelig s�d,
men uforgjengelig s�d, ved Guds ord, som lever og blir!"
Johannes 6:67-69.
1. Peter 1:23.
7. Det syvende bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse
og autoritet er bokens innflytelse.
8. Det �ttende bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er den kjennsgjerning at som vi vokser i visdom og
hellighet, vokser vi i kjennskap til Bibelen.
"Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti."
Salme 119:105.
9. Det niende bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse
og autoritet er dens uutt�mmelige dybde.
10. Det tiende bevis p� Bibelens guddommelige opprinnelse og
autoritet er Den Hellige �nds direkte vitnesbyrd.
"Den som er av Gud, h�rer Guds ord."
"Dersom noen vil gj�re hans vilje, skal han kjenne om l�ren
er av Gud, eller om jeg taler av meg selv."
"Dette er skrevet for at Dere skal tro at Jesus er Messias,
Guds S�nn, og for at Dere ved troen skal ha liv i hans navn."
Johannes 8:47.
Johannes 7:17.
Johannes 20:31.
Hvor mange spr�k er Bibelen oversatt til?
Deler av Bibelen er i dag oversatt til 2355 spr�k.
I september 2003 var hele Bibelen oversatt til 405 spr�k.
90 prosent av jordas befolkning snakker spr�k som deler av
Bibelen er oversatt til.
M�let er at hele verdens befolkning skal kunne ha Bibelen p�
sitt eget spr�k innen 2025.
Til dette arbeidet trenger Wycliffe bibeloversettere tre
milliarder dollar.
"Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til
vitnesbyrd for alle folkeslag,
og s� skal enden komme."
Matteus 24: 14
Hvordan skal en forst� og tolke bibelen?
Tro at bibelens budskap er sant og aktuelt p� alle omr�der
til alle tider.
Den Hellige �nd er v�r veileder.
Begynn alltid med Jesus.
Bibelen har "sitt eget bibelsyn".
Salme 119:160 sier "summen av dine ord er sannhet"
Skrift forklarer skrift.
Klare skriftsteder opplyser de uklare.
Dersom du er i tvil om hvordan et skriftsted skal oppfattes,
kan du sammenligne dette verset med andre vers andre steder
i bibelen som omtaler samme tema.
Dette kalles bibelens egentolkning.
Ved � sammenligne de vers � avsnitt i bibelen som omtaler
samme sak, vil en finne ut hva bibelen l�rer.
Skrift tolkningen m� v�re i samsvar med Guds vilje.
Ha bibelen som h�yeste autoritet i sp�rsm�l om tro og moral.
Les Det gamle testamentet i lys av Det nye testamente.
Det er i det nye at oppfyllelsen kommer.
Mange regler og forskrifter fra Det gamle gjelder ikke
lenger etter at Jesus kom.
Hvordan lese bibelen
For en stund siden kj�pe jeg (Gunnar Lund) norsk studie bibel
av Thoralf Gilbrant.
En meget bra bibel som jeg vil anbefale p� det sterkeste.
Den har med forklaringer, kommentarer og leksikon.
Her kommer en smakebit av hva Gilbrant skriver om bibelen.
La det bli et daglig bibelstudium
Dersom faste m�ltider betyr noe for v�r fysiske helse,
s� er det av enda st�rre betydning for v�r �ndelige helse.
Mangt et kristenliv som har v�rt ufruktbart og
utilfredsstilende er blitt rikt og nyttig ved � bli ledet inn
i et regelmessig, utholdende daglig studium av Bibelen.
Et slikt studium er kanskje ikke s� interessant til �
begynne med, resultatet synes ikke s� oppmuntrende, men
holder en bare ut, vil det snart ta til � virke som ingen
ting ellers i utviklingen av karakter og berikelse av
hele livet.
Sett til side i det minste femten minutter hver dag til
bibelstudium.
Ha en regelmessig tid som er innviet for dette.
Velg en tid p� dagen n�r ditt sinn er klarest.
Det aller beste tidspunktet er straks du st�r opp om morgenen,
det d�rligste tidspunktet er rett f�r du g�r til sengs!
Det nest d�rligste er like etter at du har spist et tungt m�ltid.
Den beste m�ten � f� tid til dette, er � ta tid!
N�r folk graver etter gull, m� alt annet vike for denne jobben.
N�r du leser din Bibel. graver du etter gull,
og hva som helst annet skulle settes til side for � gi rom
for bibelstudium.
Dersom det er mulig, s� steng deg inne og v�r alene med Gud.
Systematisk bibelstudium
Slik var det Jesus selv studerte De hellige skriftene,
Lukas 24:27.
� v�re systematisk l�nner seg i forretninger, i hjemmestell,
i utdannelse og over alt ellers.
Og ingen plass l�nner det seg bedre enn i bibelstudium.
Les ikke din Bibel p� lykke og fromme.
Ha en studieplan og et sted hvor du studerer.
En d�rlig plan er bedre enn ingen plan, men legg opp til en
forstandig plan.
Et omfattende bibelstudium
Begrens ikke ditt bibelstudium til en enkelt del av Bibelen.
Hele Bibelen er Guds ord, derfor b�r en studere hele Bibelen.
Det anbefales at en ikke innskrenker sitt bibelstudium til
bestemte b�ker eller bare til et snevert omr�de av emner.
Sammenhengende og i rekkef�lge
Begynn med begynnelsen og fortsett til slutten.
Slik gransket og underviste Jesus fra Bibelen.
"Han begynte ifra Moses og fra alle profetene og utla for
dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham", Luk 24:27.
En skulle begynne med F�rste-Mosebok og g� gjennom hele Bibelen.
Dette er ikke den eneste m�ten � studere Bibelen,
som vi skal se senere,
men det er en viktig metode, og alle burde bruke den.
Det er den eneste m�ten � gjennomg� hele Bibelen.
En skulle ta for seg kapittel for kapittel og finne fram til
hovedinnholdet i hvert kapittel.
Dersom en leser to kapitler hverdag, vil det ta et par �rs
tid � komme gjennom hele Bibelen.
En kan ogs� gj�re det slik at en leser ett kapittel i Det
gamle testamente, en av salmene og ett kapittel i Det nye
testamente hverdag.
Sammenholdende og sammenlignende
Sammenlign skriftsted med skriftsted, ingenting forklarer
Bibelen slik som Bibelen.
Det finnes ikke et skriftsted i Bibelen som er vanskelig �
forst�, uten at det blir oppklart ved et annet skrift sted.
Kryssreferanser og kjedereferanser i en studiebibel vil v�re
til stor hjelp her.
Emnestudium
Slik underviste Jesus, Lukas 24:27
og slik underviste Paulus, Apgj 17:2-3:
Ta for deg et av de store emnene i Bibelen og g� gjennom
hele Bibelen fra F�rste Mosebok til �penbaringsboken for �
finne ut alt det Skriften har � si om dette emnet.
Slik vil du l�re mer om dette emnet enn du kan l�re p� noen
annen m�te. Det kan v�re viktig � finne ut hva store Guds
menn har � si om et bibelsk emne, men det er langt mer viktig
� vite hva Gud sier.
Det er ogs� viktig � kjenne til alt det Gud har � si.
Den eneste m�ten � f� kjennskap til det Gud mener om en sak,
er � g� gjennom Bibelen og finne hva den l�rer om dette emnet.
Emnestudium er den enkleste og mest fascinerende form for
bibelstudium, og det som gir det hurtigste utbyttet. Men
fordi det ikke er den eneste veien � g�, b�r en ikke bruke
denne metoden ensidig, for da kan en miste mye av den
velsignelsen vi kan oppn� gjennom et variert bibelstudium.
Dersom du vil sette deg inn i et bibelsk emne f.eks. Gud,
Jesus Kristus, Den Hellige �nd, tro, frelse, b�nn osv.
s� kan du bruke kjedhenvisningene i denne bibelutgaven.
Mer enn 100 emner har slike kjedehenvisninger.
Alle er oppgitt i bibel-leksikonet, side 1694.
I bibel-leksikonet finner du f.eks. at kjedehenvisningene
til b�nn begynner i 1 Mos 32:24.
Hvis du sl�r opp i 1 Mos 32:24, vil du se at det under dette
verset st�r : B�nn 1 Kr�n l6:11.
Du kan da sl� opp i 1 Kr�n 16:11 og fortsette p� samme m�te
gjennom hele Bibelen.
Da vil du f� et opphyggelig studium av hva Bibelen sier
om b�nn.
I bibel-leksikonet vil du ogs� finne den f�rste henvisningen
i Det nye testamente.
Hvis du �nsker et kortere studium, kan du begynne der.
For � f� fullt utbytte av et slikt studium, b�r en systematisk
velge ut de emner en vil studere, en b�r v�re grundig og
ikke n�ye seg med noen f� skrifthenvisninger,
men g� gjennom hele listen, og en b�r ta tid ved hvert enkelt
skriftsted for � finne fram til den fulle betydning.
Les oppmerksomt
Gi akt p� det du leser!
Altfor mange bibellesere leser Bibelen flyktig og tankespredt.
De f�r lite ut av sin bibellesning fordi de ikke konsentrerer
seg om det de leser Salmisten sier at vi Skal grunne p� Herrens
ord dag og natt! Salm 1:2.
Gj�r ikke unna din bibellesning i en fart! Hastverk er en hindring
i ethvert studium, og s�rlig i bibelstudium.
Du kan sette av en bestemt tid for bibelstudium, men det er ikke sikkert at du p� forh�nd kan bestemme hvor mange kapitler eller vers du skal lese. Iblant kan du lese hurtig, men som oftest b�r du nok lese sakte. Det � l�re skriftsteder utenat, kan gi et forr�d av �ndelig rikdom i ditt sinn.
Gjenta lesningen
Det kan l�nne seg � lese et bibelskrift igjennom flere ganger
slik at du f�r en oversikt over innholdet. Den samme metoden
kan brukes om et kapittel eller om et vers. Fordyp deg i Ordet!
Du vil oppdage rikdommer som du overs� til � begynne-med
Kapittelstudium
Dette er en enkel m�te for et givende bibelstudium.
Ta for deg et kapittel som du �nsker � fordype deg i.
Ofte er det bra � studere en bibelbok kapittel for kapittel.
Les igjennom dagens kapittel flere ganger og med ettertanke.
Del gjerne opp kapitlet i underavdelinger, her kan du ha god
hjelp av en studiebibel.
Les de fotnotene som forklarer vanskeligheter som kan forekomme.
Finn ut hva som er hovedinnholdet i kapitlet,
gjerne ogs� det som kan v�re et "n�kkelvers".
Hvem har skrevet bibelen?
Bibelen er blitt til over en lang periode.
De som forsker p� dette er ikke blitt enige om noe eksakt
�rstall, men alle er enig om at det er over tusen �r.
Noe av bibelen er skrevet av Gud selv,
for eksempel
2.Mosebok 24:12, 34:1 og 5.Mosebok 5:22
Noen deler av bibelen er skrevet av profeter som fikk sitt
budskap direkte fra Gud, som for eksempel Esekiel.
Noe av bibelen er skrevet av sekret�rer som skrev direkte
ned fra det budskapet profetene fikk av Gud,
som for eksempel Jeremias.
Noe av bibelen er skrevet p�
diktat av Gud, direkte avskrift av det Gud har sagt.
Som for eksempel taler av Jesus i Det Nye Testamente.
Andre deler av bibelen er skrevet av mennesker, inspirert av Gud.
Dette er gjort for � beskrive Guds gjerninger i historien.
Som eksempel kan nevnes Salmene og de historiske b�ker.
Er Bibelen sann?
Ja, bibelen er sann.
Deler av Det gamle testamentet ble overlevert fra generasjon
til generasjon f�r det ble skrevet ned.
Like fullt kaller Jesus Det gamle Testamente for Guds ord.
Han sier at Skriften ikke kan gj�res ugyldig (Johannes 10,35).
Dette viser at Gud p� en spesiell m�te har tatt ansvaret
for denne overleveringen.
N�r det gjelder Det Nye Testamente s� skriver Lukas til
Teofilus at han, sammen med flere, hadde "g�tt n�ye gjennom
alt sammen fra begynnelsen av" f�r de skrev det ned
Lukas 1:3
NT ble ikke satt sammen av en gruppe som skulle "lage bibelen."
Man s� seg n�dt til � sette en standard fordi vrangl�re
begynte � snike seg inn,
s� de bestemte seg for hvilke man
ikke skulle godta basert p� bl.a forfatterskap og om det stemte
overens med det man allerede hadde overlevert.
Det var alts� ikke for � lage en l�re, men for � beskytte
den man allerede hadde.
Det Nye Testamente best�r av 27 b�ker.
Og de var veldig bevisst p� at man bare tok med de skriftene
som var p�litelige.
Man satte flere kvalitetskrav til dem.
De skulle blant annet v�re skrevet av folk som Jesus selv
hadde betrodd � levere videre hans ord, eller av folk som
p� en spesiell m�te hadde f�tt autoritet av disse. Skriftene
skulle ogs� ha v�rt i bruk over lenger tid i de menighetene
som apostlene selv grunnla. Dette og flere forhold gj�r at
Bibelen p� mange m�ter kan anses som det mest p�litelige
historiske dokumentet som finnes.
Gud har garantert at hans ord er sant og innestod for det
med en ed.
(Hebr.6:17-18)
Lover og bud i GT
Det gamle Testamentes bud og lover er ikke forpliktende for
oss i dag.
Jesus kom med en ny pakt og en ny tidsalder.
Hele GT m� derfor leses og tolkes i lys av Det nye testamente.
Hvis man ikke gj�r det, dreier det seg om gammel israelittisk
tro, og ikke kristendom.
Bare de budene i GT som er bekreftet av Jesus og apostlene,
er forpliktende for oss i dag.
I GT finner vi tre hovedtyper av bud og lover:
Hva er liberalteologi?
Det startet p� 1700-tallet i Tyskland.
Det var den tyske teologen Rudolf Bultmann (1884-1976) som
innf�rte en formhistorisk metode og en eksistenisalistisk
utgave av kristendommen.
Ogs� kjent for avmytologiseringen av
skriften. (Tok bort det overnaturlige).
Han er ogs� blitt kalt for bibelkritikkens far.
Bultmanns teologi la stor vekt
p� at i NT finner vi mange ulike tekstformer.
Ut fra det som oftes kalles formkritikk, blir det skapt
st�rre og st�rre skepsis til sannhetsverdien av det som
st�r i NT.
Bibelkritikk i alle sine former har n� infisert alle Europas
land.
De teologiske fakultetene i Tyskland har �delagt livet i kirken.
Og produktet er blitt eksportert til resten av Europa.
Og over alt hvor ideene er blitt tatt opp, har kirkene
skrumpet inn.
Liberale prester blir l�nnet for � gj�re tjeneste i kirken,
mens de taler den tom!
Bultmann og hans disipler tolket NT ut fra en tro som holder
fast p� at innholdet i NT er preget av hedensk mytologi.
Bultmann tror for eksempel at Jesu f�dsel kan v�re inspirert
b�de fra samtidig mytologi, fra j�disk apokalyptisk materiale
og fra en forl�sermyte i gnostisismen.
Han sier ogs� at oppstandelsen, samt alle bibelens undere,
er myter som ikke kan tas bokstavelig,
men som m� forst�s som bilde p� noe annet.
Evangeliet blir ganske meningsl�st hvis en skal tro p� en
teolog som ikke tror at Jesus er Messias og at han d�de
for v�re synder og stod opp igjen.
Han mente ogs� at moderne mennesker ikke kan tro p� underne
i bibelen.
Det er jo ganske komisk, for i dag finnes det flere hundre
millioner kristne som tror p� det.
En annen tysk teolog W.Panneberg (f.1928)
stiller seg kritisk til om Jesu f�dsel virkelig har funnet
sted og kaller beretningen en legende.
En annen mann ved navn Leonhard Goppelt`s (f.1911)
nytestamentlig teologi, som er benyttet ved teologiske
institusjoner i Norge, mener ogs� at beretningen om Jesu
f�dsel er legender.
Basisen for en bibelkritisk lesning er filosofisk.
Filosofi blir satt p� f�rste plass og bibelen leses ut fra det.
De har sin rot i rasjonalistiske tankesystemer og er
inspirert av forskjellige ideologiske �ndsretninger i det
moderne Europa de siste 200 �rene.
Disse tankesystemene blir holdt oppe av v�re statlige
indoktrineringsinstitusjoner, universitetene og h�gskolene,
mediene og offentlige TV-kanaler.
Dette er en historisk-kritisk metode som har avkristnet
kirkene i Europa.
Liberalteologien mener at kirken m� fjerne seg fra bibelen for
� bli akseptert av folk flest.
Ingenting virker s� effektivt for � t�mme kirkene for folk
som liberale prester.
De metodene de bruker, formkritikk, litter�rkritikk og
redaksjonskritikk, anf�rer i hovedsak to-kildehypotesen som
sitt grunnlag.
Teologene tenker i ring, og beviser det som skal bevises
med det som enn� ikke er bevist.
Den bibelkritiske tenkem�ten er den som r�der p� de aller
fleste universiteter og h�yskoler i Europa. Og resultatet
er at kirkene blir tomme. Derfor har jeg sagt at liberale
prester blir l�nnet for � gj�re tjeneste i kirken, mens de
taler den tom. Prestene fyller prekene sine med egne ideer og
ideologier, men � forkynne evangeliet klarer de ikke.
Hvis Europas situasjon skal forandres kreves det omvendelse.
Vi m� finne tilbake til det riktige fundamentet, og
det riktige fundamentet er bibelen.
Utgangspunktet for denne kritiske teologien var at en skulle
frigj�re seg fra bibelens myndighet.
Men har var det nok fienden som var ute med sitt gamle triks
"Har Gud virkelig sagt?"
S� humanismen satte menneskets tanke over bibelen.
Menneskene begynte � dyrke sin egen forstand og g�r bort fra
troen p� bibelen.
Forstanden blir den h�yeste autoritet i stedet for Gud.
Jeg leste engang om en som tok teologistudier ved
det hollandske universitet.
P� dette universitetet m�tte alle reformerte pastorer studere.
Hans professor i kirkedogmatikk "advarte" han og sa at
universitetet arbeidet p� humanistiske og filosofiske
premisser og at teologi ble undervist som en vitenskap.
Resultatet av en slik undervisning er �penbar.
Denne teologistudenten m�tte en ung marineoffiser ved
fakultetet.
Han var en entusiastisk nyfrelst, som �nske � tjene sin nye
Herre i kirken.
Men etter et �r sluttet han ved fakultetet - desillusjonert.
Den liberale teologien er blitt hilst velkommen blant enkelte
politikere, massemedia og ikke troende.
De bruker den maksimalt for at statskirken skal bli en
"romslig folkekirke", der frelsesbudskapet og budskapet om
omvendelse vannes ut.
De kirkelige representanter som ruver
i media og som stadig blir hentet inn som synsere,
er gjennomg�ende slike som s�r egen vantro og mistillit til
Guds ord.
De hylles i spaltene.
De mottar priser og heder.
De "ikke kristne" roser dem opp i skyene.
Men de nyter ikke tillit hos troens egne.
De med �ndelige behov s�ker ikke deres talestol.
For de har ikke noe Guds ord � gi.
Bare moteriktige tanker fra verden.
De som tror p� liberalteologien skjeller ut kristne som har
en enkel tro p� bibelens budskap.
I dag skal alle som tror p� Jesus og Paulus, gj�res narr av
som "fundamentalister", "m�rkemenn" og "bokstavtrokristne".
Fundamentalisme-utskjellingen er en strategi for � f�re
folk bort fra Jesus.
Jesus sa:
"Om noen elsker meg, da holder han mitt ord."
Johannes 14:23
Liberalteologene og dens tilhengere t�ler ikke levende
kristendom.
Det er alltid s�nn at liberal teologi finner, tegn, under og
mirakler s� vanskelig, at en s�ker andre m�ter � forklare
tekstene p�, slik at de ikke skal bli til anst�t for det
moderne menneske som ikke kan tro p� mirakler.
Unge mennesker mister troen p� Guds ord og de s�ker andre
steder, i falske religioner og sekter som ikke er sannheten.
Den liberale og modernistiske teologi er mer interessert i �
omtolke skriftens innhold.
Men folks alminnelige oppfatning om hva som er rett og galt
kan ikke forandre bibelens autoritet.
Bibelens autoritet st�r over menneskenes autoritet.
Derfor lyder vi Gud mer enn mennesker.
Liberalteologi er ikke kristendom.
Det er en annen religion, med et annet evangelium,
en annen �nd og en annen Jesus enn det bibelen forkynner.
Den liberale teologi med sin bibelkritikk og sin Kristus
fornektelse, har intet frelsende budskap � forkynne syndere.
Bare et navn er gitt til frelse for menneskene - Jesu navn.
Ellers s� kan jeg henvise til en bok om liberalteologi som
Eta Linneman har skrevet, "Guds ord og bibelkritikken".
Hun var i flere ti-�r selv bibelkritiker.
Hun h�rte til den mest fornemme bibelstudiegruppen som
har v�rt, "Selskapet for nytestamentlige studier".
Hun ville som ung v�re "bedre" enn sin l�remester,
Rudolf Bultmann, og hun ble verre.
Hennes liv ble forandret da hun ble omvendt.
En liberalteolog ved navn Philip Jenkins lanserte en bok i 2003,
"The next Christendom",
der gir han uttrykk for at han v�knet opp til realiteter
han hadde v�rt blind for.
Han bekjenner at han hele tiden har trodd at det er de
liberale som er kirken, mens "fundamentalistene",
de som "tror som det st�r", er sekteriske randfenomen.
Men n� har han oppdaget at det forholder seg akkurat motsatt.
Det er de liberale kirkene som gr�ner og minker, mens det er
den delen som tror at bibelen, ikke bare innholder, men er
Guds ord, som utgj�r det overveldende flertall av kristenheten.
De unge, ekspansive kirkene i den s�kalte tredje verden er
alle kjennetegnet av tilliten til hele bibelens budskap.
Slik ogs� i Norge.
Det er der man har en hel bibel at det finnes initiativ,
nybrottsarbeid og vekst.
Gjennom alle tider er det bibelens budskap som har l�ftet
mennesker ut av nederlag, m�rke og fortvilelse og gitt dem et
nytt liv og en ny start.
Alle vekkelser gjennom alle tider har hatt sitt utspring i
proklamasjonen av Guds ord.
Det er der Ordet blir forkynt kompromissl�st at mennesker
kommer ut i frihet.
Det er der Ordet f�r lyde at kirken vokser.
De menighetene i Norge som vokser raskets og som er de st�rste,
er de som blir kalt for "fundamentalister" og
"bokstavtrokristne".
Takk og lov for dem.
Ellers s� kan jeg til slutt nevne at p� tre �r har
Den evangeliske allianse som tror p� bibelen som
"Guds ufeilbarlige ord" f�tt 300 millioner nye medlemmer
internasjonalt. De kan snart telle 600 millioner som f�lge av
de store vekkelsene, p� andre kontinenter.
Ufeilbarhet er bibelens egen l�re
Den kristne tro har sin opprinnelse i �penbaring.
Hvis ikke Gud hadde valgt � �penbare seg, ville aldri
mennesket ha kjent han. Mennesket kan aldri vite mer om
Gud enn hva Gud velger � �penbare.
Hvis mennesket vet alt om Gud, er mennesket st�rre enn Gud.
All tilgjengelig kunnskap om Gud skyldes utelukkende at
Gud har valgt � �penbare det.
�penbaring kommer til mennesket p� to m�ter :
ved naturlig �penbaring og overnaturlig �penbaring.
Naturlig �penbaring kommer til mennesket gjennom naturen,
og er rotfestet i skapelsen og den alminnelige relasjon
mellom Gud og mennesket. Denne naturlige �penbaring er
tilstrekkelig for at mennesket m� ta ansvar for sin relasjon
med Gud (Rom.1,20).
Men naturlig �penbaring er i seg selv mangelfull.
Gud �penbarer seg ogs� overnaturlig.
En av hans �penbaringsm�ter er ved at han viser seg personlig
for mennesket.
Han troner over kjerubene (salm 80,2 - 99,1)
Han viser seg i ild, sky og r�k.
(1.Moseb.15,17 - 2.Moseb.3,2 - 19,9 - 33,9.)
Han �penbarer seg ogs� ved direkte kommunikasjon.
Noen ganger taler han ved en h�rbar stemme (1.Moseb.2,16),
andre ganger ved dr�mmer (4.Moseb.12,6 - 1.Kongeb.3,5)
Han kommuniser ved syner (Esaias 6).
Og fremfor alt kommuniserer han med mennesket ved
Den Hellige �nd (Joh.14,6 - 15,26 - 16,13. Apgj.6,10 - 8,29).
Gud �penbarer seg ogs� ved mirakler, som demonstrer Guds
spesielle kraft og n�rv�r.
Denne guddommelige �penbaring er blitt nedtegnet i skriften.
Det eksisterer alts� to ord : det inkarnerte Guds ord,
Jesus Kristus, og det skriftelige Guds ord, bibelen.
Det er det skriftelige Guds ord som �penbarer det inkarnerte
Guds ord. N�r vi sier at bibelen er Guds ord, spiller det
ingen rolle hvorvidt skriftens forfattere hentet sin informasjon
ved direkte �penbaring fra Gud slik tilfellet er i �penbaringen,
eller om de forsket i sakene slik Lukas gjorde,
eller om de hentet sin kunnskap fra eksterne kilder,
rettsdokumenter eller ved andres beretninger. Sp�rsm�let
vi m� stille er hvorvidt det de skrev er troverdig.
Dette f�rer oss til l�ren om skriftens inspirasjon, som bibelen
l�rer.
L�ren om inspirasjon kan defineres som Den Hellige �nds indre
verk i hjertet og sinnet til utvalgte Guds tjenere som skrev
skriften slik at Gud fikk nedtegnet det han �nsket � kommunisere.
Bibelen er i sin helhet Guds skrevne ord til mennesket.
Ordet inneholder ingen feil og er fullkomment troverdig i
sp�rsm�let som gjelder historie og l�re.
Uansett hvor lite forfatterne eventuelt viste og uansett
hvor mange feil de gjorde n�r de ikke skreiv bibelen,
s� s�rget Den Hellige �nd for at de ikke gjorde feil n�r de
skrev ned bibelens ord. Med hensyn til fakta, historie,
vitenskap osv.
Bibelen gir seg ikke ut for � v�re en l�rebok i historie,
vitenskap eller matematikk.
Men n�r skriften taler om sp�rsm�l som ber�rer slike fagomr�der,
da stemmer skriften med sannheten.
Inspirasjon omfatter alle deler av det skrevne Guds ord.
Og det gjelder enda i utvalget og utvalget i bibelen.
Bibelens forfattere bevarte sin egen litter�re stil.
Og Den Hellige �nd overs� forfatterskapet slik at
sluttproduktet ble Guds eget produkt.
Akkurat som Jesus hadde en menneskelig og en guddommelig natur,
sant menneske og sant guddommelig.
Slik er det med Guds ord som b�rer merkene av � v�re sant
menneskelig og sant guddommelig.
Inspirasjon betyr ufeilbarhet fra begynnelse til slutt.
Gud den Hellige �nd kan ikke lyve eller v�re opphav til
usannheter.
Hvis skriften i det hele tatt er inspirert, s� er den n�dt
til � v�re ufeilbar.
Hvis en del av skriften ikke er ufeilbar, da kan ikke den
delen v�re inspirert.
Hvis Guds inspirasjon �pner for muligheten til feil,
da opph�rer inspirasjon � v�re inspirasjon.
N�r bibelen taler om sin egen troverdighet uttales ingen
begrensinger.
Det finnes ingen indikasjon p� at noen deler av skriften
er troverdig, mens andre ikke er troverdig.
Hvor kommer denne l�re om inspirasjon fra og ufeilbarhet fra?
Svaret er at dette er en l�re som er rotfestet i bibelen.
Den tydeligste p�stand om inspirasjon kommer fra
Paulus i 2.Tim.3,16-17 :
"Den hele skrift er innblest av Gud og nyttig til l�rdom,
til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i
rettferdighet, for at det hele Guds menneske kan v�re
fullkomment, dugelig til all god gjerning."
Les ogs� : 2.Peter1:21, 1.Tess.2:13, 1.Kor.14:37.
I Galaterbrevet 1:11-12
sier Paulus at hans budskap kommer ikke fra mennesket.
Jeg har mottatt det "ved at Jesus Kristus �penbarte seg for meg."
I Det gamle testamente sier forfatterne mer enn 2000 ganger
at ordene de uttaler er gitt direkte far Gud.
Uttrykket "s� sier Herren" eller lignende forekommer ofte.
Massevis av profetier om Kristus ble oppfylt allerede i
den nyetestamentlig tid.
Arkeologien bekrefter ogs� bibelens autoritet.
Hvor gammelt er mennesket?
Hvis en regner ut at tidsregningen f.Kr. er ca. 4000 �r.
Dette ser man b�de fordi man regner stamtavler og historiske
hendelser.
Det g�r an � legge sammen �rene for de enkelte av fedrene nevnt
i 1.Mos 1:11
og komme fram til at menneskene ble til ca 4000 f.Kr.
Legger en til de 2000 e.kr., s� blir mennesket
ca. 6000 �r gammelt.
Hvor gammel er jorden?
Tror ikke det er noen som har et n�yaktig �rstall p� dette.
Jeg stilte dette sp�rsm�let til en l�rer i Det gamle testamente
en gang.
Han sa bl.a. dette : " "I begynnelsen" svarer etter mitt skj�nn
til jordens begynnelse eller universets begynnelse, slik
vi opplever det.
Det er mange m�ter � f� plass til de mange �rene vitenskapen
synes � forutsette.
Det kan v�re � si at det f�rst er en skapelse av universet
(vers 1) , s� en ubeskrevet epoke, som kan v�re aldri s� lang
(vers 2), f�r den ordnende skapelse setter inn (vers 3).
Thoralf Gilbrant skriver dette i studie-bibelen:
"Urskapelsen, vers 1, kan v�re en summarisk introduksjon til
skapelsesberetningen, men kan ogs� antyde en urskapelse av
universet f�r de syv skapelsesdagene.
1.Moseb.1 : 2, "�de og tom". De fleste forst�r dette som et
f�rste stadium i skapelsesprosessen.
Andre tror at et opprinelig fullkomment univers er blitt
�delagt ved en gudsdom p� grunn av et syndefall i engleverden,
og at det er et "gap", en periode av ukjent varighet mellom
vers 1 og 2. Det hebraiske ordet for "var" kan ogs� bety "ble"
som i 1.Moseb.19:26".
Innen vitenskapen er det s�pass mange sprikende meninger at den kan en ikke stole p�. Noen vitenskapsmenn mener at jorda er bare noen f� millioner �r, andre er opp i flere hundre millioner �r, andre igjen snakker om milliarder av �r.
Tallenes betydning ut fra Bibelen
"Deres s�nner og deres d�tre skal profetere,
deres gamle menn skal ha dr�mmer,
og deres unge menn skal ha syner"
Joel 3:1.
P� samme m�te som Bibelen forlanger et minimum av to vitner
f�r at dom kan bli utf�rt, s� st�r ogs� to for "vitner"
(5.Mosb.17:6).
I Bibelen er konseptet p� � dele og d�mme s� n�rt vevet inn
i hverandre, at du sjelden ser et uten det andre.Et av de
klareste eksemplene p� dette er funnet i 1. Kongebok.
Da Salomon f�rst ble kronet til konge og var ved Gibeon
og offeret, hadde han en dr�m hvor han spurte Gud etter visdom
for � styre Israel rett. Etter � ha vendt tilbake til
Jerusalem, ble to skj�ger brakt til ham for dom. Begge hadde
levert et barn, men ei av dem hadde ved et uhell drept sin
egen baby og krevde den levende babyen som sin egen :
S� sa kongen : "Kom hit med et sverd."
S� kom de fram for kongen med et sverd.
Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til
den ene, og halvparten til den andre."
Kvinnen som var mor til den levende s�nnen, talte da til kongen,
for hun hadde inderlig medynk med sin s�nn.
Hun sa: "�, min herre, gi det levende barnet til henne, men
drep ham for all del ikke!"
Men den andre sa: "Verken du eller jeg skal ha ham, s� bare
del ham!"
S� svarte kongen og sa: "Gi det levende barnet til den
f�rste kvinnen, og drep ham for all del ikke!
Det er hun som er hans mor."
Hele Israel fikk h�re om dommen som kongen hadde avsagt.
De fikk frykt for kongen, for de s� at Guds visdom var i ham,
s� han kunne d�mme rett.
En annen tanke kan her taes i betraktning.
Disse kvinnene anklaget hverandre en rettferdig og en
urettferdig.
P� samme m�te i retten, p�st�r gjerningsmannen at en kriminell
handling er utf�rt, "anklageren."
S� for � utvide betydningen av to, s� betyr det ogs� "� anklage"
og "� d�mme."
Tallet fem - tjene.
Som ved nummer tre, det er vanskeligere � oppdage meningen av nummer fem fra skapelsesberetningen, enn det er for nummer en, to og fire. Den femte dagen var den f�rste dagen at de levende skapninger ble skapt. Alt levende ble skapt for � behage Herren, til � tjene Ham, s� fem betyr "tjeneste" eller "arbeide."
Da Gud utfordret Job, spurte ham, "er villoksen villig til �
tjene deg?" (Job.39:12).
Selvf�lgelig er svaret nei! Den arbeider for Gud og bare Gud!
Dette leder oss til en unik forst�else av hvorfor Gud
forteller oss, at hvis vi ikke betaler tiende, m� vi legge
til en femtepart. Hvis vi holder tilbake Guds rettferdige del,
vil vi komme inn i bundenhet (gjeld) og l�neren tjener utl�neren
(3 Moseb.27:31, Ordspr.22:7)!)
Herfra kan vi se at fem menes � "tjene." Vi vil alle tjene noe
(eller noen), sp�rsm�let er hva eller hvem?
Tjener vi en god Herre, eller arbeider for en d�rlig?
Ofte er valgene v�re.
N�r vi snakker om � tjene, ved innvikling kan fem ogs� refereres
til "loven."
J�dene fors�kte � bli rettferdige gjennom deres arbeide ved
� adlyde Loven.
S� fem peker ogs� p� legalisme, eller en som er legalistik.
I f�lge Paulus brakte Loven bundenhet, s� fem kan ogs�
symbolisere forskjellige avhengighetsforhold som alkolisme og
gambling. Og som vi tidligere nevnte, bundenhet kan inkludere
gjeld. Bibelen identifiserer ogs� en annen type av bundenhet
- frykt (Hebr.2:15).
Tallet seks - bilde Den sjette dagen avsl�rer ogs� Skaperens
mening for den dagen.
P� den dagen, skapte Gud mannen i Hans eget bilde (1.Moseb.1:27).
Selv om seks har blitt kalt "menneskets tall" begrenser denne
definisjon det p� en urettferdig m�te.
Meningen av tallet seks inkluderer mer en bare "mennesket."
For eksempel, "Kong Nebukadnesar laget en billedst�tte av gull.
Den var seksti alen h�y og seks alen bred (Dan. 3:1a)
Som seksti alen h�yt og seksti alen bred, s� viser ogs� tallet
seks til noe ved siden av mennesket. Selv om avguder er avbilder,
s� er de n�dvendigvis laget som et menneske som er laget etter
Guds eget avbilde. I stedet lager de heller et portrett av
demoner (Dan.3:1, 1 Kor.10:19-20).
Men til � v�re avbilder passer nummeret seks meget bra.
Hvor viktig det er � forst� tallene viser en dr�m som en pastor
nylig formidlet til meg.
Han dr�mte at han forsvarte seg selv med hva han trudde var en
36 kaliber pistol. Men etter at han hadde skutt og s�ret sin motstander, forsto han at hans pistol ikke var en 36 kaliber i det hele tatt, men at det heller var en 32 kaliber. Meningen? Denne pastoren trudde han var tilpasset Kristi bilde (36), men Gud viste ham i stedet at han hadde en ford�mmende innstilling. Der er et stort strekk mellom de to. Det bilde som Kristus gav er et portrett av kj�rlighet. Jesus sa at han kom ikke for � d�mme verden, men for � frelse den.
R�tter eller Grenene
Der er en basisk tolkning som kan sammenlignes med tre r�tter.
P� samme m�te kan r�tter produsere planter med grener,
hver rot betyr grener og produserer tilleggsmeninger
gjennom innviklinger. For � gj�re det mer komplisert,
s� g�r hovedgrenene ut i flere forskjellige retninger.
Ogs� i noen tilfeller, s� produserer til og med grenene grener.
To er et godt eksempel. F�rst er rotmeningen for to � "dele."
Ved innvikling menes � dele "� d�mme." Men for � d�mme rett
m� man i hvert fall ha to vitner. S� en gren av dom (� d�mme)
er "vitne." S� for � utvide det, s� menes to ogs� "vitne."
P� samme m�te inkluderer det ogs� domsavgj�relse.
Hvis vi ikke s�ker dypt nok og avdekker r�ttene, vil vi
kanskje ta en rot for � v�re en gren, som f�r eller siden
vil f�re til en mistolkning. S� n�r vi treffer en aktuell rot,
vil vi v�re ute av fatning inntil vi har svaret.
Hvis vi ikke s�ker og finner rotmeningen, vil vi mistolke
noen symboler.
Men med en gang som vi forst�r r�ttene, er de inviklende
meningene forholdsvis lette � se og forst�. Vi finner dette
prinsippet alminnelig og p� en m�te misforst�tt i tallet �tte.
"I Ham ble dere ogs� omsk�ret med en omskj�relse som ikke er
gjort med hender, ved � avlegge kj�dets syndelegeme,
ved Kristi omskj�relse."
Med andre ord er symbolikksmeningen for omskj�relse og
betydningen av tallet �tte det samme.
P� den �ttende dag skal vi legge av oss det "gamle menneske."
Derfor ser vi at slutningen her er � "avlegge."
Vel, det er vanlig � tolke �tte som "en ny begynnelse,"
og ganske vist, n�r vi avlegger v�rt gamle menneske, er
vi f�dt p� ny og vi starter et nytt liv. Men den korrekte
rot mening for dette tallet er"avlegge,"og derfor vil
den innbefattende tolkningen "ny begynnelse"
ikke alltid passe inn. N�r man omskj�rer en baby p� hans
�ttende dag, kan man knapt si at babyen har en ny begynnelse,
men dekket av hans kj�tt blir avlagt akkurat som Gud
har kommandert.
Der er flere andre skriftsteder som stadfester at "� avlegge"
er den rette roten for tallet �tte. Et virkelig godt eksempel
er da Noa kom ut av Arken p� fjellet Ararat. Da floden var over
hadde opplagt jorden en ny begynnelse, men Noa landet ikke,
eller kom ut i det �ttende �r, eller �ttende m�ned, endog
heller ikke p� den �ttende dag:
"I den syvende m�neden, p� den syttende dag av m�neden."
(1. Moseb.8:4).
Og s� tok Noa bort overbygget"I det seks hundre og f�rste �ret,
i den f�rste m�neden, p� den f�rste dagen i m�neden, skjedde
det.."(1.Mosb.8:13).
Som vi kan se av numrene som er brukt, s� avsluttet Gud Sitt
arbeide (arken hvilte i syv m�neder), og startet et nytt
(Noa kom ut det f�rste �ret, f�rste m�neden og f�rste dagen).
Med Gud er alle begynnelser nye, og tallet et dekker dem alle.
Et annet skriftsted som hjelper oss til � rett forst� tallet
�tte er 2 Mosebok 22:30.
Gud sa til Moses at det nyf�dte av storfeet og sm�feet skulle
v�re hos moren i syv dager, men p� den �ttende dagen skulle
de ofres til Ham. Selvf�lgelig symboliserer deres kj�d
omskj�relsen av v�rt kj�d (avleggingen av det gamle menneske).
En annet tilsvarende referanse er n�r Moses tar opp igjen
�rkenvandringen, hvor Gud �dela de gamle menneskene rundt
i stammene :
Tiden vi brukte fra vi drog fra Kadesj-Barnea til vi drog over
Sereddalen, var tretti�tte �r, til hele slekten av
stridsmenn i leiren var utd�dd, slik Herren hadde sverget
for dem.(.Moseb.2:14).
Det var ikke f�r at de var formet til Hans vilje og at det
gamle menneske var avlagt i �demarken,
at de fikk lov til � g� og innta deres arv.
Methuselah`s alder ved hans d�d signaliserte begynnelsen av
Guds innh�stning av dom p� jorden.
Ni hundre og sekst ni �penbarer at innh�stningen var moden;
bilde og frukten var rotten og forkastet.
Den f�rste innh�stningen var med vann; den andre vil bli
med ild :
"Og en annen engel kom ut av tempelet og ropte med
h�y r�st til Ham som satt p� skyen :
"Sving sigden Din og
h�st inn, for innh�stningen time er kommet for deg,
for
h�sten p� jorden er fullmoden.
"Joh.14:15
Selv om begge innh�stninger p� jorden er forbannet,
kan ni ogs� bety velsignelser.
Faktisk f�r forst�elsen av
symbolikken ni en ny og en tillagt dimensjon til en av
Jesus mest bevegede lignelser :
"Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer,
og mister en av dem, vil ikke forlate de nittini i
�demarken og g� av sted og lete etter den ene som er mistet,
til han finner den?
Lukas 15:4
Det er lett � se at "nittni" referer til Guds innh�stning av
sjeler.
Og s� senere, da Jesus helbredet de ti spedalske spurte
Han:
"Ble ikke alle ti renset?
Men hvor er de andre ni?(Luk.17:17).
Jesus spurte om hvor var frukten av takksigelse.
"La oss derfor ved Ham, alltid b�re fram lovprisningsoffer
for Gud,
det vil si frukt av lepper som lover Hans navn"
Hebr.13:15
"Da Moses gav loven til Israelittene, s� r�det han dem til �
v�re varsom, der � se rundt for � f� hele bilde.
N�r man tolker dr�mmer, skulle vi f�lge Moses r�d og ikke
v�re trangsynt.
Har h�ndskrevet hele Bibelen
Alle lar seg fascinere over hans bibelkunnskap.
Du husker ham kanskje fra NRKs "Kvitt eller Dobbelt"
p� 80-tallet,
der tok han toppgevinsten i kunnskapskonkurransen,
med Bibelen som tema.
Iveren etter � lese i Bibelen har Kjell H�idebraaten fortsatt.
Han har ogs� tatt seg m�ye med � skrive av hele Bibelen.
Norge IDAG m�ter Kjell H�idebraaten hjemme p� morgenkvisten.
Vi skal f�lge med ham gjennom dagen, hvor vi blant annet
skal v�re med ham i et foredrag hos pensjonistene i Moss.
Han er tidlig oppe hver morgen for � s�ke i Guds Ord, og
leser gjerne gjennom tretti kapitler f�r han legger Bibelen
til side.
Det er nesten ikke til � tro, men han har omhyggelig
skrevet av b�de 1930- og 1978-oversettelsen for h�nd.
Arbeidet tok fire �r, og er n� pent innbundet i seks b�ker.
Hva er det som f�r en godt voksen mann til � gj�re noe slikt,
undrer vi.
- Det kom en ny oversettelse i 1978.
Mange mente denne oversettelsen var "�deleggende" og
"det var ikke den hellige skrift" osv.
Selv mente jeg folk
snakket om ting de ikke hadde greie p�, ettersom de ikke
leste selv. S� jeg ville selv sammenligne vers for vers.
Men middelalderens bibelskribenter var ogs� en inspirasjonskilde
forklarer H�idebraaten.
Teologer sier de ikke kjenner til at en mann har h�ndskrevet en
bibel fra perm til perm siden middelalderen.
I en egen bok har han samlet forskjellene mellom oversettelsene
i 1930 og 1978 utgaven.
Han har ogs� funnet trykkfeil.
Dette er pent f�rt inn i en egen logg.
- Det gikk natt og dag til dette arbeidet.
Jeg hadde jo full jobb ved siden av, s� det ble mye � gj�re,
ler H�idebraaten som i dag er pensjonist.
Men arbeidsledig er H�idebraaten ikke, han reiser en del utenlands,
blant annet til Israel.
Med seg p� turen har han fotoapparatet.
Bildene han tar, brukes i foredrag i ulike sammenheng.
I dag skal han til pensjonistforeningen i Moss.
Han stabler inn gitar og lysbildeframviser i bilen.
- � st� foran en forsamling � fortelle om BBibelens budskap er
noe av det beste jeg vet.
Da viser jeg fram bilder fra steder og hendelser som fortelles
om i Bibelen.
I dag skal jeg vise bilder fra en tur jeg hadde
i Tyrkia.
Med seg i dag har han ogs� flere venner som synger
og spiller.
Stor tilh�rerskare
Det er en stor pensjonistskare som sitter og lytter p�
H�idebraatens foredrag.
Han snakker om Jesus, disiplene og Paulus, med en iver
som f� kan vise til.
Straks lysbildeframvisningen er ferdig, og alle sitter igjen
med et levende inntrykk av hans fortellinger, er pensjonistene
i gang med bespisningen.
- Det er ikke noe bordb�nn eller sang f�r mmaten her,
hvisker en av sangvennene til H�idebraaten oss i �ret.
- Vi m� innrette oss etter deres opplegg, llegger han til.
H�idebraaten selv er ogs� forn�yd;
- Her er det mange som til vanlig ikke leseer eller g�r i kirken.
S� dette er en fantastisk mulighet, sier han smilende med
et lurt blikk.
Bibler til skoleelever
- Vi leverte bibler til 8. klassinger. Det er moro det,
sier H�idebraaten og smiler for seg selv en stund,
f�r han fortsetter;
- Du vet at mange hjem har ikke noe bibelteestament i det hele
tatt.
Det er ikke vanskelig � se at han er forventningsfull,
det vil skje noe i skoleelevenes hjem.
Det er kanskje det som er fascinerende med Kjell H�idebraaten.
Han har tillit til at Bibelen kan gj�re under.
Det synes tykt utenp� ham at han tror p� hvert eneste
ord han leser.
- Vi hadde helt sikkert hatt et bedre samfuunn dersom flere
hadde lest Bibelen.
Da hadde vi ikke f�tt tid til � lese s� mye annet kanskje,
sier han sp�kefullt.
- Tenk om v�r kultur ikke hadde kastet bortt de kristne verdiene,
for det har de jo nesten gjort.
Benevnelser som "m�rkemenn" om kristne er jo bare tull!
- Det er ikke kristenfolket som avler alt ddet negative vi
leser om i avisene.
Tenk bare p� hva Bibelen sier om � v�re gode og snille
mot hverandre.
Tenk om det kunne v�rt mer av det, sier han ettertenksom.
- Jeg mener samfunnet har kastet vrak p� deette.
Mange sp�r "hvorfor er det s� mye kriminalitet i samfunnet,
og hvorfor blir det verre og verre?".
H�idebraaten svarer selv:
- Det er ett enkelt svar. Vi har kastet vekkk de normene
som vi hadde.
Vi har kastet bort det Bibelen snakker om, godhet mellom
mennesker.
- N� for tiden skal vi sprenge grensene helle tiden mot det
Bibelen kaller for synd.
S� er man selv med p� � bryte ned, sier han og peker p� Bibelen
som l�sningen.
- Det er et paradoks at det er blitt slik, s�nn ser jeg det.
Blir ikke lei Bibelen
- Blir du ikke lei av � lese den samme bokaa s� mange ganger
som du har gjort?
- Nei, det blir jeg ikke.
Du har vel lest det der om at det ikke er bare bokstav, men �nd.
Det har noe med det � gj�re - det er ikke en vanlig bok dette.
Det er jo ogs� et helt bibliotek mellom disse permene.
Den har blitt til over tusener av �r, s� det er spennende saker.
- S� blir det jo litt historie ogs�.
Jeg har smuglest litt historie ogs� ved siden av.
Det b�r en nesten gj�re om man skal f� med seg litt mer.
Det er sikkert mange som husker deg fra programmet
"Kvitt eller Dobbelt" som gikk p� NRK TV.
Der ble du manges favoritt med dine bibelkunnskaper?
- Det var der mye begynte. Jeg ble kjent ruundt om, og det var
nok god drahjelp.
Jeg tror ikke jeg hadde kommet til Israel, hvis jeg ikke hadde
v�rt der, legger han til.
N� har han v�rt med der en rekke ganger og skal dit igjen
neste �r sammen med Radio �st i �stfold.
- Lokalradioen hadde laget en konkurranse dder vinneren fikk
en tur til Israel.
Her ble H�idebraaten med for f�rste gang.
Etter dette har han ogs� v�rt en ivrig medarbeider i
radioprogrammet "Sp�rsm�l og svar fra bibel og sangbok ".
Han lager og stiller bibelske sp�rsm�l til lytterne i �stfold.
Et popul�rt program som har v�rt sendt i mange �r.
- Hva vil du si til de som leser dette, og tenker;
"jeg burde nok lest mer i Bibelen". Har du noen gode tips?
- Det er ikke n�dvendig � lese s� mye.
Men jeg tror det har mye � si at du leser fast.
Dessuten b�r man unng� � lese noe her og der.
Da blir det ikke noen sammenheng og lite interessant.
En m� ha med seg de store linjene, da blir det interessant.
- Det er fint � ha det gamle testamentet i bakhodet n�r man
leser det nye testamentet.
Les mer i Bibelen og mindre i andre b�ker,
oppfordrer H�idebraaten.
Men all oppramsingen av slektsrekkene i gamle testamentet da,
undrer vi?
- Ja de er kjempefine, sier H�ibraaten med glimt i �ye.
Igjen ser vi sp�rsm�let engasjerer ham.
Han setter i gang og ramse opp alle slektsnavna p� rams etter
hukommelse.
- Kongerekkene i Judariket og nordriket synntes jeg er
interessante.
I sydriket for eksempel, var det annenhver gang ugudelige og
gudelige konger.
S� ramser han opp hvem som var gudelige og ugudelige.
- Det gikk folket godt n�r de gudfryktige kkongene styrte, tilsvarende gikk det ikke landet godt n�r de ugudelige styrte.
H�idebraaten tar fram en rekke interessante vinklinger p�
slektsrekkene.
Det er tydeligvis her hemmeligheten ligger
- det � kunne levendegj�re tekstene inn i dden tidens forhold
og opp mot lignende forhold i v�r egen tid.
En reise gjennom Bibelen
Med �nden som veileder gikk jeg for 24 �r siden inn gjennom Moseb�kenes portal og bes� Det gamle testamentes billedgalleri, der det var bilder av Enok, Noah, Abraham, Jakob, Elias, David, Daniel og mange andre.
Deretter steg jeg inn i Salmenes konsertsal, der �nden r�rte ved mitt indre vesens tangenter og lokket fram melodier like fra den gr�tende Jeremia`s s�rgetoner til de jublende seierstonene i Salme 24. S� tr�dte jeg inn i Predikantens forretningskontor. Min vandring f�rte meg siden inn i "sangernes konservatorium", der "liljen i dalen " og "Sarons rose" fylte alt med sin skj�nne duft.
Herfra vandret jeg inn i profetenes saler og betraktet
de mange teleskoper.
Mange av dem pekte mot fjerne stjerner,
andre mot slike som l� n�rmere, men alle samlet seg omkring
den klare morgenstjernen som engang skinte over
Judeas m�nebelyste h�yder mens hyrdene voktet sine hjorder.
N� steg jeg inn i audiensrommet og fikk fra evange�listenes
synspunkt se litt av kongen i hans skj�nnhet.
�nden ledet meg videre inn i Apostlenes gjerninger
der jeg fikk se hans arbeid i den f�rste kristne menigheten,
og s� til skriverrommet, der apostlene skrev brever til
veiledning. Til sist tr�dte jeg inn i �penbaringens kroningsrom,
der jeg i evig glans og prakt s� kongen p� hans trone,
omgitt av evig herlighet.
Hvilke b�ker skal v�re med?
Gunnar Lund, 10.05.2005
Ved ca �r 100 e.Kr. var alle de nytestamentlige b�ker skrevet
ferdig.
De ble etter hvert samlet til en "kanon", eller "m�lestokk"
p� den kristne tro.
Da kirkelederne bestemte hvilke b�ker som skulle v�re med i
Det Nye Testamente, spurte de :
"Er dette den l�ren som Jesu disipler l�rte?"
"Har det apostolisk opphav?"
"Inneholder dette den rett l�re?"
"Er dette brukt i alle menigheter?"
Og "Er innholdet oppmuntrende og styrkende for de troende?"
Det ble gjort mange grundige unders�kelser f�r b�kene
ble valgt ut.
Hva er Pentateuken?
Gunnar Lund, 12.05.2005
Navnet "Pentateuken" er gresk og betyr "femteboken".
Med det menes de 5.Moseb�kerne.
Fordi verket lar seg naturlig inndele i fem deler.
Konkordant oversettelse eller idiomatisk oversettelse?
Gunnar Lund, 14.05.2005
Det kan virke litt forvirrende med alle de forskjellige
bibeloversettelsene.
Hvilken bibel skal en velge?
Vi har i dag to hovedretninger i bibeloversettelsesarbeidet.
Vi kaller dem : Konkordant oversettelse og Idiomatisk
oversettelse.
Konkordant bibeloversettelse
En konkordant oversettelse ligger n�rmere grunntekstens ordlyd.
En slik oversettelse �nsker i st�rre grad � oversette
hvert ord i grunnteksten med et tilsvarende ord p� norsk.
Slik at det blir en n�yaktig ord for ord oversettelse.
Problemet med en slik oversettelse er at ord og uttrykk
kan oppleves litt mer fremmed og tungt p� norsk.
Fordelen er at det er lettere � se forbindelsen mellom
grunnspr�ket og den norske teksten.
Idiomatisk bibeloversettelse
Hovedtanken innenfor den idiomatiske tolkningstradisjonen er
at � oversette er � tolke.
I en idiomatisk oversettelse er teksten oversatt slik at
innholdet i begrepene i grunnteksten skal komme tydeligst
mulig fram p� norsk.
De mener at en m� oversette meningen bakenfor ordene.
Oversetterne stiller seg dette sp�rsm�let:
Hva mente forfatterne da de skrev dette?
Mens den idiomatiske metoden s�ker innholdet i teksten, �nsker den konkordante oversetteren � gjengi teksten s� n�yaktig som mulig.
Hovedstr�mmen i oversettelsestradisjonen helt fra kirkens
f�rste tid har v�rt � f�lge det vi kaller den konkordante
oversettelsesmetode.
I Norge er den delvis representert gjennom 1930-oversettelsen
fra Det Norske Bibelselskap,
Norsk Bibel fra 1988 og Bibelforlagets oversettelse som kom
i 1997 (Den Norske King James Bibelen).